Tilbake til ansatte
NO EN

Inger Hansen

Seniorforsker

Publikasjoner for NIBIO
Prosjekter for NIBIO

Divisjon for skog og utmark

Vilt og utmarksressurser

(+47) 906 27 634
inger.hansen@nibio.no

Sted
Tjøtta

Besøksadresse
Parkveien 15, 8860 Tjøtta

Biografi

Jeg er seniorforsker ved NIBIO og tok min doktorgrad ved Norges landbrukshøgskole i 1993 på fagfeltet husdyretologi. Jeg har årelang erfaring med å lede brukerinvolverte prosjekter innen konfliktområdet rovdyr-beitedyr. Spesielt har jeg jobbet mye med tapsundersøkelser for lam på beite og utprøving av forebyggende tiltak for å redusere tap av sau og tamrein grunnet fredet rovvilt. Min forskning dekker i tillegg problemstillinger innen atferd og velferd hos husdyr, hovedsakelig sau og kjøttfé. De senere årene har jeg også hatt flere prosjekter som går på overvåking av beitedyr ved bruk av nye elektroniske løsninger.
 
Jeg har vært med å bygge opp Norsk viltskadesenter, et nasjonalt kompetansenettverk for konflikter mellom vilt og næringsutøvelse, spesielt innen landbruks- og reindriftsnæringen. Jeg er også oppnevnt av KLD som medlem av Fagrådet for nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr. 

Les mer
Til dokument

Forfattere

Geir-Harald Strand Inger Hansen Auvikki Ilmarar Bjerka de Boon Camilla Sandström

Sammendrag

We investigated the impact of Norway’s current zonal carnivore management system for four large carnivore species on sheep farming. Sheep losses increased when the large carnivores were reintroduced, but has declined again after the introduction of the zoning management system. The total number of sheep increased outside, but declined slightly inside the management zones. The total sheep production increased, but sheep farming was still lost as a source of income for many farmers. The use of the grazing resources became more extensive. Losses decreased because sheep were removed from the open outfield pastures and many farmers gave up sheep farming. While wolves expel sheep farming from the outfield grazing areas, small herds can still be kept in fenced enclosures. Bears are in every respect incompatible with sheep farming. Farmers adjust to the seasonal and more predictable behavior of lynx and wolverine, although these species also may cause serious losses when present. The mitigating efforts are costly and lead to reduced animal welfare and lower income for the farmers, although farmers in peri-urban areas increasingly are keeping sheep as an avocation. There is a spillover effect of the zoning strategy in the sense that there is substantial loss of livestock to carnivores outside, but geographically near the management zones. The carnivore management policy used in Norway is a reasonably successful management strategy when the goal is to separate livestock from carnivores and decrease the losses, but the burdens are unequally distributed and farmers inside the management zones are at an economic disadvantage.

Til dokument

Forfattere

Gabriela Wagner Inger Hansen Svein Eilertsen Erling Meisingset Grete H. M. Jørgensen Erlend Winje Tor-Arne Bjørn

Sammendrag

Reindeer-train-collisions (RTC) are a challenge for Norwegian society and the northern Norwegian train company Bane NOR with regard to animal welfare, wildlife ecology, animal husbandry, reindeer herding and the working environment for train drivers and employees of Bane NOR. On behalf of Bane NOR the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) investigated putative technological solutions to improve RTCs. The study is a result of literature research, interviews with Bane NOR employees, reindeer herders, researchers, companies and road administration project leaders and an analysis of Bane NOR´s own database of animal-train-collisions. The RTC records of the last 11 years (jan 2008 – dec 2018) revealed that prioritizing preventive measures against collisions with female reindeer along the Saltfjellet region during winter, especially during the Arctic night, are most promising. This also happens to be the most damaging time of the year for reindeer herders as they struggle to find damaged animals in the dark. Expensive and timeconsuming search efforts are a major concern with regard to animal welfare. Additionally, damaged animals are often – if at all – found long after the accident and can not be brought into Connection with a specific RTC, i.e. the herders can not claim monetary compensation…….

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand Auvikki de Boon Camilla Sandström

Sammendrag

Increasing populations of large carnivores are leading to tension and conflicts with livestock production, a situation that potentially might escalate. In Norway the objective of the large carnivore policy is two-folded: to ensure viable carnivore populations and to secure a sustainable grazing industry. The main instrument is zonation, with carnivore management zones (CMZs) prioritized for reproduction of the large carnivore species separated from other areas prioritized for grazing livestock. The objective of this paper is to describe current knowledge about the impact of the zoning management strategy on the grazing industry. This is done by documenting status and changes in sheep production, losses of livestock to predating carnivores, and the use of grazing areas inside and outside the CMZs. CMZs offering protection for lynx, wolverine, bear and wolf cover 55% of the Norwegian mainland. 30% of the sheep and 50% of the Sami reindeer grazing areas are found inside the CMZs. Livestock (semi-domestic reindeer excluded) is using 59% of the available natural pasture areas outside the CMZs, but only 26% inside the CMZs. The lowest use of available grazing areas was found inside zones for wolves (12%) and brown bears (6%). Livestock in these zones are confined to fenced enclosures, mostly on the farm itself, or moved to pastures outside the management zone for summer grazing. Livestock losses increased in the affected regions during the period when carnivores were reestablished. Later, losses declined when CMZs were established and mitigation efforts were implemented in these zones. The bulk of sheep and reindeer killed by carnivores are now found in boundary areas within 50 km off the CMZs, where sheep are still grazing on open mountain and forest ranges. Therefore, instruments to protect livestock in areas close to the CMZs are also needed. The number of sheep declined inside the CMZs from 1999 to 2014, but increased outside the zones. The reduction in the absolute number of sheep in the CMZs is balanced by a similar increase outside, thus the total sheep production in Norway is maintained. We conclude that although of little consequence for the total food production in Norway, the economic and social impact of the large carnivore management strategy can be serious for local communities and individual farmers who are affected. There is a need for more exact carnivore population monitoring to quantify the carnivore pressure, better documentation of reindeer losses, and a clearer and stricter practicing of the zoning strategy. Increased involvement of social sciences is important in order to understand the human dimension of the carnivore conflicts.

Til dokument

Forfattere

Seyda Özkan_Gülzari Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløystad Rupert Palme

Sammendrag

Several non-invasive methods for assessing stress responses have been developed and validated for many animal species. Due to species-specific differences in metabolism and excretion of stress hormones, methods should be validated for each species. The aim of this study was to conduct a physiological validation of an 11-oxoaetiocholanolone enzyme immunoassay (EIA) for measuring faecal cortisol metabolites (FCMs) in male reindeer by administration of adrenocorticotrophic hormone (ACTH; intramuscular, 0.25 mg per animal). A total of 317 samples were collected from eight male reindeer over a 44 h period at Tverrvatnet in Norway in mid-winter. In addition, 114 samples were collected from a group of reindeer during normal handling and calf marking at Stjernevatn in Norway. Following ACTH injection, FCM levels (median and range) were 568 (268–2415) ng/g after two hours, 2718 (414–8550) ng/g after seven hours and 918 (500–6931) ng/g after 24 h. Levels were significantly higher from seven hours onwards compared to earlier hours (p < 0.001). The FCM levels at Stjernevatn were significantly (p < 0.001) different before (samples collected zero to two hours; median: 479 ng/g) and after calf marking (eight to ten hours; median: 1469 ng/g). Identification of the faecal samples belonging to individual animals was conducted using DNA analysis across time. This study reports a successful validation of a non-invasive technique for measuring stress in reindeer, which can be applied in future studies in the fields of biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare.

Til dokument

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Cecilie Marie Mejdell Solveig Marie Stubsjøen Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Ole Jakob Sørensen Torill Mørk Kari Anne Bråthen Bernt Johansen Pål Fossland Moa Camilla Risvoll Camilla Sandström Erlend Winje

Sammendrag

Tap av dyr er en utfordring og et sentralt tema i norsk tamreindrift. Dette kunnskapsgrunnlaget beskriver status for hva vi vet om tapsomfang, tapsårsaker og tapsammenhenger innen områdene tap av rein til rovvilt, sykdom, klimarelatert tap, påkjørsler og grunnet kumulative effekter. Videre setter den fokus på forebyggende tiltak og hvilke felt man trenger ytterligere kunnskapsbygging på. Gjennomgående mangler kunnskap om sammenhengene mellom de ulike årsaksfaktorene samt bedre dokumentasjon av det tidlige kalvetapet.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen johannes karlsson

Sammendrag

Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem både i nordiske land og i Europa for øvrig. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Formålet med vårt prosjekt var å teste driftssikkerhet og virkning av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Et viktig delmål i prosjektet var å redusere antall kollisjoner mellom kjøretøyer og tamrein. Varslingssystemet er basert på radiobølger (805.15.4 866MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Støpt inn i en halsklave sender den radiosignaler med rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 41 mottakere i 2018 og 39 mottakere i 2019 på stikker langs en 4,5 km teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Over 500 voksne reinsimler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i løpet av de to årene som utprøvingen foregikk. Funksjonaliteten av varslingssystemet ble kontrollert og loggført fire ganger i 2018 og ukentlig i 2019 (18 ganger) i løpet av testperiodene. Det ble samtidig lagret datalogg over sendere som hadde aktivert mottakere med SIM kort. En fartsmåler ble i tillegg satt opp i nærheten av teststrekningen i 2019......

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Nils Steinvik Jonny Mathisen Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Formål: Prosjektets hovedmål var å utvikle vitenskapelig baserte anbefalinger for funksjonelle og enkle driftssystemer for nordnorsk storfékjøttproduksjon, med spesielt fokus på rimelige fjøsløsninger, beiteutnytting og dyrevelferd i et arktisk klima. Materiale og metoder: Rådgivingstjenesten i storfékjøttkontrollen (Nortura) og Mattilsynet gav oss en oversikt over aktuelle eksempelbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Brukene skulle være av de beste i landsdelen på produksjon, helse, dyrevelferd og driftsøkonomi. Totalt 12 eksempelbruk ble plukket ut og kontaktet via e-post og telefon. Brukene var fordelt på driftsformene a) oppfôring av innkjøpt kalv (1), b) kombiner melk- og kjøttproduksjon (2), c) ammekuproduksjon med salg av kalv (6) og d) ammekuproduksjon med egen oppfôring av kalvene (3). To eksempelbruk i Finnmark, fire bruk i Troms og seks bruk i Nordland ble besøkt fra april til juni 2015. Dyras adferd, helse og miljøet i fjøset ble registrert. I tillegg ble det gjennomført grundige semistrukturerte intervjuer med gårdbrukerne. Hvert besøk varte fra to til tre timer. Opplysninger om driftsøkonomi ble ettersendt og behandlet konfidensielt som datagrunnlag til bacheloroppgave ved Nord Universitet (leveres november 2016). Rimelige og anbefalte fjøsløsninger: Ni av 12 brukere som vi besøkte, startet storfekjøttproduksjon for å utnytte gårdens ressurser og for å holde jord og bygninger i hevd. De fleste brukerne utnytter gamle driftsbygninger, gjerne i tillegg til nye. God plass (større enn arealkravet per dyr), godt reinhold og godt grovfôr synes å være viktigere enn bygningens beskaffenhet i seg selv. Kaldfjøs (løsdrift) med liggebåser og mulighet til å gå inn og ut året rundt er en ønsket løsning for mange av ammekuprodusentene...

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Øyvor Kolbjørnsen Inger Sofie Hamnes Sverre Einar Bråten

Sammendrag

Beitesesongen 2016 ble det gjennomført en tapsundersøkelse i tre sauebesetninger tilhørende Nykirke beitelag i Modum kommune. Formålet med prosjektet var å kartlegge dødsårsaker hos sau i et tapsutsatt skogsbeite, med hovedfokus på lammetap. Totalt inngikk 335 søyer og 584 lam i undersøkelsen, hvorav 230 lam og 76 søyer var instrumenterte med mortalitetssendere. Statens naturoppsyn (SNO) og Veterinærinstituttet i Oslo (VI) bistod til å dokumentere dødsårsak. Førtitre av de totalt 230 radiomerkede lammene omkom på beite (18,7 %). Trettifem av disse ble gjenfunnet. SNO vurderte 33 av kadavrene med mortalitetssendere og VI undersøkte seks........

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

This literature review documents behavioural differences in organic and conventional sheep and goats in Norway. Increased indoor space results in increased lying time, more synchronized lying behaviour, less displacements and higher milk yield in sheep, and increased lying time and lower frequency of agonistic behaviour in goats. Sheep and goats spend 45-50 % of their time outdoors when given access to an outdoor yard during winter. Under normal thermal conditions, fully fleeced sheep do not need solid floors of welfare reasons in Norway. Neither do dairy goats in insulated buildings. The significance of different milk feeding strategies in goat kids is poorly documented, but studies on lambs and calves show that suckling increases the growth rate, gives better social competence and more exploratory behaviour. Thus, the organic regulations in Norwegian sheep and goat production have some positive impact on behavioural indicators of sheep and goat welfare, especially during winter housing.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Rolf Rødven

Sammendrag

Nesten to millioner søyer og lam blir sluppet på utmarksbeite i Norge hvert år. Rundt 125 000 av disse kommer ikke tilbake om høsten. Mortalitet grunnet predasjon av fredet rovvilt er økende i mange områder, og miljøforvaltningen betaler årlig ca. 75 millioner kroner i erstatning for rovviltdrepte sauer (www.rovbase.no). Tap av sau kan også skyldes ulykker og sjukdom, og sammenhengene mellom tapsårsaker er komplekse....

Til dokument

Forfattere

John Durrus Linnell Ole-Gunnar Støen Inger Hansen Svein Eilertsen Øystein Flagstad Vincenzo Gervasi Henrik Brøseth Jon Swenson John Odden

Sammendrag

Den regionale rovdyrnemnda i Midt-Norge (region 6) har satt i gang en evaluering av enkelte deler av den regionale forvaltningsplanen. I den sammenheng har rovviltnemnda bedt om innspill fra forskningsmiljøa for å kartlegge muligheter og eventuelle konsekvenser av foreslåtte endringer i forvaltningen av bjørn og jerv i regionen. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fikk i oppdrag å samarbeide om en slik kartlegging. Det ble bedt om faglige råd innenfor tre tematiske områder. Den første oppgava var å vurdere potensialet i, og konsekvensene av, en eventuell flytting eller endring i yngleområdet for bjørn i regionen. Evalueringen konkluderte med at det var urealistisk å forvente at reproduserende binner vil etablerer seg i andre områder enn det nåværende yngleområdet i Nord-Trøndelag, på grunn av den lave spredningsevnen hos binner og fordelingen av prioriterte beiteområder i naboregionen. Selv om en fikk reproduserende bjørn i et eventuelt nytt område, vil en slik endring ha flere negative konsekvenser: (1) Det vil ta lenger tid å nå det regionale bestandsmålet. (2) Populasjonen i et eventuelt nytt område vil være mindre stabil. (3) Konflikten med husdyr vil øke fordi nye beiteområder blir eksponert for bjørn, og en ikke fullt ut kan dra nytte av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak som er gjennomført eller er under gjennomføring i tilknytning til det eksisterende yngleområdet. Den andre oppgaven var å svare på et sett spørsmål knyttet til konsekvensene av en endring i yngleområdet for jerv i Sør-Trøndelag fylke ved å fjerne Forollhogna fra den nåværende sonen for yngling. Evalueringen konkluderte med følgende: (1) Dette vil ikke ha dramatiske effekter på nivået av genflyt mellom den relativt isolerte sørvestlige norske delpopulasjonen og den skandinaviske hovedpopulasjonen. (2) Det er nok rom innen den gjenværende sonen til at fylket fortsatt kan oppnå målet om tre årlige ynglinger. Flere ynglinger innen den gjenværende sonen vil føre til at tettheten av jerv øker lokalt, og dermed kan en også forvente en økning i konfliktnivået med både tamrein og sau i dette området. (3) Endringer i jervepopulasjonen vil ha begrenset effekt på villreinpopulasjonen. (4) Forollhognaregionen ligger innen et nettverk av vernede områder med ulike verneformål, som inkluderer både bevaringen av et intakt fjelløkosystem og et kulturlandskapsområde med høy biodiversitet. Å oppnå begge disse målene vil kreve en ny tilnærming som tillater både jerv og en økning av antallet beitende storfe i området. (5) Mangelen på koordinering mellom forvaltningssoner på tvers av fylkesgrenser i Forollhogna skaper en vanskelig situasjon for alle involverte parter. Det er sterkt anbefalt at endringer i forvaltningen av jerv blir koordinert mellom de tre forvaltningsregionene som har jerv i Sør-Norge. Den tredje oppgaven fokuserte på beitepotensialet i Forollhogna. Eksisterende data indikerer at det er et signifikant potensiale for å øke tettheten av husdyr i området, og at en økning i antall husdyr (spesielt storfe) faktisk er nødvendig for å oppnå målene om å bevare dette biodiversitetsrike kulturlandskapet. Jerv, bjørn, sau, tamrein, rovviltnemnda, konflikt, yngleområde, sonering, wolverine, bear, sheep, semi-domestic reindeer, zoning, conflict

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Rolf Rødven

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Sverre Einar Bråten Kjartan Sjulstad John Odden John Durrus Linnell

Sammendrag

Tapsårsaker hos lam på blandingsbeite skog/fjell i to besetninger i Flå kommune i Buskerud ble kartlagt sommeren 2011 ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Seksten av totalt 241 radiomerkede lam omkom på beite (6,6 %). Ett radiomerket lam hadde ukjent dødsårsak. Blant de 15 omkomne radiomerkede lammene med kjent dødsårsak ble 13 lam (86,7 %) antatt eller dokumentert tatt av gaupe, mens to omkom i ulykker (13,3 %). Ingen lam døde av sjukdom. Normaltapet for lam (tap som ikke skyldes fredet rovvilt) i de to besetningene lå meget lavt (0,8 %). Det var ikke signifikant forskjell i tapstallene mellom lam med og uten dødsvarsler. Resultatene er sammenfallende med tidligere tapsundersøkelser på skogsbeite i Krødsherad kommune i Buskerud, der også gaupe var hovedårsak til lammetap og normaltapet var svært lavt.

Forfattere

Lise Aanensen Berit Hansen Sigrun Aune Annette Bär Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Britt Henriksen Berit Hansen Inger Hansen Cecilie Marie Mejdell

Sammendrag

Rapporten gjengir resultater fra EU-prosjektet CORE Organic ANIPLAN 2007-2010. Prosjektet dokumenterte at et planmessig arbeid for bedre dyrehelse og dyrevelferd i økologiske melkekubesetninger førte til redusert medisinbruk gjennom bedre helse. I prosjektet ble det utviklet en protokoll som hjelpemiddel for å registrere kalvers helse og velferd. Denne samt en veileder er vedlegg til rapporten.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Christian Uhlig C Uhlig

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Vibeke Lind Christian Uhlig Odd-Arild Finnes

Sammendrag

Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen ikke hadde signifikant effekt på liggeatferd, men søyer oppstallet på flistalle var signifikant mer møkkete enn søyer på halmtalle. Det ble ikke oppnådd særlig varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle og mer varmgang. Dyrevelferden hos sau på flisbasert talle ble vurdert som tilfredsstillende, mens dyrevelferden hos sau på halmtalle var god. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til sau er gitt. Summary:

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Vokterhundprinsippet baserer seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte og jo mer selvstendig hunden skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves. Under norske forhold må imidlertid vokterhunder sosialiseres tilstrekkelig på mennesker.

Forfattere

Inger Hansen Frank Christiansen John Durrus Linnell

Sammendrag

Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Tapsårsaker hos lam fra tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad kommune, ble kartlagt somrene 2007 og 2008 ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som ble borte i dette studieområdet, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.

more
Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen Cathy Dwyer

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Hilde Halland Arne Bardalen Rose Bergslid Sebastian Eiter Inger Hansen

Sammendrag

Denne rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA rammeverket. Gjennom en prosess med bred medvirkning har vi sett på status for norsk ammeku-produksjon i dag. Deretter har vi gjennomført ti SMART bærekraftsanalyser på gårder med ammeku-produksjon, og diskutert resultatene av disse i to workshoper. I andre workshop gikk vi dypere inn i hvert tema i SAFA/SMART og diskuterte beste-praksis for ammeku-produksjon. I rapporten diskuterer vi SMART som mulig verktøy for vurdering og dokumentasjon av alle dimensjoner av bærekraft. Konklusjonene er at alle temaene i SMART/SAFA er relevante for norske forhold, at SMART er godt egnet til å skape bevissthet om bærekraft på egen gård, men at SMART med fordel bedre kan tilpasses norsk begrepsbruk og knyttes til eksisterende verktøy. Selv om resultatene fra SMART analysene fra de ti gårdene er gode, er det et for lite utvalg til å konkludere på bærekraft i en hel produksjonsform. I tillegg er bærekraft en prosess, og en bør være varsom med å konkludere med et nivå på hvor bærekraftig produksjonen er. Hovedkonklusjonen er at alltid å ha med helheten, er avgjørende for å kunne ta reelt bærekraftige beslutninger.

Til dokument

Forfattere

Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Erling Meisingset Atilla Haugen Joachim Bernd Heppelmann Jonas Nordhaug Myhre Gabriela Wagner

Sammendrag

Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi den mulige nytteverdien av droner i åpen kategori som forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT). Utredningen er basert på informasjon fra intervjuer, faglitteratur og dronetestflygninger.Droner som FKT kan brukes under (1) tilsyn, (2) flytting av dyr fra rovdyrutsatte områder, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr. Dronebruk i åpen kategori er delvis mulig for (1) – (3) så lenge dronen er innen synsrekkevidden. Slike operasjoner kan ikke skilles fra vanlig drift. Operasjoner under (4) – (7) må dekke større områder og må utføres i spesifikk kategori. Effektiviteten av slike droneoperasjoner er ukjent. Droner kan brukes i alle typer habitat ved å tilpasse sensorene for fjernmåling. Regelverket, signaldekning, vær- og lysforhold setter begrensninger. Dronesystemer i åpen kategori er lett, enkle å bruke, transportere og lade. Mer avanserte droner (<25 kg) er dyre og vanskelig å transportere og lade og brukes best i spesifikk kategori for mer varierte FKT-formål. I nær framtid kan droner f.eks. brukes til sporing av beite- og rovdyr, kadaversøk og skremming, samt innhenting av data fra elektroniske sporingsenheter på dyr. Til og med selvgående droner som rykker ut når en nødsituasjon oppstår er mulig. Effektiviteten bør testes under norske lys- og værforhold. I samsvar med en rask teknologiutvikling krever økt dronebruk i utmark økt oppmerksomhet omkring konsekvensene med hensyn til offentlig sikkerhet, personvern og ikke minst dyreliv.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Marie Henriksen Bogstad Hanne Margrete Johnsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Lars Johan Rustad

Sammendrag

Den nye velferdsforskriften for klauvdyrene inneholder endringsforslag som vil kunne medføre store investerings- og driftskostnader for produsentene. Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få størst kostnader i nominelle kroner, men mindre beløp kan bli relativt mer utfordrende i småfefjøs også. Kravene og de mulige tilpasningene er av varierende omfang, og enkelte vil ha større økonomiske og praktiske konsekvenser enn andre. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk. Der det kreves bygningsmessige tilpasninger, vil dette ha større kostnader og være avhengig av det tilgjengelige arealet på hvert enkelt bruk. Det er stor usikkerhet knyttet til de aggregerte økonomiske konsekvensene.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje Stig Rune Smuk Tor-Arne Bjørn

Sammendrag

Denne rapporten gir en totalvurdering av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å trekke inn på dyrka mark samt konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. Begge gjerdeløsninger kan anbefales, avhengig av områdets beskaffenhet. Men siden evnen til å stoppe rein er større og konsekvensene for miljø og samfunn er mindre for innmarksgjerder enn for sperregjerder, bør man over tid satse mer på innmarksgjerder og mindre på sperregjerder.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Christiane Jordheim Larsen Aslak Mathis Turi Sunna Marie Pentha Hans Olav Hygen Inger Hansen Jan Åge Riseth

Sammendrag

Reinsdyr grev etter næring under snøen, men gras og urter er dekte av is og hard snø. Klimaendringane pregar alt reindriftsnæringa- og kan endre ho radikalt på sikt.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Øyvind Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Christine K. Berge Gunvor Elise Nagel-Alne Marianne Gilhuus Solveig Marie Stubsjøen Kristian Ellingsen-Dalskau Cecilie Marie Mejdell

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Christine K. Berge Gunvor Elise Nagel-Alne Marianne Gilhuus Solveig Marie Stubsjøen Kristian Ellingsen-Dalskau Cecilie Marie Mejdell

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Gunvor E. Nagel-Alne Christeine K. Berge Marianne Gilhuus Solveig N. Stubsjøen Cecilie M. Mejdell Kristian Ellingsen-Dalskau

Sammendrag

Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg, driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene selv om hva de mener er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge m.fl. 2017). Dette er den første, hvor vi deler bøndenes anbefalinger for gode driftsløsninger og bygninger som de selv har erfart fungerer. Målgruppa er storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Christine K. Berge Gunvor E. Nagel-Alne Marianne Gilhuus Solveig M. Stubsjøen Kristian Ellingsen-Dalskau Cecilie M. Mejdell

Sammendrag

Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg, driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene selv om hva som er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge m.fl. 2017). Dette er den andre, hvor vi deler bøndenes anbefalinger for god dyrevelferd og trygg produksjon. Målgruppa er storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Øyvind Hansen

Sammendrag

Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg, driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene selv om hva som er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge m.fl. 2017). Dette er den tredje, hvor vi fokuserer på økonomiske beregninger fra utvalgte gårdsbruk i Nord-Norge. Målgruppa er rådgivere og storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

There is an increasing use of carcass detection dogs to find remains of dead livestock in Norwegian rangelands. But how effective are these dogs actually? • We compared the efficiency of approved carcass detection dog equipages (CDEs, i.e., dog and man) with people searching for sheep carcasses without dogs. • CDEs found significantly more carcasses than people without dogs, and kilometers traveled and minutes spent per carcass detection indicated that dogs were >3x as effective in their search. However, CDEs found only 1 in 4 of the carcasses laid out experimentally. • The training program for CDEs in Norway is now adjusted to improve the quality of the equipages. • The effort of sheep CDEs is important to Norwegian sheep farmers applying for compensation because of the increase in percentage of proven losses caused by protected carnivores. • In the future carcass detection dogs in Norway could be used for wildlife conservation and management tasks.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Signe Kårstad Lars Johan Rustad Finn-Arne Haugen

Sammendrag

NIBIO har evaluert reintallsreduksjonsprosessen (2011-2021) i Finnmark, med fastsetting av øvre reintall i bruksreglene og forholdsmessig (prosentvis lik) reduksjon for siidaer som ikke klarte å gjennomføre reduksjonsplanen. Formålet med reintallstilpasningen om å oppnå et bærekraftig reintall som også sikrer beitegrunnlaget for framtidige generasjoner i reindriftsnæringen, er i hovedsak oppnådd. Prosessen har samtidig medført konflikter med osisjonering, «kvoteordning», uenigheter innad i reindriftsnæringen om beitegrenser og reintall, redusert tillit til forvaltningen og svekket selvstyre.

Forfattere

Inger Hansen Nina Elisabeth Eide

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Jutta Kapfer Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Stig Rune Smuk Eystein Ystad Ingrid Tenge

Sammendrag

På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, har NIBIO gjort en vurdering av forskningen på fire fagområder i reindriften; 1) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere oppnåelsen av bærekraften i reindriften, 2) Klimaendringenes betydning for reindriften, 3) Mulige klimatilpasningsstrategier for reindriften, og 4) Langsiktige konsekvenser av endringer i arealbruk og utbygging for reindriften. Fakta og innspill er hentet inn gjennom litteratursøk, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale informanter fra reindriftsnæringen. Effekter av klimaendringer og arealinngrep for reindriften avdekkes gjennom en blanding av biologisk grunnforskning, anvendt forskning i reindriftsområdene, tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap og samfunnsforskning. Det må fokuseres på en helhetlig tilnærming for å belyse effekter og sammenhenger mellom ulike drivkrefter på beitegrunnlaget og for å synliggjøre kumulative effekter av arealinngrep på best mulig måte.

Til dokument

Forfattere

Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Ingrid Tenge Gabriela Wagner Erlend Winje

Sammendrag

NIBIO lea stáhtalaš dutkanásahus gos dutket, barget ovdánahttindoaimmaid ja gaskkustit dieđuid mat gustojit vuođđoealáhusaide ja meahcásteapmái.

Til dokument

Forfattere

Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Ingrid Tenge Gabriela Wagner Erlend Winje

Sammendrag

NIBIO lea staateles dotkemeinstituhte mij dotkeminie, evtiedimmiebarkojne jïh -bïevnesebæjhkoehtimmine gïehtele mah leah vïedteldihkie aalkoejieliemasse jïh miehtjiesdajveåtnose.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Lise Grøva Unni Støbet Lande Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Ingrid Tenge Gabriela Wagner Erlend Winje

Sammendrag

NIBIO er et statlig forskningsinstitutt som driver med forskning, utviklingsarbeid og informasjonsformidling knyttet til primærnæring og utmarksbruk.

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen Unni Støbet Lande Lise Grøva

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen Johannes Karlsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Keni Ren Johannes Karlsson Markus Liuska Markku Hartikainen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

The growing interest in precision livestock farming is prompted by a desire to understand the basic behavioural needs of the animals and optimize the contribution of each animal. The aim of this study was to develop a system that automatically generated individual animal behaviour and localization data in sheep. A sensor-fusion-system tracking individual sheep position and detecting sheep standing/lying behaviour was proposed. The mean error and standard deviation of sheep position performed by the ultra-wideband location system was 0.357 ± 0.254 m, and the sensitivity of the sheep standing and lying detection performed by infrared radiation cameras and three-dimenional computer vision technology were 98.16% and 100%, respectively. The proposed system was able to generate individual animal activity reports and the real-time detection was achieved. The system can increase the convenience for animal behaviour studies and monitoring of animal welfare in the production environment.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Lise Grøva Inger Hansen

Sammendrag

Forsvaret har behov for standplass for testskyting av langdistanseartilleri over 40 km. Denne typen artilleri forårsaker en del støy. Uforutsett og plutselig støy kan forårsake sterke adferdsreaksjoner hos husdyr og over tid kan produksjonen også bli negativt påvirket. Formålet med denne studien var å undersøke eventuelle effekter av skytestøy på produksjonsdyr i området rundt artilleristandplass 40 km i Ulvådalen, Elverum kommune under testskyting 24.-25.....

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen Johannes Karlsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Auvikki de Boon Camilla Sandström Ugo Arbieu Inger Hansen Lisa Lehnen Agnese Marino Mari Pohja-Mykrä Camilla Risvoll Geir-Harald Strand Katrina Rønningen

Sammendrag

Policy mixes (i.e. the total structure of policy processes, strategies, and instruments) are complex constructs that can quickly become incoherent, inconsistent, and incomprehensive. This is amplified when the policy mix strives to meet multiple objectives simultaneously, such as in the case of large carnivore policy mixes. Building on Rogge and Reichardt's analytical framework for the analysis of policy mixes, we compare the policy mixes of Norway, Sweden, Finland, the Netherlands, Germany (specifically Saxony and Bavaria), and Spain (specifically Castilla y León). The study shows that the large carnivore policy mixes in the case countries show signs of lacking vertical and horizontal coherence in the design of policy processes, weak consistency between objectives and designated policy instruments, and, as a consequence, lacking comprehensiveness. We conclude that creating consistent, coherent, and comprehensive policy mixes that build on multiple objectives requires stepping away from sectorized policy development, toward a holistic, systemic approach, strong collaborative structures across policy boundaries and regions, the inclusion of diverse stakeholders, and constant care and attention to address all objectives simultaneously rather than in isolation.

Til dokument

Forfattere

Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Erlend Winje Gabriela Wagner Jo Jorem Aarseth

Sammendrag

Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. NIBIO har i denne rapporten belyst hvilke merkemetoder for individmerking som finnes på markedet i dag og hvordan disse egner seg for bruk i reindrifta. Kunnskap om disse og individmerking generelt i næringa, forvaltningen og reindriftsmyndighetene er innhentet gjennom utstrakt kontakt med en rekke informanter. Mulighetene og utfordringene som ligger i individmerking for næring, forvaltning og myndigheter er undersøkt og kartlagt. NIBIO har belyst en del punkter som anbefales for veien videre vedrørende innføring av individmerking i reindriften. NIBIO har også foreslått pilotprosjekter som kan/bør gjennomføres for å forberede reindriften på innføring av individmerking, samt forbedrer dagens løsninger for elektronisk individmerking slik at disse blir driftssikre, kostnadslave, møter næringens behov og nytte og samtidig gir myndigheter og forvaltning ny kunnskap om Norges tamrein...

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Liv Jorunn Hind

Sammendrag

Reinsdyr som beiter på innmarka kan i noen geografiske områder være årsak til en betydelig konflikt mellom reindriftsutøvere og landbruksnæringa. Uenigheten dreier seg i stor grad om hvem som har ansvaret og hvem som skal betale for tapt avling. Men hvor stor skade gjør reinsdyra egentlig på avlingsnivået?

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Nina Elisabeth Eide Geir Østereng Emil Halvorsrud

Sammendrag

Dette faktaarket setter fokus på kunnskapen vi har om rødrev som skadevolder på lam i Norge. Tapsomfanget til rødrev varierer mellom områder og år, og kan variere mellom enkeltbruk fra ingen eller liten, til en vanlig tapsårsak.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Liv Jorunn Hind

Sammendrag

Rødreven karakteriseres som ekstremt tilpasningsdyktig. Den er utbredt over hele landet og har et svært variert kosthold som inneholder alt fra matavfall til smågnagere. Til og med større byttedyr som lam kan ende opp som revemat.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Liv Jorunn Hind

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Pål Thorvaldsen Inger Hansen Ievina Sturite

Sammendrag

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.

Til dokument

Forfattere

Pål Thorvaldsen Inger Hansen Ievina Sturite

Sammendrag

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.

Til datasett

Forfattere

Vegard Sandberg Grete H. M. Jørgensen Lise Grøva Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen J Karlsson

Sammendrag

When free-ranging animals encounter traffic on roads or railways, it may have fatal outcome. In Europe, collisions between vehicles and animals have increased the last 40 years, causing eco-nomic losses and serious welfare concerns. Today there is no technological solution to prevent such collisions in the rough, arctic climate that represents most parts of Norway. By using small and energy-efficient radio transmitters moulded into headcollars, researchers have now devel-oped and tested a system for warning traffic when semi-domestic reindeer are nearby the road. Tests on more than 700 reindeer over three consecutive winter seasons are promising.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Johannes Karlsson Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem på vei og bane i Norden og Europa før øvrig grunnet økende trafikk og større hastighet. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Tilsvarende statistikk finnes ikke for påkjørsler på vei, men problematikken er den samme. Formålet med vårt prosjekt var å teste tapsforebyggende effekt og driftssikkerhet av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Varslingssystemet er basert på radiobølgeteknologi (805.15.4 866 MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Senderne ble støpt inn i halsklaver for tamrein og hadde en maksimal rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 35 mottakere (på en side av vegen) i desember 2019 langs en 3,5 km lang kollisjonsutsatt teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Totalt 181 voksne simler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i begynnelsen av desember 2019. Funksjonaliteten til mottakerne ble kontrollert og loggført til sammen ti ganger gjennom driftsperioden som varte fra 25.11.2019 til 30.04.2020, og aktivitetsloggen til tre mottakere utstyrt med SIM-kort ble lagret. Et tilfeldig utvalg på 39 sendere som ikke var satt på rein ble oppbevart i en fryser og testet for batterikapasitet seks ganger gjennom vinterhalvåret. I tillegg ble avstanden mellom senderne og en mottaker målt i det mottakeren startet blinke....

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand Olve Krange Jenny Mattisson Ole-Gunnar Støen Signe Kårstad Svein Eilertsen Erlend Winje Lars Bendik Austmo Ketil Skogen Henrik Lindhjem

Sammendrag

Denne rapporten gir en vurdering av hvorvidt praktiseringen av Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) har god måloppnåelse, om den kan realiseres på en bedre måte enn i dag og i så fall hvordan. Arbeidet bygger på litteratur- og dokumentstudier samt intervjuer av representanter for beitenæringene og landbruks- og miljøforvaltningen. Oppdraget omfatter a) en utredning av hvordan FKT-ordningen er organisert, hvilke tiltak som har mottatt støtte og omfanget av støtten som er gitt, b) en vurdering av effekten av forebyggende tiltak, effekten av tiltak som kan øke kunnskapsgrunnlaget og effekten av konfliktdempende tiltak og c) en beskrivelse og drøfting av forslag til tiltak og forskriftsendringer som kan gi forbedret måloppnåelse for FKT-forskriften samt en samfunnsøkonomisk vurdering av disse.

Til dokument

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen Svein Eilertsen J Karlsson

Sammendrag

Når vilt, tamrein og husdyr skal krysse vei og jernbane, skjer ikke det alltid med et lykkelig resultat. I Europa har dyrepåkjørsler økt de siste 40 årene. I tillegg til å være et alvorlig velferdsproblem for dyr og mennesker, medfører dette også store samfunnsøkonomiske kostnader. Per i dag finnes det ingen teknologiske løsninger som kan forhindre slike kollisjoner, spesielt ikke i et tøft, arktisk vinterklima. Ved hjelp av små og energieffektive radiosendere støpt inn i halsklaver, har forskerne nå utviklet og testet et system for å varsle bilførere når det er rein er i nærheten av veien. Varslingssystemet har vist et lovende potensial etter at det er testet ut på mer enn 700 tamrein over tre påfølgende vintersesonger. Formålet var å dokumentere varslingssystemets driftssikkerhet og forebyggende effekt under arktiske vinterforhold.

Til dokument

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen J. Karlsson Svein Eilertsen

Sammendrag

Gosse vijrh, bovtsh jïh gåetienkreekh edtjieh geajnoem jïh ruevtieraajroem rastah, illedahke ij leah iktesth dan aavrehke. Europesne kreekeplåavhkesimmieh læssanamme dej minngemes 40 jaepiej. Lissine itjmies dåeriesmoerine årrodh kreekide jïh almetjidie, daate aaj stoerre siebriedahke- ekonomeles maaksoeh vadta. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekieh mah maehtieh dagkerh plåavhkesimmieh hööptedh, ij inhtse aktene garre, arktiske daelvieklijmesne. Viehkine smaave jïh energijeradtjoes radioseedtijijstie mah leah tjeapohkebaanti sïjse bïejesovveme, dotkijh daelie systeemem evtiedamme jïh pryöveme mij edtja bïjlevuejiejidie bïeljelidh gosse bovtse lea geajnoen gïetskesisnie. Bïeljelimmiesysteeme lea vuesiehtamme daate maahta hijven nuepieh vedtedh, mænngan dam jieniebinie goh 700 bovtsine pryöveme golme iktemierien daelvieboelhkh. Aajkoe lij bïeljelimmiesysteemen åtnoejearsoesvoetem jïh hööptije effektem vihtiestidh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne.

Forfattere

Camilla Sandström Inger Hansen Geir-Harald Strand Camilla Risvoll

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen Johannes Karlsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen Johannes Karlsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Geir-Harald Strand Inger Hansen Auvikki Ilmarar Bjerka de Boon Camilla Sandström

Sammendrag

We investigated the impact of Norway’s current zonal carnivore management system for four large carnivore species on sheep farming. Sheep losses increased when the large carnivores were reintroduced, but has declined again after the introduction of the zoning management system. The total number of sheep increased outside, but declined slightly inside the management zones. The total sheep production increased, but sheep farming was still lost as a source of income for many farmers. The use of the grazing resources became more extensive. Losses decreased because sheep were removed from the open outfield pastures and many farmers gave up sheep farming. While wolves expel sheep farming from the outfield grazing areas, small herds can still be kept in fenced enclosures. Bears are in every respect incompatible with sheep farming. Farmers adjust to the seasonal and more predictable behavior of lynx and wolverine, although these species also may cause serious losses when present. The mitigating efforts are costly and lead to reduced animal welfare and lower income for the farmers, although farmers in peri-urban areas increasingly are keeping sheep as an avocation. There is a spillover effect of the zoning strategy in the sense that there is substantial loss of livestock to carnivores outside, but geographically near the management zones. The carnivore management policy used in Norway is a reasonably successful management strategy when the goal is to separate livestock from carnivores and decrease the losses, but the burdens are unequally distributed and farmers inside the management zones are at an economic disadvantage.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Gabriela Wagner Inger Hansen Svein Eilertsen Erling Meisingset Grete H. M. Jørgensen Erlend Winje Tor-Arne Bjørn

Sammendrag

Reindeer-train-collisions (RTC) are a challenge for Norwegian society and the northern Norwegian train company Bane NOR with regard to animal welfare, wildlife ecology, animal husbandry, reindeer herding and the working environment for train drivers and employees of Bane NOR. On behalf of Bane NOR the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) investigated putative technological solutions to improve RTCs. The study is a result of literature research, interviews with Bane NOR employees, reindeer herders, researchers, companies and road administration project leaders and an analysis of Bane NOR´s own database of animal-train-collisions. The RTC records of the last 11 years (jan 2008 – dec 2018) revealed that prioritizing preventive measures against collisions with female reindeer along the Saltfjellet region during winter, especially during the Arctic night, are most promising. This also happens to be the most damaging time of the year for reindeer herders as they struggle to find damaged animals in the dark. Expensive and timeconsuming search efforts are a major concern with regard to animal welfare. Additionally, damaged animals are often – if at all – found long after the accident and can not be brought into Connection with a specific RTC, i.e. the herders can not claim monetary compensation…….

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand Auvikki de Boon Camilla Sandström

Sammendrag

Increasing populations of large carnivores are leading to tension and conflicts with livestock production, a situation that potentially might escalate. In Norway the objective of the large carnivore policy is two-folded: to ensure viable carnivore populations and to secure a sustainable grazing industry. The main instrument is zonation, with carnivore management zones (CMZs) prioritized for reproduction of the large carnivore species separated from other areas prioritized for grazing livestock. The objective of this paper is to describe current knowledge about the impact of the zoning management strategy on the grazing industry. This is done by documenting status and changes in sheep production, losses of livestock to predating carnivores, and the use of grazing areas inside and outside the CMZs. CMZs offering protection for lynx, wolverine, bear and wolf cover 55% of the Norwegian mainland. 30% of the sheep and 50% of the Sami reindeer grazing areas are found inside the CMZs. Livestock (semi-domestic reindeer excluded) is using 59% of the available natural pasture areas outside the CMZs, but only 26% inside the CMZs. The lowest use of available grazing areas was found inside zones for wolves (12%) and brown bears (6%). Livestock in these zones are confined to fenced enclosures, mostly on the farm itself, or moved to pastures outside the management zone for summer grazing. Livestock losses increased in the affected regions during the period when carnivores were reestablished. Later, losses declined when CMZs were established and mitigation efforts were implemented in these zones. The bulk of sheep and reindeer killed by carnivores are now found in boundary areas within 50 km off the CMZs, where sheep are still grazing on open mountain and forest ranges. Therefore, instruments to protect livestock in areas close to the CMZs are also needed. The number of sheep declined inside the CMZs from 1999 to 2014, but increased outside the zones. The reduction in the absolute number of sheep in the CMZs is balanced by a similar increase outside, thus the total sheep production in Norway is maintained. We conclude that although of little consequence for the total food production in Norway, the economic and social impact of the large carnivore management strategy can be serious for local communities and individual farmers who are affected. There is a need for more exact carnivore population monitoring to quantify the carnivore pressure, better documentation of reindeer losses, and a clearer and stricter practicing of the zoning strategy. Increased involvement of social sciences is important in order to understand the human dimension of the carnivore conflicts.

Til dokument

Forfattere

Seyda Özkan_Gülzari Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløystad Rupert Palme

Sammendrag

Several non-invasive methods for assessing stress responses have been developed and validated for many animal species. Due to species-specific differences in metabolism and excretion of stress hormones, methods should be validated for each species. The aim of this study was to conduct a physiological validation of an 11-oxoaetiocholanolone enzyme immunoassay (EIA) for measuring faecal cortisol metabolites (FCMs) in male reindeer by administration of adrenocorticotrophic hormone (ACTH; intramuscular, 0.25 mg per animal). A total of 317 samples were collected from eight male reindeer over a 44 h period at Tverrvatnet in Norway in mid-winter. In addition, 114 samples were collected from a group of reindeer during normal handling and calf marking at Stjernevatn in Norway. Following ACTH injection, FCM levels (median and range) were 568 (268–2415) ng/g after two hours, 2718 (414–8550) ng/g after seven hours and 918 (500–6931) ng/g after 24 h. Levels were significantly higher from seven hours onwards compared to earlier hours (p < 0.001). The FCM levels at Stjernevatn were significantly (p < 0.001) different before (samples collected zero to two hours; median: 479 ng/g) and after calf marking (eight to ten hours; median: 1469 ng/g). Identification of the faecal samples belonging to individual animals was conducted using DNA analysis across time. This study reports a successful validation of a non-invasive technique for measuring stress in reindeer, which can be applied in future studies in the fields of biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen Svein Eilertsen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen Svein Eilertsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen Svein Eilertsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Cecilie Marie Mejdell Solveig Marie Stubsjøen Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Marianne Gilhuus Kristian Dalskau-Ellingsen Cecilie Marie Mejdell

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Marianne Gilhuus Kristian Ellingsen-Dalskau Cecilie Marie Mejdell

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Ole Jakob Sørensen Torill Mørk Kari Anne Bråthen Bernt Johansen Pål Fossland Moa Camilla Risvoll Camilla Sandström Erlend Winje

Sammendrag

Tap av dyr er en utfordring og et sentralt tema i norsk tamreindrift. Dette kunnskapsgrunnlaget beskriver status for hva vi vet om tapsomfang, tapsårsaker og tapsammenhenger innen områdene tap av rein til rovvilt, sykdom, klimarelatert tap, påkjørsler og grunnet kumulative effekter. Videre setter den fokus på forebyggende tiltak og hvilke felt man trenger ytterligere kunnskapsbygging på. Gjennomgående mangler kunnskap om sammenhengene mellom de ulike årsaksfaktorene samt bedre dokumentasjon av det tidlige kalvetapet.

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløystad Rupert Palme Seyda Gültzari

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen johannes karlsson

Sammendrag

Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem både i nordiske land og i Europa for øvrig. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Formålet med vårt prosjekt var å teste driftssikkerhet og virkning av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Et viktig delmål i prosjektet var å redusere antall kollisjoner mellom kjøretøyer og tamrein. Varslingssystemet er basert på radiobølger (805.15.4 866MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Støpt inn i en halsklave sender den radiosignaler med rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 41 mottakere i 2018 og 39 mottakere i 2019 på stikker langs en 4,5 km teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Over 500 voksne reinsimler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i løpet av de to årene som utprøvingen foregikk. Funksjonaliteten av varslingssystemet ble kontrollert og loggført fire ganger i 2018 og ukentlig i 2019 (18 ganger) i løpet av testperiodene. Det ble samtidig lagret datalogg over sendere som hadde aktivert mottakere med SIM kort. En fartsmåler ble i tillegg satt opp i nærheten av teststrekningen i 2019......

Til dokument

Forfattere

Keni Ren Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen johannes karlsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Keni Ren Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen johannes karlsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

En ny, rimelig radiosender på 20 gram og med fem års batteritid kan redusere påkjørsler av reinsdyr på vei og jernbane.

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Sullii bealli buot toga vuojáhallamat 1985 rájes leat dáhpáhuvvan Nordlandsbanen alde, ja váttisvuohta lassána dadistaga.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand Auvikki Ilmarar Bjerka de Boon Camilla Sandström

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand Auvikki Ilmarar Bjerka de Boon Camilla Sandström

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand Auvikki Ilmarar Bjerka de Boo Camilla Sandstrøm

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Vibeke Lind Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Kari-Ann Dragland Stangen Knut Egil Bøe Inger Hansen Geir Næss Lars Erik Ruud

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen

Sammendrag

Forskere har flere forslag til tiltak mot rovdyrangrep. Blant annet kan vokterhunder, strømgjerder og å slippe lammene senere på beite, ha god effekt.

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen

Sammendrag

Trodde du at sauebønder slipper dyra sine ut på sommerbeite og bare krysser fingrene for at flest mulig kommer tilbake om høsten? Det høres jo helt uansvarlig ut! Og det ville det også vært. Om det var sant.

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Vibeke Lind Aina Elstad Stensgård Kari-Anne Kallerud Lyng Annette Bär Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Geir-Harald Strand

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Geir-Harald Strand Camilla Risvoll Katrina Rønningen Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen Erlend Winje Tor-Arne Bjørn

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Nils Steinvik Jonny Mathisen Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Formål: Prosjektets hovedmål var å utvikle vitenskapelig baserte anbefalinger for funksjonelle og enkle driftssystemer for nordnorsk storfékjøttproduksjon, med spesielt fokus på rimelige fjøsløsninger, beiteutnytting og dyrevelferd i et arktisk klima. Materiale og metoder: Rådgivingstjenesten i storfékjøttkontrollen (Nortura) og Mattilsynet gav oss en oversikt over aktuelle eksempelbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Brukene skulle være av de beste i landsdelen på produksjon, helse, dyrevelferd og driftsøkonomi. Totalt 12 eksempelbruk ble plukket ut og kontaktet via e-post og telefon. Brukene var fordelt på driftsformene a) oppfôring av innkjøpt kalv (1), b) kombiner melk- og kjøttproduksjon (2), c) ammekuproduksjon med salg av kalv (6) og d) ammekuproduksjon med egen oppfôring av kalvene (3). To eksempelbruk i Finnmark, fire bruk i Troms og seks bruk i Nordland ble besøkt fra april til juni 2015. Dyras adferd, helse og miljøet i fjøset ble registrert. I tillegg ble det gjennomført grundige semistrukturerte intervjuer med gårdbrukerne. Hvert besøk varte fra to til tre timer. Opplysninger om driftsøkonomi ble ettersendt og behandlet konfidensielt som datagrunnlag til bacheloroppgave ved Nord Universitet (leveres november 2016). Rimelige og anbefalte fjøsløsninger: Ni av 12 brukere som vi besøkte, startet storfekjøttproduksjon for å utnytte gårdens ressurser og for å holde jord og bygninger i hevd. De fleste brukerne utnytter gamle driftsbygninger, gjerne i tillegg til nye. God plass (større enn arealkravet per dyr), godt reinhold og godt grovfôr synes å være viktigere enn bygningens beskaffenhet i seg selv. Kaldfjøs (løsdrift) med liggebåser og mulighet til å gå inn og ut året rundt er en ønsket løsning for mange av ammekuprodusentene...

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Vibeke Lind

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Vibeke Lind

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Erlend Winje

Sammendrag

Det er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.

Forfattere

Audun Stien Torkild Tveraa Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Audun Stien Torkild Tveraa Inger Hansen Knut Langeland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Audun Stien Torkild Tveraa Inger Hansen Knut Langeland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Geir-Harald Strand Finn-Arne Haugen Svein Eilertsen Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Audun Stien Torkild Tveraa Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Øyvor Kolbjørnsen Inger Sofie Hamnes Sverre Einar Bråten

Sammendrag

Beitesesongen 2016 ble det gjennomført en tapsundersøkelse i tre sauebesetninger tilhørende Nykirke beitelag i Modum kommune. Formålet med prosjektet var å kartlegge dødsårsaker hos sau i et tapsutsatt skogsbeite, med hovedfokus på lammetap. Totalt inngikk 335 søyer og 584 lam i undersøkelsen, hvorav 230 lam og 76 søyer var instrumenterte med mortalitetssendere. Statens naturoppsyn (SNO) og Veterinærinstituttet i Oslo (VI) bistod til å dokumentere dødsårsak. Førtitre av de totalt 230 radiomerkede lammene omkom på beite (18,7 %). Trettifem av disse ble gjenfunnet. SNO vurderte 33 av kadavrene med mortalitetssendere og VI undersøkte seks........

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen

Sammendrag

De siste årene har det vært en nedgang i produksjon av kjøtt fra norsk storfe. Samtidig har etterspørselen fra forbrukerne økt. Det gir muligheter – særlig i Nord-Norge.

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen

Sammendrag

De siste årene har det vært en nedgang i produksjon av kjøtt fra norsk storfe, mens etterspørselen fra forbrukerne økt. Det gir muligheter i Nord-Norge.

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Lise Aanensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

This literature review documents behavioural differences in organic and conventional sheep and goats in Norway. Increased indoor space results in increased lying time, more synchronized lying behaviour, less displacements and higher milk yield in sheep, and increased lying time and lower frequency of agonistic behaviour in goats. Sheep and goats spend 45-50 % of their time outdoors when given access to an outdoor yard during winter. Under normal thermal conditions, fully fleeced sheep do not need solid floors of welfare reasons in Norway. Neither do dairy goats in insulated buildings. The significance of different milk feeding strategies in goat kids is poorly documented, but studies on lambs and calves show that suckling increases the growth rate, gives better social competence and more exploratory behaviour. Thus, the organic regulations in Norwegian sheep and goat production have some positive impact on behavioural indicators of sheep and goat welfare, especially during winter housing.

Til dokument

Forfattere

Vibeke Lind Annette Bär Lise Aanensen Pål Thorvaldsen Kjell-Arne Augustsen Marit Dyrhaug Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen Knut Egil Bøe

Sammendrag

Miljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et godt husdyrmiljø. Formålet med denne utredningen var å fokusere på liggeunderlag til sau. Vi skulle oppsummere eksisterende forskningsresultater og ut fra dette vurdere ulike praktiske løsninger som kan være aktuelle for en bedre tilpasning til de internasjonale krav til økologisk saueproduksjon. Økologiforordningen sier at halvparten av totalarealet skal være tett liggeunderlag, ikke spaltegulv. Norge har per i dag et unntak fra dette kravet. I fremtiden kan det hende at dette unntaket faller bort. Litteraturgjennomgangen viste at fullspaltegulv på hele arealet er vanlig i norske sauefjøs og disse er gjerne av strekkmetall, tre, plast eller komposittmaterialer. Sau med full ull og fri tilgang til grovfôr takler temperaturer ned mot -40 °C i innendørs oppstalling. Ved klipping blir det gjerne bare 3-5 mm ull igjen og varmetapet til kalde omgivelser blir stort. Det er i hovedsak perioden rett etter klipping at sauen kan ha behov for tett liggeunderlag som stjeler mindre varme fra kroppen enn spaltegulvet. Nyfødte lam og syke dyr trenger også tett liggeunderlag som hindrer trekk og store varmetap. Praktiske tilpasninger finnes. Tette gulv anbefales ikke. Men forsøk har vist at en kan legge inn smale liggepaller av tre langs veggene, oppå et fullspaltegulv og hengsle disse opp i perioder der det ikke er behov for dem. Om liggepallene ikke er bredere enn 50 cm, har minst 5 % helning og strøs med sagflis vil de fungere greit uten et altfor stort merarbeid for bonden. Andre løsninger kan være gummimatter som legges inn ved behov, oppå spaltegulvet og som gjenbrukes år etter år. Ulike saueraser fordeler seg ulikt i landskapet. Den samme forskjellen i individualdistanse er også funnet hos ulike raser innendørs og en kan tilrettelegge for maksimal liggetid ved å tilby rikelig med liggeplasser langs veggene i bingen. Hver sau trenger antagelig minst 0,9 meter lengde og 50 cm bred liggepall. I tillegg ser en at større og tyngre raser velger å ligge lengre fra hverandre enn mindre foredlede raser med en sterk naturlig flokkingsadferd. Hvor vidt spaltegulv av materialer med lav varmeledningsevne fortsatt kan anbefales som eneste gulv i sauefjøs er ikke avklart. Det er heller ikke enkelt å definere hvor lang tid etter klipping sauen eventuelt kan ha behov for et tett liggeunderlag, da det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Annette Bär

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Rolf Rødven

Sammendrag

Nesten to millioner søyer og lam blir sluppet på utmarksbeite i Norge hvert år. Rundt 125 000 av disse kommer ikke tilbake om høsten. Mortalitet grunnet predasjon av fredet rovvilt er økende i mange områder, og miljøforvaltningen betaler årlig ca. 75 millioner kroner i erstatning for rovviltdrepte sauer (www.rovbase.no). Tap av sau kan også skyldes ulykker og sjukdom, og sammenhengene mellom tapsårsaker er komplekse....

Til dokument

Forfattere

John Durrus Linnell Ole-Gunnar Støen Inger Hansen Svein Eilertsen Øystein Flagstad Vincenzo Gervasi Henrik Brøseth Jon Swenson John Odden

Sammendrag

Den regionale rovdyrnemnda i Midt-Norge (region 6) har satt i gang en evaluering av enkelte deler av den regionale forvaltningsplanen. I den sammenheng har rovviltnemnda bedt om innspill fra forskningsmiljøa for å kartlegge muligheter og eventuelle konsekvenser av foreslåtte endringer i forvaltningen av bjørn og jerv i regionen. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fikk i oppdrag å samarbeide om en slik kartlegging. Det ble bedt om faglige råd innenfor tre tematiske områder. Den første oppgava var å vurdere potensialet i, og konsekvensene av, en eventuell flytting eller endring i yngleområdet for bjørn i regionen. Evalueringen konkluderte med at det var urealistisk å forvente at reproduserende binner vil etablerer seg i andre områder enn det nåværende yngleområdet i Nord-Trøndelag, på grunn av den lave spredningsevnen hos binner og fordelingen av prioriterte beiteområder i naboregionen. Selv om en fikk reproduserende bjørn i et eventuelt nytt område, vil en slik endring ha flere negative konsekvenser: (1) Det vil ta lenger tid å nå det regionale bestandsmålet. (2) Populasjonen i et eventuelt nytt område vil være mindre stabil. (3) Konflikten med husdyr vil øke fordi nye beiteområder blir eksponert for bjørn, og en ikke fullt ut kan dra nytte av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak som er gjennomført eller er under gjennomføring i tilknytning til det eksisterende yngleområdet. Den andre oppgaven var å svare på et sett spørsmål knyttet til konsekvensene av en endring i yngleområdet for jerv i Sør-Trøndelag fylke ved å fjerne Forollhogna fra den nåværende sonen for yngling. Evalueringen konkluderte med følgende: (1) Dette vil ikke ha dramatiske effekter på nivået av genflyt mellom den relativt isolerte sørvestlige norske delpopulasjonen og den skandinaviske hovedpopulasjonen. (2) Det er nok rom innen den gjenværende sonen til at fylket fortsatt kan oppnå målet om tre årlige ynglinger. Flere ynglinger innen den gjenværende sonen vil føre til at tettheten av jerv øker lokalt, og dermed kan en også forvente en økning i konfliktnivået med både tamrein og sau i dette området. (3) Endringer i jervepopulasjonen vil ha begrenset effekt på villreinpopulasjonen. (4) Forollhognaregionen ligger innen et nettverk av vernede områder med ulike verneformål, som inkluderer både bevaringen av et intakt fjelløkosystem og et kulturlandskapsområde med høy biodiversitet. Å oppnå begge disse målene vil kreve en ny tilnærming som tillater både jerv og en økning av antallet beitende storfe i området. (5) Mangelen på koordinering mellom forvaltningssoner på tvers av fylkesgrenser i Forollhogna skaper en vanskelig situasjon for alle involverte parter. Det er sterkt anbefalt at endringer i forvaltningen av jerv blir koordinert mellom de tre forvaltningsregionene som har jerv i Sør-Norge. Den tredje oppgaven fokuserte på beitepotensialet i Forollhogna. Eksisterende data indikerer at det er et signifikant potensiale for å øke tettheten av husdyr i området, og at en økning i antall husdyr (spesielt storfe) faktisk er nødvendig for å oppnå målene om å bevare dette biodiversitetsrike kulturlandskapet. Jerv, bjørn, sau, tamrein, rovviltnemnda, konflikt, yngleområde, sonering, wolverine, bear, sheep, semi-domestic reindeer, zoning, conflict

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Mohamad Mustafa Inger Hansen Svein Eilertsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen Dag Jørund Lønning Eldbjørg Fagerjord

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Knut Egil Bøe Aksel Bernhoft Inger Hansen Kristian Hoel Randi Oppermann Moe Siri Christine Seehus Birger Svihus Anne C Whist Olav Østerås Åshild Kristine Andreassen Augustine Arukwe Bjarne Olai Braastad Ulf Gøran Erikson Margaretha Haugen Gro Ingunn Hemre Brit Kristine Hjeltnes Åshild Krogdahl Torsten Källqvist Jørgen Fredrik Lassen Stein Håkon Mortensen Bjørn Næss Rolf-Erik Olsen Espen Rimstad Janneche Utne Skåre Inger-Lise Steffensen Leif Sundheim Ole Torrissen Jan Alexander

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen

Sammendrag

Denne rapporten presenterer en gjennomgang av virkemiddelbruken for finansieringsordningen Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltregion 6 i perioden 2008-2012. Dokumentene som danner grunnlaget for evalueringen, er hovedsakelig tiltakshavernes søknader og rapporter til Fylkesmannen om erfaringer med gjennomførte tiltak, samt Fylkesmennenes årlige rapporteringer til Direktoratet for naturforvaltning om fordeling av FKT-midler. Rovviltregion 6 utgjør Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Datagrunnlaget Bioforsk har fått tilgang til medfører imidlertid at rapporten i hovedsak legger vekt på Nord-Trøndelag, samt til en viss grad Sør-Trøndelag. Det er gjort en faglig begrunnet evaluering av de ulike forebyggende tiltak, sett på brukernes egne erfaringer med tiltakene, og det er gitt anbefalinger for prioriteringer framover i tid. Innledningsvis er det gitt en oversikt over rovviltforvaltningen og sauenæringa i region 6. Etter ønske fra Fylkesmannen har vi ikke evaluert tiltakene rovviltavvisende gjerder, radiobjeller og omstilling til annen næring, da disse tiltakene har blitt evaluert tidligere. Gjenstående tiltak som har blitt prioritert via FKT-ordningen i perioden 2008-2012, og som er beskrevet og vurdert i denne rapporten er: Utvidet tilsyn, tidlig sanking, forsinket slipp, flytting av sau til annet beite, gaupeklaver, vokterhund og uttak av rovvilt. […]

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen

Sammendrag

Bioforsk ønsket mer kunnskap om den sosiale og kulturelle effekten av å introdusere elektroniske hjelpemidler i reindrifta. Vi presenterte derfor en spørreundersøkelse med mål om å kartlegge reindriftas holdninger til slike hjelpemidler. 62 % av respondentene var positive til elektronisk overvåking av dyrene, 35 % var positive til elektronisk øremerking, 15 % var positive til elektronisk veiing, mens bare 4 % var positive til elektronisk sorteringssystem. Halvparten av respondentene mener ikke elektroniske hjelpemidler vil true den tradisjonelle reindriftsnæringa.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Rolf Rødven

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Rolf Rødven

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Rolf Rødven

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Rolf Rødven

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Saga Svavarsdóttir Kia Krarup Hanssen Mathis Mienna Julie G. Sørby

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Grete H. M. Jørgensen Lise Aanensen Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Mohamad Mustafa Inger Hansen Svein Eilertsen Egil Pettersen Amund Kronen

Sammendrag

In this study, a technique based on wireless sensor networks (WSN) for matching mother reindeer to their calves in order to identify the ownership of the calves is presented. This task is currently performed using manual techniques which are stressful on the animals and herders alike. Various potential WSN technologies are considered. RFID technology was given greater interest as it is widely used in animal identification. A method based on Wi-Fi enabled active RFID tags is proposed in this work. This technique entails the temporary attachment of Wi-Fi enabled RFID tags to the necks of the calf and mother reindeers and to monitor the location of those tags using the Wi-Fi network. A detailed discussion of localization algorithms to monitor the location of the tags and to determine the correlation between any pairs of tags which indicate mother and her calf is presented. This work aims to pave the way for the use of wireless sensor networks for the purpose of matching mother reindeer to their calves and for other matching purposes in animal welfare and industry.

Forfattere

Mohamad Mustafa Inger Hansen Svein Eilertsen Egil Pettersen Amund Kronen

Sammendrag

In this study, a technique based on wireless sensor networks (WSN) for matching mother reindeer to their calves in order to identify the ownership of the calves is presented. This task is currently performed using manual techniques which are stressful on the animals and herders alike. Various potential WSN technologies are considered. RFID technology was given greater interest as it is widely used in animal identification. A method based on Wi-Fi enabled active RFID tags is proposed in this work. This technique entails the temporary attachment of Wi-Fi enabled RFID tags to the necks of the calf and mother reindeers and to monitor the location of those tags using the Wi-Fi network. A detailed discussion of localization algorithms to monitor the location of the tags and to determine the correlation between any pairs of tags which indicate mother and her calf is presented. This work aims to pave the way for the use of wireless sensor networks for the purpose of matching mother reindeer to their calves and for other matching purposes in animal welfare and industry.

Forfattere

Mohamad Mustafa Inger Hansen Svein Eilertsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Mohamad Mustafa Inger Hansen Svein Eilertsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Lise Aanensen Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen Lise Aanensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Liv Jorunn Hind Lise Aanensen Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen John Odden John Durrus Linnell Jørgen Todnem Øivind Løken

Sammendrag

Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med NINA, Bioforsk Øst Løken og Norsk Sau og Geit på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland utført en evaluering og prioritering av forebyggende tiltak i rovviltregion 3. Tiltakene er vurdert i henhold til føringene gitt i ny forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak, og det er spesielt fokusert på tiltak rettet mot jerv i jerveprioritert område. De mest benyttede forebyggende tiltak i rovviltregion 3 de siste fem år er: Utvida tilsyn med og uten bruk av kadaversøkende hunder, skadefelling, elektronisk overvåking av beitedyr (radiobjeller og merkeavlesere) samt tidlig nedsanking. En evaluering og prioritering av disse tiltakene er gitt. Videre er erfaringer og strategier knyttet til tiltak som fysisk skiller rovvilt og beitedyr innhentet fra kommuner i jerveprioritert område, og en vurdering av mulighetsrommet for slike tiltak er foretatt.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen John Odden John Durrus Linnell Øivind Løken Jørgen Todnem

Sammendrag

Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med NINA, Norsk Sau og Geit og Bioforsk Øst Løken på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland utført en evaluering og prioritering av forebyggende tiltak mot gaupe i rovviltregion 3. Dette er en tilleggsoppgave til tidligere evalueringsoppdrag med hovedfokus på jerv i Oppland, publisert i Hansen m.fl. (2013) - Bioforsk rapport 8(45) 2013. I henhold til mandatet har vi fokusert på tiltak rettet mot gaupe i gaupeprioritert område og til føringene som går fram av den nye forskriften for bruk av midler til FKT (http://lovdata.no/), spesielt mht. mulighetene for gjennomføring av tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr, § 5a. Denne evalueringen er basert på en gjennomgang av kjent faktabasert kunnskap og generelle prinsipper. Våre anbefalinger er listet opp nedenfor og ytterligere prioriteringer er synliggjort i kapittel 6 i rapporten. I henhold til forskrift om forebyggende tiltak mot rovviltskader,§ 5b, anbefaler vi Fylkesmannen å skjerpe inn kravene ved bevilgning av midler til utvida tilsyn. Det anbefales i hovedsak å bruke midler til utvida tilsyn i akutte skadesituasjoner. Utvida tilsyn bør kombineres med bruk av kadaverhund, da sannsynligheten for å oppdage en skadesituasjon og antall kadaverfunn øker, selv om ikke kadaverhunder i særlig grad har bidratt til å øke dokumentasjonsgraden av rovviltdrepte dyr. Ved bevilgning av midler til utvida tilsynsaktivitet med hund anbefaler vi at det kreves bruk av godkjente kadaversøksekvipasjer. Dessuten må fargekoding av alle søyer (identisk merking for alle beitelag), vaktlister samt dokumentasjon over tilsynsruter og timelister kreves ved tilskudd til alle former for utvida tilsyn. Dersom avklaring av tapsårsaker er et mål, bør man i gaupeutsatte områder i Oppland, der det hovedsakelig er lam som går tapt, i framtida satse på elektronisk overvåkingsutstyr med mortalitetsfunksjon som også kan gi informasjon om status på lammene. Tidlig nedsanking som akutt tiltak benyttes allerede i nokså stort omfang i fylket overfor jerv, bjørn og ulv. Planlagt tidlig nedsanking er et godt tiltak i kronisk utsatte jerveområder. Begge former for tidlig sanking er imidlertid mindre aktuelt overfor gaupe. I alle tilfeller bør tidlig sanking koordineres med midler bevilget til opparbeidelse av beredskapsarealer. Bruk av beredskapsareal er et tiltak som skiller beitedyr og rovdyr i tid og rom, og tiltaket har utvilsomt en meget god og varig effekt. Opparbeiding av beredskapsareal er en forutsetning for muligheten til akutt tidlig nedsanking og vil i mange tilfeller også være en forutsetning for ytterligere bruk av tiltakene forsinket slipp og planlagt tidlig nedsanking. På generelt grunnlag anbefaler vi en sterkere satsing på beredskapsarealer i fylket, selv om dette tiltaket tradisjonelt ikke har vært mest benyttet i forhold til gaupeskader. Gaupa i Sør-Norge beveger seg sjeldent over skoggrensa, og flytting av sau bort fra skogsbeite vil ha en god og langsiktig tapsreduserende effekt, forutsatt at det ikke er jerv i området. Vi mener derfor at dette tiltaket bør ha høy prioritet i områder med målsetning om reproduserende gaupe. Tilgang på beiteareal i fjellet kan imidlertid være en begrensende faktor for i hvilket omfang dette tiltaket kan benyttes i rovviltregion 3. Forskriftsmessig oppført, er rovdyravvisende elektriske gjerder et meget godt forebyggende tiltak. Men tiltaket er ressurskrevende, både mht. investeringer, oppføring, ettersyn og årlig vedlikehold. Tiltaket bør derfor prioriteres til besetninger med svært høye, årlige tap til rovvilt der det finnes få alternative løsninger. Vokterhunder på inngjerda beite er et effektivt tiltak som i større grad bør prøves i gaupeprioritert område i rovviltregion 3. Vokterhunder brukt på denne måten vil fungere som en forsterkning av gjerdet og vil kunne være et mer fleksibelt og rimeligere alternativ til rovviltavvisende gjerde.

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Mohamad Mustafa Inger Hansen Svein Eilertsen Egil Pettersen Amund Kronen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Mohamad Mustafa Inger Hansen Svein Eilertsen Egil Pettersen Amund Kronen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Sverre Einar Bråten Kjartan Sjulstad John Odden John Durrus Linnell

Sammendrag

Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere («dødsvarslere») har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike forsøksområdene de spesifikke år. Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakene blant lam i to besetninger i Flå kommune gjennom beitesesongen 2011.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Sverre Einar Bråten Kjartan Sjulstad John Odden John Durrus Linnell

Sammendrag

Tapsårsaker hos lam på blandingsbeite skog/fjell i to besetninger i Flå kommune i Buskerud ble kartlagt sommeren 2011 ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Seksten av totalt 241 radiomerkede lam omkom på beite (6,6 %). Ett radiomerket lam hadde ukjent dødsårsak. Blant de 15 omkomne radiomerkede lammene med kjent dødsårsak ble 13 lam (86,7 %) antatt eller dokumentert tatt av gaupe, mens to omkom i ulykker (13,3 %). Ingen lam døde av sjukdom. Normaltapet for lam (tap som ikke skyldes fredet rovvilt) i de to besetningene lå meget lavt (0,8 %). Det var ikke signifikant forskjell i tapstallene mellom lam med og uten dødsvarsler. Resultatene er sammenfallende med tidligere tapsundersøkelser på skogsbeite i Krødsherad kommune i Buskerud, der også gaupe var hovedårsak til lammetap og normaltapet var svært lavt.

Forfattere

Lise Aanensen Berit Hansen Sigrun Aune Annette Bär Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen John Odden John Durrus Linnell

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Vibeke Lind Inger Hansen Annette Bär

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Britt Henriksen Berit Hansen Inger Hansen Cecilie Marie Mejdell

Sammendrag

Rapporten gjengir resultater fra EU-prosjektet CORE Organic ANIPLAN 2007-2010. Prosjektet dokumenterte at et planmessig arbeid for bedre dyrehelse og dyrevelferd i økologiske melkekubesetninger førte til redusert medisinbruk gjennom bedre helse. I prosjektet ble det utviklet en protokoll som hjelpemiddel for å registrere kalvers helse og velferd. Denne samt en veileder er vedlegg til rapporten.

Forfattere

Mohamad Mustafa Inger Hansen Svein Eilertsen Egil Pettersen Amund Kronen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Vibeke Lind Annette Bär

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Lise Aanensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Christian Uhlig C Uhlig

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Vibeke Lind Inger Hansen Annette Bär Kjell-Arne Augustsen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Svein Eilertsen grete h m jørgensen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen Håkon Sund

Sammendrag

Denne rapporten gir en gjennomgang av ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak som har blitt finansiert av Fylkesmannen i Nordland i perioden 2000-2009. Det er tatt utgangspunkt i saksdokumenter hos Fylkesmannen, samt data fra erstatningsoppgjøret (Rovbase.no) og Organisert beitebruk. Prosedyrene for finansieringsordningen er også vurdert.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Vibeke Lind Christian Uhlig Odd-Arild Finnes

Sammendrag

Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen ikke hadde signifikant effekt på liggeatferd, men søyer oppstallet på flistalle var signifikant mer møkkete enn søyer på halmtalle. Det ble ikke oppnådd særlig varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle og mer varmgang. Dyrevelferden hos sau på flisbasert talle ble vurdert som tilfredsstillende, mens dyrevelferden hos sau på halmtalle var god. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til sau er gitt. Summary:

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen Vibeke Lind Grete H. M. Jørgensen Christian Uhlig Odd-Arild Finnes

Sammendrag

Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til storfé å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov flis til storfé og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at det er utfordrende og arbeidskrevende å få til en velfungerende flisbasert talle til storfé. Flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen hadde ikke signifikant effekt på verken liggeatferd eller reinhetsgrad hos kjøttfé. Det ble imidlertid ikke oppnådd varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. På tråkkbelastede arealer, som ved fôrhekken, ble tallekvaliteten etter hvert så dårlig at den gikk på bekostning av god dyrevelferd. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle, mer optimale miljøforhold for mikrobene og bedre dyrevelferd. Feltforsøket i melkekubesetninger viste at det generelt er mulig å oppnå god produksjon og dyrevelferd også hos melkekyr på flisbasert talle. Dette forutsetter imidlertid at det investeres mye tid og flis til drifting av tallen. Økonomiske beregninger viser at treflis er billigere en halm, men at produksjon av flis og driften av tallen innebærer et betydelig merarbeid for bonden. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til storfé er gitt.

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Bruk av kadaversøkende hunder bidrar til funn av langt flere kadaver enn om man ikke benytter seg av hund. Imidlertid er det vanskelig å søke gjennom store utmarksarealer i tilstrekkelig omfang. Smestad-metoden er en metode som er godt tilpasset bruksformålet og ambisjonsnivået i sauenæringa. Dersom kadaversøkende ekvipasjer skal gå i lønnet tilsyn bør det være et krav at de har godkjent prøve (under utarbeidelse). Ytterligere informasjon om kadaversøk og kurs finnes på nettsidene www.kjellsmestad.no, www.viltskadesenter.no og http://www.rovvilt.net/.

Til dokument

Forfattere

Lise Aanensen Berit Hansen Sigrun Aune Annette Bär Inger Hansen

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. I løpet av en tre-års periode har Bioforsk Nord Tjøtta kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal, som benytter denne driftsformen. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlaget og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet, og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Dette prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite men at det krever en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Christian Uhlig Odd-Arild Finnes Arne-Johan Lukkassen Roberts Sturitis

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen Christian Uhlig Odd-Arild Finnes Arne-Johan Lukkassen Roberts Sturitis

Sammendrag

To flisstørrelser (2,5 og 5 cm) med og uten innblanding av torv (20 % av flisvolum, fig. 2, 3) ble prøvd som tallemateriale for sau og kjøttfé vinteren 2008/2009. resulterte halmtallen i reinere søyer og mer hvile fordi halmen hadde bedre oppsugingsevne enn den grove flisa. Flisstørrelse og innblanding av torv hadde liten betydning for reinhetsgrad og liggeatferd hos kjøttfé og sau.  

Forfattere

Inger Hansen Christian Uhlig Odd-Arild Finnes

Sammendrag

The main goal of this study was to develop an alternative bedding material for cattle and sheep based on locally produced woodchips from birch trees and Sphagnum peat in Northern Norway. Four litter mixtures; 2.5 and 5.0 cm woodchips, with and without 20 % peat of total volume were studied in A) Four pens sized 20.4 m2 with two cattle each, ie one pen per treatment; B) Eight pens sized 21.2 m2 with seven ewes each, ie two pens per treatment, and two similar sheep pens with deep straw (barley) as controls. The number of lying animals was counted in 10 minutes’ intervals from 6 pm to 6 am for two consecutive days and the mean number of animals lying simultaneously per pen and hour, was calculated. The cleanliness of the animals was assessed within three separate body sections (legs, side, rear) using a scale from 0-2 points for each body part (0 p=clean, 6 p=dirty). The proportion of animals lying simultaneously per pen and hour and individual cleanliness scores were analysed by GLM. No differences in lying behaviour and cleanliness between the four woodchips mixtures were found, neither for sheep nor cattle. However, straw bedding resulted in the least dirty ewes (P

Til dokument

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Vokterhund brukt på inngjerda vår- og høstbeite og på patrulje i utmarka gjennom beitesesongen for øvrig, ble prøvd som forebyggende tiltak i en gaupeutsatt sauebesetning i Krødsherad kommune 2008-2010. Tiltaket eliminerte tapene av sau og lam på det inngjerda beitet, men hadde ikke forebyggende effekt i det tette skogsbeitet. Høye lammetap i 2010 kan indikere at tapene har blitt forskjøvet til utmark i stedet. Fører og hund deltok også på kurs i kadaversøk, uten at dette bidro til å øke funnprosenten. Årsaker til manglende effekt av vokterhunden på utmarksbeite er diskutert. Telesporsendere er et godt verktøy for beitenæringa, ikke minst brukt i kombinasjon med vokterhund på patrulje for å gjøre tilsynet/patruljeringa mer målretta og effektiv.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Historikk, rasevalg og erfaringer med bruk av vokterhunder i inn- og utland ble presentert, med hovedvekt på vokterhundarbeidet i Norge.

Forfattere

Lise Aanensen Inger Hansen

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Bioforsk Nord Tjøtta startet opp et treårig prosjekt sommeren 2008 for å kartlegge beitekapasitet og velferds- og produksjonsparametre i utvalgte sauebesetninger i Nord-Trøndelag som benytter denne driftsformen. I løpet av tre-års perioden er det kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal. To av besetningene ble kartlagt både i 2008 og 2010 for å se på evt. endringer i beitekapasitet og smittebelastning i beiteområdene. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlag og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite, men at det kreves en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Standarden for "rovviltsikre gjerder", samt foreløpige resultater fra et Bioforsk-prosjekt på tilvekst og dyrevelferd hos sau på inngjerda beiter i Indre Namdal ble gått gjennom.

Forfattere

Liv Jorunn Hind Inger Hansen Håkon Sund

Sammendrag

Denne rapporten gir en gjennomgang av ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak som har blitt finansiert av Fylkesmannen i Nordland i perioden 2000-2009. Det er tatt utgangspunkt i saksdokumenter hos Fylkesmannen, samt data fra erstatningsoppgjøret (Rovbase.no) og Organisert beitebruk. Prosedyrene for finansieringsordningen er også vurdert.

Forfattere

Mette Vaarst Christine Leeb Pip Nicolas Stephen Roderick Gidi Smolders Michael Walkenhorst Jan Brinkman Solveig March Elisabeth Stöger Elisabeth Gratz Vonne Lund Britt I.F. Henriksen Inger Hansen Madeleine Neale

Sammendrag

Good animal health and welfare is an explicit goal of organic livestock farming, and will need continuous development and adjustment on the farms. Furthermore, the very different conditions in different regions of Europe calls for models that can be integrated into local practice and be relevant for each type of farming context. A European project with participants from seven countries have been established with the aim of developing principles for animal health and welfare planning in organic dairy farming, based on a process where knowledge about the status within a given herd will be included as background for taking decisions and planning future improvements. An important part of the planning process is communication with other farmers as well as animal health and welfare professionals (veterinarians and advisors). Other principles such as systematic evaluation of how the improvements work in the farm ensure the continuity of the planning process. This presentation gives an overview over the current animal health and welfare planning initiatives in the participating countries and lines up the principles which are being gradually implemented in partner countries in collaboration with groups of organic farmers and organisations.

Forfattere

Christian Uhlig Inger Hansen Odd-Arild Finnes

Sammendrag

Omtale av prosjektet ProLocal - talle basert på lokalprodusert flis og torv, i et kretsløpsbasert husdyrhold

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind Håkon Sund Inger Hansen Thomas Holm Carlsen Norvald Ruderaas

Sammendrag

I dette prosjektet har Bioforsk Nord Tjøtta prøvd ut Revira Viltstopp som et forebyggende tiltak mot elgpåkjørsler langs jernbanen. Vintersesongen 2009/10 ble produktet prøvd ut på en strekning på 15 km, mellom Harran og Lassemoen. I følge våre resultater ser ikke produktet ut til å ha en ønsket forebyggende effekt i denne sammenheng. Prosjektet ble finansiert av Jernbaneverket.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Ulike forebyggende- og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader på sau ble presentert.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Eksempler på enkle og billige fjøsbygg tilpasset et mildere og fuktigere klima ble presentert.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Standarden for oppføring og vedlikehold av elektriske gjerder til rovviltsikring, samt foreløpige resultater over tap, tilvekst og dyrevelferd hos sau på inngjerda beite fra et Bioforsk-prosjekt i Indre Namdal, ble presentert.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Informasjon om Norsk viltskadesenter, arbeidsområder, fagpersonell og websider

Forfattere