Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er usikkerhet knyttet til fremtidig melkeproduksjon i Norge, både produksjonsvolum, geografisk fordeling, og hvilken struktur, lønnsomhet og robusthet som vil karakterisere næringen. En positiv økonomisk utvikling i melkeproduksjonen, kombinert med målrettede støtteordninger for små og mellomstore melkebruk, kan stimulere til økte investeringer også på gårder med mindre enn 30 kyr. Dette kan bidra til å opprettholde dagens produksjonsvolum, og potensielt gi en økning. Hvis lønnsomheten i melkeproduksjonen svekkes, kan det bli utfordrende å opprettholde dagens produksjonsvolum. En akselerert strukturendring i næringen kan resultere i at produksjonen konsentreres i regioner med høy dyretetthet og på gårdsbruk med større kapasitet.
Sammendrag
På oppdrag fra Bondelagets servicekontor AS har NIBIO med bakgrunn i Driftsgrans-kingene i jord- og skogbruk, sett på faktorer som bidrag til forskjeller i økonomisk resultat innad i produksjonene sau og ammeku. Ved inndelingen av de med best og svakest resultat, har en i hovedsak brukt resultatmålet «årsresultat per familieårsverk». Oppdraget var like mye å vise forskjellene i form av tabeller og figurer, enn å dybdeanalysere resultatene.
Sammendrag
Landbruknæringens koordinatfestede jordanalyser er en stor datakilde som bør kunne brukes i det nasjonale jordkartleggingsprogrammet. Denne rapporten undersøker overenstemmelsen mellom næringens jordanalyser og allerede kartlagt areal, og hvordan analysene kan benyttes til å ta raskere, sikrere og mer standardiserte avgjørelser i jordkartleggingen.
Sammendrag
Nytt regelverk setter krav til at økologiske veksthusgrønnsaker skal dyrkes i jord og ikke i avgrenset medium som er vanlig i dag. Dette skaper utfordringer for produsentene som må investere både i bygninger og kompetanse for å tilfredsstille de nye kravene. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av det nye regelverket. Viser til eget avsnitt med sammendrag i rapporten.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.
Sammendrag
Urban green structures (UGS) play important roles in enhancing urban ecosystems by providing benefits such as mitigating the urban heat island effect, improving air quality, supporting biodiversity, and aiding in stormwater management. Accurately mapping UGS is important for sustainable urban planning and management. Traditional methods of mapping such as manual mapping, aerial photography interpretation and pixel-based classification have limitations in terms of coverage, accuracy, and efficiency. Object-based image analysis (OBIA) has gained prominence due to its ability to incorporate both spectral and spatial information making it particularly effective for classification of high-resolution satellite data. This paper reviews the application of OBIA on satellite images for UGS mapping, focusing on various data sources, popular segmentation methods, and classification techniques, highlighting their respective advantages and limitations. Key segmentation methodologies discussed include multi-resolution segmentation and watershed segmentation. For classification, the review covers machine learning techniques such as random forests, support vector machines, and convolutional neural networks, among others. Several case studies highlight the successful implementation of OBIA in diverse urban environments by demonstrating improvements in classification accuracy and detail. The review also addresses the challenges associated with OBIA, such as dealing with heterogenous urban landscapes, data sources and with OBIA methods itself. Future directions for UGS mapping include the integration of deep learning algorithms, advancements in satellite data technologies, and the development of standardized classification frameworks. By providing a detailed analysis of the current state-of-the-art in object-based UGS mapping, this review aims to guide future research and practical applications in UGS management.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Urban agriculture is often considered a tool to increase the economic, social and environmental sustainability of cities and city food systems. However, sustainability is difficult to measure, resulting in debate about how sustainable urban agriculture truly is. There is therefore a lack of incentive to promote urban agriculture or protect existing initiatives that are threatened by development pressure on urban land. Monitoring the sustainability impact of urban agriculture could provide evidence and enable politicians and decision makers to make informed decisions about whether and where to prioritise different forms of urban agriculture above competing interests. We used case examples from five European cities to identify the challenges involved in monitoring urban agriculture, from selecting indicators and gathering data, to using the results. We found large differences in approach in terms of what topics to monitor and who was responsible, who gathered the data and when, what data was recorded and how they were stored, and how findings were disseminated or published. Based on these experiences, we recommend stronger involvement of existing interest groups and educational institutions in monitoring urban agriculture, and promotion of convenient tools for data collection by citizen science and for long-term data storage.
Forfattere
Helene StavSammendrag
Apelsvoll forskningsstasjon ligger i Østre Toten kommune, på vestsiden av Mjøsa. Forskningsstasjonen spiller en viktig rolle for jordbruket i regionen. Gjennom avansert forskning og innovasjon bidrar Apelsvoll til å styrke bærekraft og effektivitet i jordbruket.
Forfattere
Helene StavSammendrag
Landvik er NIBIOs sydligste forskningsstasjon. Den ligger i Grimstad, i en region som er kjent for å dyrke tidligkulturer av grønnsaker og potet. Stasjonen har stor betydning for bevaring av grønnsaker og bær, samt utvikling av frøproduksjon til blomstereng.