Finn-Arne Haugen
Avdelingsleder
Forfattere
Dorothee Kolberg Are Johansen Roar Lågbu Finn-Arne Haugen Nora Hua Ly Kok Ingvild Lauvland HøieSammendrag
NLR Nord Norge opplever at målkonflikten mellom å opprettholde matproduksjon i hele landet og klimatiltak stiller den nordnorske bonden overfor tilsynelatende uforenelige krav. Ved hjelp av litteraturstudie og bruk av arealdata og kart undersøkes behov og muligheter for bedre lokalt tilpasset datagrunnlag til klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Litteraturstudiet viser at metodikken i kommunalt klimaregnskap og Landbrukets klimakalkulator i liten grad tar hensyn til de nordlige driftsforholdene, og at sammenlikning av eget klimaavtrykk med andres har begrensninger. Det er viktig å se klimaarbeidet i sammenheng med bærkraftig arealforvaltning i jordbruket. Uttesting i Vestvågøy kommune og på fem testbruk viser at data og kart fra jordkartlegging og vegetasjonskartlegging kan være nyttige supplement i klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Rapporten sammenstiller forslag til forbedringer og oppfølgingsprosjekter.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i perioden 2017-2021 utført vegetasjonskartlegging på Malangshalvøya i Balsfjord kommune, Troms og Finnmark fylke. Kartlagt areal er 348 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Utmarksbeitet representerer en svært viktig fôrressurs for landbruket i Nord-Norge. Vegetasjon med høy beitekvalitet gir god tilvekst på dyra og dermed bedre økonomi for bonden. Her kan du lese om hvordan bonden selv kan vurdere beitekvaliteten på utmarksbeitet.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Nils Mahtte Eira Inga Margrete Lillevoll Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Oda Rustad Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 48 hårfeller med luktstoff i et 1200 km2 stort område i Karasjok kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2022. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet sentralt i Karasjok var likt som i fjor (16 feller), mens studieområdet i Váljohka er utvidet til totalt 32 hårfeller i år mot 27 feller i 2021. Totalt ble det samlet inn 149 hårprøver (i tillegg til 2 ekskrementprøver), og 99 av disse prøvene (66 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 16 ulike bjørner (8 hannbjørner og 8 hunnbjørner) i det sammenhengende området Karasjok/Váljohka. Av disse 16 bjørnene var 5 bjørner (2 hannbjørner og 3 hunnbjørner) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for 4 av de 5 nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) viser resultatet i år flere bjørner (12 ind./0,30 bjørn pr.10km2) enn i samme område og tidsrom i de tre foregående årene (2019- 9 ind., 2020- 8 ind. og 2021 - 6 ind.). I de 32 hårfellene i Váljohka ble det påvist 6 individer (0,075 bjørn/10km2) som er det samme antallet som året før. Det ble påvist like mange bjørner i første halvdel (juni-juli) som i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Sammendrag
Det er mange forhold som har betydning for hva vi regner som et godt utmarksbeite. For mange bønder er praktiske og arbeidsbesparende hensyn viktig. Men, skal en vektlegge produksjon og tilvekst på beitedyrene, er det de naturgitte forholdene som må vektlegges. I utmarka gjelder de samme prinsippene for avdrått som på innmark og i fjøset. Det er kvaliteten på fôret som er bestemmende. Skal en oppnå god avdrått fra utmarksbeitene må de beste arealene utnyttes.I denne podcasten snakker Finn-Arne Haugen og Ellen Elverland om hvordan man kan vurdere kvaliteten på utmarksbeitet på en enkel måte. Vi besøker også Gustav Karlsen som er rådgiver i NLR Nord-Norge på Vestvågøya i Lofoten. Der er kulturlandskapet formet av beitedyr over mange hundre år og store deler av utmarksbeitet har høy kvalitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2021 kartlagt vegetasjonen på Engeløya i Steigen kommune, til sammen 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er produsert vegetasjonskart og to avleda temakart med beitekvalitet for sau og storfe. Rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Vegetasjonens beiteverdi og områdets beitekapasitet er også beskrevet. Det er også gitt råd til skjøtsel av kulturlandskap.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Veilederen er skrevet for reinbeitedistriktenes som hjelp i deres arbeid med å sikre reindriftsnæringas interesser i arealplaner. Det stilles strenge krav til hvordan reindriftsnæringa skal ivaretas i offentlig planlegging. Kommunal og regional arealplanlegging er regulert av plan- og bygningsloven. Den beskriver både innholdet i arealplaner og krav til planprosesser. Opplegg for medvirkning, høring og konsultasjoner skal sikre reindriftsnæringas deltagelse i planprosesser. I tillegg har statsforvalteren som reindriftsmyndighet og Sametinget sentrale roller. Planmyndighetene er ansvarlig for å organisere planprosessene på en forsvarlig måte. Det er svært viktig for reindriftsnæringa at de deltar aktivt i planprosesser. Planmyndighetene er avhengig av nøyaktig informasjon om næringas arealbruk for å kunne ta hensyn til dette i planene. De viktigste informasjonskildene er distriktsplaner, reindriftas arealbrukskart og tradisjonell kunnskap. Offentlig regulering av arealbruk skjer også gjennom annet lovverk enn plan- og bygningsloven. De viktigste er konsesjoner for energiproduksjon og mineralutvinning. Verneplaner og tilrettelegging for ulike typer ferdsel kan også påvirke reindrifta. Slike saker følger i stor grad plan- og bygningslovens krav om hensyn til reindrift og involvering fra reindriftsnæringa. Ved arealplaner og andre større arealtiltak skal konsekvensene for reindrift utredes. Det er krav om aktiv medvirkning fra reindriftsnæringa og at utreder har tilgang til reindriftsfaglig kompetanse.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer ei oversikt over beiteressurser for husdyr i utmark i regionen Inntrøndelag, og for hver av de tre kommunene i regionen. Det er gitt omtale av beitekvalitet og laget beregninger av beitekapasitet sett i forhold til ressursgrunnlag og beitebruken i 2020. Det er også sett opp oversikt over areal av innmarksbeite i region og kommuner. Arbeidet er gjort på oppdrag frå ØVLI-prosjektet.
Sammendrag
NIBIO har evaluert reintallsreduksjonsprosessen (2011-2021) i Finnmark, med fastsetting av øvre reintall i bruksreglene og forholdsmessig (prosentvis lik) reduksjon for siidaer som ikke klarte å gjennomføre reduksjonsplanen. Formålet med reintallstilpasningen om å oppnå et bærekraftig reintall som også sikrer beitegrunnlaget for framtidige generasjoner i reindriftsnæringen, er i hovedsak oppnådd. Prosessen har samtidig medført konflikter med osisjonering, «kvoteordning», uenigheter innad i reindriftsnæringen om beitegrenser og reintall, redusert tillit til forvaltningen og svekket selvstyre.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hagemarkskog er en unik og estetisk vegetasjonstype med høy verdi for husdyrbeiting og biologisk mangfold. Den oppstår i gårds- og seternære skogsområder som over lang tid har vært nyttet til husdyrbeiting, og ulike former for høsting av trevirke. Som følge av utviklingen i landbruket der mange gårdsbruk og setre er nedlagt, er hagemarkskogen nå blitt et sjeldent syn i det norske kulturlandskapet.
Sammendrag
The Norwegian sheep industry is based on utilization of “free” rangeland pasture resources. Use of mountain pastures is dominating, with about two million sheep grazing these pastures during summer. Regional challenges related to e.g., loss of sheep to large carnivores make farmers think differently. The Norwegian coastline is among the longest globally and is scattered with islets and islands. Alone along the coast of Nordland county, it is estimated more than 14,000 islands. Use of islands for summer pasture is an alternative but there is a limited knowledge about such a management system. In this study, we examined lambs' average daily gain on island pastures at the coast of Norway. In total 230 lambs on three islands (Sandvær, Sjonøya, and Buøya), with varying pasture quality and stocking rate, for 3 years (2012, 2013, and 2014). At Sandvær as much as 92% of the island was characterized as high nutritional value while at Sjonøya and Buøya only 15%, was characterized high nutritional value. We found an average daily lamb growth rate of 0.320 kg d−1. Lambs on Sandvær had a higher daily gain (P < 0.05) than those on Sjonøya and Buøya, and lambs' average daily gain was significantly lower (P < 0.05) in 2013 compared to 2012 and 2014. We conclude that with a dynamic and adaptive management strategy there is a potential to utilize islands for sheep grazing during summer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har utført vegetasjonskartlegging av et område på 11,3 km² i Moskenes kommune i Nordland fylke. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet. The vegetation types over a total of 11,3 km2 in Moskenes municipality have been mapped according to the NIBIO methodology for vegetation mapping (scale 1:20 000 - 50 000) (VK25). A vegetation map has been produced, from which a thematic map have been derived. This report describes the methodology and gives a detailed description of the registered vegetation types and their distribution in the area. Further, a description of other information which could be derived from the vegetation map is provided, with emphasis on grazing conditions for domestic animals.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For prosjektet "Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr", er det i denne rapporten gjeve omtale av utmarksbeitekvalitet og ymse tilhøve kring utmarksbeitebruk for 16 beiteområde for kjøttfe. Buskapane er spreidt frå Sirdal i Vest-Agder til Salangen i Troms, og representerer ein del av det store mangfaldet av naturtypar som møter utmarksbeitande storfe her i landet.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har utført egetasjonskartlegging av et område på 41 km² i Bodø kommune i Nordland fylke. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette pilotprosjektet har sett på hvilke kartdata som kan være relevante for å kartlegge konflikter ved reinkalving i tid og rom og benytte denne kunnskapen for å redusere kalvetap. Det er gjort en vurdering av hvilke data som finnes og hva de gir av relevant informasjon. Vi har også vurdert tilgjengelighet, geografisk dekning, teknisk format, kvalitet og rettigheter til bruk av dataene. Per i dag finnes ikke alle datakildene som er nødvendige for å lage risikomodeller for kalvetap eller gode kartapplikasjoner til bruk for å forebygge slike tap. Vi ser imidlertid muligheter for å utvikle konflikthåndteringsverktøy basert på eksisterende data. Slike verktøy kan sammenstille ulike kartkilder og dermed påvise eller forklare potensielle konflikter i tid og rom. Bruk av sporingsdata i denne sammenheng vil kreve metodeutvikling og tilrettelegging, samt avklaring av rettigheter til, og standardisering av, data. Ved tilgang til sanntidsdata kan det også utvikles verktøy som kan varsle konflikter ved reinkalving. Uten tilgang til sanntidsdata vil det kun være mulig å utvikle konflikthåndteringsverktøy for analyser av situasjoner og årsaker i ettertid.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av mosaikken av vegetasjonstyper som plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, snødybde, artsmangfold m.m.). På oppdrag fra Lyngen kommune er det produsert vegetasjonskart for arealet i Lyngen som er interessant som beite for sau. Til sammen utgjør dette 409 km². Vel av 64 % av kartlagt areal er under skoggrensa, resten er over. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 -50 000. Feltarbeidet er utført fra 2006 til 2013. Hovedmålsettinga med prosjektet er å gi ei vurdering av beite for sau i Lyngen. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart over beite for sau. Lyngen har et typisk fjord-/kystklima for Troms med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintrer. Berggrunnen i området består hovedsakelig av næringsrike bergarter som gabbro, grønnstein, glimmerskifrer, fyllitt og dolomitt. Løsmassene varierer men består for det meste av morene, forvitringsmateriale, skredmateriale og marine avsetninger. Blåbærbjørkeskog dekker 26,5 % av kartlagt areal under skoggrensa og er den vanligste vegetasjonstypen her. Engbjørkeskog utgjør også en betydelig andel med 19,1 %, mens lavog lyngrik bjørkeskog utgjør 13,9 % og rik sumpskog 3,0 % av arealet under skoggrensa. Om lag 3,0 % av dette arealet er tilplanta med barskog, for det meste gran. I fjellet er rishei den vanligste vegetasjonstypen og utgjør hele 30,9 % av fjellarealet. Ellers er lågurteng med 6,3 % og grassnøleie med 5,7 % vanlig i fjellet. Området har et betydelig myrareal som totalt er på nesten 8,5 % av totalarealet, med grasmyr som den vanligste typen med 6,1 %. Mange andre vegetasjonstyper er også til stede i varierende mengder. Av andre registrert arealtyper er ur- og blokkmark vanligst. Det utgjør hele 24,7 % av fjellarealet og 10,5 % av totalarealet...
Sammendrag
Lofotens grønne bratte lier og hvite sandstrender tiltrekker seg både folk og fe. Nå skal nye vegetasjonskart dokumentere beitekvaliteten for lam.
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av mosaikken av vegetasjonstyper som plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, snødybde, artsmangfold m.m.). På oppdrag fra Sørreisa kommune er det produsert vegetasjonskart for beiteområdet til Sørreisa Sankelag, et areal på 143 km² i kommunene Sørreisa og Målselv. Vel 7 km² er snaufjellsområder, resten er areal under skoggrensa. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 -50 000. Hovedmålsettinga med prosjektet er å gi ei vurdering av beite for sau i kartleggingsområdet. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart over beite for sau. Kartleggingsområdet har et typisk fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintrer. Berggrunnen i området består hovedsakelig av næringsrike bergarter som glimmerskifrer og kalkspat. Løsmassene varierer og består for det meste av morene og forvitringsmateriale.....
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Mange områder i Norge har svært gode utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Mange områder i Norge har svært gode utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag, skriver Finn-Arne Haugen i denne kronikken.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt vegetasjonen i Husfjorden og Straumdalen (17 km²) som ligger på østsida av Sørøya i Hammerfest kommune. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er ei karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss på denne måten informasjon om variasjonen i økologiske forhold (næring og vatn i jorda, klima, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.)....
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Skogen i Finnmark ble hogd, antagelig til bruk som brensel eller annen nytte for lokalbefolkningen. I framtida kan det skje store endringer i skogens utbredelse i Finmark, ikke minst som følge av eventuelle klimaendringer.
Sammendrag
Vossalam, Lofotlam og Lyngenlam – kortreist lammekjøtt fra utmarksbeite markedsføres som uovertruffent. Men smaker virkelig nisjelammekjøttet best? Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt utmarksbeiter landet rundt. Det er store lokale og regionale forskjeller i mengde og sammensetning av gunstige beiteplanter. Lyngen kommune i Troms har utmarksbeiter av høy kvalitet. Utmarka er en svært verdifull ressurs der. Med 12.000 sauer på beite hvert år har den en kroneverdi på over tre millioner kroner, dersom samme fôrmengde skulle produseres som grovfôr på innmark. For hele landet kan det være snakk om én milliard kroner.
Sammendrag
Kortreist lammekjøtt fra utmarksbeite markedsføres som uovertruffent. Men er virkelig nisjelammekjøttet best? Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt utmarksbeiter i ulike deler av landet. Det viser seg at det er store lokale og regionale forskjeller i kvaliteten på beitene, det vil si i mengde og sammensetning av gunstige beiteplanter. Lyngen kommune i Troms er ett av mange områder som har utmarksbeiter av høy kvalitet. Nesten hele kommunens beitearealer er kartlagt, og det viser seg at utmarka er en svært verdifull ressurs. I Lyngen slippes det cirka 12 000 sauer på beite hvert år og dyras fôropptak representerer en kroneverdi på over tre millioner, dersom samme fôrmengde skulle produseres som grôvfor på innmark. For hele landet kan det være snakk om så mye som en milliard kroner.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Troms har kanskje Norges beste utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag.
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss på denne måten informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, snødybde, artsmangfold m.m.)....
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt to områder i Tranøy kommune i Troms, Stonglandet (37 km²) og et område i austre del, nevnt som Skatvikfjellet – Sollia (69 km²). Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau og storfé i begge områda, og ei vurdering av vinterbeite for rein på Stonglandet. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfébeite. For Stonglandet er det i tillegg framstilt kart med temaet vinterbeite for rein. Kartleggingsområdet har et fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somre og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen i de kartlagte områda viser store variasjoner. Næringsfattige grunnfjellbergarter dekker hele Stonglandet og en mindre del av Skarvikfjellet – Sollia lengst vest. Aust for Skatvika og Tennevatnet består berggrunnen av næringsrike, omdanna sedimentbergarter. […]
Sammendrag
I Lokkarfjorden beiteområde i Alta kommune er det vegetasjonskartlagt et areal på 10 km². Kartlegginga er utført etter Skog og Landskap sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda temakart omkring beiteforhold for sau. Rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforhold for sau, med vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet for området.
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss på denne måten informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, snødybde, artsmangfold m.m.). På oppdrag fra Lyngen kommune er det vegetasjonskartlagt et areal på 107 km² mellom Kvalvikelva og Koppangen. 57 km² av dette ligger under skoggrensa, resten er i fjellet. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 -50 000. Den viktigste målsettinga med prosjektet er å gi ei vurdering av beite for sau i kartleggingsområdet. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart over beite for sau. Kartleggingsområdet har et typisk fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintre. Bergrunnen i området består av moderat til næringsrike bergarter. Løsmassedekket er varierende og består for det meste av morene, forvitringsmateriale og skredmateriale, med innslag av marine strandavsetninger ved Karnes. […]
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt 16 større og mindre øyer (37,8 km²) i Bjarkøy og Harstad kommuner. Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Kartleggingsområdet har et typisk fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen på øyene har store variasjoner. Næringsfattige bergarter dominerer på det meste av Bjarkøya og øyene nordafor, samt Kjøttakalven og størstedelen av Kjøtta. Nautøya, Gårdsøya og store deler av Krøttøya består av gabbro, en mer næringsrik bergart. Næringsrike bergarter med amfibolitt, glimmerskifer og kalkspatmarmor dominerer Åkerøya og Sandsøya. Lausmassedekket på øyene varierer mye. Karakteristisk og dominerende for området er likevel et tynt eller manglende dekke. De djupeste lausmassene består av strandog havavsatt materiale, og de fleste stedene er dette oppdyrka og bebygde areal. […]
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ressursregistreringer i utmark i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Det er også kartlagt miljøregistreringer i skog (MiS). Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging. Ressurskartlegginga er utført i 15 områder på til sammen 123 314 dekar i de tre kommunene. Dette er først og fremst arealer der skogbruksinteressene er store. Områdene er avgrenset av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner, samt etter innspill fra Skog og landskap. I Evenes er det 4 områder på til sammen 40 974 dekar. I Narvik er det 7 områder på til sammen 55 818 dekar. I Tjeldsund er det 4 områder på til sammen 26 522 dekar. Skogregistreringene omfatter avgrensing av granplantefelt etter hogstklasse og bonitet, samt tilleggsinformasjon om tetthet (a- eller b-bestand), tilstand, tiltak m.m. I bjørkeskog er det gjort en voluminndeling i 3 klasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er gjennomført i alle områdene. Furuskogen er inndelt etter vegetasjonstyper, men har også forenkla informasjon om tetthet og grunnforhold. […]
Sammendrag
I Akka - Målsnes beiteområde er det vegetasjonskartlagt et areal på 66 km². Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda temakart omkring beiteforhold for sau. Rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforhold for sau, med vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet for området.
Sammendrag
I Ballangen kommune er det gjennomført en samordna ressurs- og miljøkartlegging. Målsettinga har vært å kartlegge både utnyttbare skog- og beiteressurser, samt viktige naturtyper og miljøregistreringer i skog (MiS). Det er utarbeidet vegetasjonskart for et areal på 192 km². Fra vegetasjonskartet er det avledet fire temakart: naturtyper (DN), kulturlandskap, beitekart for sau og beitekart for storfe. Det vil også bli avledet beitekart for elg. Registreringer av plantefelt, volum i bjørkeskog og miljøregistreringer i skog (MiS) er utført innen avgrensede områder for et areal på 120 km². For alle plantefelt er det blant annet registrert bonitet, hogstklasse, tetthet, tilstand og tiltak. For hogstmoden bjørkeskog er det tre volumklasser: 0-5 m3 per dekar, 5-12 m3 per dekar og >12m3 per dekar. Miljøregistreringer i skog (MiS) følger standard instruks til Landbruks- og matdepartementet, med tilpassa inngangsverdier for Nordland. Bjørkeskogen er stedvis overraskende stor, med opptil 22 m3 per dekar i Sinklia. Rundt 28 000 dekar bjørkeskog har over 5m3 per dekar. Det er stedvis store mengder død ved, mange lokaliteter med rikbarkstrær og svært mye høgstaudebjørkeskog. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Vegetasjonen innen kartleggingsområdet skiller seg ut med spesielt frodige engskoger og store areal med kalkinnslag i fjellet. Det finnes imidlertid også store fattigmyrkomplekser og furudominerte partier på fattigere berggrunn. Kartlegginga i Ballangen er en del av Ofoten-prosjektet. Evenes, Tjeldsund og Narvik kommuner vil få tilsvarende data presentert seinere. Prosjektet skal videreføres gjennom Fylkesmannen, slik at alle grunneiere får tilbud om informasjon om alle tema for sin eiendom. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og resultatene av kartlegginga. Vegetasjonstyper, naturtyper, MiS-typer, bjørkeskog, plantefelt og beiteforholdene beskrives nærmere. Det gis summerende statistikk for alle tema. Naturtyper, MiS-typer og kulturlandskap kommenteres også i en regional sammenheng.