Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Denne rapporten er eit utdrag av den fullstendige vegleiinga i vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000, og gjev ein omtale av vegetasjonstypar og bruk av tilleggsteikn. Vegleiinga tek først og fremst sikte på å bli brukt som ei handbok under feltarbeid. Kartleggingssystemet består av 44 vegetasjonstypar og 9 andre arealtypar. Typane er samla i 12 grupper. Under kartlegging blir det i tillegg brukt ei rekkje tilleggsteikn for å få fram viktig informasjon som ikkje ligg i beskrivinga av vegetasjonstypane.
Forfattere
Håvard Rønningen GraarudSammendrag
Foredraget omhandlet bruk av plantevernmiddelet Turex, forutsetninger for å lykkes med Turex, utfordringene ved bruk av turex og økonomiske beregninger ved bruk av Turex.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Hustad Honningdalsnes Erik Stensrud Marstein Helge Bonesmo Dag Lindholm Jonathan Rizzi Heine Nygard RiiseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den nye kalkulatoren viser klimagassutslipp knyttet til konkrete utbyggingsplaner. Det er gode nyheter for både kommuner, klima og norsk natur.
Sammendrag
Rapporten er utarbeidd på oppdrag frå Bjørnafjorden landbrukskontor. Den omtalar jordkartlegging, jordvern, utvikling i jordbruksareal, beredskap, sjølvforsyning og verkemiddel for å stimulere busetjing på gardsbruk og i grisgrente område. Jordkartlegginga dekker berre ein liten del av jordbruksareala i dei tre kommunane. Det vert derfor tilrådd dialog med Statsforvaltaren i Vestland om vidare prioritering av jordkartlegging. Det er gjort ei evaluering av arealrekneskap og jordvernindeks utarbeidd av Bjørnafjorden landbrukskontor. Vidare er det vist at jordbruksareal nær tettstader har stor verdi både for grovfôrproduksjon, potetproduksjon og lokal matberedskap. Rapporten peikar på tiltak for å styrkje busettinga. Buplikt, nedsett konsesjonsgrense og aktiv konsesjonsbehandling kan bidra, men må kombinerast med kartlegging, dialog, praktisk tilrettelegging, ressursar og politisk forankring.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
SUMMARY: This report presents the outcomes of a technical assignment carried out under the Forest Landscape Restoration (FLR) Project in Amhara, Ethiopia (2019–2024). The assignment aimed to develop a practical, remote sensing-based methodology for monitoring vegetation cover change in exclosure areas—sites designated for natural regeneration by excluding human and livestock activity. The assignment also included capacity building to strengthen local expertise in applying these monitoring methods. NORWEGIAN SUMMARY: Denne rapporten presenterer resultatene av et teknisk oppdrag utført under Forest Landscape Restoration (FLR) prosjektet i Amhara, Etiopia (2019–2024). Målet med oppdraget var å utvikle en praktisk, fjernmålingsbasert metodikk for å overvåke endringer i vegetasjonsdekke i eksklusjonsområder—områder som er utpekt for naturlig regenerering ved å ekskludere menneskelig og husdyraktivitet. Oppdraget inkluderte også kapasitetsbygging for å styrke lokal ekspertise i anvendelsen av disse overvåkingsmetodene.
Forfattere
Habtamu Alem Diress Tsegaye Alemu Ibrahim Issifu Daniel D.N. Nortey Linda Bana Denis W. Aheto Belachew Gizachew ZelekeSammendrag
Mangrove condition reflects interactions among ecological pressures, livelihood dependence, institutional arrangements, and biophysical constraints on regeneration. This study compares seven purposively selected rapid-appraisal sites in Ghana's Greater Amanzule Wetlands in the Western Region and the Lower Volta Delta. Evidence combines May 2025 site appraisals, 14 semi-structured interviews, three group discussions, spatial and secondary ecological information, and historical livelihood context from GLSS7 (2016–2017). Institutional functioning was assessed descriptively through rule recognition and participation, monitoring and responses to violations, and collective action, without assigning unsupported site-level scores. Visible disturbance was lower in the Western sites, with a median score of 2 (range 2–3), than in the Lower Volta sites, where the median was 4. Stakeholder accounts also indicated more consistently recognised rules and participation in the Western system, while implementation was described as less consistent in the Lower Volta. Monitoring responsibilities, frequency, and responses to violations were insufficiently documented in both systems, preventing comparison of monitoring effectiveness. Because governance evidence was primarily regional and sites were purposively selected, these findings represent a descriptive association between two coastal systems, not seven independent institutional observations or a causal institutional effect. Hydrology, hydroperiod, sediment supply, salinity, geomorphology, and the scale of pressure also condition disturbance and regeneration opportunities. Effective responses should therefore combine participatory rule implementation, collective action, transparent monitoring arrangements, livelihood measures, and restoration strategies matched to local biophysical conditions and the geographical scale of dominant stressors.