Grete H. M. Jørgensen
Forsker
Biografi
Utdanning og interesseområder:
PhD innen etologi, husdyrmiljø og dyrevelferd. Har jobbet mye med termoregulering, klima, sensorteknologi og dyrs preferanser. PhD prosjektet omhandlet fysisk og sosialt miljø til sau i innefôringsperioden.
Nøkkelkvalifikasjoner:
- Lang erfaring som prosjektleder i NIBIO. Har i tillegg hatt verv i Forskerforbundet.
- God kompetanse mht. elektronisk databehandling og statistisk analyse.
- Vitenskapelig veileder for en rekke bachelor og mastergradsstudenter. En god del erfaring som foreleser og sensor for flere høgskoler og universiteter.
- Bredt nettverk og internasjonale publikasjoner på mange husdyrarter.
- Termoregulering og sosial adferd hos hest
- Måling av klimagassutslipp fra drøvtyggere (respirasjonskammer og SF6 metoden)
- Sensorteknologi
- Reindrift , HMS og produksjon
- Person med særskilt kontrollansvar for dyrevelferdsenhet ved NIBIO, og i godkjent forsøksdyravdeling ved stasjon Tjøtta.
Forfattere
Kristin Opdal Seljetun Åsa Maria Olofsdotter Espmark Endre Grimsbø Tor-Atle Mo Sonal Jayesh Patel Espen Rimstad Marco Antonio Vindas Erik Georg Granquist Grete H. M. Jørgensen Janicke Nordgreen Ingrid Olesen Sokratis Ptochos Amin SayyariSammendrag
Bakgrunn: Millioner av fisk bedøves og avlives i norsk akvakultur hvert år. Fiskens velferd er beskyttet gjennom lovverket, og det er krav om at alle individer skal være bevisstløse før avlivning og holdes bevisstløse til de er bekreftet døde etter avblødning. Det er mangelfull kunnskap om i hvilken grad de forskjellige bedøving og avlivningsmetodene som brukes i Norge oppfyller regelverket for alle aktuelle fiskearter. Oppdrettsfisk har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd, og det er individuelle forskjeller i størrelse og helsestatus som det må tas hensyn til ved slakting. På grunn av dette ba Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjøre en vurdering av hvilke kriterier for dokumentasjon av metoder som vil sikre fiskevelferden under slakting, samt hvordan forskjeller mellom fiskeartene kan påvirke fiskevelferden og krav til dokumentasjonen. VKM ble også bedt om å oppsummere kunnskapen og risikofaktorer for fiskevelferden ved metoder for bedøving og avliving for oppdrettsfisk i Norge. Metoder: VKM opprettet en arbeidsgruppe med ekspertise innen fiskevelferd, slaktemetoder og risikovurdering. Litteratursøk ble utført av Folkehelseinstituttet. Det ble også utført ytterligere manuelle søk, inkludert gjennomgang av artikler sitert i den nyeste litteraturen, søk i prosjektdatabasen til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og nettsteder til offentlige organisasjoner. Artene som ble inkludert i søket var fisk som oppdrettes i Norge til konsum: laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. I tillegg ble enkelte fiskearter inkludert som ikke går til konsum, men som fortsatt kan komme til slakteriene: fisk brukt til lakselusbekjempelse (rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt) og villfisk (sei, hyse) som kan ha kommet inn i merdene under produksjonsfasen. Effektene av bedøvelse og avliving på fiskens velferd ble vurdert ved å følge en modifisert versjon av EFSAs veiledning om vurderingskriterier for søknader om nye eller endrede bedøvningsmetoder. Vurderinger: Velferden hos fisk er essensiell under bedøving og avlivning, og det er viktig å etablere kunnskap om metoder som sikrer at alle individer holdes bevisstløse til de er bekreftet døde. Elektroencefalogram (EEG) er den beste metoden til å bekrefte bevisstløshet og død. Måling av EEG på enkelt fisk er derimot ikke praktisk gjennomførbart på slakteriet i dag, og derfor må forskjellige fysikkrelaterte parametere sammen med atferds- og fysiologiske indikatorer brukes. Elektrisk bedøvelse er en metode som forårsaker midlertidig bevisstløshet. Den største risikofaktoren for redusert fiskevelferd med denne metoden er derfor at fisken gjenvinner bevisstheten før avblødning. Effekten av elektrisk bedøvelse varierer mellom artene, og det er nødvendig med dokumentasjon av effekten hos hver enkelt art. Antall fisk som kommer til tørr elektrisk bedøvelse er en viktig faktor for fiskevelferden, siden for mange fisk på en gang øker risikoen for utilstrekkelig bedøvelse og dermed unødvendig smerte og lidelse for fisken. Slagbedøvelse forårsaker umiddelbart og irreversibelt tap av bevissthet når slagene påføres korrekt og med tilstrekkelig kraft. Utføres slaget feil, for eksempel ved å treffe fisken på feil sted eller med for lite kinetisk energi, kan fisken forbli bevisst mens den blir avlivet. Dette vil forårsake lidelse for fisken. Automatiske slagbedøvere må tilpasses til fiskens størrelse og art, sistnevnte fordi hjernens plassering varierer mellom arter. Den største velferdsrisikoen ved avlivingsmetoden gjellekutting er utilstrekkelig kutting med langsom avblødning, noe som resulterer i at fisken kan gjenvinne bevisstheten før den er død. (...)
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Ellen Elverland Bjørn Egil Flø Habtamu Alem Divina Gracia P. Rodriguez Anette Tjomsland Spilling Ragnhild BorchseniusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Gi hesten en stemme - Hestevelferd og eierbevissthet
Dette er et internasjonalt forskningsprosjekt finansiert gjennom Stiftelsen Hästforskning med midler både fra svenske og norske bidragsytere. Prosjektet går over tre år og har som hovedformål å undersøke hvordan man kan bidra med forbedret hestevelferd ved å øke menneskers bevissthet og dypere forståelse for hva en hest er og dens kognitive evner. Prosjektpartnerne er NIBIO, Norges Miljø og Biovitenskapelige universitet (NMBU), Veterinærinstituttet (VI), Ridskolan Strømsholm Flyinge (RSFlyinge) og Malmø Universitet (MU). Prosjektet har i tillegg knyttet til seg profesjonell hestetrener Turid Buvik fra Trondheim Hundeskole, som hestefaglig ansvarlig for operativt design og trening av hestene i symbolmetoden.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Giving the horse a voice - Horse welfare and owner awareness
Divisjon for skog og utmark
DIGI-Rangeland
Hvordan kan nye digitale verktøy være til hjelp for utmarksbeitebonden? DIGI-Rangeland er et europeisk nettverksprosjekt. Her skal kunnskapsdeling og kommunikasjon mellom ulike aktører i utmarka være et utgangspunkt for arbeidet med å forstå hvordan nye digitale verktøy kan være til hjelp for utmarksbeitebonden. Det er 10 ulike land med i prosjektet (Frankrike, Romania, Hellas, Spania, Kroatia, Slovenia, Bulgaria, Island, Norge, UK og Sveits).
Divisjon for matproduksjon og samfunn
DairyMix. Multi-criteria assessment, decision support and management tools for sustainable circular mixed farming systems for dairy production
A total of 10 research institutions from Europe and Latin America have joint forces to develop a tool for dairy farmers. The overall aim is to increase sustainability and reinforce climate friendly mixed crop and dairy production systems.