Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Denne rapporten skal gi grunnlag for å vurdere en eventuell leveranse av et kart som viser organisk karbon i norsk jordsmonn til FAO. Rapporten redegjør for bestillingen fra FAO, inkludert FAOs beskrivelse av formål og nytte av et Global Soil Organic Carbon Map (GSOCmap). Rapporten gir også en kort oversikt over hvordan GSOCmap er utarbeidet i våre naboland, og hvordan arbeidet med et nytt kart kan ses i sammenheng med Global Soil Partnership (GSP) og annet relevant arbeid NIBIO er involvert i. Rapporten skisserer fire alternativer for hvordan et SOC kart for Norge til bruk i GSOCmap kan utarbeides.

Sammendrag

AR5 er et heldekende, nasjonalt kartdatasett som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning, landbruksnæringer og lovforvaltning. Datasettet bygger på AR5 klassifikasjonssystem. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som er beskrevet med et sett av verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon og kulturpåvirkning. Første versjon av datasettet ble avledet fra digitalt markslagskart (DMK), og dekket bare områdene som var omfattet av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 inngår i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller flybilder.

Sammendrag

Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 81 km² i beiteområdet til Sålekinna Beitelag i Tolga og Os kommuner. Av det kartlagte arealet er 64 % over skoggrensa opp til 1 595 moh., resten i subalpin sone og barskogregionen. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to temakart for beitekvalitet for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet i kartområdet.

Sammendrag

Jæren er en av de mest konsentrerte jordbruksregionene i landet. Samtidig opplever regionen sterk vekst i industri og folketall. Regionen har som følge av dette stått for den største nedbygginga av jordbruksareal de siste ti åra. Det er samtidig vanskelig å finne alternativer som kan kompensere for nedbygging av jordbruksareal. Rapporten gir en oversikt over jordbruksareal og dyrkbar jord i planområdet, og kvaliteter ved jordbrukets ressursgrunnlag i regionen. Rapporten gir også en oversikt over bruk av jordbruksarealene, omdisponering og nedbygging av jordbruksareal i regionen, og mulige kompenserende tiltak knyttet til dette.

Sammendrag

Norway has a political goal to minimize the loss of cultural heritage due to removal, destruction or decay. On behalf of the national Directorate for Cultural Heritage, we have developed methods to monitor Cultural Heritage Environments. The complementary set of methods includes (1) landscape mapping through interpretation of aerial photographs, including field control of the map data, (2) qualitative and quantitative initial and repeat landscape photography, (3) field recording of cultural heritage objects including preparatory analysis of public statistical data, and (4) recording of stakeholder attitudes, perceptions and opinions. We applied these methods for the first time to the historical clustered farm settlement of Havrå in Hordaland County, West Norway. The methods are documented in a handbook and can be applied as a toolbox, where different monitoring methods or frequency of repeat recording may be selected, dependent on local situations, e.g., on the landscape character of the area in focus.

Sammendrag

Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 182 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 61 i Sogn og Fjordane og 60 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital gjekk opp, medan det var ein reduksjon på landsbasis. Driftsformene mjølk og frukt hadde ein auke samanlikna med 2016. Dei andre driftsformene gjekk tilbake, spesielt innanfor sauehaldet. Nettoinvesteringane og gjelda på Vestlandet auka frå 2016 til 2017.

Sammendrag

I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....

Sammendrag

Rapporten inneholder oppdaterte beregninger av- og forslag til standardiserte erstatningssatser som kan nyttes overfor produsenter som har større husdyrproduksjon enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr.