Biografi

Utdanning og interesseområder:

PhD innen etologi, husdyrmiljø og dyrevelferd. Har jobbet mye med termoregulering, klima, sensorteknologi og dyrs preferanser. PhD prosjektet omhandlet fysisk og sosialt miljø til sau i innefôringsperioden.

Nøkkelkvalifikasjoner:

  • Lang erfaring som prosjektleder i NIBIO. Har i tillegg hatt verv i Forskerforbundet.
  • God kompetanse mht. elektronisk databehandling og statistisk analyse.
  • Vitenskapelig veileder for en rekke bachelor og mastergradsstudenter. En god del erfaring som foreleser og sensor for flere høgskoler og universiteter.
  • Bredt nettverk og internasjonale publikasjoner på mange husdyrarter.
  • Termoregulering og sosial adferd hos hest
  • Måling av klimagassutslipp fra drøvtyggere (respirasjonskammer og SF6 metoden)
  • Sensorteknologi 
  • Reindrift , HMS og produksjon
  • Person med særskilt kontrollansvar for dyrevelferdsenhet ved NIBIO, og i godkjent forsøksdyravdeling ved stasjon Tjøtta.

Les mer
Til dokument

Sammendrag

This study compared animal performance and enteric methane (CH4) emissions from dairy cows in a part-time grazing (PTG) system in northern Sweden. Twenty-four Nordic Red dairy cows were allocated to one of two treatments: DAY (10 h daytime pasture access) or NIGHT (12 h night-time pasture access). The cows in each treatment received the same ad libitum partial mixed ration (PMR) indoors and ad libitum herbage allowance. Methane was recorded using two linked GreenFeedTM emissions monitoring (GEM) units, on pasture and indoors. Day or night grazing showed no statistical differences in estimated grass or PMR intake, milk production or daily enteric CH4 emissions. There was a rapid decrease in diurnal CH4 emissions (28%) when the cows were moved from indoors to pasture in both grazing treatments. Using two GEM units (indoor, outdoor) in combination improved the diurnal assessment of enteric CH4 emissions during PTG conditions in the mixed feeding system.

Sammendrag

Den nye velferdsforskriften for klauvdyrene inneholder endringsforslag som vil kunne medføre store investerings- og driftskostnader for produsentene. Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få størst kostnader i nominelle kroner, men mindre beløp kan bli relativt mer utfordrende i småfefjøs også. Kravene og de mulige tilpasningene er av varierende omfang, og enkelte vil ha større økonomiske og praktiske konsekvenser enn andre. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk. Der det kreves bygningsmessige tilpasninger, vil dette ha større kostnader og være avhengig av det tilgjengelige arealet på hvert enkelt bruk. Det er stor usikkerhet knyttet til de aggregerte økonomiske konsekvensene.

Til dokument

Sammendrag

Tilstanden hoderisting hos hest (Equine headshaking syndrome) har vært kjent lenge, men har uklar etiologi. Vi rekrutterte eiere av hester med hoderisting til å delta i en internettbasert undersøkelse, der informasjon om hoderisting og en lenke til selve spørreskjemaet ble spredt i relevante blader og nettsider. De 333 svarene gir informasjon om hesten, dens oppstalling og bruk, og om hvordan hoderistingen arter seg. Eierne ble spurt om sine formeninger om årsaker, om de hadde gjort tiltak, og i så fall effekt av disse. Materialet omfatter hester av ulike raser og brukstyper, omtrent like mange hopper og vallaker, og nesten 80 % var eldre enn fem år. Mer enn én av tre hester ble holdt i enkeltvis både inne og ute. Vel halvparten oppga at hoderistingen forekommer minst én gang daglig, og 61,4 % sa at det skjer under bruk av hesten. Mer enn hver femte (20,7 %) hest hadde hoderisting grad 3 eller høyere, som innebærer at bruken av hesten er ubehagelig og at den er vanskelig å kontrollere. Rundt 30 % oppga hoderisting av alvorlighetsgrad 0, som betyr at hoderistingen ikke oppstår under bruk og heller ikke påvirker ride- og kjørbarhet. Flertallet av eierne var usikre på årsaker og utløsende faktorer, mens andre mente at insekter, værforhold, hodelag, frustrasjon og utålmodighet kunne utløse hoderisting. Mange hadde forsøkt ulike tiltak og behandlinger, med varierende effekt. Denne studien understøtter at hoderisting trolig er et felles symptom for flere underliggende årsaker. Siden smerte kan være involvert, bør tilstanden tas alvorlig av hensyn til dyrevelferden.

Til dokument

Sammendrag

Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg, driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene selv om hva de mener er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge m.fl. 2017). Dette er den første, hvor vi deler bøndenes anbefalinger for gode driftsløsninger og bygninger som de selv har erfart fungerer. Målgruppa er storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen.

Til dokument

Sammendrag

Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg, driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene selv om hva som er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge m.fl. 2017). Dette er den andre, hvor vi deler bøndenes anbefalinger for god dyrevelferd og trygg produksjon. Målgruppa er storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen.

Sammendrag

Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg, driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene selv om hva som er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge m.fl. 2017). Dette er den tredje, hvor vi fokuserer på økonomiske beregninger fra utvalgte gårdsbruk i Nord-Norge. Målgruppa er rådgivere og storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen.

Sammendrag

Makroalger som fôr til husdyr har lange tradisjoner langs kysten av Norge. Makroalger ble i gamle dager brukt som «nødfôr» ut på senvinteren når høyet tok slutt (Bay-Larsen et al., 2018). Bønder i dag forteller også om hvordan spesielt sau går i fjæra for å beite på makroalger, og hvordan dette påvirker blant annet ullkvalitet. Imidlertid er «gammelmetoden» med å høste og forvelle makroalger manuelt for å gi til dyrene et avsluttet kapittel. Bruk av makroalger som fôr til husdyr må derfor inngå i en kommersiell produksjon som vil gjøre tilgangen og bruken i fôr enkel for bonden samtidig som kostnadene må holdes på et akseptabelt nivå.

Til dokument

Sammendrag

The growing interest in precision livestock farming is prompted by a desire to understand the basic behavioural needs of the animals and optimize the contribution of each animal. The aim of this study was to develop a system that automatically generated individual animal behaviour and localization data in sheep. A sensor-fusion-system tracking individual sheep position and detecting sheep standing/lying behaviour was proposed. The mean error and standard deviation of sheep position performed by the ultra-wideband location system was 0.357 ± 0.254 m, and the sensitivity of the sheep standing and lying detection performed by infrared radiation cameras and three-dimenional computer vision technology were 98.16% and 100%, respectively. The proposed system was able to generate individual animal activity reports and the real-time detection was achieved. The system can increase the convenience for animal behaviour studies and monitoring of animal welfare in the production environment.

Til dokument

Sammendrag

In the Nordic countries, permanent outdoor housing of horses in winter is gaining popularity. This practice will expose the horses to harsh weather conditions. However, horses that are kept indoors at night and turned out in the cold during daytime also experience thermoregulatory challenges. With emphasis on the special challenges in a Nordic climate, this paper aims to increase the understanding of thermoregulation in horses, and ultimately to improve management practices. First, factors related to the environment and the mechanisms of heat exchange are summarised, thereafter the factors related to the horse, such as anatomy and physiological mechanisms which are important for balancing heat gain and heat loss. Human utility of horses and management practices such as clipping, the use of rugs, and provision of shelter are discussed in the light of thermoregulation in horses. The management and care for horses should take into account the principles of thermoregulation and mechanisms of heat loss and gain, and horses should be given a freedom of choice to cope with changing weather conditions. This should include space for movement, protection from sunshine, precipitation and wind, dry bedding, and appropriate feeding. Several studies indicate that the combination of cold rain and wind is a very demanding weather type, not just very low ambient temperatures. A shelter offers the horse protection from wind, precipitation and radiation which it can use when needed, and is therefore a more flexible management solution than a rug, especially when weather conditions change rapidly. In inclement weather, a rug may be a useful supplement. Too many horse owners clip their horse, which often necessitates the use of rugs on a regular basis. More knowledge is needed on how to best manage sport horses, especially when being sweaty after exercise in winter, to ensure good welfare.

Til dokument

Sammendrag

Horse owners may lack knowledge about natural thermoregulation mechanisms in horses. Horses are managed intensively; usually stabled at night and turned out during the day. Some are clipped and many wear a blanket, practices which reduce the horse's ability to regulate heat dissipation. The aim of this study was to investigate the relationship between hair coat characteristics, body condition and infrared surface temperatures from different body parts of horses. Under standard conditions, the body surface temperature of 21 adult horses were investigated using infrared thermography. From several readings on the same body part, a mean temperature was calculated for each body part per horse. Detailed information on horse breed, age, management and body condition was collected. Hair coat samples were also taken for analyses. A mixed statistical model was applied. Warmblood horse types (WB) had lower hair coat sample weights and shorter hair length than coldblood horse types (CB). The highest radiant surface temperatures were found at the chest 22.5 ± 0.9 °C and shoulders 20.4 ± 1.1 °C and WB horses had significantly higher surface temperatures than CB horses on the rump (P < 0.05). Horses with a higher hair coat sample weight had a lower surface temperature (P < 0.001) and hind hooves with iron shoes had a significant lower surface temperature than unshod hind hooves (P = 0.03). In conclusion, individual assessment of radiant surface temperature using infrared thermography might be a promising tool to gather data on heat loss from the horses' body. Such data may be important for management advice, as the results showed individual differences in hair coat characteristics and body condition in horses of similar breeds.

Sammendrag

Forsvaret har behov for standplass for testskyting av langdistanseartilleri over 40 km. Denne typen artilleri forårsaker en del støy. Uforutsett og plutselig støy kan forårsake sterke adferdsreaksjoner hos husdyr og over tid kan produksjonen også bli negativt påvirket. Formålet med denne studien var å undersøke eventuelle effekter av skytestøy på produksjonsdyr i området rundt artilleristandplass 40 km i Ulvådalen, Elverum kommune under testskyting 24.-25.....

Sammendrag

Several scientific groups have concluded that the use of biochar as an on-farm management tool for carbon sequestration should be further investigated. Review articles also pinpoint the use of biochar to reduce greenhouse gas emissions from the entire agricultural production, and this should be studied using whole-chain models. Biochar is added to animal diets with the main purpose of enhancing animal health. There are indications that biochar fed to ruminants may reduce enteric methane emission. Twenty-four ewe lambs were fed one of two diets, a control diet (no biochar) and a biochar diet (1.4% biochar). There were no differences in dry matter intake and average daily growth rate between animals. An expected reduction in enteric methane emissions from animals fed the biochar diet was not detected. We conclude that the effect on enteric methane emissions may depend on structure and properties of the biochar offered. We suggest further research on biomass and pyrolysis of biochar to accommodate several properties as a feed additive for farm animals.

Sammendrag

Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. NIBIO har i denne rapporten belyst hvilke merkemetoder for individmerking som finnes på markedet i dag og hvordan disse egner seg for bruk i reindrifta. Kunnskap om disse og individmerking generelt i næringa, forvaltningen og reindriftsmyndighetene er innhentet gjennom utstrakt kontakt med en rekke informanter. Mulighetene og utfordringene som ligger i individmerking for næring, forvaltning og myndigheter er undersøkt og kartlagt. NIBIO har belyst en del punkter som anbefales for veien videre vedrørende innføring av individmerking i reindriften. NIBIO har også foreslått pilotprosjekter som kan/bør gjennomføres for å forberede reindriften på innføring av individmerking, samt forbedrer dagens løsninger for elektronisk individmerking slik at disse blir driftssikre, kostnadslave, møter næringens behov og nytte og samtidig gir myndigheter og forvaltning ny kunnskap om Norges tamrein...

Til dokument

Sammendrag

The aim of the present work was to investigate the potential of Porphyra sp. as an alternative source of protein to soybean meal in diets for sheep. Our experimental treatments included a control diet (CON) based on grass silage and crushed oats and three diets containing protein supplements, clover silage (CLO), soybean meal (SOY) or Porphyra sp. (POR) to increase dietary crude protein concentrations. We studied its effects on rumen fermentation, growth rate and methane emissions. Ruminal fermentation characteristics, kinetics of gas production and methane production were studied in vitro by using batch cultures inoculated with rumen inoculum from sheep. There were no differences among diets in total volatile fatty acids (VFA) production or in the VFA profile in vitro. Across treatments, we measured no differences in methane production either in vitro or in vivo, and we saw no noticeable antimethanogenic effect of Porphyra sp. The present in vivo trial with lambs showed no differences in average daily weight gain when fed diets including Porphyra sp. or soybean meal diets (250 and 254 g/d, respectively). We conclude that Porphyra sp. has a protein value similar to high-quality protein sources like soybean meal.

Sammendrag

When free-ranging animals encounter traffic on roads or railways, it may have fatal outcome. In Europe, collisions between vehicles and animals have increased the last 40 years, causing eco-nomic losses and serious welfare concerns. Today there is no technological solution to prevent such collisions in the rough, arctic climate that represents most parts of Norway. By using small and energy-efficient radio transmitters moulded into headcollars, researchers have now devel-oped and tested a system for warning traffic when semi-domestic reindeer are nearby the road. Tests on more than 700 reindeer over three consecutive winter seasons are promising.

Sammendrag

Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem på vei og bane i Norden og Europa før øvrig grunnet økende trafikk og større hastighet. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Tilsvarende statistikk finnes ikke for påkjørsler på vei, men problematikken er den samme. Formålet med vårt prosjekt var å teste tapsforebyggende effekt og driftssikkerhet av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Varslingssystemet er basert på radiobølgeteknologi (805.15.4 866 MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Senderne ble støpt inn i halsklaver for tamrein og hadde en maksimal rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 35 mottakere (på en side av vegen) i desember 2019 langs en 3,5 km lang kollisjonsutsatt teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Totalt 181 voksne simler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i begynnelsen av desember 2019. Funksjonaliteten til mottakerne ble kontrollert og loggført til sammen ti ganger gjennom driftsperioden som varte fra 25.11.2019 til 30.04.2020, og aktivitetsloggen til tre mottakere utstyrt med SIM-kort ble lagret. Et tilfeldig utvalg på 39 sendere som ikke var satt på rein ble oppbevart i en fryser og testet for batterikapasitet seks ganger gjennom vinterhalvåret. I tillegg ble avstanden mellom senderne og en mottaker målt i det mottakeren startet blinke....

Sammendrag

Når vilt, tamrein og husdyr skal krysse vei og jernbane, skjer ikke det alltid med et lykkelig resultat. I Europa har dyrepåkjørsler økt de siste 40 årene. I tillegg til å være et alvorlig velferdsproblem for dyr og mennesker, medfører dette også store samfunnsøkonomiske kostnader. Per i dag finnes det ingen teknologiske løsninger som kan forhindre slike kollisjoner, spesielt ikke i et tøft, arktisk vinterklima. Ved hjelp av små og energieffektive radiosendere støpt inn i halsklaver, har forskerne nå utviklet og testet et system for å varsle bilførere når det er rein er i nærheten av veien. Varslingssystemet har vist et lovende potensial etter at det er testet ut på mer enn 700 tamrein over tre påfølgende vintersesonger. Formålet var å dokumentere varslingssystemets driftssikkerhet og forebyggende effekt under arktiske vinterforhold.

Sammendrag

Gosse vijrh, bovtsh jïh gåetienkreekh edtjieh geajnoem jïh ruevtieraajroem rastah, illedahke ij leah iktesth dan aavrehke. Europesne kreekeplåavhkesimmieh læssanamme dej minngemes 40 jaepiej. Lissine itjmies dåeriesmoerine årrodh kreekide jïh almetjidie, daate aaj stoerre siebriedahke- ekonomeles maaksoeh vadta. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekieh mah maehtieh dagkerh plåavhkesimmieh hööptedh, ij inhtse aktene garre, arktiske daelvieklijmesne. Viehkine smaave jïh energijeradtjoes radioseedtijijstie mah leah tjeapohkebaanti sïjse bïejesovveme, dotkijh daelie systeemem evtiedamme jïh pryöveme mij edtja bïjlevuejiejidie bïeljelidh gosse bovtse lea geajnoen gïetskesisnie. Bïeljelimmiesysteeme lea vuesiehtamme daate maahta hijven nuepieh vedtedh, mænngan dam jieniebinie goh 700 bovtsine pryöveme golme iktemierien daelvieboelhkh. Aajkoe lij bïeljelimmiesysteemen åtnoejearsoesvoetem jïh hööptije effektem vihtiestidh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne.

Sammendrag

Go bohccot, fuođđoeallit ja oamit galget rasttildit geainnuid ja ruovdemáđijaid, de dat ii álo mana nu bures. Eurohpás leat maŋemus 40 jagis lassánan elliidvuojáhallamat. Dasa lassin leat dat váttisvuohtan čálgoservodaga elliide ja olbmuide, mii mielddisbuktá maid stuora servodatekonomalaš goluid. Dál eai gávdno makkárge teknologalaš čovdosat mat sáhttet hehttet dakkár oktiibeaškkehemiid, earenoamážiid guovlluin gos leat garra, árktalaš dálvedálkkádagat. Dutkit leat dál hutkan ja geahččaladdan smávva enegiijaseastevaš rádiosáddenrusttegiid, mat leat čeabetbáttiid sisa heivehuvvon, ja mas lea dakkár vuogádat, mii galgá dieđihit biilavuddjiide go bohccot leat geaidnoguoras. Dieđihanvuogádat lea čájehan buriid bohtosiid dan golmma maŋemus dálvvi go leat geahččaladdan daid. Ulbmil dutkamiin lei geahččalit dieđihanvuogádaga doaibmasihkarvuođa ja oaidnit eastadeami ávkkálašvuođas árktalaš dálvedálkkádagain.

Til dokument

Sammendrag

The aim of this study was to investigate the use and capacity of electronic feed stations (EFS) on commercial sheep farms. The study was conducted on four commercial farms and the numbers of pregnant ewes per EFS were 36, 70, 72 and 80, respectively. Each farm was visited once and behavioural observations were carried out. In addition the date and time for both entering and leaving the EFS and the amount of concentrates dispensed at each visit for extracted. The vast majority of the ewes used the EFS regularly. The number of rewarded visits per ewe per day varied from 3.2 to 5.9, whereas the number of unrewarded visits ranged from 6.0 to 21.5 per ewe per day. We conclude that feeding concentrates to groups of pregnant ewes in EFS function satisfactory, but the design of the entrance and exit gate still have to be improved considerably.

Sammendrag

Edible seaweed biomass is a valuable alternative feed ingredient for livestock. The composition of seaweeds is highly variable, with large differences in proteins, minerals, lipids and carbohydrates. Species, season, harvesting year, habitat, and prevailing proximate environmental conditions account for this variation. Using seaweeds as a protein source for production animals is of interest. Studies suggest that some seaweed species may have bioactive compounds with antimethanogenic properties. To investigate the effect of the red seaweed Porphyra ssp on enteric methane produced by sheep an in vivo study was carried out with 24 Norwegian White ewes. The ewes were allocated into four groups receiving a control diet or one of three supplemented diets. All groups were fed grass silage ad libitum, crushed oat and mineral pellets; the three supplemented diets included a protein source where dried and powdered Porphyra ssp. was compared with white clover silage or pelleted soybean meal. The ewes were fed their respective diets for a two-week adaptation period and a 72-h experimental period during which methane was measured individually using open-circuit respiration chambers. Weight changes and methane production (L CH4/kg DM intake) were analysed using the GLM procedure with diet as fixed effect. No differences in weight changes and methane production between diets were found. Diet did not affect weight changes and methane production but DM intake was higher (P<0.001) for diets including soybean and macroalgae than white clover. Feeding red macroalgae showed no reduction in enteric methane production compared to the control diet.

Sammendrag

Reindeer-train-collisions (RTC) are a challenge for Norwegian society and the northern Norwegian train company Bane NOR with regard to animal welfare, wildlife ecology, animal husbandry, reindeer herding and the working environment for train drivers and employees of Bane NOR. On behalf of Bane NOR the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) investigated putative technological solutions to improve RTCs. The study is a result of literature research, interviews with Bane NOR employees, reindeer herders, researchers, companies and road administration project leaders and an analysis of Bane NOR´s own database of animal-train-collisions. The RTC records of the last 11 years (jan 2008 – dec 2018) revealed that prioritizing preventive measures against collisions with female reindeer along the Saltfjellet region during winter, especially during the Arctic night, are most promising. This also happens to be the most damaging time of the year for reindeer herders as they struggle to find damaged animals in the dark. Expensive and timeconsuming search efforts are a major concern with regard to animal welfare. Additionally, damaged animals are often – if at all – found long after the accident and can not be brought into Connection with a specific RTC, i.e. the herders can not claim monetary compensation…….

Til dokument

Sammendrag

Formålet med prosjektet var å kartlegge risiko for belastning og skade på reindriftsutøveren under ulike aktiviteter innen reindrift. Ved hjelp av videofilmer, arbeidsoppgavekartlegging, observasjon, intervjuer og registreringer av bl.a. vibrasjoner og hjertefrekvens kunne en vurdere fysisk og mental arbeidsbelastning under ulike definerte arbeidsoppgaver. Åtte arbeidsoppgaver ble identifisert og beskrevet. Av disse er arbeid med dyr i gjerdet det mest fysiske belastende, målt ved hjelp av hjertefrekvens. Dette står i kontrast til det reindriftsutøverne selv opplever som mest belastende, nemlig arbeid utenfor gjerdet (kjøring og vedlikehold og reparasjon av gjerdet). En sammenheng mellom dårlige lysforhold og langvarig opphold i kulde kan tenkes å være årsaken til at arbeid utenfor gjerdeanlegget innebærer en større opplevd belastning. I et gjerdeanlegg er det i tillegg flere folk som jobber sammen, det er mer kontrollerte forhold med lys og større anledning til å variere arbeidet og ta pauser når man trenger det.....

Sammendrag

Several non-invasive methods for assessing stress responses have been developed and validated for many animal species. Due to species-specific differences in metabolism and excretion of stress hormones, methods should be validated for each species. The aim of this study was to conduct a physiological validation of an 11-oxoaetiocholanolone enzyme immunoassay (EIA) for measuring faecal cortisol metabolites (FCMs) in male reindeer by administration of adrenocorticotrophic hormone (ACTH; intramuscular, 0.25 mg per animal). A total of 317 samples were collected from eight male reindeer over a 44 h period at Tverrvatnet in Norway in mid-winter. In addition, 114 samples were collected from a group of reindeer during normal handling and calf marking at Stjernevatn in Norway. Following ACTH injection, FCM levels (median and range) were 568 (268–2415) ng/g after two hours, 2718 (414–8550) ng/g after seven hours and 918 (500–6931) ng/g after 24 h. Levels were significantly higher from seven hours onwards compared to earlier hours (p < 0.001). The FCM levels at Stjernevatn were significantly (p < 0.001) different before (samples collected zero to two hours; median: 479 ng/g) and after calf marking (eight to ten hours; median: 1469 ng/g). Identification of the faecal samples belonging to individual animals was conducted using DNA analysis across time. This study reports a successful validation of a non-invasive technique for measuring stress in reindeer, which can be applied in future studies in the fields of biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare.

Sammendrag

Det er helt vanlig å kle på hestene i Norge, som i resten av Nord Europa. De fleste hesteeierne har flere dekken til hver hest, tilpasset ulike værforhold og temperaturer. Men trenger de det? Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.

Til dokument

Sammendrag

Horses use human-made shelters actively during inclement weather, but the costs of building shelters may be high and owners use blankets or rugs on horses instead. The aim of the study was to investigate how wearing a blanket might affect the shelter seeking behaviour of horses under coastal arctic winter conditions. Could blankets make shelters redundant? During different winter weather conditions, seventeen horses had a full-neck blanket of their size put on and were released in a test paddock. There, horses were given free choice between staying outdoors, going into a heated shelter compartment or into a non-heated shelter compartment. An observer scored horse’s location and behaviour using instantaneous sampling every minute for 1 h. Each horse was tested 2–12 days but only once per day. Detailed weather data (precipitation, wind and temperature) were continuously recorded by a weather station at the site. In general, horses with blankets still used the shelter and were observed inside in (mean per horse) 20.6% of total observations. Horses spent more time inside shelters on days with rain and wind (39.7% of tot obs) compared to on days with wind only (11.8% of tot obs, P = 0.05). Small coldblood horses were more active, spending more time in movement than large coldblood and large warmblood horses (P = 0.01). In conclusion, wearing blankets reduced the impact of inclement weather, but did not make the shelter redundant for horses, under Nordic winter conditions.

Til dokument

Sammendrag

The use of blankets in horses is widespread in Northern Europe. However, horses are very adaptable to low temperatures and the practice is questioned because blankets may hamper heat dissipation at high temperatures and also disturb free movement. The aim of the current study was to gain information about horses’ own preferences for wearing or not wearing a blanket under different weather conditions during the seasons. 10 horses usually wearing blankets and 13 horses usually not wearing blankets were kept outside in their paddock for 2 h during different weather conditions. Then, these horses were tested for their preference for wearing blankets (see Mejdell et al., 2016). When only considering air temperature and not the impact of other weather factors, the horses preferred to have the blanket on in 80% and 90% of the test at t < -10 °C in horses usually wearing and not wearing blankets, respectively. As air temperature increased, the preference for keeping the blanket on decreased and at air temperatures > 20 °C, the horses preferred to remove the blanket in all the tests. According to the statistical model, the probability for choosing to have a blanket on increased with increasing wind speed, and also precipitation increased the probability for choosing to have a blanket on. Sunshine however, reduced the probability for choosing to wear a blanket.

Sammendrag

Kalvedødelighet rundt fødsel, kalvingsvansker og samla kjøttproduksjon hos kyr med enkling og tvillingfødsler ble undersøkt i en ammekubesetning i perioden 2005-2019. Dyra var Hereford og Limousin og krysninger mellom disse. Det var i alt 782 enklingfødsler og 40 tvillingfødsler, og tvillingfrekvensen var i middel 4,9 % for hele perioden. Det var ikke signifikant forskjell i kalvedødelighet ved enkling- og tvillingfødsler hos kviger (7,8 % og 21,4 %), men signifikant forskjell hos kyr (1,1 % og 13,6 %.). Det var ingen signifikant forskjell mellom enkling og tvilling hos kukalver, men signifikant forskjell hos oksekalver. Det var stor og signifikant forskjell i forekomsten av kalvingsvansker hos kyr og kviger (7,9 % og 35,0 %) og signifikant forskjell mellom enkling- og tvillingfødsler (12,5 % og 25,0 %). Hos kyr ble det funnet signifikant større andel tomme kyr etter tvillingfødsler enn enklingfødsler (26,9 % og 11,3 %) Studien av slaktevekter og slakteopplysninger er basert på info fra 362 enkelfødte kalver og 39 tvillingkalver. Det var ingen signifikant forskjell i middel slaktevekt for kviger og okser mellom enkeltfødte og tvillingfødte dyr. Tvillingokser var 14,2 kg tyngre enn enkeltfødte okser, mens tvillingkviger var 11,7 kg lettere enn enkeltfødte kviger, og det var signifikant samspill i slaktevekt mellom kjønn og enkling/tvilling. Det var ingen signifikante forskjeller mellom enklinger og tvillinger i slakteklasse eller fettklasse. Den relativt lange tida fra avvenning til slakting synes å gi tvillingkalver mulighet til å kompensere for lavere fødselsvekt og lavere forventa vekt ved avvenning. Tvillingmødre avvente 73,5 % flere kalver enn kyr med enklinger (1,70 mot 0,98 kalver), og dette resulterte i 74,7 % større samla slaktevekt og 75,7 % større slakteverdi hos disse kyrne. Muligheter for å øke tvillingfrekvensen hos kyr og noen dyreetiske, ressursmessige og miljømessige forhold omkring tvillingfødsler er diskutert.

Sammendrag

Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem både i nordiske land og i Europa for øvrig. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Formålet med vårt prosjekt var å teste driftssikkerhet og virkning av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Et viktig delmål i prosjektet var å redusere antall kollisjoner mellom kjøretøyer og tamrein. Varslingssystemet er basert på radiobølger (805.15.4 866MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Støpt inn i en halsklave sender den radiosignaler med rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 41 mottakere i 2018 og 39 mottakere i 2019 på stikker langs en 4,5 km teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Over 500 voksne reinsimler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i løpet av de to årene som utprøvingen foregikk. Funksjonaliteten av varslingssystemet ble kontrollert og loggført fire ganger i 2018 og ukentlig i 2019 (18 ganger) i løpet av testperiodene. Det ble samtidig lagret datalogg over sendere som hadde aktivert mottakere med SIM kort. En fartsmåler ble i tillegg satt opp i nærheten av teststrekningen i 2019......

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den andre.

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den første.

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den tredje.

Til dokument

Sammendrag

In recent years, slatted floors made of materials like fiber composite and plastic have been introduced in animal housing systems. These modern floor types are claimed to have low heat conductivity and hence be “better” for the sheep than expanded metal, but the actual preference in sheep has not yet been tested. The aim of this study was to investigate the preference of ewes for different floor materials at low ambient temperatures. The experiment was performed in a non-insulated building and the indoor air temperature varied from -11.8 to + 3 °C. Each experimental pen measured 3.0 x 2.0 m (total 6.0 m2) and were divided into two equal sections (A and B). A total of 30 non-pregnant ewes were sheared and allocated to one of ten stable groups with three animals per group. Five different floor types – expanded metal, slatted floor made of fiber composite, slatted floor made of plastic, solid floor made of wood and solid floor consisting of a rubber mat, were installed in section A and B in the experimental pens. Groups were habituated to all floor material combinations and systematically rotated through the ten pens. Behaviors were scored from 20 hour video recordings using instantaneous sampling at 10 minute intervals. In addition, heat conductivity properties of the five different floor materials were tested. On days with low temperatures, the ewes were standing or walking more, resting less, eating or drinking more and resting more in physical contact than on days with higher temperatures. When given the choice, ewes showed clear preferences for standing/walking and resting on solid floor materials than on slatted floors. This is consistent with earlier preference tests on sheared sheep. Ewes did not seem to show a clear preference for one slatted floor material over another for resting. The proportion of time spent standing/walking in the pen was steadily reduced as air temperature in the barn increased. The present experiment suggests that none of the floor combinations had thermal properties that adversely affect resting and other general behaviors of the animals. The heat conductivity properties were similar among the slatted floors. In conclusion, the claimed favorable thermal properties of plastic slatted floors and fiber composite were not confirmed. There must be other properties of the floor than heat conductivity that influences the preference in ewes.

Til dokument

Sammendrag

In recent years, slatted floors made of materials like fiber composite and plastic have been introduced in animal housing systems. These modern floor types are claimed to have low heat conductivity and hence be “better” for the sheep than expanded metal, but the actual preference in sheep has not yet been tested. The aim of this study was to investigate the preference of ewes for different floor materials at low ambient temperatures. The experiment was performed in a non-insulated building and the indoor air temperature varied from -11.8 to + 3 °C. Each experimental pen measured 3.0 x 2.0 m (total 6.0 m2) and were divided into two equal sections (A and B). A total of 30 non-pregnant ewes were sheared and allocated to one of ten stable groups with three animals per group. Five different floor types – expanded metal, slatted floor made of fiber composite, slatted floor made of plastic, solid floor made of wood and solid floor consisting of a rubber mat, were installed in section A and B in the experimental pens. Groups were habituated to all floor material combinations and systematically rotated through the ten pens. Behaviors were scored from 20 hour video recordings using instantaneous sampling at 10 minute intervals. In addition, heat conductivity properties of the five different floor materials were tested. On days with low temperatures, the ewes were standing or walking more, resting less, eating or drinking more and resting more in physical contact than on days with higher temperatures. When given the choice, ewes showed clear preferences for standing/walking and resting on solid floor materials than on slatted floors. This is consistent with earlier preference tests on sheared sheep. Ewes did not seem to show a clear preference for one slatted floor material over another for resting. The proportion of time spent standing/walking in the pen was steadily reduced as air temperature in the barn increased. The present experiment suggests that none of the floor combinations had thermal properties that adversely affect resting and other general behaviors of the animals. The heat conductivity properties were similar among the slatted floors. In conclusion, the claimed favorable thermal properties of plastic slatted floors and fiber composite were not confirmed. There must be other properties of the floor than heat conductivity that influences the preference in ewes.

Sammendrag

Reinflokken løper rundt og rundt i det lille reingjerdet. I midten står reindriftsutøverne og velger ut dyr som skal merkes eller slaktes. Når dyret er valgt gjelder det å være kjapp, sterk og effektiv. Det går fort, er fysisk krevende, og én ting er sikkert: dette har de gjort før. Men hvordan tåler kroppen den fysiske påkjenningen?

Til dokument

Sammendrag

Many horse stables have mechanical-fan ventilation systems but still try to regulate ventilation manually by closing doors and windows on a cold winter night. The aim of this study was to investigate the variation in air quality in Norwegian horse stables with different ventilation systems on days with low outdoor air temperatures. A total of 19 insulated, mechanically ventilated stables with horses kept inside during the night were included in the study. Almost all fans were operated during the night (n=18), but inlets for fresh air were highly variable in design and management leading to potential for ineffectiveness of ventilation functions. In four of the stables, there were no specific air inlet systems, and in five stables, the exit door was used as the only air inlet. The air exchange rate was sufficient in all the stables with an automated temperature thermostat for ventilation control. Mean level of carbon dioxide (CO2) was 1,800 ppm and in one stable CO2 exceeded 3,000 ppm. Mean inside ammonia (NH3) was 1.3 ppm, and only in one stable the level of NH3 exceeded 5 ppm. The total dust concentration was 0.69 ± 0.19 mg/m3, and in two stables, the dust concentration exceeded 1.0 mg/m3. Total and respirable dust levels were higher in stables with ventilation rate below recommended level. Half of the stables visited had a lower calculated air exchanges rate than recommended, and the majority of the stables regulated the ventilation manually by closing doors and inlets during night. This indicates a general lack of knowledge among the stable managers of climatic demand in horses and how to operate mechanical ventilation. Still, the majority of the stables maintained acceptable air quality, with NH3 and dust levels within recommended levels, although most stables had elevated humidity.

Til dokument

Sammendrag

Limited information is available on the extent to which blankets are used on horses and the owners’ reasoning behind clipping the horse’s coat. Research on the effects of those practices on horse welfare is scarce but results indicate that blanketing and clipping may not be necessary from the horse’s perspective and can interfere with the horse’s thermoregulatory capacities. Therefore, this survey collected robust, quantitative data on the housing routines and management of horses with focus on blanketing and clipping practices as reported by members of the Swedish and Norwegian equestrian community. Horse owners were approached via an online survey, which was distributed to equestrian organizations and social media. Data from 4,122 Swedish and 2,075 Norwegian respondents were collected, of which 91 and 84% of respondents, respectively, reported using blankets on horses during turnout. Almost all respondents owning warmblood riding horses used blankets outdoors (97% in Sweden and 96% in Norway) whereas owners with Icelandic horses and coldblood riding horses used blankets significantly less (P < 0.05). Blankets were mainly used during rainy, cold, or windy weather conditions and in ambient temperatures of 10°C and below. The horse’s coat was clipped by 67% of respondents in Sweden and 35% of Norwegian respondents whereby owners with warmblood horses and horses primarily used for dressage and competition reported clipping the coat most frequently. In contrast to scientific results indicating that recovery time after exercise increases with blankets and that clipped horses have a greater heat loss capacity, only around 50% of respondents agreed to these statements. This indicates that evidence-based information on all aspects of blanketing and clipping has not yet been widely distributed in practice. More research is encouraged, specifically looking at the effect of blankets on sweaty horses being turned out after intense physical exercise and the effect of blankets on social interactions such as mutual grooming. Future efforts should be tailored to disseminate knowledge more efficiently, which can ultimately stimulate thoughtful decision-making by horse owners concerning the use of blankets and clipping the horse’s coat.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med prosjektet var å identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein, og som kunne implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet, på slakteriet, gjennom produktmerking og fremtidige kvalitetssikringssystemer. I den senere tid har det vært et økt fokus på dyrehelse og -velferd i reindrifta. Det har for eksempel vært et fokus på lave slaktevekter, spesielt i Finnmark, der redusert kjøttkvalitet og dårlig omdømme for næringen som helhet har vært trukket frem som mulige konsekvenser. I tillegg har håndteringsstress vist seg å ha negativer effekter på kjøttkvalitet og holdbarhet. Ved bruk av enkle og målbare velferdsindikatorer har en lykkes å vurdere velferd hos produksjonsdyr i landbruket. Hvis lignende systemer for vurdering av velferd hos tamrein kan utvikles, vil det kunne bidra til en, økonomisk økologisk og kulturelt bærekraftig næring. Varekjeder, foredlere og forbrukerne etterspør store slakt av god kvalitet. Med dokumentasjon av god dyrevelferd i hele verdikjeden, kan en markedsføre reinprodukter ut til butikkene og trolig skape et større marked......

Sammendrag

Reindrifta i Norge er basert på helårsbeite i utmarka. Denne drifta er best i klassen på å ta hensyn til dyras instinkter og atferdsmessige behov. Men høye dødstall og lave slaktevekter har tidvis gitt næringa dårlig omdømme. Nå har reindriftsutøverne samarbeidet med forskere i NIBIO om å finne noen målbare velferdskriterier som skal gjøre dyrevelferden enda bedre.

Sammendrag

Formål: Prosjektets hovedmål var å utvikle vitenskapelig baserte anbefalinger for funksjonelle og enkle driftssystemer for nordnorsk storfékjøttproduksjon, med spesielt fokus på rimelige fjøsløsninger, beiteutnytting og dyrevelferd i et arktisk klima. Materiale og metoder: Rådgivingstjenesten i storfékjøttkontrollen (Nortura) og Mattilsynet gav oss en oversikt over aktuelle eksempelbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Brukene skulle være av de beste i landsdelen på produksjon, helse, dyrevelferd og driftsøkonomi. Totalt 12 eksempelbruk ble plukket ut og kontaktet via e-post og telefon. Brukene var fordelt på driftsformene a) oppfôring av innkjøpt kalv (1), b) kombiner melk- og kjøttproduksjon (2), c) ammekuproduksjon med salg av kalv (6) og d) ammekuproduksjon med egen oppfôring av kalvene (3). To eksempelbruk i Finnmark, fire bruk i Troms og seks bruk i Nordland ble besøkt fra april til juni 2015. Dyras adferd, helse og miljøet i fjøset ble registrert. I tillegg ble det gjennomført grundige semistrukturerte intervjuer med gårdbrukerne. Hvert besøk varte fra to til tre timer. Opplysninger om driftsøkonomi ble ettersendt og behandlet konfidensielt som datagrunnlag til bacheloroppgave ved Nord Universitet (leveres november 2016). Rimelige og anbefalte fjøsløsninger: Ni av 12 brukere som vi besøkte, startet storfekjøttproduksjon for å utnytte gårdens ressurser og for å holde jord og bygninger i hevd. De fleste brukerne utnytter gamle driftsbygninger, gjerne i tillegg til nye. God plass (større enn arealkravet per dyr), godt reinhold og godt grovfôr synes å være viktigere enn bygningens beskaffenhet i seg selv. Kaldfjøs (løsdrift) med liggebåser og mulighet til å gå inn og ut året rundt er en ønsket løsning for mange av ammekuprodusentene...

Sammendrag

Nye forskriftskrav har resultert i strukturendringer i landbruket, med overgang fra bås- til løsdriftsfjøs for norske melkekyr. Enkelte bønder har investert i større driftsbygninger, de har økt sine besetninger og flere har valgt automatiske melkesystemer (AMS). Voksne melkekyr skal i følge forskrift om hold av storfe gis tilgang til beite og mosjon i minimum åtte uker i sommerhalvåret. Storfe oppstallet i båsfjøs skal sikres tilgang til mosjon og bevegelse i minimum 16 uker. I et forsøk på å dokumentere omfanget av beitebruk i løsdriftsfjøs i Nordland, Troms og Finnmark, ble det utarbeidet en spørreundersøkelse som i 2015 ble sendt ut til alle med registrert epostadresse i produsentregisteret. I tillegg ble rådgivere, inspektører fra Mattilsynet og representanter fra faglag invitert til å svare på 11 spørsmål om samme tema.

Til dokument

Sammendrag

This paper describes a method in which horses learn to communicate by touching different neutral visual symbols, in order to tell the handler whether they want to have a blanket on or not. Horses were trained for 10–15 min per day, following a training program comprising ten steps in a strategic order. Reward based operant conditioning was used to teach horses to approach and touch a board, and to understand the meaning of three different symbols. Heat and cold challenges were performed to help learning and to check level of understanding. At certain stages, a learning criterion of correct responses for 8–14 successive trials had to be achieved before proceeding. After introducing the free choice situation, on average at training day 11, the horse could choose between a “no change” symbol and the symbol for either “blanket on” or “blanket off” depending on whether the horse already wore a blanket or not. A cut off point for performance or non-performance was set to day 14, and 23/23 horses successfully learned the task within this limit. Horses of warm-blood type needed fewer training days to reach criterion than cold-bloods (P < 0.05). Horses were then tested under differing weather conditions. Results show that choices made, i.e. the symbol touched, was not random but dependent on weather. Horses chose to stay without a blanket in nice weather, and they chose to have a blanket on when the weather was wet, windy and cold (χ2 = 36.67, P < 0.005). This indicates that horses both had an understanding of the consequence of their choice on own thermal comfort, and that they successfully had learned to communicate their preference by using the symbols. The method represents a novel tool for studying preferences in horses.

Til dokument

Sammendrag

There is increasing interest in keeping horses in groups, but progress is hampered by a lack of knowledge about which horses can and should be kept together. Therefore, our objective was to investigate the effect of group composition on the occurrence of injuries among horses, the ease of removing horses from groups and horses’ reactivity to a fearful stimulus. Using a matched case control design, 61 groups of horses were studied in Denmark, Norway, Finland and Sweden. They were allocated into groups of similar or different age and sex or where membership changed regularly or remained stable. Injuries were recorded before mixing the horses into treatment groups, the day after mixing and four weeks later. Reactivity of horses to a moving novel object and the behaviour of a horse being removed from its group and the reactions of other group members towards this horse and the handler were evaluated. It was hypothesized that a more socially variable group composition has beneficial effects on behaviour, ease of handling and reducing reactivity whereas frequent changes in group composition has negative consequences, resulting in more injuries. We found that differences in treatment effects were mainly related to breed, rather than group composition. Icelandic horses reacted less to the movement of the novel object (P = 0.007) and approached it more afterwards (P = 0.04). They also had fewer new injuries than warmbloods following mixing (P < 0.001) and fewer than all other groups four weeks later (P < 0.01). Most new injuries after mixing were minor and recorded on the horse’s head, chest, hind legs and rump. In conclusion, variations in sex and age composition of the group had little effect on injury level, reactivity and ease of handling compared to the general effect of breed. Concerns about the risk of severe injuries associated with keeping horses in groups are probably overestimated. Thus, we propose that horses can be successfully kept in groups of different sex and age composition.

Til dokument

Sammendrag

Keeping horses in groups is widely recommended but limited information is available about how this is implemented in practice. The aim of this survey was to describe how horses are kept in the Nordic countries in relation to sex, age, breed, and equestrian discipline and to assess owners’ attitudes toward keeping horses in groups. Horse owners in Denmark, Finland, Norway, and Sweden were approached using a web-based questionnaire, which was translated into 4 languages and distributed online via equestrian forums, organizations, and social media. The number of respondents was 3,229, taking care of 17,248 horses. Only 8% of horses were never kept in groups, 47% were permanently grouped for 24 h/d, and 45% were stabled singly but grouped during turnout. Yearlings were most often permanently kept in groups (75%), mares and geldings more commonly during parts of the day (50 and 51%, respectively), and stallions were often kept alone (38%). Icelandic horses were more likely to be permanently kept in groups (36%) than warmbloods (16%) and ponies (15%). Twice as many competition horses (51%) were never grouped compared with horses used for breeding (20%) or leisure purposes (15%). The majority of respondents (86%) strongly agreed that group housing benefits horse welfare and that it is important for horses to have the company of conspecifics (92%). Nevertheless, not all horses were kept in groups, showing that attitudes toward group housing may not necessarily reflect current management. The risk of injury was a concern of many respondents (45%), as was introducing unfamiliar horses into already established groups (40%) and challenges in relation to feeding in groups (44%). Safety of people (23%) and difficulties handling groupkept horses (19%) were regarded as less problematic. Results suggest that the majority of horses have the possibility to freely interact with other horses, either as fulltime members of a group during 24 h/d or during turnout. Future research should address the extent to which being a part-time member of a group affects horse welfare. For permanent group housing to become more widespread, such as it is the case for most farm animals, future research could focus on solving some of the reoccurring problems perceived with keeping horses in groups. The dissemination of evidence-based information on all aspects around keeping horses in groups can ultimately stimulate further positive changes in the management of group-kept horses.

Sammendrag

Miljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et godt husdyrmiljø. Formålet med denne utredningen var å fokusere på liggeunderlag til sau. Vi skulle oppsummere eksisterende forskningsresultater og ut fra dette vurdere ulike praktiske løsninger som kan være aktuelle for en bedre tilpasning til de internasjonale krav til økologisk saueproduksjon. Økologiforordningen sier at halvparten av totalarealet skal være tett liggeunderlag, ikke spaltegulv. Norge har per i dag et unntak fra dette kravet. I fremtiden kan det hende at dette unntaket faller bort. Litteraturgjennomgangen viste at fullspaltegulv på hele arealet er vanlig i norske sauefjøs og disse er gjerne av strekkmetall, tre, plast eller komposittmaterialer. Sau med full ull og fri tilgang til grovfôr takler temperaturer ned mot -40 °C i innendørs oppstalling. Ved klipping blir det gjerne bare 3-5 mm ull igjen og varmetapet til kalde omgivelser blir stort. Det er i hovedsak perioden rett etter klipping at sauen kan ha behov for tett liggeunderlag som stjeler mindre varme fra kroppen enn spaltegulvet. Nyfødte lam og syke dyr trenger også tett liggeunderlag som hindrer trekk og store varmetap. Praktiske tilpasninger finnes. Tette gulv anbefales ikke. Men forsøk har vist at en kan legge inn smale liggepaller av tre langs veggene, oppå et fullspaltegulv og hengsle disse opp i perioder der det ikke er behov for dem. Om liggepallene ikke er bredere enn 50 cm, har minst 5 % helning og strøs med sagflis vil de fungere greit uten et altfor stort merarbeid for bonden. Andre løsninger kan være gummimatter som legges inn ved behov, oppå spaltegulvet og som gjenbrukes år etter år. Ulike saueraser fordeler seg ulikt i landskapet. Den samme forskjellen i individualdistanse er også funnet hos ulike raser innendørs og en kan tilrettelegge for maksimal liggetid ved å tilby rikelig med liggeplasser langs veggene i bingen. Hver sau trenger antagelig minst 0,9 meter lengde og 50 cm bred liggepall. I tillegg ser en at større og tyngre raser velger å ligge lengre fra hverandre enn mindre foredlede raser med en sterk naturlig flokkingsadferd. Hvor vidt spaltegulv av materialer med lav varmeledningsevne fortsatt kan anbefales som eneste gulv i sauefjøs er ikke avklart. Det er heller ikke enkelt å definere hvor lang tid etter klipping sauen eventuelt kan ha behov for et tett liggeunderlag, da det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima.

Til dokument

Sammendrag

Våren 2014 ble det utarbeidet en spørreundersøkelse til norske hesteeiere som tok for seg spørsmål om oppstalling, luftegårder og beite. Undersøkelsen ble spredt via internett og ble besvart av totalt 2075 personer som drev med hest. Hele 27,5 % oppga at hestene ble holdt i løsdrift/utegang, mens 53,6 % oppga at hestene ble holdt i isolert stall og 16,5 % oppga uisolert stall. Majoriteten av hestene (53,1 %) som ble holdt i tradisjonelle staller var i luftegård 5 – 10 timer pr. dag og 35,0 % var i luftegård > 10 timer pr. dag. På vinterstid ble 35,3 % hestene som stod i tradisjonell stall eller utebokser holdt i luftegårder som var < 300 m2. Blant hestene som stod i tradisjonell stall eller utebokser var det 23,0 % som ble holdt enkeltvis i luftegårdene, mens de resterende ble holdt to eller flere sammen. 84,0 % av respondentene svarte at hesten gikk på beite hele døgnet en periode på sommeren. Undersøkelsen tyder på at hester av kaldblodstype tilbringer mye tid ute og oftest i gruppe, mens spranghester opplever størst restriksjoner på atferdsmessige behov, med minst beitebruk, kortest tid i luftegård og minst gruppehold.

Til dokument

Sammendrag

http://www.smp.se/baksidan/petronella-a-lindgren-hade-min-hast-valt-bort-mig/?share=eyJkYXRhIjp7InVybCI6Imh0dHA6XC9cL3d3dy5zbXAuc2VcL2Jha3NpZGFuXC9wZXRyb25lbGxhLWEtbGluZGdyZW4taGFkZS1taW4taGFzdC12YWx0LWJvcnQtbWlnXC8iLCJ0dGwiOiIxNDQzMDExODMwIiwidXNlcl9pZCI6IjU0ZGI1ZDAzOTk2ZTU5NzYyOTAwMDJjYiJ9LCJzaWduYXR1cmUiOiJyWGQ3XC9xQkU2cmduM3BEMk56SGM3RWpEbDBlZ3dreGFpcEtEYkZxT2ozUT0ifQ==

Til dokument

Sammendrag

Reasons for performing study: Horses may adapt to a wide range of temperatures and weather conditions. Owners often interfere with this natural thermoregulation ability by clipping and use of blankets. Objectives: To investigate the effects of different winter weather conditions on shelter seeking behaviour of horses and their preference for additional heat. Study design: Observational study in various environments. Methods: Mature horses (n=22) were given a free choice test between staying outdoors, going into a heated shelter compartment or into a nonheated shelter compartment. Horse location and behaviour was scored using instantaneous sampling every minute for one hour. Each horse was tested once per day and weather factors were continuously recorded by a local weather station. Results: The weather conditions influenced time spent outdoors, ranging from 52 % (of all observations) on days with mild temperatures, wind and rain to 88 % on days with less than 0°C and dry weather. Shivering was only observed during mild temperatures and rain/sleet. Small Warmblood horses were observed to select outdoors less (34 % of all observations) than small Coldblood horses (80 %). We found significant correlations between hair coat sample weight and number of observations outdoors (ρ = 0.23; P = 0.004). Conclusions: Horses selected shelters the most on days with precipitation and horses changed from a nonheated compartment to a heated compartment as weather changed from calm and dry to wet and windy. Horse breed category affected the use of shelter and body condition score and hair coat weight were associated with voluntary shelter selection.

Til dokument

Sammendrag

Mange hesteeiere bruker dekken på sine hester under ulike forhold, både når de er ute, når de står inne, når de ris og under transport, men det finnes ingen oversikt over hvor stort omfanget av dekkenbruk er og hvilke oppfatninger hesteeierne har om bruk av dekken. Innlegg på nettsider, i blogger og i ulike hestetidsskrifter tyder på at hesteeiere har veldig klare, men likevel svært forskjellige oppfatninger om dekkenbruk. Hensikten med denne spørreundersøkelsen var å kartlegge bruk av dekken til hest i Norgeunder ulike vær- og oppstallingsforhold og for ulike hesteraser. Våren 2014 ble det utarbeidet en spørreundersøkelse med til sammen 41 spørsmål til hesteeiere og andre med ansvar for stell av hest om bruk av dekken. Spørsmål og aktuelle svaralternativer ble lagt inn i programmet Quest-back. Spørreundersøkelsen ble publisert på nettstedet til Norsk hestesenter, Norsk Rytterforbund, Norsk Travselskap og nettsiden www.hest.no, samt på nettsidene til NMBU, Veterinærinstituttet (VI) og Bioforsk og også spredt via Facebook. Undersøkelsen ble besvart av totalt 2075 personer som drev med hest. Majoriteten av hesteeierne (55,1 %) var i aldersgruppen 20 – 39 år og 95,6 % av hesteeierne var kvinner. Varmblods ridehest utgjorde den største gruppen (25,1 %) og deretter kom kaldblods ridehest (19,1 %) og Islandshest (14,6 %), men både varmblods og kaldblods travere, engelsk fullblods, arabisk fullblods, frieser og ulike ponnier var representert i materialet. 53,6 % av de 2075 hesteeierne oppga at hestene ble holdt i en isolert stall (med/uten varme) om vinteren, mens 16,5 % oppga at hestene var i en uisolert stall og 25,3 % at hestene gikk i et løsdriftssystem med tilgang til leskur. 83,7 % av de 2075 hesteeierne oppga at de brukte dekken på hestene under gitte forhold når de var ute, mens 16,3 % oppga at de aldri brukte dekken. De viktigste årsakene til at hesteeierne brukte dekken var lave temperaturer, nedbør og vind samt når hesten var svett etter bruk. Det var spesielt ved utetemperaturer under + 10 °C at det ble benyttet dekken på hester som gikk ute. 35,2 % oppga at hesten ble klippet. Nesten 95 % av hesteeierne som hadde varmblods ponnier eller varmblods ride- og kjørehester, oppga at de brukte dekken når hesten var ute. Bare 65,8 % av hesteeiere med kaldblods ponnier oppga at de brukte dekken når hesten var ute, mens tilsvarende tall for hesteeiere med kaldblods ride- og kjørehester var 78,8 %. 59,1 % av eierne bruker dekken på hesten når den står inne. For hester som var oppstallet i isolert stall om vinteren, svarte 92,5 % av hesteeierne at de benyttet dekken på hesten når den var ute, mens tilsvarende tall for hester oppstallet i uisolert stall eller uteboks var 86,9 % og 64,0 % i løsdriftssystemer med utegang. Blant de hesteeierne som klippet hesten sin var det 97,8 % som brukte dekken under noen forhold når hesten var ute, mens tilsvarende tall for de hesteeierne som ikke klippet hesten var 76,0 %.

Sammendrag

Bioforsk ønsket mer kunnskap om den sosiale og kulturelle effekten av å introdusere elektroniske hjelpemidler i reindrifta. Vi presenterte derfor en spørreundersøkelse med mål om å kartlegge reindriftas holdninger til slike hjelpemidler. 62 % av respondentene var positive til elektronisk overvåking av dyrene, 35 % var positive til elektronisk øremerking, 15 % var positive til elektronisk veiing, mens bare 4 % var positive til elektronisk sorteringssystem. Halvparten av respondentene mener ikke elektroniske hjelpemidler vil true den tradisjonelle reindriftsnæringa.

Sammendrag

The aim of this experiment was to investigate the effects of different winter weather conditions on shelter seeking behaviour of horses and their preference for additional heat. A total of 17 horses from different breeds were habituated to an experimental paddock with a double-room shelter. In one of the rooms a 1500 W infrared heater provided radiation heat, the other room was not heated. The horses were turned out in their regular paddocks for two hours and then moved to the experimental paddock, where they could stay either in the heated room, in the non-heated room or outside in the 10x6 m paddock. Using instantaneous sampling at one-minute intervals for one hour, a present observer recorded horse’s behaviour and location. A weather station recorded data on wind (directions and speed), precipitation, temperature and sunshine. We registered the horses’ breed, exercise level, body weight, height and body condition, and samples of the horses’ coats were taken for length and quality registration. A Kruskal Wallis test was performed on the preliminary data. We observed great individual differences in the horses’ preferred location under different weather conditions. Horses increased their activity during low temperatures, combined with wind and/or rain (P<0.05). Ponies and warmblood horse breeds used the heated room to a greater extent than cold blood horse breeds (P<0.05). Horses with a low coat sample weight used the shelter more than horses with a large coat sample weight (P<0.05), and individuals with a large body condition score moved around more than individuals with a low body condition score (P<0.05). Muscle shivering was only observed during mild weather and rain. In conclusion, not only the horses breed but its body condition and coat characteristics also affect thermoregulation during winter weather. General activity also seemed to increase with wind, low temperatures and rain.

Til dokument

Sammendrag

The aim of this experiment was to investigate the effects of different winter weather conditions on shelter seeking behaviour of horses and their preference for additional heat. A total of 17 horses from different breeds were habituated to an experimental paddock with a double-room shelter. In one of the rooms a 1500 W infrared heater provided radiation heat, the other room was not heated. The horses were turned out in their regular paddocks for two hours and then moved to the experimental paddock, where they could stay either in the heated room, in the non-heated room or outside in the 10x6 m paddock. Using instantaneous sampling at one-minute intervals for one hour, a present observer recorded horse’s behaviour and location. A weather station recorded data on wind (directions and speed), precipitation, temperature and sunshine. We registered the horses’ breed, exercise level, body weight, height and body condition, and samples of the horses’ coats were taken for length and quality registration. A Kruskal Wallis test was performed on the preliminary data. We observed great individual differences in the horses’ preferred location under different weather conditions. Horses increased their activity during low temperatures, combined with wind and/or rain (P<0.05). Ponies and warmblood horse breeds used the heated room to a greater extent than cold blood horse breeds (P<0.05). Horses with a low coat sample weight used the shelter more than horses with a large coat sample weight (P<0.05), and individuals with a large body condition score moved around more than individuals with a low body condition score (P<0.05). Muscle shivering was only observed during mild weather and rain. In conclusion, not only the horses breed but its body condition and coat characteristics also affect thermoregulation during winter weather. General activity also seemed to increase with wind, low temperatures and rain.

Sammendrag

Group housing of horses is not very widespread, despite obvious advantages for their development and mental well-being. One often expressed rationale for this is that horse owners are worried about the risk of injuries due to kicks, bites or being chased into obstacles. To address this concern, we developed and validated a scoring system for external injuries in horses to be able to record the severity of a lesion in a standardized and simple way under field conditions. The scoring system has five categories from insignificant loss of hair to severe, life threatening injuries. It was used to categorize 1124 injuries in 478 horses. Most of these horses were allocated to groups to study the effect of group composition (i.e. same age or mixed, same gender or mixed, socially stable or unstable groups) on behaviour and injuries. The material included mainly riding and leisure purpose horses of different breeds, age and gender. Most injuries occurred the day after mixing. Injuries of the more severe categories 4 and 5, which normally would necessitate veterinary care and/or loss of function for some time, were not observed at all. The vast majority of the recorded injuries were category 1 lesions (hair loss only). A few such injuries were found on most horses, some horses had none, and a few had many. The second most common injury type was category two (abration/scrape into, but not through the skin, and/or a moderate bruise/contusion). Category 3 injuries (a minor laceration and/or contusion with obvious swelling) were only recorded in a baseline subset of 100 riding horses, there comprising 4% of the injuries. Whereas most of the injuries were found on the body, the category 3 injuries were mainly found on the limbs and head. The reason for this is probably that the skin there is tight and thus is more easily lacerated. Icelandic horses tended to have fewer and less severe injuries compared to other breeds. There was also a breed effect on location of the injuries. We conclude that the risk for serious injuries when horses are kept in groups is generally low and fear of injuries should not be a reason to prevent horses from social interaction with other horses. However, we emphasize that most of the recordings were performed during the summer period, and many horses were unshod. The situation might have been different in winter, and special caution should be taken if mixing horses shod with ice studs.

Sammendrag

Blanketing of horses is a very common management routine. Sometimes, this practice may seem unjustified. Therefore, we wanted to investigate the preferences of the horses themselves. First we developed a method by which the horse learned to communicate its wishes. Thirteen horses were trained to associate three different neutral visual symbols presented to them on a board with the actions 1) blanket is taken off, 2) blanket is put on, and 3) stay as is, and subsequently to communicate their wish by pointing at the relevant symbol. These horses had experience of wearing a blanket, but daily routines varied. All individuals which started the training programme succeeded in learning the task. Second, we tested the horse’ opinion under differing weather conditions. Horses normally wearing a blanket were tested with the blanket on, and those which normally did not, without. At the test days, the horse was taken out of its group and placed in a round pen. To be allowed to leave the round pen and join its pals again, the horse first had to make a choice among two symbols presented to them; to stay as is or to have the blanket removed/put on. The test was repeated under different climatic conditions (from -15 to + 20°C, sunny days and days with precipitation and wind) for each horse during winter, spring and autumn 2013. Preliminary results show that all horses made “sensible” choices. Nine out of the 13 horses wanted to remove the blanket for at least one test day. Naturally, cold blooded horses more often preferred to stay without, and shaved warm blooded horses more often preferred to stay blanketed. However, there were individual differences in both groups, showing that owner perception and the horse own opinion not always matched.

Til dokument

Sammendrag

Blanketing of horses is a very common management routine. Sometimes, this practice may seem unjustified. Therefore, we wanted to investigate the preferences of the horses themselves. First we developed a method by which the horse learned to communicate its wishes. Thirteen horses were trained to associate three different neutral visual symbols presented to them on a board with the actions 1) blanket is taken off, 2) blanket is put on, and 3) stay as is, and subsequently to communicate their wish by pointing at the relevant symbol. These horses had experience of wearing a blanket, but daily routines varied. All individuals which started the training programme succeeded in learning the task. Second, we tested the horse’ opinion under differing weather conditions. Horses normally wearing a blanket were tested with the blanket on, and those which normally did not, without. At the test days, the horse was taken out of its group and placed in a round pen. To be allowed to leave the round pen and join its pals again, the horse first had to make a choice among two symbols presented to them; to stay as is or to have the blanket removed/put on. The test was repeated under different climatic conditions (from -15 to + 20°C, sunny days and days with precipitation and wind) for each horse during winter, spring and autumn 2013. Preliminary results show that all horses made “sensible” choices. Nine out of the 13 horses wanted to remove the blanket for at least one test day. Naturally, cold blooded horses more often preferred to stay without, and shaved warm blooded horses more often preferred to stay blanketed. However, there were individual differences in both groups, showing that owner perception and the horse own opinion not always matched.

Sammendrag

Sammendrag: Formålet med dette forsøket var å prøve ut prototype 2 av NoFence virtuelle gjerder på reinsdyr og registrere effekten av systemet på atferd hos forsøksdyra. Åtte voksne dyr ble merket og satt inn i et gjerdeanlegg der de ble tildelt fôr en gang per dag. Forsøket gikk over to dager. Første dag ble dyrenes atferd registrert i gjerdet med aktive NoFence klaver og siste dag ble dyrene observert da det fysiske skillegjerdet ble åpnet. Prototype 2 var i denne utprøvingen forbedret med vibrasjon i tillegg til lydsignaler og strømstøt hvis dyret krysset den virtuelle gjerdegrensen. Klavene kunne i tillegg fjernstyres og ble slått av da dyrene ikke var under observasjon. Da skillegjerdet ble åpnet passerte hele flokken gjennom åpningen uten store tegn til nøling eller ubehag. Reinen ristet på hodet og kvapp til da strømstøt ble utløst, men respekterte ikke strømsignalet nevneverdig. Det kan tenkes at reinen trenger lenger tid for å lære seg assosiasjonen mellom varselsignaler og gitte områder i omgivelsene. Resultatene fra denne utprøvingen har imidlertid synliggjort behovet for ytterligere praktiske justeringer som må til for å tilpasse NoFence systemet til reindriftens behov og reinens atferd og levevis.

Til dokument

Sammendrag

The aim of this experiment was to investigate the effect of increasing the number of ewes per nipple drinker on water intake, feed intake and drinking behaviour of ewes. A group of 30 1¾ year old, pregnant ewes of the Norwegian Dala breed were exposed to three treatments, each treatment lasting one week: 7.5 ewes per nipple drinker (N7.5: four nipple drinkers), 15 ewes per nipple drinker (N15: two nipple drinkers) and 30 ewes peer nipple drinker (N30: one nipple drinker). The experiment was performed both in January (week 4–6, replicate 1) and replicated in April (week 13–15, replicate 2). The ewes were kept in insulated building and had free access to good quality hay. Water metres were connected to the pipeline for water supply and water wastage was collected and weighed. In addition, the daily intake of hay was recorded and the ewes were video recorded the three last days of each experimental period. Total drinking time per individual was calculated from observations of drinking behaviour from the video, as were also incidents of queuing and displacements. Both water and feed intake was higher in replicate 2 than in replicate 1. Increasing the number of individuals per nipple drinker had no effect on water intake in replicate 1, whereas in replicate 2 the water intake was (mean±SE) 3.5±0.3; 4.2±0.1 and 4.9±0.1 l/ewe and day in the treatments N7.5, N15 and N30, respectively (P<0.05). Regardless of replicate, the time spent drinking increased significantly when number of ewes per nipple drinker increased. Queuing was not affected by increasing the number of ewes per nipple drinker. In replicate 1 the number of displacements increased significantly when the number of individuals per nipple drinker increased (N7.5=7.6±1.7; N15=15.0±4.2 and N30=36.7±5.2; P<0.05) and the same trend could be seen in replicate 2, although not significant. In conclusion, one nipple drinker with an acceptable flow rate can serve up to 30 ewes without negatively affecting water and feed intake

Sammendrag

Formålet med dette forsøket var å prøve ut NoFence virtuelle gjerder på reinsdyr og registrere effekten av systemet på atferd og hjertefrekvensvariabilitet hos forsøksdyra. Seks voksne simler ble merket og satt inn i et gjerdeanlegg der de ble tildelt fôr en gang per dag. Forsøket gikk over fire dager med en tilvenningsfase, en dag med observasjon av normalatferd (fase 1) en dag med observasjon av atferd med aktive NoFence klaver (fase 2) og en dag med observasjon av atferd med aktive NoFence klaver og åpent skillegjerde (fase 3). Det virket ikke som reinen i vårt forsøk lærte å unngå sonen for lyd- og strømsignal i løpet av de to dagene med aktive NoFence klaver. Vi fant heller ingen klar effekt av NoFence på hjertefrekvens og stress hos forsøksdyra. Systemet fungerte ikke optimalt under de gjeldene forhold og både varselog strømsignaler bør tilpasses reinsdyr på en bedre måte før videre utprøvinger finner sted.

Sammendrag

Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen ikke hadde signifikant effekt på liggeatferd, men søyer oppstallet på flistalle var signifikant mer møkkete enn søyer på halmtalle. Det ble ikke oppnådd særlig varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle og mer varmgang. Dyrevelferden hos sau på flisbasert talle ble vurdert som tilfredsstillende, mens dyrevelferden hos sau på halmtalle var god. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til sau er gitt. Summary:

Sammendrag

Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til storfé å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov flis til storfé og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at det er utfordrende og arbeidskrevende å få til en velfungerende flisbasert talle til storfé. Flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen hadde ikke signifikant effekt på verken liggeatferd eller reinhetsgrad hos kjøttfé. Det ble imidlertid ikke oppnådd varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. På tråkkbelastede arealer, som ved fôrhekken, ble tallekvaliteten etter hvert så dårlig at den gikk på bekostning av god dyrevelferd. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle, mer optimale miljøforhold for mikrobene og bedre dyrevelferd. Feltforsøket i melkekubesetninger viste at det generelt er mulig å oppnå god produksjon og dyrevelferd også hos melkekyr på flisbasert talle. Dette forutsetter imidlertid at det investeres mye tid og flis til drifting av tallen. Økonomiske beregninger viser at treflis er billigere en halm, men at produksjon av flis og driften av tallen innebærer et betydelig merarbeid for bonden. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til storfé er gitt.

Til dokument

Sammendrag

Artikkel på norsk på stallmestern.no: Den 6. og 7. juni 2011 ble det i Reykjavik på Island avholdt et seminar om oppstalling og hold av hest. Seminaret samlet rundt 50 forskere, rådgivere, bygningskonsulenter og hesteeiere fra syv land og ble arrangert av NJF, den nordiske organisasjonen for jordbruksforskere. Dette er et sammendrag av de viktigste forskningsresultatene og diskusjonene som kom fram i løpet av seminaret.

Sammendrag

Geiter har en utpreget sosial motivasjon og setter pris på stabilitet i sitt sosiale miljø. Plasskrav, fortildeling og gruppestørrelse er viktige faktorer som alle påvirker aggresjonsnivået og harmonien i en flokk, og som derfor også kan påvirke produksjonen på lang sikt.

819-768-max_logo dairymix

Divisjon for matproduksjon og samfunn

DairyMix - Flerkriterievurdering, beslutningsstøtte og styringsverktøy for bærekraftige sirkulære produksjonssystemer i tilknytning til melkeproduksjon


Forskere fra 10 universiteter og forskningsinstitutter i Europa og Latinamerika har gått sammen for å utvikle et beslutningsstøtteverktøy for melkeprodusenter. Formålet er å øke bærekraft og sette fokus på klimavennlige produksjonssystemer som også tar i bruk andre fôrgrøder.

Prosjektleder er Professor Barbara Amon fra Leibniz Institute for Agricultural Engineering and Bioeconomy (ATB) i Tyskland. NIBIO bidrar inn i prosjektet med data fra norske fokusbesetninger. I tillegg leder vi arbeidspakke 5.

Aktiv Sist oppdatert: 10.10.2022
Slutt: feb 2025
Start: mars 2022