Divisjon for matproduksjon og samfunn

Økologisk såkorn

Aktiv SIST OPPDATERT: 31.08.2021
Slutt: des 2021
Start: jan 2019

Det er mangel på økologisk såkorn, både i mengde og utvalg av sorter som tilbys. Prosjektet Økologisk såkorn har som mål å bidra til bedre kvalitet og større mangfold i økologisk såkornproduksjon.

Status Pågående
Start- og sluttdato 01.01.2019 - 31.12.2021
Prosjektleder Randi Berland Frøseth
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Korn og frøvekster
Totalt budsjett 3000000
Finansieringskilde Landbruksdirektoratet

Prosjektet vil arbeide med kunnskapsspredning rundt såkornproduksjon, kvalitetstesting og distribusjon. Målgruppa er økologiske korndyrkere og deres rådgivere. De viktigste tiltakene i prosjektet er å 1) utarbeide en dyrkingsveileder for hvordan sikre friskt såkorn av god kvalitet, 2) legge til rette for næringsutvikling ved å formidle informasjon om regelverket og hvilke muligheter som finnes for å øke mangfoldet av kornsorter, og for distribusjon av såkorn i mindre skala, og 3) gjennomføre feltforsøk for å utvikle kunnskap om hvordan aktiv såkornseleksjon (aksutvalg og luftseparasjon) vil påvirke såkornkvaliteten og sammensetningen av moderne norske kornpopulasjoner av hvete. Gamle og nye sorter, og populasjoner av mange krysningslinjer, dyrkes i feltforsøk på to steder i Trøndelag og to steder i Vestfold hvert av årene 2019-2021. Forsøket omfatter følgende sorter og linjer: Dala landhvete, Runar, Seniorita, Mirakel, to foredlingslinjer (GN06557 og GN17635) og fire populasjoner fra Graminor. Populasjonene er krysninger av en rekke svært ulike foredlingslinjer, men også etablerte norske sorter som Bjarne, Krabat og Mirakel.

Prosjektet er et samarbeid mellom NIBIO, NORSØK, Graminor, NLR og Gullimunn AS, og bygger videre på kunnskap og nettverk etablert i prosjektet Kvalitetskorn, 2016-2018. Prosjektet gjennomføres i 2019-2021 og er finansiert gjennom Landbruksdirektoratets tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk.

IMG_6060.JPG
Luftseparert korn. Foto: Randi B. Frøseth
IMG_6047.JPG
Luftseparering av korn. Foto: Randi B. Frøseth

Publikasjoner i prosjektet

Til dokument

Sammendrag

Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt. For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU). Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter. Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert. Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk. En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.

Til dokument

Sammendrag

Norsk regelverk gir anledning til å produsere såkorn i mindre skala. Bønder kan etablere egen såvareforretning for salg av frø. Det er også anledning til å etablere et lukket system for frøtransaksjoner dersom dette registreres som såvareforretning. En annen mulighet for å øke mangfoldet av kornsorter i norske åkrer er å øke antallet bevaringsverdige sorter på den norske sortslista. Med et større tilbud av sorter vil det være lettere å ivareta behovene til de som vil dyrke korn til nisjemarkeder som f.eks. økologisk håndverksbakst.