Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller informasjon om tilstand og utviklingstendenser for foryngelse i skog, med utgangspunkt i data fra Resultatkartleggingen, Landsskogtakseringen og Økonomisystem for Skogordningene (ØKS). Oppdraget har videre omfattet å vurdere styrker og svakheter ved dagens systemer for innhenting av tilstandsdata om foryngelsesaktiviteten i Norge, og foreslå metoder og eventuelle verktøy som vil gi bedre oversikt over foryngelsestilstanden på årlig basis...

Sammendrag

Satellittdata har et potensial til å bidra til å dekke viktige kartleggings- og overvåkingsoppgaver i skog, særlig for deteksjon av skogskader og hogst. Formålet med prosjektet er å utvikle og demonstrere metoder for en operativ overvåkingstjeneste for stormskader og hogst. I tillegg skal det undersøkes om det er mulig å detektere og overvåke askeskuddsyke, som vil være særlig vanskelig. En test av mulighetene for dette er gjort på utvalgte tilfeller av hogst og stormskader i Norge, i tillegg til et område skadd av askeskuddsyken. Resultatene viste at • Stormskader i skog kan bare til en viss grad detekteres tilfredsstillende og innen rimelig tid (2 uker) med Landsat eller Sentinel-2. Det vil fungere i de tilfellene der o skadene er sterke, dvs tilnærmet alle trær er blåst ned, og o skadeområdet dekker et areal av en viss størrelse (minimum 10 daa), o skadene skjer utenfor mørketida om vinteren, og o det ikke er vedvarende skydekke. • Snauhogst kan detekteres tilfredsstillende med Landsat eller Sentinel-2. For dette formålet trenger man ikke en rask deteksjon, og det er uproblematisk å vente til sky- og lysforhold er tilfredsstillende. • Stormskader og hogst kan detekteres tilfredsstillende med Tandem-X, dersom man har en høydemodell fra før stormen. • Askeskuddsyke kan ikke detekteres med satellitt, fordi skadene i begynnelsen ofte er svake, de utvikler seg langsomt og de varierer mye fra tre til tre. • Automatisk prosessering av satellittbilder, og direkte overføring av resultatene over Internett for visning i Skog og landskaps Kilden krever noe systemutvikling, men er ikke problematisk dersom det er basert på åpne verktøy (Open source).

Til dokument

Sammendrag

SAT-SKOG er et oversiktskart over skogressursene og gir informasjon om treslag, volum og alder. Tolkingen er basert på bildedata fra jordobservasjonssatellittene Landsat 5 og -7. Bildene sammenstilles med prøveflater fra Landsskogtakseringen, kartdata fra AR5, og terrengmodellen DTM. Data fra prøveflatene kombineres med data fra satellittbildet, og det kombinerte datasettet brukes som referanseflater i en automatisk tolking av alle bildepunktene (pikslene) innenfor en skogmaske avledet fra AR5. For hver piksel i skogmaska, plukker metoden ut et antall referanseflater som er nærmest pikselen, og basert på disse flatene tolkes så skogegenskapene. Nærhet beregnes ut fra de spektrale egenskapene til pikslene, dvs. fargeverdiene til pikslene i satellittbildet. Resultatet er rasterkart. Disse blir så gjort om til vektorkart gjennom en automatisk segmentering, som slår sammen piksler til arealfigurer. [...]

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Aurskog-Høland kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport.

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Eidskog kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Eidsvoll kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Kongsvinger kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker.SAT-SKOG kommunerapport

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Nannestad kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport.

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Nord-Odal kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker.SAT-SKOG kommunerapport

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Sør-Odal kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport

Sammendrag

The level of support to Norwegian agriculture is partly justified with reference to agriculture’s multifunctionality. The concept of multifunctionality involves the provision of so-called “public goods» by agriculture, in addition to the production of food and fibre. Examples of these public goods include cultural landscape, biodiversity, ecological functions, cultural heritage, the viability of rural areas, and food security. The overall aim of the research project “Operationalization of multifunctionality using the CAPRI modeling system» is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality by defining quantitative indicators for selected elements of agriculture’s multifunctionality that can be implemented in the agricultural sector model CAPRI. This working paper takes a first step towards the appropriate regionalization when multifunctionality is concerned. The current regionalization of the CAPRI model is at the county level. This approach fails when multifunctionality is concerned, because many issues of multifunctionaliy (e.g., cultural landscape aspects) are independent of administrative borders at that level. As the aim of the overall project is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality, it is important to design regions within the CAPRI model that to a greater extent exhibit similar characteristics with respect to aspects of agriculture’s multifunctionality. Accordingly, it is reasonable to assume that policy changes will have quite similar effects on the multifunctionality indicators within each of these CAPRI regions. This task has been addressed by performing a cluster analysis by which Norwegian municipalities have been grouped with respect to their performance on variables that are expected to describe different aspects of the multifunctionality of agriculture. This information will then later on be used to regionalize the CAPRI model accordingly. […]

Til dokument

Sammendrag

Rapporten inneholder et forslag til et system for å klassifisere arealdekke. Arealdekke er definert som det bio-fysiske dekket av landjorda. Et overordnet prinsipp for beskrivelse av arealdekke er å karakterisere fysiognomi og dekningsgrad. Landarealet er først inndelt i 8 hovedgrupper basert på 3 binære hovedkriterier. Disse 8 hovedklassene blir så videre karakterisert ved ulike sett av kriterier som gjelder for hver av de 8 hovedklassene. Kriteriene brukes for å lage standardiserte arealdekkeklasser. Systemet er fleksibelt ved at svært mange ulike klasser for ulike behov kan defineres. Et sett med definerte arealdekkeklasser for et gitt geografisk område kalles en tegnforklaring, og to tegnforklaringer for målestokkområdene 1:250.000 og 1:50.000 er foreslått for Norge. I tillegg er det gitt eksempler på spesielle tegnforklaringer for andre behov. Et sett med tilleggsattributter er definert for å gi tilleggsinformasjon som øker systemets tilpassing og korrelasjon med andre klassifikasjonssystemer som naturtyper, vegetasjonstyper, og habitattyper. Datafangst kan baseres på en kombinasjon av eksisterende kartdatabaser og tolking av bilder.

Sammendrag

NIJOS har analysert nøyaktigheten til en metode for flerkilde skogressurskartlegging (MSFI). MSFI bruker prøveflatedata fra Landsskogtakseringen, DMK, og et satellittbilde. Prøveflatene brukes som kalibreringsdatasett og data fra satellittbildet knyttes til alle flatene. MSFI beregner arealvekter til flatene i kalibreringsdatasett basert på hvor typiske de er for inventeringsområdet, som kan være et større område som en kommune eller et fylke. Mål på likhet baseres på data fra satellittbildet. For å finne nøyaktigheten til estimatene har en kryssvalideringsmetode blitt utviklet. Den estimerer prøveflatene en for en og beregner til slutt statistikk på nøyaktigheten. Metoden kan brukes til å justere parametere til MSFI og for å analysere feil. Resultater fra MSFI ble testet mot Landsskogtakseringens resultat for Østfold og en kontrolltakst for Hobøl kommune. Det ble konkludert med at MSFI er følsom for fordelingen i kalibreringsdatasettet. Hvis fordelingen til en bestandsparameter er vesentlig annerledes enn i inventeringsområdet, så vil det føre til relativt dårlige estimater. Årsaken er at bildedata ikke alltid skiller godt nok mellom de ulike parameterklassene. Med stort overlapp i bildeverdiene mellom to klasser, så vil den klassen som er representert med flest prøveflater bli tilsvarende mer vektlagt. Hvis kalibreringsdatasettet ikke er representativt mht. denne parameteren, så vil det føre til et dårlig estimat. MSFI kan forbedres med satellittdata som skiller bedre på parameterverdier som skal kartlegges.

Sammendrag

NIJOS har prøvd ut en metode for kartlegging av skogstatistikk som baserer seg på bruk av Landsskogtakseringens prøveflater, satellittbilder, og digitale kartdata. Metoden kalles Multi-Source Forest Inventory (MSFI) og er utviklet ved Den finske landsskogtakseringen. Formålet med metoden er å kunne gi skogstatistikk på mindre geografiske områder (e.g. kommune) enn det som er mulig med prøveflatedata alene. Satellittbildedata brukes til å gi nye arealvekter til et sett med prøveflater fra Landsskogtakseringen som ligger i et kalibreringsområde rundt kommunen. For hvert pixel innenfor ei skogmaske i kommunen, finnes de spektralt sett k nærmeste prøveflatene; disse får tildelt vekter etter hvor spektralt like de er pixelet. MSFI ble testet på Hobøl kommune og sammenlignet med en kontrolltakst basert på 1019 prøveflater. Tilfredsstillende resultater ble funnet for bestandstreslag, bestandsoverhøyde, treantall bartrær, totalt treantall, og middelhøyde bar- og lauvtrær. Som ventet ga ikke MSFI godt resultat for variabler som beskriver marksjiktet. Kart fra MSFI over hogstklasser og alder ble sammenlignet med bestandskartene; visuell analyse viste at MSFI-kartene gir en god framstilling av de grove trekkene i skognaturen. Kartene kan vise seg å være nyttig for arealplanlegging, arealovervåking, og arealanalyser i samband med ressursforvaltning og næringsvirksomhet.