Helge Bonesmo

Avdelingsleder

(+47) 917 93 100
helge.bonesmo@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim

Sammendrag

The dataset comprises detailed mappings of two communities of interacting populations of white clover (Trifolium repens L.) and grass species under differing experimental treatments over 4-5 years. Information fromdigital photographs acquired two times per season has been processed into gridded data and documents the temporal and spatial dynamics of the species that followed from a wide range of spatial configurations that arose during the study period. The data contribute a unique basis for validation and further development of previously published models for the dynamics and population oscillations in grass-white clover swards. They will be well suited for estimating parameters in spatially explicit versions of these models, like neighborhood based models that incorporate both the dispersal and the local nature of plant-plant interactions.

Til dokument

Sammendrag

«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]

Sammendrag

The model FROSTOL simulates course of frost tolerance in winter wheat on a daily basis from sowing on as affected by soil temperature (2 cm), snow cover, phenological development, and a genotypic maximum level of frost tolerance (LT 50). A series of cultivar trials in Finland was used to evaluate the model's ability to estimate plant survival in natural field environments during winters with differing weather conditions. Recorded survival was compared with number of intersections between the curves of simulated LT50 and the soil temperature curve for each field. A cumulative stress level (CSL) was calculated based both on number of intersections and FROSTOL simulated stress levels. The correlation between CSL and field recordings was quite low. While the field trials characterize a general ability to stand various types of winter stress, FROSTOL estimates damage caused by the soil temperature regime only. However, FROSTOL simulations seemed to correspond reasonably well to field observations when low temperature was the eventual cause of damage.

Til dokument

Sammendrag

Beregnet karbondioksid (CO2) omdannet til organisk materiale av planter tilknyttet norsk jordbruksproduksjon var i 2005 mer enn 10 Mt. Vegen karbon tar fra CO2 i atmosfæren via organisk stoff og tilbake til CO2 varierer i forhold til hvilke jordbruksplanter som binder CO2 og hvordan plantene anvendes i matproduksjonskjeden. I dette notatet presenteres en grov kvantifisering av karbonstrømmen for ulike produksjonssystemer i norsk jordbruk. Vi presenterer også en svært grov beregning av den historiske utviklingen i karbonstrømmene i norsk jordbruk. Data om produksjonssystemene er hovedsakelig hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Driftsgranskinger i jord- og skogbruk (NILF), Handbok for driftsplanlegging (NILF), K. K. Heje, Håndbok for jordbruket (Heje, 1998) og TINE Norske Meierier (TINE). Karboninnholdet i planter, både til mat og fôr, og i husdyrprodukter ble beregnet ved hjelp av metodikk utviklet i Japan. Karboninnholdet i husdyrgjødsla ble beregnet med utgangspunkt i amerikanske tall for mengde per dyr, tørrstoffprosent, nitrogenprosent og C/N forhold. Svært grove tall for karbontap i husdyras respirasjon ble fastsatt med basis i rapporten Livestock's Long Shadow. Metantap fra tarm og vom fra husdyr samt metanproduksjon i husdyrgjødsel ble beregnet etter SSB sitt klimaregnskap. Årlig produksjon av planteresidualer (røtter, stubb, halm) er beregnet ved hjelp av koeffisienter fra IPCC, Swedish Environmental Protection Agency og Umweltbundesamt. Hovedkategoriene i norsk planteproduksjon er grasmark (flerårig) og åkerbruk (ettårig). Det var 6 549 800 daa grasmark og 3 631 747 daa åkerland i Norge i 2005 (tabell 3.1). Økonomisk avling var 2 741 000 tonn tørrstoff (t TS) for grasmark, i tillegg kommer utmarks- og fjellbeite, og 1 204 000 tonn TS for åkervekster. Planteresidualer ble anslått til å være 807 000 tonn TS i grasmark (røtter og stubb) og 1 424 000 tonn TS for åkervekstene (røtter, stubb og halm). Bare noe i underkant av 10 prosent av økonomisk planteproduksjonsavling gikk i 2005 direkte til menneskemat. I alt 910 000 t kraftfôr ble i 2005 gitt til drøvtyggere, det tilsvarer noe mer enn halvparten av den totale kraftfôrmengden til husdyrholdet i 2005. Den vesentligste delen av karbonstrømmen fra norsk planteproduksjon er derfor kanalisert til drøvtyggerne. Produksjonssystemenes evne til å omsette bundet karbon til produkter er ulik, og den andel av karbon som ikke finnes igjen i produkter eller tapes i ånding og metan, er også ulik. Drøvtyggersystemene tilførte i 2005 vesentlig mer karbon til jorda enn svin- og fjørfeproduksjonssystemene. I tillegg vil røtter og stubb fra grasmark være levende, slik at evnen til bygge opp og vedlikeholde en høy karbontilstand i jord vil være høyere for et grasmark - drøvtyggersystem enn et åker - lystkjøttsystem. Størrelsene på tilført karbon i avling og bortført karbon ble ikke like for 2005, det er verdt å merke seg at alle tall er estimerte størrelser beheftet med stor usikkerhet. […]

Til dokument

Sammendrag

A Canadian model that simulates the course of frost tolerance in winter wheat under continental climatic conditions was adopted and further developed for use in an oceanic climate. Experiments with two cultivars were conducted during two winters in Central Norway. All plants were hardened at the same location. After hardening, in mid November, they were distributed to three locations with contrasting winter climates. Plants were sampled several times during autumn and winter and tested for frost tolerance, expressed as LT50 (the temperature at which 50% of the plants were killed). Results from the experiment were used in parameterization and cross validation of the new model, called FROSTOL, which simulates LT50 on a daily basis from sowing onwards. Frost tolerance increases by hardening and decreases by dehardening and stress, the latter caused by either low temperatures, or by conditions where the soil is largely unfrozen and simultaneously covered with snow. The functional relationships of the model are all driven by soil temperature at 2 cut depth. One of them is in addition affected by snow cover depth, and two of them are conditioned by stage of vernalization. Altogether five coefficients allotted to four of the functional relationships produced a good agreement (R-2 = 0.84) between measured and modelled values of LT50. A cross validation of the model indicated that the parameters were satisfactorily insensitive to variation in winter weather. (c) 2007 Elsevier B.V. All rights reserved.

Til dokument

Sammendrag

Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVI-kurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.