Hopp til hovedinnholdet

Byggro - Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management

INAKTIV SIST OPPDATERT: 29.10.2025
Slutt: des 2014
Start: sep 2008
Status Avsluttet
Start- og sluttdato 18.09.2008 - 31.12.2014
Prosjektleder Sissel Hansen
Hovedmål: Økte avlinger av bygg til fôr på husdyrløse gårder omlagt til økologisk drift Delmål • Undersøke muligheten for bedret N-sirkulering og redusert N-tap i økologiske vekstskifter med bygg og grønngjødsel ved bruk av grønngjødsel for biogassproduksjon. • Undersøke om fôrkvalitet av bygg påvirkes av ulike grønngjødsel/biogass-strategier i husdyrløse økologiske system. • Undersøke korttidseffekter på meitemark av grønngjødsel og biogassrester. • Forbedre et PC-basert gjødselplanleggingsingsprogram (GJØK) som beslutningsstøtte for N-håndtering i økologisk byggproduksjon. Bakgrunn: Lavt avlingsnivå med store årsvariasjoner preger økologisk byggdyrking på husdyrløse gårder i Norge. Dette skyldes hovedsaklig lav nitrogentilgang til plantene tidlig i vekstsesongen. Grønngjødsling er en måte å bedre næringstilgangen, men det er en frykt for at dagens praksis hvor grønnmassen etter slått blir liggende på bakken, kan føre til store nitrogentap. Det viktig med bedre kunnskap om nitrogentap ved ulik grønngjødselhandtering for å kunne sikre en best mulig nitrogenforsyning til kornet og unngå nitrogenforurensing. Gjennomføring: Fra 2008 til 2010 har vi hatt fire feltforsøk med ulik handtering av grønngjødsel ( Kvithamar, Værnes, Apelsvoll, UMB- Ås). Det ble dyrket bygg i 2008, grønngjødsel i 2009 og bygg 2010. Grønngjødselen ble slått tre ganger og fikk deretter stå og vokse utover høsten. Grønnmassen ble handtert på 4 ulike måter. • Grønnmassen fra alle slåtter hakkes og råtner på stubben (vanlig praksis i dag) • Grønnmassen fra alle slåttene fjernes • Grønnmassen fra alle slåttene fjernes, men brukes til biogasfermentering. En del av karbonet tas ut som metan (CH4). Biogassresten brukes som gjødsel i bygget neste 2010. • Grønnmassen fra de to første, men ikke siste slåtten fjernes Avlinger, innhold av mineralnitrogen i ulike jordlag og værdata brukes til å modellere nitrogendynamikken på ulike felt og ved ulik handtering. I tillegg undersøkes effekt på mycotoksiner i kornet, jordstruktur og meitemark. Gjennom annet prosjekt undersøkes utslipp av lystgass ved ulik grønngjødselhandtering (N2O).

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Implications Mulching of GM herbage can increase cereal yields compared to its removal. However, the same GM herbage removed for biogas production will provide biogas residue that can be used as spring fertilizer to cereals. This will improve N-recovery and reduce the risk for N pollution. Cooperation with existing biogas plants will be more efficient, as building small biogas plants are costly and challenging.