Erin Byers
Forsker
Biografi
Doktorgrad fra NMBU på nitrogeneffektivitet og lystgassutslipp i kløvergraseng. Arbeider med klimatiltak i planteproduksjon, spesielt tilknyttet lystgass-utslipp, og resirkulering av næringsstoffer i jordbruket. Har erfaring med både kvantitative og kvalitative metoder, inkludert IPCC-baserte utslippsberegninger, spørreundersøkelser, og statistikk.
Eksempler på utredningsprosjekter:
- Tiltak mot lystgass-utslipp i planteproduksjon
- Målemetoder og datahåndtering rundt klimagassutslipp fra jord
- Resirkulering av nitrogen og fosfor i avfallsstrømmer og landbruket
- Barrierer og motivasjoner for tiltak i landbruket
- Andre diverse temaer innen matsystemet (dyrevelferd, klimasårbarhet)
Sammendrag
I denne evalueringen er ulike tiltak for å redusere miljøbelastning, spesielt klimagassutslipp ved produksjon av vårhvete i Norge vurdert. Tiltakene er vurdert gjennom litteratursøk og beregnet ved bruk av IPCC-metodikk. Vi fant at tiltak som fremmer jordhelse har størst effekt både i miljø- og klimasammenheng. Spesielt utmerker bruk av gras som fangvekst og tilbakeføring av halm seg, med beregnede utslippsreduksjoner på henholdsvis 95 og 53 kg CO₂-ekv/daa/år. Tiltak som reduserer jordpakking, jordarbeiding og drivstoffbruk gir også utslippskutt, men i mindre omfang. Ulike tiltak for variabel og stedsspesifikk delgjødsling har lavere beregnet klimaeffekt, men kan ha større potensial ved målrettet bruk mot anaerobe soner og om metoden benyttes ved gjødsling både vår og sommer. De beregnede verdiene er veiledende og avhenger av metodiske forutsetninger.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler barrierer og muligheter for bruk av resirkulert nitrogen som gjødsel og er skrevet på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den er en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant kornbønder for å få mer informasjon om barrierer og muligheter for økt bruk av resirkulerte produkter hos gårdbrukere. Resultatene bekrefter at prisen på resirkulert gjødsel og usikker gjødseleffekt er viktige barrierer. Nytt i forhold til tidligere norske studier er at bekymring for innhold av uønskete stoffer og mangel på kunnskap om resirkulert gjødsel også fremstår som vesentlige barrierer. Driftsulemper så ut til å ha mindre betydning enn i tidligere studier, men antas å få større betydning når andre barrierer, som oppleves som mer grunnleggende, er løst. Fosforoverskudd og begrensningene i gjødselbrukforskriften utgjør også en betydelig barriere for økt bruk av resirkulerte gjødselprodukter. Sentrale tiltak og virkemidler for økt bruk av resirkulert gjødsel er vurdert i rapporten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
