Sammendrag

Riksantikvaren utarbeider et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i samarbeide med fylkeskommunene og Sametinget. Målet er at dette skal bli et verktøy for kommunene slik at de bedre kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging. Riksantikvaren ønsker å følge utviklingen i disse områdene, og på sikt er målet å etablere et overvåkingsprogram med bruk av fjernmåling/satellittdata. I denne forbindelse er det behov for å bygge kunnskap om hvilke satellittdata som er tilgjengelige i Norge og hvordan disse kan brukes. Prosjektet har vist at satellittbilder kan brukes til overvåking av arealendringer innenfor KULA-områder. En utfordring er knyttet til den romlige oppløsningen (pikselstørrelse) og nøyaktigheten. Den høye gjentaksfrekvensen og tilgang til multispektrale data gjør likevel at man kan undersøke ulike typer arealendringer samt vegetasjonsutvikling, inkludert fjerning av vegetasjon, i løpet av en vekstsesong og fra år til år. Det gjenstår likevel fortsatt noe utviklingsarbeid før et indikatorsett til bruk i en slik overvåking er fullstendig operasjonalisertbart. Hildegunn Norheim NAVN/NAME

Sammendrag

Over the past few decades, there has been increasing interest in recording landscape change. Monitoring programmes have been established to measure the scope, direction and rate of change, and assess the consequences of changes for multiple interests, such as biodiversity, cultural heritage and recreation. The results can provide feedback for multiple sectors and policy domains. Political interests may change over time, but long-term monitoring demands long-term funding. This requires that monitoring programmes remain relevant and cost-efficient. In this paper, we document experiences from 20 years of the Norwegian Monitoring Programme for Agricultural Landscapes—the ‘3Q Programme’. We explain how data availability and demands for information have changed over time, and how the monitoring programme has been adapted to remain relevant. We also discuss how methods of presentation influence the degree of knowledge transfer to stakeholders, in particular to policy makers.

Sammendrag

Norway has a political goal to minimize the loss of cultural heritage due to removal, destruction or decay. On behalf of the national Directorate for Cultural Heritage, we have developed methods to monitor Cultural Heritage Environments. The complementary set of methods includes (1) landscape mapping through interpretation of aerial photographs, including field control of the map data, (2) qualitative and quantitative initial and repeat landscape photography, (3) field recording of cultural heritage objects including preparatory analysis of public statistical data, and (4) recording of stakeholder attitudes, perceptions and opinions. We applied these methods for the first time to the historical clustered farm settlement of Havrå in Hordaland County, West Norway. The methods are documented in a handbook and can be applied as a toolbox, where different monitoring methods or frequency of repeat recording may be selected, dependent on local situations, e.g., on the landscape character of the area in focus.

Sammendrag

Beite opprettholder kulturlandskapet og gir ofte rom til mange og iblant sjeldne planter. Gjengroing i forbindelse med beiteopphør truer dette artsmangfoldet og forekomsten av arter som er avhengige av et åpent landskap.

Sammendrag

Når fotografering på bakkenivå skal brukes i landskapsovervåking, er det viktig at relevante data om fotosted og opptakssituasjon er godt dokumentert. Standardisering gjør det lettere å gjenta fotograferingen i framtiden og få mest mulig sammenlignbare bilder. Et fredet kulturmiljø på Bygdøy ble benyttet som studieområde for å dokumentere fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger ved førstegangs fotograferinger i overvåkingssammenheng.

Sammendrag

When ground level photography is to be used in landscape monitoring, it is important to record when, where, how and possibly even why the photographs are taken. Standardisation enables better repeat photography in the future and maximises comparability of photos over time. We used a Cultural Environment protected by law on the peninsula of Bygdøy,Oslo municipality, as a study area to document advantages and disadvantages of different approaches to the first round of landscape photography for long-term monitoring.

Sammendrag

Agricultural landscapes are products of farming activity in the past and present. They are everyday landscapes for many people and are important for outdoor recreation. Many plant and animal species find their habitat in these landscapes, and a high number of cultural heritage sites can also be found there. At the same time, agricultural landscapes are continuously subject to change. To ensure sufficient information on how these landscapes change, a national monitoring programme with the acronym “3Q” was initiated in 1998, to document status, continuity and change in agricultural landscapes in Norway. The Division of Survey and Statistics at NIBIO is responsible for the programme.

Til dokument

Sammendrag

Purpose Inclusion of biodiversity as an indicator in the land use impact pathway of Life Cycle Assessment (LCA) is essential to assess the effects of human activities on the environment. Numerous models have been applied, but validations that use actual data, collected in the field, are scarce. Methods The expert system SALCA-BD (Swiss Agricultural LCA—Biodiversity), assigns coefficients for land use class suitability and impact of agricultural practices on species diversity at field and farm scale. We used data on land use classes and agricultural practices from 132 farms located in eight European regions to complete the life cycle inventory. SALCA-BD species diversity scores were calculated for individual fields, aggregated to the farm scale, and compared to field records of arable crop flora, grassland flora, spiders, and wild bees. Results and discussion Overall, species diversity scores from SALCA-BD were positively related to the observed species richness from field survey data. The extent of the relationship diminished from arable crop flora and grassland flora to spiders and to wild bees, and from field to farm scale. Conclusions Validation of a LCA biodiversity assessment tool with data from field surveys revealed the benefit of considering multiple aspects of biodiversity. The appropriate scale for species diversity assessment (as a proxy for biodiversity) is the respective species habitat. Extension of scale increases uncertainty, which should be addressed by developing characterization factors for as detailed a land use classification as possible.

Til dokument

Sammendrag

The main objective of this work was to analyse how increased harvesting for bioenergy production might affect other Ecosystem Services (ES) in two Norwegian municipalities (Ringsaker and Voss). The aim was to identify locations where synergies or conflicts between ES could be expected. The spatial distribution of eight different ES (3 provision, 3 regulation and 2 cultural services) was modelled using information provided by land use spatial databases and additional data sources. Model parameters were set by integrating existing research and expert knowledge. Maps showing the level of provision of ES were analysed using a moving window to analyse scale dependence in the spatial distribution of ES provision. Map algebra was then used to identify areas providing multiple ES, thus defining the most important areas on which to focus the management of both synergies and trade-offs. Finally, specific ‘binary bundles’ maps, where bioenergy provision was compared with each of the other ES, were developed. The methodology proved its utility to assess the compatibility of bioenergy uses with other services. This straightforward approach is readily replicable in other regions and can be used as a decision support tool for planning and designing provision areas, and to ensure sustainable forest management approaches.

Til dokument

Sammendrag

Habitat descriptors are cost effective biodiversity indicators demanded by stakeholders and required for regional and global biodiversity monitoring. We mapped 195 farms of different types in twelve case study regions across Europe and tested 18 habitat descriptors for scientific validity, information content and ease of interpretation. We propose a core set consisting of (i) four descriptors to measure structural composition and configuration of farms (Habitat Richness, Habitat Diversity, Patch Size, and Linear Habitats), (ii) three descriptors addressing specific habitat types (Crop Richness, Shrub Habitats, and Tree Habitats) and (iii) one interpreted descriptor (Semi-Natural Habitats). As a set, the descriptors make it possible to evaluate the habitat status of a farm and to track changes occurring due to modified land use and/or management, including agri-environmental measures. The farm habitat maps can provide ground truth information for regional and global biodiversity monitoring.

Til dokument

Sammendrag

Life Cycle Assessment (LCA) is a widely used tool to assess environmental sustainability of products. The LCA should optimally cover the most important environmental impact categories such as climate change, eutrophication and biodiversity. However, impacts on biodiversity are seldom included in LCAs due to methodological limitations and lack of appropriate characterization factors. When assessing organic agricultural products the omission of biodiversity in LCA is problematic, because organic systems are characterized by higher species richness at field level compared to the conventional systems. Thus, there is a need for characterization factors to estimate land use impacts on biodiversity in life cycle assessment that are able to distinguish between organic and conventional agricultural land use that can be used to supplement and validate the few currently suggested characterization factors. Based on a unique dataset derived from field recording of plant species diversity in farmland across six European countries, the present study provides new midpoint occupation Characterization Factors (CF) expressing the Potentially Disappeared Fraction (PDF) to estimate land use impacts on biodiversity in the ‘Temperate Broadleaf and Mixed Forest’ biome in Europe. The method is based on calculation of plant species on randomly selected test sites in the biome and enables the calculation of characterization factors that are sensitive to particular types of management. While species richness differs between countries, the calculated CFs are able to distinguish between different land use types (pastures (monocotyledons or mixed), arable land and hedges) and management practices (organic or conventional production systems) across countries. The new occupation CFs can be used to supplement or validate the few current CF's and can be applied in LCAs of agricultural products to assess land use impacts on species richness in the ‘Temperate Broadleaf and Mixed Forest’ biome.

Til dokument

Sammendrag

1.To evaluate progress on political biodiversity objectives, biodiversity monitoring provides information on whether intended results are being achieved. Despite scientific proof that monitoring and evaluation increase the (cost) efficiency of policy measures, cost estimates for monitoring schemes are seldom available, hampering their inclusion in policy programme budgets. 2.Empirical data collected from 12 case studies across Europe were used in a power analysis to estimate the number of farms that would need to be sampled per major farm type to detect changes in species richness over time for four taxa (vascular plants, earthworms, spiders and bees). A sampling design was developed to allocate spatially, across Europe, the farms that should be sampled. 3.Cost estimates are provided for nine monitoring scenarios with differing robustness for detecting temporal changes in species numbers. These cost estimates are compared with the Common Agricultural Policy (CAP) budget (2014–2020) to determine the budget allocation required for the proposed farmland biodiversity monitoring. 4.Results show that the bee indicator requires the highest number of farms to be sampled and the vascular plant indicator the lowest. The costs for the nine farmland biodiversity monitoring scenarios corresponded to 0·01%–0·74% of the total CAP budget and to 0·04%–2·48% of the CAP budget specifically allocated to environmental targets. 5.Synthesis and applications. The results of the cost scenarios demonstrate that, based on the taxa and methods used in this study, a Europe-wide farmland biodiversity monitoring scheme would require a modest share of the Common Agricultural Policy budget. The monitoring scenarios are flexible and can be adapted or complemented with alternate data collection options (e.g. at national scale or voluntary efforts), data mobilization, data integration or modelling efforts.

Sammendrag

Stadig flere nordmenn bor og jobber i byer og tettsteder. Behovet for nye bygninger er derfor stort, noe som medfører at grønne områder her er under konstant utbyggingspress. Samtidig har slike områder flere viktige funksjoner som ofte oversees i areal- og utbyggingsprosesser.

Sammendrag

I 1998 ble Havrå det første område i Norge fredet som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20. Målet med fredningen var å ta vare på et vestnorsk klyngetun med tilhørende landbrukslandskap, som en historisk referanse om levekår og driftsform knyttet til det førindustrielle landbruket. Denne rapporten presenterer metoder og resultater med å etablere en første tilstandsbeskrivelse som kan brukes i fremtidig overvåking av Havrå kulturmiljø.

Sammendrag

Jordbrukslandskapet er et resultat av jordbruksdrifta i dag og tidligere. Dette er også hverdagslandskapet for mange mennesker og er viktig for friluftsliv og rekreasjon. En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap og det finnes også et stort antall kulturminner der. Samtidig er jordbrukslandskapet et landskap i stadig endring. For å sikre at man har informasjon om hvordan endringer påvirker disse kvalitetene er det en rekke land som overvåker status og endring i jordbrukslandskapet, så også Norge. Her beskriver vi hva som er gjeldende metode for utvalg av overvåkingsflater og hva vi registrerer på flatene.

Sammendrag

Som en del av det grønne skiftet har økt uttak av biomasse fra skogene våre fått mye oppmerksomhet. Målet er blant annet å øke produksjonen av bioenergi. Økt uttak kan påvirke hvordan skogene oppleves og hvor tiltrekkende de er for rekreasjon, noe som igjen kan ha betydning i et folkehelseperspektiv.

Sammendrag

Increased forest biomass production for bioenergy will have various consequences for landscape scenery, depending on both the landscape features present and the character and intensity of the silvicultural and harvesting methods used. We review forest preference research carried out in Finland, Sweden and Norway, and discuss these findings in relation to bioenergy production in boreal forest ecosystems. Some production methods and related operations incur negative reactions among the public, e.g. stump harvesting, dense plantation, soil preparation, road construction, the use of non-native species, and partly also harvest of current non-productive forests. Positive visual effects of bioenergy production tend to be linked to harvesting methods such as tending, thinning, selective logging and residue harvesting that enhance both stand and landscape openness, and visual and physical accessibility. Relatively large differences in findings between studies underline the importance of local contextual knowledge about landscape values and how people use the particular landscape where different forms of bioenergy production will occur. This scientific knowledge may be used to formulate guiding principles for visual management of boreal forest bioenergy landscapes.

Sammendrag

Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge: Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe. Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr av disse storferasene.

Sammendrag

Landscapes are changing faster and more widely than ever before. Sustainable landscape management requires a sound foundation of maps and data that shows what resources are located where and how landscapes are changing over time, and that provides a basis for landscape analyses. We describe a landscape database composed of a grid of 5 x 5 km squares and a grid of 1 x 1 km squares. Each grid square is linked to many data values describing various elements and attributes that are relevant in a landscape context. The grid squares provide a neutral framework for combining a wide variety of kinds of data. The grid squares can be aggregated into regions or types for various purposes, and data can easily be supplemented and updated. This provides a flexible system for landscape analysis that complements traditional landscape maps.

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

For a quarter of a century, sustainable development has been on the political and research agendas. Within the field of landscape ecology, a wide array of research has documented the effects of alternative land uses, analysed driving forces of land use change and developed tools for measuring such changes, to mention but a few developments. There have also been great advances in technology and data management. Nevertheless, unsustainable land use continues to occur and the science of landscape ecology has had less influence on landscape change than aimed for. In this paper we use Norwegian examples to discuss some of the reasons for this. We examine mismatches in the spatial and temporal scales considered by scientists, decision-makers and those who carry out land use change, consider how this and other factors hinder effective communication between scientists and practitioners, and urge for a stronger focus on what it is that motivates people to action. We suggest that the concept of landscape services can be useful not only for researchers but also provide valuable communication and planning tools. Finally, we suggest more emphasis on applying adaptive management in landscape ecology to help close the gaps, both between researchers and policy and, even more crucially, between researchers and practitioners.

Sammendrag

Norge har lite jordbruksareal, bare cirka 3% av norges landareal er fulldyrket mark. Det å ta vare på denne jorda har derfor stått på agendaen i Norge i cirka hundre år. Ettersom ansvaret for arealplanlegging ligger hos kommunene, er det også de som har ansvaret for jordvernet. Hvordan dette går var tema i et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved Skog og landskap.

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Økosystemtjenester er de fordelene vi mennesker får fra naturen. De inkluderer rensing av luft og vann, regulering av klima, bestøvning av jordbruksvekster, nedbryting og omdanning av avfallsstoffer, vedlikehold av jordens fruktbarhet og mye, mye mer. Alle beslutningstagere – også de som først og fremst er opptatte av samfunn og økonomi – bør være oppmerksomme på den betydningen økosystemtjenester har.

Sammendrag

Farmland biodiversity is an important component of Europe’s biodiversity. More than half the continent is occupied by agricultural lands. They host specific habitats and species, which – in addition to the conservation values they provide – perform vital ecological functions. Indicators are needed to enable the monitoring of biodiversity at the farm level for the purpose of assessing the impacts of farming practices and of agricultural policies. Our research aims at identifying farmland biodiversity indicators which are scientifically sound, operational and relevant for stakeholders. We screened the literature for farmland biodiversity indicators and, in an iterative process with stakeholders, we identified 28 candidate indicators for genetic, species and habitat diversity. Those selected biodiversity indicators, as well as 14 management parameters that are known to relate to biodiversity, were assessed in 12 case study regions across Europe. Each case study region represents a typical production system (i.e. specialist field crops, horticulture and permanent crops; specialist grazing with cattle and other livestock types; mixed crop and livestock farming). In each region, 8 – 20 farms were randomly selected, mostly within the two groups of organic and non-organic farms, to obtain a gradient of farming intensity. Indicators were measured applying standardized sampling procedures and farm interviews. Sampling effort was recorded in order to assess the cost of indicator measurement. For each case study region, biodiversity indicators are presently being evaluated in conjunction with management indicators. Surrogate indicators will be proposed when possible and indicators will be prioritized taking into account their validity, practicality, cost and priority for stakeholders. Based on preliminary results, the presentation will focus on the relation between direct (species and habitat diversity) indicators and indirect (farm management) parameters. Part of this research was funded by the EU FP7 contract KBBE-2B-227161. For more information consult www.biobio-indicator.org

Sammendrag

Farmland biodiversity is an important component of Europe’s biodiversity. More than half the continent is occupied by agricultural lands. They host specific habitats and species, which - in addition to their conservation values they provide - perform vital ecological functions. Indicators are needed to enable the monitoring of biodiversity at the farm level for the purpose of assessing the impacts of farming practices and of agricultural policies. Our research aims at identifying farmland biodiversity indicators which are scientifically sound, operational and relevant for stakeholders. We screened the literature for farmland biodiversity indicators and, in an iterative process with stakeholders, we identified 28 candidate indicators for genetic, species and habitat diversity. Those selected biodiversity indicators, as well as 14 management indicators that are known to relate to biodiversity, were assessed in 12 case study regions across Europe. Each case study region represents a typical production system (i.e. specialist field crops, horticulture and permanent crops; specialist grazing with cattle and other livestock types; mixed crop and livestock farming). In each region, 8-20 farms were randomly selected, mostly within the two groups of organic and non-organic farms, to obtain a gradient of farming intensity. Indicators were measured applying standardized sampling procedures and farm interviews. Sampling effort was recorded in order to assess the cost of indicator measurement. For each case study region, biodiversity indicators are presently being evaluated in conjunction with management indicators. Surrogate indicators will be proposed when possible and indicators will be prioritized taking into account their validity, practicality, cost and priority for stakeholders. Based on preliminary results, the presentation will focus on the specific challenges of farm level monitoring, addressing issues of sampling design within the farms and up-scaling from plot to farm to region. Part of this research was funded by the EU FP7 contract KBBE-2B-227161. For more information consult www.biobio-indicator.org

Sammendrag

The centennial volume of this journal provides a fitting time to stop and reflect. Do we know where we are heading? Are we progressing in the right direction? Having studied landscape change for some years, we have seen the tremendous power of engagement that can be found in landscapes. Landscape is a theme that most people easily relate to. At the same time, landscape research has provided many appropriate tools for documenting landscape change and the effects of change. Yet in spite of public engagement and scientific knowledge, we still find many examples of negative landscape developments. In this paper we reflect on the applications of landscape research and the issue of communicating scientific findings to policy, management, landowners and the general public. Do we need a greater focus on communication to achieve sustainable landscape development?

Sammendrag

Protected Landscapes (PLs) are increasingly used in Norway to conserve cultural (human modified) landscapes. In many cases the maintenance of agricultural activities in PLs is required to preserve landscape character. Whilst research exists on land conservation policies in general, the particular effects of PL on management and adjustment of the farms involved have not received attention in the literature. We present results from a questionnaire sent to owners of agricultural land within PLs in Norway. Whilst landowners were divided upon the effects of PLs on farm management, the economic situation of the farm was little affected. Furthermore, changes in farm management after the establishment of a PL did not seem to have been driven by the establishment of the PLs per se. Most importantly, farm management changes were related to potential options to develop the farm and its land. A statistical model showed that PL-farms did not differ significantly from farms outside PL in the development of their land use or animal husbandry. Our findings thus indicate that the establishment of PL played a minor role as a driving force of changes in farm management and farm income.

Sammendrag

The conference «Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes» took place in Hveragerði, Iceland from the 16th to the 18th of September 2009. The 105 participants from 15 countries contributed with 50 oral presentations and 19 posters. This special edition of «Viten», published by the Norwegian Forest and Landscape Institute, presents the conference proceedings, containing 32 articles and 13 posters. We wish to thank the participants for their contributions to both the conference and this report! .....

Til dokument

Sammendrag

Jordbruksarealene er viktige med tanke på lagring av karbon. Kombinasjon av jordtype og arealbruk er avgjørende for hvor mye karbon som kan lagres. For å ivareta karbon i jordbruksjord er det nødvending at rett tiltak skjer på rett sted.

Sammendrag

Municipal land use planning is intended to ensure that the landscape is managed sustainably. This planning is guided by a number of laws, rules and regulations, administered at the national and regional level. Examples in Norway are the Land Act aiming to protect farmland, and a national directive protecting the shoreline from development. However, the local municipality has to provide infrastructure, housing, workplaces and recreation environments for taxpayers, as well as manage natural and cultural heritage. This can lead to conflicts, particularly when different interests may require planning on different temporal and spatial scales

Sammendrag

En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap. Et stort antall kulturminner finnes også i landskap påvirket av jordbruk. Og ettersom jordbrukslandskapet er hverdagslandskapet for mange mennesker er det dessuten et viktig landskap for friluftsliv og rekreasjon. Samtidig er jordbrukslandskapet et landskap i stadig endring. For å sikre at man har informasjon om hvordan endringer påvirker disse kvalitetene er det en rekke land som overvåker status og endring i jordbrukslandskapet, så også Norge.

Sammendrag

The coastal heath region along the western coast of Norway, dominated by Calluna vulgaris, is undergoing rapid change. Vegetation changes are caused by changes in management, including reduced frequency or abandonment of periodic heath burning and reduced cutting and grazing. The islands of Froan, in the outermost part of Sør-Trøndelag County in mid-western Norway, are dominated by coastal heath in a state of recession due to reduced traditional land use. The coastal heath is acknowledged as vulnerable and valuable by national environmental authorities, and local landscape management is supported by different national subsidies. The authors mapped the vegetation on Froan and used rule-based GIS-modelling to predict the relative potential for future vegetation changes. The model was based on a range of map layers, including management themes such as history of heath burning and peat removal, current practices of sheep grazing, and also themes derived from the vegetation map, such as soil nutrients, soil moisture and present management status. The resulting model output provides relative probabilities of future changes under different land-use scenarios, and highlights where management efforts should be focused in order to maintain the traditional landscape character.

Sammendrag

Artikkelen diskuterer forvaltning av verneområder med utgangspunkt i det omstridte verneområdet i øygruppa Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag.

Sammendrag

Denne artikkelen beskriver kort resultatene av et kartleggingsarbeid gjennomført i Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Vegetasjon, arealbruk og skjøtsel er kartlagt. Resultatene fra våre funn presenteres og settes inn i større bruk-vern sammenheng.

Sammendrag

Jordbrukslandskapet har mange funksjoner. Det er her mat produseres, men det er også en arena for friluftsliv og rekreasjon, og levested for mange dyr og planter. Mange jordbrukslandskap er også kulturbærere, ved at de for eksempel inneholder kulturminner eller representerer et synlig resultat av gamle bruksformer.

Sammendrag

Populærvitenskapelig framstilling av resultater fra et kartleggingsprosjekt om bruk og vern av utsatte kystområder. Studielokalitet er Froan i Sør-Trøndelag. Resultatene inngår i et større forskningsprosjekt styrt av Norsk senter for bygdeforskning (Coast-Scenes).

Til dokument

Sammendrag

Det biologiske mangfoldet i jordbrukets kulturlandskap er betinget av grunnleggende økologiske faktorer som klima, topografi, berggrunn og jordsmonn (markfuktighet, mineralsammensetning). I tillegg er det betinget av arealbruk og ulike skjøtselsformer. Ulike arealbruksformer som beitemark, tradisjonell slåttemark, hagemark/ høstingsskog, kultureng (dyrka eng), åker og gårdstun/hager modifiserer betingelsene for vegetasjon og artsforekomster, og forårsaker ytterligere variasjon i det biologiske mangfoldet ......

Sammendrag

Achieving multifunctionality on a parcel of land, or in a landscape as a whole, requires a delicate balance between the different functions. This is particularly so when one of the desired functions is agricultural production. This paper examines the special challenges involved when cultural landscapes are protected by law. Norwegian `Landscape Protection Areas` are intended to preserve the landscape character of special landscapes. Ideally these landscapes should preserve ecological functions, whilst at the same time allowing for recreation and tourism, and the economic returns to ensure continued use of the landscape in the future. Balancing these functions is fraught with difficulties. The former agricultural systems that shaped these cultural landscapes may no longer be viable from the perspective of food production, and biodiversity is notoriously bad at paying for itself. Are the farmers that own the land willing to take on new roles as landscape managers rather than food producers? And who will pay for this? We present results of a questionnaire to farmers that own or manage farmland in Landscape Protection Areas. Of the 893 respondents, almost a quarter claimed that their farm business had been negatively affected by landscape protection. Niche products or alternative income possibilities had not been realised. We found a generally negative attitude towards municipal authorities and 24 % of respondents were strongly against the establishment of new Landscape Protection Areas, even if the State paid compensation for their economic loss. Based on results of the study we suggest that major improvements to the protection system could be made simply by improving communication between management authorities and farmers and involving farmers in making management plans.

Sammendrag

Et `multifunksjonelt` jordbruk produserer, i tillegg til mat, en rekke fellesgoder slik som landskap som er tilgjengelige og attraktive for turisme, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Jordbruk kan også være viktig for det biologiske mangfoldet og Direktoratet for naturforvaltning rapporterer at vel 30 % av artene på den såkalte `Rødlista` (arter som anses å være truet eller sårbare) er knyttet til jordbrukslandskap. Å ivareta mange ulike funksjoner innenfor ett areal krever i beste fall en balansegang, i verste fall skapes det dyptgripende konflikter. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om disse funksjonene best kan ivaretas gjennom bruk eller vern av jordbrukslandskapet.

Sammendrag

Opp gjennom historien har store deler av Norge blitt påvirket av jordbruk. Denne artikkelen presenterer miljøforhold og påvirknings-faktorer for rødlistearter på de arealtyper hvor man fortsatt finner tydeligst spor av denne aktiviteten. Dette gjelder områder med intensiv landbruksproduksjon, samt beite- og slåttemark, og kystlynghei. For disse arealene er det særlig på kulturmark skapt av de gamle driftsformene at vi finner det rikeste biologiske mangfoldet.

Sammendrag

Norske myndigheter har definert en rekke nasjonale mål for forvaltningen av jordbrukets kulturlandskap. I tillegg er det i alle fylker også satt opp regionale målsettinger tilpasset lokale forhold. Det nasjonale programmet for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap (3Q) måler indikatorer som gir grunnleggende kunnskap for å kunne vurdere status og endring i forhold til disse målene. Indikatorene er basert på ulike aspekter ved landskapets arealstruktur og sier noe om forhold for jordbruk, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, samt tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer utvalgte indikatorer på endringer i Hedmark og Oppland i perioden 1999 - 2004.

Sammendrag

In recent years the objectives of agricultural policy have shifted from a principal focus on production and income towards agriculture\"s provision of public goods summarized by the term ‘multifunctionality\". Agricultural sector models, which are important tools for policy advice, need to be adjusted in order to maintain their relevance and reliability in accordance with policy changes. This paper investigates the strengths and limitations of incorporating multifunctionality indicators in the agricultural sector model Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis (CAPRI) by reviewing the existing literature and incorporating such indicators in the model. Multifunctionality indicators are developed and implemented for four selected aspects of multifunctionality: food security, landscape, environmental concerns and rural viability. By running different policy reform scenarios, it is shown that indicators closely related to the underlying economic variables of the sector model may provide useful to describe the effects of policy reforms on agriculture\"s multifunctionality. However, these indicators do not completely cover the selected aspects of multifunctionality. In order to yield a broader coverage, this paper proposes to strengthen interdisciplinary research by linking agricultural sector models with other model systems like farm-based economical-ecological models, regional economic models or landscape information systems.

Sammendrag

Kulturlandskapets fuglearter sliter i Europa, noe som primært ser ut til å være forårsaket av intensive driftsformer i landbruket. Kunnskapen om fugleartenes bestandsutvikling har vi fått fra overvåkingsprosjekter i de ulike land. Medlemmene i de ulike europeiske fuglevernorganisasjonene yter med sin deltakelse en unik innsats for å få fram denne viktige kunnskapen. Det å kunne identifisere fuglene på sangen deres er en ettertraktet og verdifull kompetanse! I Norge er det 3Q-prosjektet til Norsk institutt for skog og landskap (tidligere NIJOS) som bedriver overvåking av fuglene i kulturlandskapet.

Sammendrag

Det multifunksjonelle jordbruket produserer ikke bare mat, men også fellesgoder som matvareberedskap, kulturlandskap, miljøgoder og levende bygder. Dette er ingen ny tankegang, men begrepet «multifunksjonalitet» brukes både i nasjonal og internasjonal sammenheng til å legitimere norsk landbrukspolitikk. Mye av den økonomiske forskningen rundt jordbrukets multifunksjonalitet har dreiet seg om det teoretiske fundamentet for multifunksjonalitet og koblingen mellom matvareproduksjon og produksjon av fellesgoder (såkalt «jointness»). Denne koblingen er sentral når det gjelder å vurdere hvorvidt det trenges matproduksjon til å produsere fellesgoder. Dette prosjektet tar en alternativ tilnærming ved å legge vekt på den empiriske delen av multifunksjonalitet. Hovedresultatet av prosjektet er utviklingen av et sett av såkalte multifunksjonalitetsindikatorer som skal kunne brukes til å vurdere sammenhengen mellom jordbrukets multifunksjonalitet og økonomiske virkemidler i jordbrukspolitikken. Indikatorene skal kunne brukes som grunnlag for beslutningsprosesser i jordbrukspolitikken. Jordbrukets multifunksjonalitet er ikke noe klart definert begrep. I dette prosjektet har det vært nødvendig å avgrense begrepet både på grunn av manglende tilgjengelighet av data for enkelte multifunksjonalitetsaspekter og i forhold til begrensinger knyttet til det modellsystemet multifunksjonalitetsindikatorene har blitt definert for. Indikatorene er bygget inn i den europeiske jordbruksmodellen CAPRI (Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis). I tillegg har landskapsinformasjonssystemet 3Q (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) blitt brukt til å visualisere landskapseffekter av politikkendringer. Det er utviklet indikatorer for følgende områder av multifunksjonalitet (antall indikatorer i parentes): • Matvareberedskap (10) • Landskap (8) • Miljøbelastning (6) • Levende bygder (3) […]

Sammendrag

There is increasing awareness of the need to monitor trends in our constantly changing agricultural landscapes. Monitoring programmes often use remote sensing data and focus on changes in land cover/land use in relation to values such as biodiversity, cultural heritage and recreation.Although a wide range of indicators is in use, landscape aesthetics is a topic that is frequently neglected. Our aim was to determine whether aspects of landscape content and configuration could be used as surrogate measures for visual landscape quality in monitoring programmes based on remote sensing.In this paper, we test whether map-derived indicators of landscape structure from the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes are correlated with visual landscape preferences. Two groups of people participated: (1) locals and (2) non-local students.Using the total dataset, we found significant positive correlations between preferences and spatial metrics, including number of land types, number of patches and land type diversity. In addition, preference scores were high where water was present within the mapped image area, even if the water itself was not visible in the images.When the dataset was split into two groups, we found no significant correlation between the preference scores of the students and locals. Whilst the student group preferred images portraying diverse and heterogeneous landscapes, neither diversity nor heterogeneity was correlated with the preference scores of the locals.We conclude that certain indicators based on spatial structure also have relevance in relation to landscape preferences in agricultural landscapes. However, the finding that different groups of people prefer different types of landscape underlines the need for care when interpreting indicator values

Sammendrag

Knowledge of variation in vascular plant species richness and species composition in modern agricultural landscapes is important for appropriate biodiversity management. From species lists for 2201 land-type patches in 16 1-km2 plots five data sets differing in sampling-unit size from patch to plot were prepared.Variation in each data set was partitioned into seven sources: patch geometry, patch type, geographic location, plot affiliation, habitat diversity, ecological factors, and land-use intensity.Patch species richness was highly predictable (75% of variance explained) by patch area, within-patch heterogeneity and patch type. Plot species richness was, however, not predictable by any explanatory variable, most likely because all studied landscapes contained all main patch types ploughed land, woodland, grassland and other open land and hence had a large core of common species.Patch species composition was explained by variation along major environmental complex gradients but appeared nested to lower degrees in modern than in traditional agricultural landscapes because species-poor parts of the landscape do not contain well-defined subsets of the species pool of species-rich parts.Variation in species composition was scale dependent because the relative importance of specific complex gradients changed with increasing sampling-unit size, and because the amount of randomness in data sets decreased with increasing sampling-unit size. Our results indicate that broad landscape structural changes will have consequences for landscape-scale species richness that are hard or impossible to predict by simple surrogate variables.

Sammendrag

NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet.Denne rapporten presenterer de første beregninger av endringer i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold.

Sammendrag

NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag.

Sammendrag

NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.

Sammendrag

The level of support to Norwegian agriculture is partly justified with reference to agriculture’s multifunctionality. The concept of multifunctionality involves the provision of so-called “public goods» by agriculture, in addition to the production of food and fibre. Examples of these public goods include cultural landscape, biodiversity, ecological functions, cultural heritage, the viability of rural areas, and food security. The overall aim of the research project “Operationalization of multifunctionality using the CAPRI modeling system» is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality by defining quantitative indicators for selected elements of agriculture’s multifunctionality that can be implemented in the agricultural sector model CAPRI. This working paper takes a first step towards the appropriate regionalization when multifunctionality is concerned. The current regionalization of the CAPRI model is at the county level. This approach fails when multifunctionality is concerned, because many issues of multifunctionaliy (e.g., cultural landscape aspects) are independent of administrative borders at that level. As the aim of the overall project is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality, it is important to design regions within the CAPRI model that to a greater extent exhibit similar characteristics with respect to aspects of agriculture’s multifunctionality. Accordingly, it is reasonable to assume that policy changes will have quite similar effects on the multifunctionality indicators within each of these CAPRI regions. This task has been addressed by performing a cluster analysis by which Norwegian municipalities have been grouped with respect to their performance on variables that are expected to describe different aspects of the multifunctionality of agriculture. This information will then later on be used to regionalize the CAPRI model accordingly. […]

Sammendrag

Bærekraftstrategien ble signert av de nordiske ministrene i 1998. Strategien fokuserer på flere temaer der det må skje en utvikling i retning av en mer bærekraftig praksis. Landbruk og skogbruk er to temaer som berøres. Viktige målsetninger er bl.a. knyttet til forvaltningen av det biologiske mangfoldet, kulturarven og landskapet. For å muliggjøring overvåking og rapportering om trender i utviklingen er det foreslått et sett indikatorer. Dette er en sluttrapport fra et prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd, med det norske Landbruksdepartementet som prosjektleder. Rapporten er delt i en jordbruksdel og en skogbruksdel. I rapporten er de foreslåtte indikatorene diskutert i lys av de temaene som trekkes frem i strategien, og muligheter for alternative indikatorer vurdert. I jordbruksdelen er et antall mulige tilleggsindikatorer foreslått, og disse er forsøksvis beregnet for noen utvalgte arealer.

Sammendrag

Biologisk mangfold er ett av fire interesseområder som det rapporteres på i det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap, det såkalte 3Q programmet. Denne rapporten beskriver hvordan håndtering av dette temaet i 3Q kan styrkes. Som bakgrunn for forslagene beskriver rapporten viktige aspekter ved kulturlandskapets biologiske mangfold. Basert på dette beskriver vi mulige tilleggsmoduler for 3Q-programmet for å forbedre overvåkingen. For å ha en høy sannsynlighet for å oppdage eventuelle negative endringer bør det inkluderes overvåking av et sett av indikatortaxa, i tillegg til overvåking av endringer i forekomster og struktur for naturtyper. I tillegg er det noen spesielle kulturlandskapstyper som ikke dekkes av 3Q per i dag, og programmet bør utvides for å fange opp endringer i disse.

Til dokument

Sammendrag

3Q-programmet for overvåking av jordbrukets kulturlandskap har avsluttet sitt første omdrev og her rapporterer vi 3Q-statistikken for de ti norske jordbruksregionene. Vi forklarer hvordan jordbruksregionene er avgrenset og kobler statistikk fra offentlige registre mot -regionene. Deretter presenteres data samlet gjennom 3Q-programmet. Etter to kapiteler med kart og statistikk gis en utfyllende presentasjon av de 10 jordbruksregionene for å gi en innføring i de enkelte regionenes driftsstrukturer. Et hovedmål med rapporten er å danne et grunnlag som kan brukes for å analysere endringer ved slutten av andre omdrev i 3Q, ikke bare endringer i selve landskapet, men også endringer i jordbruks-forhold og noen samfunnsøkonomiske forhold som kan være drivkrefter bak disse landskapsendringene.

Sammendrag

Denne rapporten har til hensikt å gjøre leseren kjent med det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap(1), det såkalte 3Qprogrammet. 3Q-programmet ble startet i sin nåværende form i 1998. Programmet er en utvalgsundersøkelse, som er basert på flyfotografering av over 1400 1x1 km flater. Gjennom de fem første årene har 3Q nå dekket hele Norge en gang. I det denne rapporten utarbeides er andre runde med registrering i gang. Det er først når overvåkingsflatene er registrert to ganger at programmet kommer til sin fulle rett – ettersom man da kan begynne å si noe om endringer. Det første omdrevet er naturligvis bare en beskrivelse av tilstand. Men tilstand er faktisk også ganske spennende og vi håper gjennom denne rapporten å belyse litt av variasjonen som finnes i jordbrukets kulturlandskap i Norge. I tillegg til å fortelle om bakgrunnen for at programmet ble igangsatt midt på 1990-tallet, prøver vi å sette det hele i et internasjonalt perspektiv. Det er nemlig noen problemstillinger, utfordringer og tendenser som er felles på tvers av landegrenser – ja av og til på tvers av verdensdeler. Det er også flere land som på ulike vis forsøker å kartlegge tilstand og endring, i jordbrukslandskapet så vel som i andre landskapstyper, og vi synes det er på sin plass å komme inn på dette i denne rapporten. Når det gjelder selve 3Q-programmet skal denne rapporten gi en god oversikt uten å gå for mye inn på tekniske detaljer. Vi nøyer oss derfor med en noe forenklet og ganske kortfattet beskrivelse av metodene, etter først å ha sagt litt om 3Qs målsetninger. I 3Q-programmet samles det informasjon om fire ulike temaer; arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet. Dette er ulike interesser som er viktige i jordbrukslandskapet, og som jordbruket kan ha stor betydning for. Flybilder er den viktigste datakilden i 3Q, men det gjennomføres også noe feltarbeid. Resultatene presenteres i hovedsak ved beregning av ulike indikatorer. Denne rapporten gir et innblikk i omfanget av programmet, både tematisk og metodisk.

Sammendrag

An accumulating body of research identifies the importance of landscape structure for a wide range of countryside interests. Landscape structure reflects the results of policies and practices, and is well-suited as a target for management actions. New landscape metrics represent a potential for indicator-based management, provided such metrics relate consistently to the landscape values of interest. In this paper we propose that aspects of landscape structure, specifically heterogeneity, may be related to landscape-based values such as biodiversity, cultural heritage and human appreciation. Birds and vascular plants correlated well with our index for the heterogeneity of land types, whereas insects did not. Occurrence of prehistoric graves was also associated with land type heterogeneity, though other types of cultural remains were not. Landscape experience seems to be associated with the heterogeneity of landscape space rather than heterogeneity of land types. Different aspects of heterogeneity, scale, and variation over time all contribute to explain how our measures of landscape-based values vary in their relationship to landscape heterogeneity. Successful integration between disciplines in landscape studies depends on having a common operational framework, a shared theoretical basis, and a harmonised approach to data collection.

Sammendrag

Med begrepet `landskap` forstår vi vanligvis et passe stort utsnitt av omgivelsene som er karakterisert ved områdets terreng, vegetasjon og menneskers bruk, f.eks. `det vi ser ut av et vindu med utsikt`. Den romlige fordelingen av ulike typer jordbruksareal, bebyggelse, kantsoner og andre fysiske elementer skaper landskapets struktur. Landskapet inneholder en rekke ulike verdier og representerer en ressurs for mange forskjellige formål. Landskapet er den arenaen der ville dyr og planter lever sitt liv, dvs der vi finner det biologiske mangfoldet. Landskapet er også viktig for å forstå forekomsten av kulturminner og for å forvalte disse riktig. Dessuten vil de fleste mennesker knytte ulike forestillinger til landskapet og oppleve forskjellige kvaliteter knyttet til landskapets elementer. Landskapet fungerer også som en ramme for menneskers ressursutnytting og forvaltning. Å forvalte landskapet og dets egenskaper medfører muligheter for å forvalte de verdiene vi finner i landskapet. Men det er mange ulike verdier i landskapet, og de har muligens helt forskjellig tilknytning til landskapets struktur og egenskaper. Det er dermed ikke selvsagt hvordan landskapet skal forvaltes for å oppfylle ulike mål, som dels kan være i konflikt med hverandre. ....

Sammendrag

Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.