Mer mangfold i dyrkingsstrategiene for å øke lønnsom produksjon av sunne økologiske korn- og proteinvekster

Flere tiltak har blitt testet for å se på effekten av ulike tiltak på jordhelse, erosjon, ugras, plantehelse og avling, men lite er kjent om hvordan en kombinasjon av flere tiltak vil påvirke disse viktige faktorene. Prosjektet ‘Mer mangfold i dyrkingsstrategien for å øke lønnsom produksjon av sunne økologisk korn- og proteinvekster’ vil teste og demonstrere effekt av kantvegetasjon, jordarbeiding, fangvekster, variert vekstskifte, sortsblanding og samdyrking på skadedyr, soppsjukdommer og avling i både økologiske og konvensjonelle forsøk.

En forsøksperiode på 3 år er for kort til å vise langtidseffektene til de ulike tiltakene, men vil kunne gi en bedre forståelse for hvilke tiltak som kan kombineres og hvordan disse påvirker plantehelse og produktivitet på kort sikt. Vi ser også for oss at flere forsøksfelt og økt forskningsaktivitet rundt sortsblandinger, samdyrking av ulike vekster, bruk av kantvegetasjon, bruk av proteinvekster i vekstskifte og lønnsomhet kan føre til økt interesse hos gårdbrukere å prøvemer varierte tiltakene i økologisk og konvensjonelt/ regenerativt landbruk.

Feltforsøk i hvete har vist at bladlus på hvete varierte sterk mellom ulike steder og at jordarbeiding (harvet versus pløyd) og dyrkingssystem (økologisk versus konvensjonell) hadde lite å si for angrepsgrad. Derimot ble det funnet betydelig mer nyttedyr (gulløyer, parasitoider, blomsterfluer, humler og marihøner) på økologisk enn i konvensjonell dyrket havre, jordarbeiding hadde en betydelig effekt på antall av nyttedyr. Det var også en tydelig tendens at det var flere nyttedyr på havre i reinbestand enn i blandingsbestand med erter. 

Jordarbeiding hadde lite effekt på jordhelse, målt som glødetap (andel av organisk materiale) over de tre år, vi har utført forsøk på samme sted under samme jordarbeidingstype (pløyd eller harvet). Ugrasdekning i åkerbønner var høyere i harvet del av feltet samlignet med pløyd delen under konvensjonell dyrkingssystemet, men effekten kunne ikke ble påvist under økologisk dyrking. Når hovedveksten var erter, var dekningsgrad med ugras etter høsting mindre i harvet enn i pløyd delen av den konvensjonell dyrket felt, men denne effekten var omvend under økologisk dyrking. Jordarbeiding hadde lite betydning for bladflekksjukdommer angrep i vår- og høsthvete både i økologisk og konvensjonelt dyrket korn. Jordarbeiding hadde ikke noe betydning for bladlusangrep i høst eller vårhvete på tvers av dyrkingssystemer. Vi kunne ikke påvise noe effekt av jordarbeiding på angrep av fabafrøbilla (Bruchus  rufimanus) i åkerbønner på høstete bønner, heller.

Sortsvalg har en betydelig effekt på sjukdommer i både høst og vårhvete. Sortsblanding av 4 vårhvete sorter reduserte bladflekksjukdommer i henhold til den mest mottakelige sort og effekten var på samme nivå med medium resistente sorter. I høsthvete, dyrket økologisk,  la effekt av sortsblandingen mellom effekten av den mest mottakelige og den mest resistente sort. Bladlusangrep var faktisk høyere på sortsblandingen enn på høsthvetesorten ‘Kuban’. I havre hadde andel av erter samdyrket med korn ikke noe effekt på antall bladlus. I vårhvete samdyrket med åkerbønner var det høyest angrep av bladflekksjukdommer i reinbestand og betydelig mindre angrep, når hvete andelen i samdyrking gikk ned til 50 prosent. Andel av hvete samdyrket med åkerbønner hadde ikke noe effekt på angrep av bladskimmel eller sjokoladeflekk på åkerbønner.