NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya i Vikna kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg forholdsvis tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer 10 m. fra hogstflata, mens tettheten var lavere ved avstand 3 og 20 m, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater beliggende 300 m. fra nærmeste hogstfelt.......
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Bruk av husdyrgjødsel er stadig mer brukt til å produsere biogass. Rester (bio- avfall) etter biogass prosesser, kan bli bruk som gjødsel. Hvis ugressfrø, plante patogener og nematoder overlever anaerob prosessen, bruk av bioavfall kan bli en fytosanitær risiko. Litteratur om effektene av mesofil temperatur spesielt på (to) ugress (en) plantepatogen og potetcystnematode-levedyktighet ble gjennomgått. Ifølge den tilgjengelige litteraturen må det konkluderes at behandlinger som vanligvis brukes i mesofil prosess ikke vil være tilstrekkelige for fullstendig inaktivering av plantepatogener. Dette refererer til patogener av potet som er oppført i norsk regulering (Matloven) og EU-direktiv 2000/29 / EF, spesielt Synchytrium endobioticum.
Sammendrag
I 2014 ble 22 øyer i Breiðaförður, Vest-Island, vegetasjonskartlagt. Hensikten med kartlegginga var å registrere vegetasjonstyper, artssammensetning og gjengroingsstatus på øyer som har ulik størrelse, topografi, geologisk sammensetning, brukshistorie, samt ulikt fugleliv. De fleste øyer i denne undersøkelsen har ikke blitt kartlagt før, slik at prosjektet har bidratt til ny kunnskap om deler av dette unike øyriket i Breiðafjörður. In 2014, 22 islands in Breiðafjörður, West-Iceland were mapped for vegetation. The purpose to this study was to map vegetation types, distribution of plant species and overgrowing status in islands which differs in size, topography, bedrock composition, land use and birdlife activity. Most of the islands in this study have not been mapped before. This project provides new knowledge to part of the unique archipelago of Breiðafjörður.
Sammendrag
Graminor Njøs har dei siste 20 åra gjennomført eit kryssingprogram i plommer (Prunus domestica L.) Føremålet har vore og er å skaffa norske fruktdyrkarar sortar som gjev stor avling med kvalitetsfrukt og som er tilpassa det norske klimaet. I denne rapporten er teke med kryssingsresultat frå sortar som er eller har vore i dyrking i Noreg dei siste åra. Rapporten presenterer også førebels data på blomstringstid og pollenspiring .Detaljert informasjon om sortane som er omtala i rapporten er presenterte på web-sida www.fruktsorter.no.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2017 var det sorter av artene timotei og rødkløver som var ferdig testet. I alt 9 sorter var ferdig testet. En timoteisort og en rødkløversort ble anbefalt godkjent.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten var å samanlikne lønsemda i enkelte driftsopplegg for mjølke- og kjøttproduksjon. Analysen er avgrensa til Oslo, Akershus og Hedmark fylke. Det er to hovudspørsmål: Kva kan ein maksimalt betale for leige av mjølkekvote før kjøttproduksjon på ammeku er like lønsamt som utviding av mjølkeproduksjon på leigd mjølkekvote? Er sal av fôringskalv like lønsamt som framfôring av alle kalvar? Rapporten viser korleis svaret på desse spørsmåla varierer med føresetnadene og dermed vilkåra for å drive produksjon........
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 101 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 27 i Aust-Agder. Resultata for 2016 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt, samt mjølk og gris på Jæren som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. For driftsformene mjølk og storfe, samt mjølk og sau i Andre bygder var resultatet uendra. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane auka markant i Andre bygder, medan dei gjekk ned på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder. På Jæren var gjelda lågare enn året før.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 179 var frå Vestlandet; 62 i Hordaland, 59 i Sogn og Fjordane og 58 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital, gjekk opp samanlikna med 2015. Alle driftsformene hadde ein auke, med unnatak av sauebruka. I motsetnad til 2015, hadde fruktbøndene eit godt år med gode avlingar. Nettoinvesteringane på Vestlandet gjekk ein del ned, medan auken i gjeld har flata ut.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2016, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2007 til 2016. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Forfattere
Unni Abrahamsen Belachew Asalf Tadesse Andrea Ficke Vinh Hong Le Berit Nordskog Gunnhild Jaastad Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand John Ingar ØverlandSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i jordbær, bringebær, hvete, setteløk, gulrot og gran i skogplanteskoler. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot bladlus i erter til konserves. I tillegg er det rapportert et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple.