NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Frøpartier ble samlet inn fra 15 trær i hver av 17 populasjoner av hengebjørk (Betula pendula) i fem fylker på Østlandet. Feltforsøk for å teste forskjeller mellom populasjoner ble plantet på 14 lokaliteter på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i Sør- og Nord-Trøndelag, og to forsøk ble etablert for å å teste forskjeller mellom familier innen populasjoner. Plantematerialer fra svensk og finsk foredling var også med i forsøkene. Bedømmelser ble gjort av skader og stammefeil, og høyder ble målt. For andel trær med skader og feil kunne det ikke påvises signifikante forskjeller mellom materialtypene. For høyde var det klare samspill mellom landsdeler og proveniensregioner. I feltforsøkene på Østlandet og Sørlandet, alle sør for breddegrad 59, hadde trærne fra populasjonene fra Telemark best vekst, mens de fra Hedmark hadde dårligst. På Vestlandet var trærne fra Vestfold og Telemark høyest, mens det i Trøndelag var populasjonene fra Hedmark, Oppland og Buskerud som hadde største høyder. Det var forskjeller i høyde mellom populasjoner innen proveniensregioner med noen populasjoner som spesielt utmerket seg. Mellom familier innen populasjoner var det klare forskjeller både for skader og feil og for høyde. Trærne fra svensk foredling hadde på alle felt bedre høydevekst og på noen felt mindre andel trær med feil og skader enn de fra de norske populasjonene.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dette prosjektet har vi utviklet ny indikator, Gjengroing i kystlynghei, for Naturindeks innen åpent lavland og mobilisert data på og analysert påvirkningsfaktorer som er viktige for å forklare utviklingen i temaindeksene Tilstand gras og urterik mark og Tilstand kystlynghei innen økosystem åpent lavland.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasmark, engsvingelfrøeng, vår- og høstkorn, såløk, gulrot under plast og på friland, knollselleri, pastinakk, rotpersille og bønne.
Sammendrag
Målsetting med dette prosjektet har vært å bidra til en adaptiv forvaltning av dragehode (Dracocephalum ruyschiana), ved å utvikle kunnskap om artens respons på ulike skjøtselstiltak og utvikle egnede overvåkningsmetoder. Hovedmålet har vært å få økt kunnskap om artens populasjonsdynamikk i sitt nordligste utbredelsesområde med hensyn på demografiske prosesser som nyetablering (frø eller klonal), vekst, reproduksjon og overlevelse på lokaliteter med ulik hevd og skjøtselshistorikk.....
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Rapporten gjør en kort gjennomgang av de forskjellige aktørene på Hornøya før en ved bruk av avisutklipp om aktiviteten på Hornøya kommenterer ueningheter. Det viktigste bidraget i rapporten er knyttet at det gis råd til hvordan «Hornøyarådet» kan arbeide og gjennom forslag til elementene i tilrettelegging for et helhetlig turistprodukt for destinasjon Hornøya.
Forfattere
Alexander Kopatz Rune Andreassen Daniel Kling Rolf Randa Kristin Forfang Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
We reconstructed family relationships, parent-child and siblings, among the brown bear (Ursus arctos) sampled in Sør-Varanger, Norway. Basis of this study are observed family relationships by the wildlife management. We compared this strong indication of relatedness with testing particular family relationships using SNP- and STR-genotype data of 154 brown bears sampled mainly non-invasively in the area from 2004 to 2016. We calculated likelihood ratios (LRs) and reconstructed family groups with the program FAMILIAS, which was used to reconstruct family relationships in human forensics. When the LR of each relationship, parent-child or siblings, was tested, 40 (38.1%) relationships were confirmed based solely on genetic data. The allele sharing analysis visualized as dendrograms supported that a large proportion of the remaining observed cases that were not confirmed as parent-child or siblings did share a closer family relationship. More detailed analysis is necessary to deduce the nature of these relationships (cousins, uncle-nephew etc.). Based on the genetic data we found, that the minimum number of cubs per year was on average 4.08. The applied SNP-chip has been developed on the Swedish brown bear population, a population different to the bears living in Sør-Varanger. The performance of the SNP-chip in this study rises questions of its applicability for family analysis in other brown bear populations and shows the need for further evaluation of the individual loci on the chip. Nevertheless, the combined SNP-data from all loci seems to provide power enough to detect the previously reported subpopulation structure. The observational data, sampling effort and quality of the sample material of the brown bears in Sør-Varanger is remarkable and the material provides an excellent testing ground to validate and improve the SNP-chip to reconstruct family groups.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse i 2016. Datagrunnlaget omfatter 1 038 foryngelsesfelt som er kontrollert i felt av kommunal skogbruksmyndighet, der det enkelte felt er trukket ut for kontroll basert på innmeldt hogstkvantum tre år tidligere (2013). Ut fra dette er det beregnet et samlet avvirkningsareal i 2013 på 449 298 dekar. Andelen av foryngelsesarealet der foryngelsesmetoden var planting var på 56,5 prosent, en nedgang fra 59,7 prosent i 2014. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse, eller såing, ble anvendt på hhv. 7,5 og 0,4 prosent av det kontrollerte arealet, som er tilnærmet samme andeler som på feltene som ble kontrollert i 2015. Arealer som var tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde i 2016 en andel av 21,9 prosent. Dette er også tilnærmet likt som året før...
Sammendrag
Det er kjent at både utsatt såing og jordpakking i våronna reduserer kornavlinga. Tapet kalles gjerne for laglighetskostnad. Det er også kjent at en kan redusere denne kostnaden ved å øke kapasiteten per dag i våronn. Dette medfører enten økte maskinkostnader eller økte arbeidskostnader, eller begge deler. For den enkelte kornbonde gjelder det å finne en optimal balanse mellom disse kostnadene. I 2016 ble det utgitt en NIBIO-rapport som på basis av historiske værdata i Norge viste hvor mye kornavlinga ble redusert når en tok hensyn til jordpakking, utsatt såtid, jordart og våronnkapasitet per dag, og samspill mellom disse faktorene. Relativ avling i forhold til potensiell avling ble presentert i ligninger for klimasonene Østlandet sør, Østlandet nord og Midt-Norge. Disse ligningene er brukt i nåværende publikasjon.
Sammendrag
Prosjektets mål har vært å utvikle datagrunnlaget for naturindeks for økosystem fjell.