Marie Henriksen Bogstad

Rådgiver

(+47) 994 11 159
marie.bogstad@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Til dokument

Sammendrag

Den viktigaste faktoren for å lykkast med investering og ombygging til lausdrift er god planlegging. For små og mellomstore buskapar vil det vere viktig for bonden sjølv å «eige» sitt prosjekt i større grad enn ved nybygg. Rådgivaren må da i større grad vere ein diskusjonspartnar for bonden.

Sammendrag

Den nye velferdsforskriften for klauvdyrene inneholder endringsforslag som vil kunne medføre store investerings- og driftskostnader for produsentene. Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få størst kostnader i nominelle kroner, men mindre beløp kan bli relativt mer utfordrende i småfefjøs også. Kravene og de mulige tilpasningene er av varierende omfang, og enkelte vil ha større økonomiske og praktiske konsekvenser enn andre. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk. Der det kreves bygningsmessige tilpasninger, vil dette ha større kostnader og være avhengig av det tilgjengelige arealet på hvert enkelt bruk. Det er stor usikkerhet knyttet til de aggregerte økonomiske konsekvensene.

Til dokument

Sammendrag

Den viktigaste faktoren for å lykkast med investering og ombygging til lausdrift er god planlegging. For små og mellomstore buskapar vil det vere viktig for bonden sjølv å «eige» sitt prosjekt i større grad enn ved nybygg. Rådgjevaren må da i større grad vere ein diskusjonspartnar for bonden. Målet vil vere å støtte bonden for slik å kunne finne den beste løysinga for garden og bonden sjølv, dette vil i stor grad gå på kva ressursar som er tilgjengeleg og bonden sin eigen interesse og kompetanse. Det vil vere viktig å gå nøye igjennom kva som kan bli valt frå eller kva som kan bli investert i på eit seinare tidspunkt, for slik å få ei lønnsam og god drift i heile driftsperioden til bonden. TINE har observert kyr i fôringsliggebåsfjøs. Det er ingen forskjell på dyrevelferd og helse frå desse fjøsa samanlikna med andre lausdriftsfjøs. Viktige føresetnader for dette er at kyrne har lik og jamn tilgang på fôr heile døgnet, det må måkes/gjerast reint i husdyrarealet fleire gonger for dag og det må vere minst like mange båsplassar som kyr.

Sammendrag

I jordbruksoppgjøret 2022 ble det avtalt å gjennomføre en utredning som undersøker om det er geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg og i samspillet mellom privat og offentlig kapital ved investeringer i slike bygg. Utredningen viser at det er store geografiske variasjoner i byggekostnader, og likeledes også i samspillet mellom privat og offentlig finansiering av landbruksbygg. Årsakene er sammensatte, men kan tilskrives både klima, kultur, kompetanse og konkurranse, med mer. Der hvor det kan være vanskeligere å få sikkerhet for prosjekter, er offentlige finansieringskilder mer vanlig.

Til dokument

Sammendrag

De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt ombruk og materialgjenvinning av tre i Norge. Flere initiativer fra byggebransjen og industri ser på muligheten for å bruke treavfall i nye produkter som krysslimt tre, trebaserte plater, rustikk kledning og møbler, og direkte ombruk av tre i nye byggeprosjekter. Dette prosjektet hadde som mål å analysere klimaeffektene og de samfunnsøkonomiske effektene ved økt nasjonal verdiskaping basert på sagtømmer, massevirke og treavfall. Videre ønsket prosjektet å identifisere barrierer og virkemidler for å oppnå økt nasjonal utnyttelse av disse ressursene. For å oppnå prosjektets mål ble det utviklet ti ulike scenarier for fremtidig utnyttelse av treavfall og tømmer i samarbeid med prosjektpartnere og sektoraktører. Disse scenariene ble brukt som grunnlag for analysen av klimaeffekter og estimatene for de samfunnsøkonomiske effektene. Videre ble det gjennomført en sammenligning av skog- og trenæringens rolle i bioøkonomien og innovasjonssystemet i Norge og Sverige. En dokumentanalyse av innspillene til Bionova-høringen ble også gjennomført for å identifisere barrierer og virkemidler. Rapporten viser at økt bruk av treprodukter (HWP), spesielt produktkategoriene trelast og trebaserte plater, har potensial til å bidra positivt til Norges klimagassregnskap og dermed bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt nasjonal foredlingsgrad av HWP krever imidlertid reduksjon i produksjonskostnader og omstrukturering av skogbruket. Lønnsomheten vil være avhengig av at det ikke koster mer for bedriftene å foredle treavfall enn råstoffet de bruker i dag. Treforedlingsindustrien er kapitalintensiv, og økt produksjon eller bruk av andre råvarer kan kreve store investeringer. Barrierer for økt verdiskaping inkluderer stiavhengighet til oljenæringen og behov for politisk prioritering, samarbeid mellom næring, FoU og myndigheter, samt økonomiske incentiver for utvikling og innovasjon.