Svein Eilertsen
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Eilertsen Erlend Winje Rebecca Davidson Rebecca K. Davidson Torill Mørk ja Ingebjørg H. NymoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Eilertsen Mattias Olsson Andreas Seiler Carolin Berndt Manisha Bhardwaj Aina Iren WinsvoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mange reinbeitedistrikt og siidaandeler har praktisert fôring av rein i mange år. Denne fôringsveilederen er utarbeidet med bakgrunn i denne erfaringsbaserte kunnskapen supplert med forskningsbasert kunnskap om reinens fordøyelse og evne til å utnytte ulike typer fôr.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Manisha Bhardwaj Denice Lodnert Mattias Olsson Aina Iren Winsvold Svein Eilertsen Petter Kjellander Andreas SeilerSammendrag
Prey species may display anti-predatory behavior, i.e., flight, increased vigilance, and decreased feeding, in response to the true presence of a predator or to the implied presence of a predator through, e.g., acoustic cues. In this study, we investigated the anti-predatory reactions of moose (Alces alces) to acoustic stimuli related to hunting, at saltlick stones, a known attractant. In before-during-after-control-impact experiments, we compared the behavioral responses of individuals to: (i) two hunting-related acoustic stimuli—hunting dog barking and human speaking; (ii) nonpredatory acoustic stimuli—bird sounds and; and (iii) no acoustic stimulus (control). We asked: (1) How does the probability of moose leaving the site differ depending on the stimulus they are exposed to?; (2) What affect do the acoustic stimuli have on the amount of time moose spend vigilant, feeding, or away from the site?; and (3) What affect do the stimuli have on the time between events at a site? We found that when exposed to the human stimulus, moose left the sites in 75% of the events, which was significantly more often compared to the dog (39%), bird (24%), or silent (11%) events. If moose did not leave the site, they spent more time vigilant, and less time feeding, particularly when exposed to a dog or human stimulus. Furthermore, moose spent the most time away from the site and took the longest to visit the site again after a human stimulus. Moose were also more likely to leave the site when exposed to the bird stimulus than during silent controls. Those that remained spent more time vigilant, but their behaviors returned to baseline after the bird stimulus ended. These findings suggest that acoustic stimuli can be used to modify the behavior of moose; however, reactions towards presumably threatening and nonthreatening stimuli were not as distinct as we had expected.
Sammendrag
Samme innlegg på nett i Saltenposten og Avisa Nordland
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Camilla Risvoll Diego Galafassi Siri Veland Mats Pavall Tom Lifjell Aase-Kristine Aasen Lundberg Svein EilertsenSammendrag
The categories and concepts in the existing official land-use maps have been under improvements over recent years; however, this study from Nordland, northern Norway, shows that they continue to pose several dilemmas when aiming to better capture the impacts of multiple land uses on reindeer herding. While these developments have done much to better communicate the presence of reindeer herding to developers and planners, there remain significant challenges to achieve best practices. In particular, the confluence of multiple landscape features, for instance, roads, farmland, ecoregions, tenure, pastures, tourism paths and cabins, may have interactions that create cumulative impacts that do not “add up” neatly across map layers. Migration routes, herding routes, and resting areas have been introduced in these maps. In collaboration with reindeer herders, this article analyses how to enrich mapping practices by for example including bottlenecks, parallel to increased attention to influence zones and avoidance zones, as important emergent impacts of multiple interacting features of the landscape. Our research reveals how local knowledge developed by herders through their “presence in the landscape” is better capable of accounting for interactions and cumulative dimensions of landscape features. Through our participatory mapping approach with Sámi reindeer herders, we focus on ways of combining reindeer herders’ knowledge and GIS maps and demonstrate the potential in collaborative work between herders and policymakers in generating a richer understanding of land-use change. We conclude that the practical knowledge of people inhabiting and living with the landscape and its changing character generates a rich understanding of cumulative impacts and can be harnessed for improved land-use mapping and multi-level governance.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er oppdatert utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av Fagerlia flyplass ved Mo i Rana, Rana kommune. Planområdet har middels verdi, mens influensområdet nærmest flyplassen har «svært stor verdi» og influensområdet som ligger lengre unna har «mellom middels og stor verdi» for Ildgruben reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Ildgruben reinbeitedistrikt er svært stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. Påvirkningen fører til at områdene blir noe til sterkt forringet. Dette gir konsekvensgrad «-» til «---» noe som tilsvarer noe til betydelig miljøskade på arealenes funksjon for reindrifta. For å sikre framtidig drift i Ildgruben reinbeitedistrikt på dagens nivå, foreslås flere avbøtende tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En stor utfordring i dagens arealplanlegging er de mange virksomhetene som benytter seg av land- og naturressurser som konkurrerer eller kommer i konflikt med reindriftsnæringen. Reindrifta deltar i et mangfold av prosesser hvor det planlegges nye inngrep og aktiviteter og hvor det skjer endringer i landskap som benyttes til reinbeite. Det er en økende anerkjennelse av at tradisjons- og erfaringsbasert kunnskap må inkluderes i arealplanleggingen for å oppnå en mer helhetlig økosystembasert forvaltning. Lover og regler på ulike nivå forutsetter medvirkning og inkludering av reindriftsutøvernes kunnskap. Utbyggere legger opp til medvirkningsprosesser og avbøtende tiltak, mens forskere inviterer til samarbeidsprosjekter på tvers av disipliner, hvor reindrifta inviteres med som deltakere og informanter. Det er likevel mye som tyder på at intensjonene med slike medvirkningsprosesser ikke blir tilstrekkelig fulgt opp, og at den erfaringsbaserte kunnskapen ofte blir oversett med påfølgende konsekvenser for reindriftas livsgrunnlag og kultur. Vi vil i dette kapitlet sette søkelys på prosessene rundt samarbeidet hvor ulike kunnskapssystemer møtes og samspiller. Artikkelen bygger på diskusjoner omkring reindriftas erfaringsbaserte kunnskap på workshopen om reindrift og arealinngrep i Tromsø i 2019, samt diskusjoner med reindriftsutøvere i Nordland gjennom flere år. Problemstillinger som er løftet fram er knyttet til metodikk, verktøy og retningslinjer som forskere og forvaltning tar utgangspunkt i, og betydningen av deres tilnærminger for å takle reindriftas utfordringer knyttet til økt rovdyrpress, økt menneskelig aktivitet i landskapet og utbygginger på ulike skala. I tillegg er selve prosessene rundt samarbeid og dialog ved planlagte utbygginger ansett som spesielt viktig å sette nærmere søkelys på. Vi diskuterer denne tematikken gjennom noen konkrete eksempler fra Nordland. En utfordring sett fra reindriftas ståsted er manglende forståelse for kompleksiteten i samspillet mellom reindrifta, landskapet og menneskelig aktivitet. Reindrifta peker på et stort behov for mer helhetlig økosystemtenkning både i forskning og forvaltning, hvor økologiske og samfunnsmessige prosesser i mye større utstrekning sees i sammenheng enn hva som gjøres i dag. Tradisjonskunnskap må inkluderes tidligst mulig, og allerede når metodikk, retningslinjer og verktøy utformes. Dette for å oppnå prosesser som skaper grunnlag for samarbeid og samskaping av kunnskap. Det må også stilles krav til utbyggere for at de skal kunne etterleve intensjonene i regelverket og reindrifta må også tilføres ressurser for å være i stand til å bidra til saksbehandlingsprosessene som forutsatt.
Forfattere
Birgitta Åhman Minna Turunen Jouko Kumpula Camilla Risvoll Tim Horstkotte Élise Lépy Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målet i denne rapporten er å bidra til at reindriften bedre skal kunne formidle kunnskap om bruken av reindriftsarealene sine gjennom reindriftens arealbrukskart. Med inspirasjon fra andre temakart med tilhørende faktaark har vi utarbeidet eksempler på faktaark for reindriftskart som mulige egnede presentasjonsformer. Det er viktig å påpeke at faktaark, som illustrert i denne rapporten, ikke har som målsetting å være helt utfyllende, og erstatte konsultasjon. De skal være et hjelpemiddel, slik at reindriften ikke må forklare de mest grunnleggende prinsippene rundt arealbruken til reinbeitedistriktet gjennom reindriftsåret hver gang noen planlegger inngrep/forstyrrelser innenfor distriktets grenser.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport oppsummerer forsøk med halsklaver på reinkalver i perioden fra kalvemerking til høstsamling i Doukta reinbeitedistrikt i 2020. Forsøkene gir lovende indikasjoner på at plastklaver rundt halsen på reinkalver har redusert tapet av kalv fra kalvemerking (juli) og fram til høst-/vintersamling. Mot slutten av forsøksperioden ble plastklavene (25 mm brede) delvis dekket av pels, det anbefales derfor å gjennomføre nye forsøk med bredere plastklaver (f.eks. 50 mm).
Sammendrag
Reindrifta i området har opplevd mange inngrep og betydelig økning av menneskelig aktivitet i fjellene de siste årene som er til ulempe for drifta. Etablering av den planlagte sherpatrappa vil komme på toppen av dette, og vil være til betydelig skade for reindrifta. Spesielt vil trappa og økt trafikk av folk vil være et hinder for flytte- og trekkleier.
Sammendrag
I 2019 vedtok Stortinget innføring av individmerking av rein. I vedtaket forutsettes det at dette ikke gjennomføres før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Videre slås det fast at tradisjonelle eiermerker (snitt i ørene) skal videreføres. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har tidligere gjort forsøk med å kombinere tradisjonelle eiermerker med elektronisk merker basert på RFID-teknologi. I denne POP’en kan du lese om erfaringene med dette.
Sammendrag
2019 mearridii Stuoradiggi álggahit indiviidamerkema bohccuide. Mearrádus eaktudii ahte dat ii čađahuvvo ovdal go praktihkalaš ja teknihkalaš čovdosat leat sajis. Viidásit daddjo ahte árbevirolaš bealljemerken galgá ain jotkojuvvot. Norsk Instituhtt for bioøkonomi (Norgga bioekonomalaš Instituhtta) (NIBIO) lea ovdal geahččalan ovttastahttit árbevirolaš boazomerkema elektrovnnalaš mearkkaiguin mii lei heivehuvvon RFIDteknologiija vuođul. Dán POP`as sáhtát lohkat eambbo lohkat daid vásáhusaid birra.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Jutta Kapfer Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Stig Rune Smuk Eystein Ystad Ingrid TengeSammendrag
På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, har NIBIO gjort en vurdering av forskningen på fire fagområder i reindriften; 1) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere oppnåelsen av bærekraften i reindriften, 2) Klimaendringenes betydning for reindriften, 3) Mulige klimatilpasningsstrategier for reindriften, og 4) Langsiktige konsekvenser av endringer i arealbruk og utbygging for reindriften. Fakta og innspill er hentet inn gjennom litteratursøk, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale informanter fra reindriftsnæringen. Effekter av klimaendringer og arealinngrep for reindriften avdekkes gjennom en blanding av biologisk grunnforskning, anvendt forskning i reindriftsområdene, tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap og samfunnsforskning. Det må fokuseres på en helhetlig tilnærming for å belyse effekter og sammenhenger mellom ulike drivkrefter på beitegrunnlaget og for å synliggjøre kumulative effekter av arealinngrep på best mulig måte.
Sammendrag
NIBIO lea stáhtalaš dutkanásahus gos dutket, barget ovdánahttindoaimmaid ja gaskkustit dieđuid mat gustojit vuođđoealáhusaide ja meahcásteapmái.
Sammendrag
NIBIO lea staateles dotkemeinstituhte mij dotkeminie, evtiedimmiebarkojne jïh -bïevnesebæjhkoehtimmine gïehtele mah leah vïedteldihkie aalkoejieliemasse jïh miehtjiesdajveåtnose.
Sammendrag
Også publisert i Fremover og på Nordnorsk debatt
Sammendrag
In Norway, the reindeer exists as both a wild and semi-domesticated species. The latter forms the basis of a livelihood and industry that is the clearest characteristic of Sámi culture, and it is protected by international law and the Norwegian Constitution. Nevertheless, reindeer herding is threatened by loss of land used for infrastructure and recreation facilities development, as well as human activities in the outfields (utmark). Reindeer are physically vulnerable, and society’s institutions do not provide sufficient protection of land for grazing and herding of reindeer. Politicians and the general public are largely unaware of this. The chapter documents this by analyzing land-use challenges in two reindeer-herding districts. Besides loss of pastureland, the accumulated effect of former losses is a loss of flexibility, which makes adaptation to new challenges increasingly difficult. The authors suggest several practical measures (e.g. plans, maps, etc.), but also point to the need for general education in Sámi culture and affairs, for politicians as well as the public. This should be a part of necessary reconciliation processes in the context of historical assimilation policies. Furthermore, the Norwegian government should strengthen its efforts to realize the intentions of plan and building laws by strengthening local and regional government obligations.
Sammendrag
In Norway, both reindeer herders and sheep farmers base their meat production on natural outfield (utmark) pastures during the summer. In winter, most of the sheep are housed and fed indoors, while the reindeer survive on outfield pastures the whole year. During the last few decades, the losses of both sheep and reindeer to protected carnivores has increased in several areas in Norway. In this article, we focus on reindeer herding in the Troms and Nordland reindeer grazing area (reinbeiteområde). Due to large losses of reindeer calves, during the period from their birth in spring until late autumn, several reindeer herding districts hardly have any animals for slaughter. This has a very negative impact on both the economy and the cultural way of life. This article also discusses the reasons why it is difficult to document/prove who or what is responsible for the losses of reindeer calves. It is difficult to get permission to cull extra-active predators if the politically determined quota in each management region is not fulfilled. Documenting the correct number of predators inside each management region is therefore very important for reindeer herding and sheep farming. This has led to criticism and demonstrations by reindeer herders and sheep farmers. Norwegian predator policy formally builds on differentiated management. However, external review reveals that the management model builds on erroneous assumptions. Further, international law also requires that the burden created by predators does not unduly affect indigenous culture. The authors conclude that there is a need for extensive reforms in predator management in Norway.
Sammendrag
NIBIO er et statlig forskningsinstitutt som driver med forskning, utviklingsarbeid og informasjonsformidling knyttet til primærnæring og utmarksbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foreliggende rapport er presentasjon av resultater fra feltforsøk med utprøving av skremmelyder mot hjortevilt ved fôringsplass, med langsiktig mål å redusere omfanget av viltpåkjørsler langs jernbane. Prosjektet er finansiert av Bane NOR og Jernbanedirektoratet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er tilleggsutredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved eventuell etablering av hyttefelt på Myklenesåsen, Senja kommune.
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. NIBIO har i denne rapporten belyst hvilke merkemetoder for individmerking som finnes på markedet i dag og hvordan disse egner seg for bruk i reindrifta. Kunnskap om disse og individmerking generelt i næringa, forvaltningen og reindriftsmyndighetene er innhentet gjennom utstrakt kontakt med en rekke informanter. Mulighetene og utfordringene som ligger i individmerking for næring, forvaltning og myndigheter er undersøkt og kartlagt. NIBIO har belyst en del punkter som anbefales for veien videre vedrørende innføring av individmerking i reindriften. NIBIO har også foreslått pilotprosjekter som kan/bør gjennomføres for å forberede reindriften på innføring av individmerking, samt forbedrer dagens løsninger for elektronisk individmerking slik at disse blir driftssikre, kostnadslave, møter næringens behov og nytte og samtidig gir myndigheter og forvaltning ny kunnskap om Norges tamrein...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er en vurdering av konsekvensen for reindrifta i forbindelse med utbygging av en stamnetterminal i Leirpollen samt etablering av en vei på strekningen Strømmen bru – Leirpollen på Tømmerneshalvøya i Sør-Varanger kommune.
Sammendrag
This article focus is on the perceived impact that aquaculture industry has on coastal communities in Northern Norway. Here, aquaculture is key industry with natural, social and economic impacts. In natural resource management in general, identifying and monitoring the perceived social impacts can be a useful tool for local planning. In order to ensure the blue growth goals of the Norwegian government and avoid conflict and mistrust in the future, it is important to understand how both the general public and stakeholders perceive the aquaculture industry, how it affects them and its use of space in the coastal zone. Hence, we ask a) how do coastal communities perceive the aquaculture industry and b) is there a legitimacy gap between the blue growth strategies of the Norwegian Government and the public? In order to answer these questions, we lean on theories related to legitimacy and stakeholder's participation. Original data were collected from structured (N = 150) and semi-structured interviews (N = 10) in two coastal communities in Northern Norway (Alstahaug and Brønnøy). Our findings suggest that a legitimacy gap does exist between blue growth goals and fishers in the communities studied, while the general citizen holds a positive attitude towards aquaculture. Insights from this study are useful for local, regional and national decision makers with responsibility for natural resource policies and development efforts.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
When free-ranging animals encounter traffic on roads or railways, it may have fatal outcome. In Europe, collisions between vehicles and animals have increased the last 40 years, causing eco-nomic losses and serious welfare concerns. Today there is no technological solution to prevent such collisions in the rough, arctic climate that represents most parts of Norway. By using small and energy-efficient radio transmitters moulded into headcollars, researchers have now devel-oped and tested a system for warning traffic when semi-domestic reindeer are nearby the road. Tests on more than 700 reindeer over three consecutive winter seasons are promising.
Sammendrag
Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem på vei og bane i Norden og Europa før øvrig grunnet økende trafikk og større hastighet. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Tilsvarende statistikk finnes ikke for påkjørsler på vei, men problematikken er den samme. Formålet med vårt prosjekt var å teste tapsforebyggende effekt og driftssikkerhet av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Varslingssystemet er basert på radiobølgeteknologi (805.15.4 866 MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Senderne ble støpt inn i halsklaver for tamrein og hadde en maksimal rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 35 mottakere (på en side av vegen) i desember 2019 langs en 3,5 km lang kollisjonsutsatt teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Totalt 181 voksne simler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i begynnelsen av desember 2019. Funksjonaliteten til mottakerne ble kontrollert og loggført til sammen ti ganger gjennom driftsperioden som varte fra 25.11.2019 til 30.04.2020, og aktivitetsloggen til tre mottakere utstyrt med SIM-kort ble lagret. Et tilfeldig utvalg på 39 sendere som ikke var satt på rein ble oppbevart i en fryser og testet for batterikapasitet seks ganger gjennom vinterhalvåret. I tillegg ble avstanden mellom senderne og en mottaker målt i det mottakeren startet blinke....
Forfattere
Inger Hansen Geir-Harald Strand Olve Krange Jenny Mattisson Ole-Gunnar Støen Signe Kårstad Svein Eilertsen Erlend Winje Lars Bendik Austmo Ketil Skogen Henrik LindhjemSammendrag
Denne rapporten gir en vurdering av hvorvidt praktiseringen av Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) har god måloppnåelse, om den kan realiseres på en bedre måte enn i dag og i så fall hvordan. Arbeidet bygger på litteratur- og dokumentstudier samt intervjuer av representanter for beitenæringene og landbruks- og miljøforvaltningen. Oppdraget omfatter a) en utredning av hvordan FKT-ordningen er organisert, hvilke tiltak som har mottatt støtte og omfanget av støtten som er gitt, b) en vurdering av effekten av forebyggende tiltak, effekten av tiltak som kan øke kunnskapsgrunnlaget og effekten av konfliktdempende tiltak og c) en beskrivelse og drøfting av forslag til tiltak og forskriftsendringer som kan gi forbedret måloppnåelse for FKT-forskriften samt en samfunnsøkonomisk vurdering av disse.
Sammendrag
Når vilt, tamrein og husdyr skal krysse vei og jernbane, skjer ikke det alltid med et lykkelig resultat. I Europa har dyrepåkjørsler økt de siste 40 årene. I tillegg til å være et alvorlig velferdsproblem for dyr og mennesker, medfører dette også store samfunnsøkonomiske kostnader. Per i dag finnes det ingen teknologiske løsninger som kan forhindre slike kollisjoner, spesielt ikke i et tøft, arktisk vinterklima. Ved hjelp av små og energieffektive radiosendere støpt inn i halsklaver, har forskerne nå utviklet og testet et system for å varsle bilførere når det er rein er i nærheten av veien. Varslingssystemet har vist et lovende potensial etter at det er testet ut på mer enn 700 tamrein over tre påfølgende vintersesonger. Formålet var å dokumentere varslingssystemets driftssikkerhet og forebyggende effekt under arktiske vinterforhold.
Sammendrag
Gosse vijrh, bovtsh jïh gåetienkreekh edtjieh geajnoem jïh ruevtieraajroem rastah, illedahke ij leah iktesth dan aavrehke. Europesne kreekeplåavhkesimmieh læssanamme dej minngemes 40 jaepiej. Lissine itjmies dåeriesmoerine årrodh kreekide jïh almetjidie, daate aaj stoerre siebriedahke- ekonomeles maaksoeh vadta. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekieh mah maehtieh dagkerh plåavhkesimmieh hööptedh, ij inhtse aktene garre, arktiske daelvieklijmesne. Viehkine smaave jïh energijeradtjoes radioseedtijijstie mah leah tjeapohkebaanti sïjse bïejesovveme, dotkijh daelie systeemem evtiedamme jïh pryöveme mij edtja bïjlevuejiejidie bïeljelidh gosse bovtse lea geajnoen gïetskesisnie. Bïeljelimmiesysteeme lea vuesiehtamme daate maahta hijven nuepieh vedtedh, mænngan dam jieniebinie goh 700 bovtsine pryöveme golme iktemierien daelvieboelhkh. Aajkoe lij bïeljelimmiesysteemen åtnoejearsoesvoetem jïh hööptije effektem vihtiestidh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne.
Sammendrag
Go bohccot, fuođđoeallit ja oamit galget rasttildit geainnuid ja ruovdemáđijaid, de dat ii álo mana nu bures. Eurohpás leat maŋemus 40 jagis lassánan elliidvuojáhallamat. Dasa lassin leat dat váttisvuohtan čálgoservodaga elliide ja olbmuide, mii mielddisbuktá maid stuora servodatekonomalaš goluid. Dál eai gávdno makkárge teknologalaš čovdosat mat sáhttet hehttet dakkár oktiibeaškkehemiid, earenoamážiid guovlluin gos leat garra, árktalaš dálvedálkkádagat. Dutkit leat dál hutkan ja geahččaladdan smávva enegiijaseastevaš rádiosáddenrusttegiid, mat leat čeabetbáttiid sisa heivehuvvon, ja mas lea dakkár vuogádat, mii galgá dieđihit biilavuddjiide go bohccot leat geaidnoguoras. Dieđihanvuogádat lea čájehan buriid bohtosiid dan golmma maŋemus dálvvi go leat geahččaladdan daid. Ulbmil dutkamiin lei geahččalit dieđihanvuogádaga doaibmasihkarvuođa ja oaidnit eastadeami ávkkálašvuođas árktalaš dálvedálkkádagain.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reindeer-train-collisions (RTC) are a challenge for Norwegian society and the northern Norwegian train company Bane NOR with regard to animal welfare, wildlife ecology, animal husbandry, reindeer herding and the working environment for train drivers and employees of Bane NOR. On behalf of Bane NOR the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) investigated putative technological solutions to improve RTCs. The study is a result of literature research, interviews with Bane NOR employees, reindeer herders, researchers, companies and road administration project leaders and an analysis of Bane NOR´s own database of animal-train-collisions. The RTC records of the last 11 years (jan 2008 – dec 2018) revealed that prioritizing preventive measures against collisions with female reindeer along the Saltfjellet region during winter, especially during the Arctic night, are most promising. This also happens to be the most damaging time of the year for reindeer herders as they struggle to find damaged animals in the dark. Expensive and timeconsuming search efforts are a major concern with regard to animal welfare. Additionally, damaged animals are often – if at all – found long after the accident and can not be brought into Connection with a specific RTC, i.e. the herders can not claim monetary compensation…….
Forfattere
Seyda Özkan_Gülzari Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløystad Rupert PalmeSammendrag
Several non-invasive methods for assessing stress responses have been developed and validated for many animal species. Due to species-specific differences in metabolism and excretion of stress hormones, methods should be validated for each species. The aim of this study was to conduct a physiological validation of an 11-oxoaetiocholanolone enzyme immunoassay (EIA) for measuring faecal cortisol metabolites (FCMs) in male reindeer by administration of adrenocorticotrophic hormone (ACTH; intramuscular, 0.25 mg per animal). A total of 317 samples were collected from eight male reindeer over a 44 h period at Tverrvatnet in Norway in mid-winter. In addition, 114 samples were collected from a group of reindeer during normal handling and calf marking at Stjernevatn in Norway. Following ACTH injection, FCM levels (median and range) were 568 (268–2415) ng/g after two hours, 2718 (414–8550) ng/g after seven hours and 918 (500–6931) ng/g after 24 h. Levels were significantly higher from seven hours onwards compared to earlier hours (p < 0.001). The FCM levels at Stjernevatn were significantly (p < 0.001) different before (samples collected zero to two hours; median: 479 ng/g) and after calf marking (eight to ten hours; median: 1469 ng/g). Identification of the faecal samples belonging to individual animals was conducted using DNA analysis across time. This study reports a successful validation of a non-invasive technique for measuring stress in reindeer, which can be applied in future studies in the fields of biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Cecilie Marie Mejdell Solveig Marie Stubsjøen Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Ole Jakob Sørensen Torill Mørk Kari Anne Bråthen Bernt Johansen Pål Fossland Moa Camilla Risvoll Camilla Sandström Erlend WinjeSammendrag
Tap av dyr er en utfordring og et sentralt tema i norsk tamreindrift. Dette kunnskapsgrunnlaget beskriver status for hva vi vet om tapsomfang, tapsårsaker og tapsammenhenger innen områdene tap av rein til rovvilt, sykdom, klimarelatert tap, påkjørsler og grunnet kumulative effekter. Videre setter den fokus på forebyggende tiltak og hvilke felt man trenger ytterligere kunnskapsbygging på. Gjennomgående mangler kunnskap om sammenhengene mellom de ulike årsaksfaktorene samt bedre dokumentasjon av det tidlige kalvetapet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløystad Rupert Palme Seyda GültzariSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem både i nordiske land og i Europa for øvrig. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Formålet med vårt prosjekt var å teste driftssikkerhet og virkning av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Et viktig delmål i prosjektet var å redusere antall kollisjoner mellom kjøretøyer og tamrein. Varslingssystemet er basert på radiobølger (805.15.4 866MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Støpt inn i en halsklave sender den radiosignaler med rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 41 mottakere i 2018 og 39 mottakere i 2019 på stikker langs en 4,5 km teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Over 500 voksne reinsimler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i løpet av de to årene som utprøvingen foregikk. Funksjonaliteten av varslingssystemet ble kontrollert og loggført fire ganger i 2018 og ukentlig i 2019 (18 ganger) i løpet av testperiodene. Det ble samtidig lagret datalogg over sendere som hadde aktivert mottakere med SIM kort. En fartsmåler ble i tillegg satt opp i nærheten av teststrekningen i 2019......
Sammendrag
En ny, rimelig radiosender på 20 gram og med fem års batteritid kan redusere påkjørsler av reinsdyr på vei og jernbane.
Sammendrag
Sullii bealli buot toga vuojáhallamat 1985 rájes leat dáhpáhuvvan Nordlandsbanen alde, ja váttisvuohta lassána dadistaga.
Sammendrag
Ealu biebman váttis doaibmadilálašvuođaid oktavuođas, dahje bargguid oktavuođas nu og čohkkedettiin ja jođidettiin.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Øygruppen Tarva har siden 2010 hatt status som Utvalgt kulturlandskap, hovedsakelig begrunnet i de store arealressursene med kystlynghei i god hevd. Kystlynghei er en trua naturtype beskyttet av naturmangfoldloven som såkalt Utvalgt naturtype. Naturtypen er avhengig av beiting for å opprettholdes, og grunneier på Tarva har nå søkt konsesjon for hold av 50 tamrein. Samtidig ønsker han å fase ut storfeholdet. Rein er et ukjent beitedyr for forvalting av kystlynghei og i rapporten er det foretatt en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur for å belyse rein som beitedyr på bestilling av grunneier. Reinsdyras beitepreferanser er sammenlignet med hvordan gammelnorsk sau (GNS) beiter i kystlynghei. På et generelt grunnlag er det ikke funnet store forskjeller i valg av plantemateriale mellom GNS og rein, begge beitedyra beiter gjerne både på vedvekster, urter og gras. Lav utgjør en betydelig større del av dietten hos rein. Fordi det ikke er funnet vitenskapelige studier som tar opp denne problemstillingen eller studier som undersøker reinens beitepreferanser i kystlynghei spesifikt, er det ikke mulig å trekke noen konklusjon i spørsmålet. Det foreligger heller ingen studier fra områder der røsslyng er utbredt, og det er påfallende at denne planten er fraværende i mange av de viktigste reinbeitedistrikta. Kystlynghei er sårbar for intensiv beting etter lyngsviing. Det blir derfor tilrådd oppfølging av revegetering i kystlynghei etter lyngbrenning, dersom konsesjon for hold av rein blir innvilget. Trakkskader er ikke ventet å bli forverret av å erstatte storfe med rein. Eventuelle dyreetiske betenkeligheter er ikke vurdert i rapporten, men det knytter seg enkelte bekymringer med å flytte rein til områder med et varmere sommerklima enn det de er tilpasset til. Rapporten er utarbeidet av forskere tilknyttet Norsk Viltskadesenter i NIBIO.
Sammendrag
Tilleggsfôring av reinen under vanskelige driftsmessige situasjoner, eller som del av driftsopplegget under samling og flytting av reinflokken.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
John Durrus Linnell Ole-Gunnar Støen Inger Hansen Svein Eilertsen Øystein Flagstad Vincenzo Gervasi Henrik Brøseth Jon Swenson John OddenSammendrag
Den regionale rovdyrnemnda i Midt-Norge (region 6) har satt i gang en evaluering av enkelte deler av den regionale forvaltningsplanen. I den sammenheng har rovviltnemnda bedt om innspill fra forskningsmiljøa for å kartlegge muligheter og eventuelle konsekvenser av foreslåtte endringer i forvaltningen av bjørn og jerv i regionen. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fikk i oppdrag å samarbeide om en slik kartlegging. Det ble bedt om faglige råd innenfor tre tematiske områder. Den første oppgava var å vurdere potensialet i, og konsekvensene av, en eventuell flytting eller endring i yngleområdet for bjørn i regionen. Evalueringen konkluderte med at det var urealistisk å forvente at reproduserende binner vil etablerer seg i andre områder enn det nåværende yngleområdet i Nord-Trøndelag, på grunn av den lave spredningsevnen hos binner og fordelingen av prioriterte beiteområder i naboregionen. Selv om en fikk reproduserende bjørn i et eventuelt nytt område, vil en slik endring ha flere negative konsekvenser: (1) Det vil ta lenger tid å nå det regionale bestandsmålet. (2) Populasjonen i et eventuelt nytt område vil være mindre stabil. (3) Konflikten med husdyr vil øke fordi nye beiteområder blir eksponert for bjørn, og en ikke fullt ut kan dra nytte av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak som er gjennomført eller er under gjennomføring i tilknytning til det eksisterende yngleområdet. Den andre oppgaven var å svare på et sett spørsmål knyttet til konsekvensene av en endring i yngleområdet for jerv i Sør-Trøndelag fylke ved å fjerne Forollhogna fra den nåværende sonen for yngling. Evalueringen konkluderte med følgende: (1) Dette vil ikke ha dramatiske effekter på nivået av genflyt mellom den relativt isolerte sørvestlige norske delpopulasjonen og den skandinaviske hovedpopulasjonen. (2) Det er nok rom innen den gjenværende sonen til at fylket fortsatt kan oppnå målet om tre årlige ynglinger. Flere ynglinger innen den gjenværende sonen vil føre til at tettheten av jerv øker lokalt, og dermed kan en også forvente en økning i konfliktnivået med både tamrein og sau i dette området. (3) Endringer i jervepopulasjonen vil ha begrenset effekt på villreinpopulasjonen. (4) Forollhognaregionen ligger innen et nettverk av vernede områder med ulike verneformål, som inkluderer både bevaringen av et intakt fjelløkosystem og et kulturlandskapsområde med høy biodiversitet. Å oppnå begge disse målene vil kreve en ny tilnærming som tillater både jerv og en økning av antallet beitende storfe i området. (5) Mangelen på koordinering mellom forvaltningssoner på tvers av fylkesgrenser i Forollhogna skaper en vanskelig situasjon for alle involverte parter. Det er sterkt anbefalt at endringer i forvaltningen av jerv blir koordinert mellom de tre forvaltningsregionene som har jerv i Sør-Norge. Den tredje oppgaven fokuserte på beitepotensialet i Forollhogna. Eksisterende data indikerer at det er et signifikant potensiale for å øke tettheten av husdyr i området, og at en økning i antall husdyr (spesielt storfe) faktisk er nødvendig for å oppnå målene om å bevare dette biodiversitetsrike kulturlandskapet. Jerv, bjørn, sau, tamrein, rovviltnemnda, konflikt, yngleområde, sonering, wolverine, bear, sheep, semi-domestic reindeer, zoning, conflict
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sammendrag: Formålet med dette forsøket var å prøve ut prototype 2 av NoFence virtuelle gjerder på reinsdyr og registrere effekten av systemet på atferd hos forsøksdyra. Åtte voksne dyr ble merket og satt inn i et gjerdeanlegg der de ble tildelt fôr en gang per dag. Forsøket gikk over to dager. Første dag ble dyrenes atferd registrert i gjerdet med aktive NoFence klaver og siste dag ble dyrene observert da det fysiske skillegjerdet ble åpnet. Prototype 2 var i denne utprøvingen forbedret med vibrasjon i tillegg til lydsignaler og strømstøt hvis dyret krysset den virtuelle gjerdegrensen. Klavene kunne i tillegg fjernstyres og ble slått av da dyrene ikke var under observasjon. Da skillegjerdet ble åpnet passerte hele flokken gjennom åpningen uten store tegn til nøling eller ubehag. Reinen ristet på hodet og kvapp til da strømstøt ble utløst, men respekterte ikke strømsignalet nevneverdig. Det kan tenkes at reinen trenger lenger tid for å lære seg assosiasjonen mellom varselsignaler og gitte områder i omgivelsene. Resultatene fra denne utprøvingen har imidlertid synliggjort behovet for ytterligere praktiske justeringer som må til for å tilpasse NoFence systemet til reindriftens behov og reinens atferd og levevis.
Sammendrag
In this study, a technique based on wireless sensor networks (WSN) for matching mother reindeer to their calves in order to identify the ownership of the calves is presented. This task is currently performed using manual techniques which are stressful on the animals and herders alike. Various potential WSN technologies are considered. RFID technology was given greater interest as it is widely used in animal identification. A method based on Wi-Fi enabled active RFID tags is proposed in this work. This technique entails the temporary attachment of Wi-Fi enabled RFID tags to the necks of the calf and mother reindeers and to monitor the location of those tags using the Wi-Fi network. A detailed discussion of localization algorithms to monitor the location of the tags and to determine the correlation between any pairs of tags which indicate mother and her calf is presented. This work aims to pave the way for the use of wireless sensor networks for the purpose of matching mother reindeer to their calves and for other matching purposes in animal welfare and industry.
Sammendrag
In this study, a technique based on wireless sensor networks (WSN) for matching mother reindeer to their calves in order to identify the ownership of the calves is presented. This task is currently performed using manual techniques which are stressful on the animals and herders alike. Various potential WSN technologies are considered. RFID technology was given greater interest as it is widely used in animal identification. A method based on Wi-Fi enabled active RFID tags is proposed in this work. This technique entails the temporary attachment of Wi-Fi enabled RFID tags to the necks of the calf and mother reindeers and to monitor the location of those tags using the Wi-Fi network. A detailed discussion of localization algorithms to monitor the location of the tags and to determine the correlation between any pairs of tags which indicate mother and her calf is presented. This work aims to pave the way for the use of wireless sensor networks for the purpose of matching mother reindeer to their calves and for other matching purposes in animal welfare and industry.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In Norway, most lambs are slaughtered at the end of the grazing season in September. An increased demand for fresh meat during the off-season may change this pattern. Castration of male lambs is not permitted, and off-season slaughtering may affect the acceptability of the meat. The objective of this study was to determine the effect of gender on meat quality from Norwegian White Sheep lambs slaughtered in September at the age of five months. Twenty-nine male lambs and 46 female lambs were included in the experiment. Loin samples of M. Longissimus dorsi were analysed for sensory profile. Meat from male lambs had higher scores for the less pleasant sensory attributes of cloying (P < 0.05) and rancid (P = 0.08) flavour, and lower scores for the more pleasant attributes of sour and sweet taste (P < 0.05 for both attributes) compared to meat from female lambs. The differences were more apparent between lambs grazing ryegrass than between lambs fed a concentrate and roughage diet. It is concluded that even at the normal slaughtering time in September, significant differences between genders may occur.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt ubygging av Reinoks vannkraftverk og Reinoks pumpe i Hamarøy kommune er gjort på oppdrag fra Ambio. Planområdet ligger innenfor beiteområdet til Stajggo-Hamber reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland), sommer- og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta. Dersom det gjennomføres anleggsarbeid hele året fører forstyrrelser av reinen til store negative konsekvenser (---). De negative konsekvensene kan reduseres til små (-) dersom anleggsarbeidet opphører når reinen oppholder i området eller skal passere gjennom området etter flyttleiene (foreslått som avbøtende tiltak). De middels negative konsekvensene (--) for reindrifta i driftsfasen av kraftverket er kun knyttet til forstyrrelser i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av kraftverket. Disse kan reduseres til små (-) ved å minimalisere aktivitet i området når reinen oppholder seg i området eller skal passere gjennom området.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk på Rieppi i Storfjord kommune er gjort på oppdrag fra Troms Kraft Produksjon. Planområdet til Rieppi vindpark ligger innenfor beiteområdet til Helligskogen reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland) og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk på Sjonfjellet, i Rana og Nesna kommuner er gjort på oppdrag fra Rambøll Energi. Planområdet til Sjonfjellet vindpark med tilhørende nettilknytning ligger innenfor beiteområdet til Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Kalvingslandet til reinbeitedistriktet ligger øst for utredningsområdet, mens de mest brukte vinterbeiteområdene ligger vest for området. På grunn av at det går viktige trekk- og flyttleier gjennom utredningsområdet vurderes dette å ha stor til middels verdi for reindrifta. Den planlagte traséen for nettilknytningen går gjennom et område der reinbeitedistriktet har viktige flyttleier. Anleggsarbeid i perioder når reinen skal beite og flytte seg igjennom disse områdene vil ha middels til store negative konsekvenser for reindrifta. Ved en samlet vurdering av konsekvenser for reindrifta ved etablering av Sjonfjellet vindkraftverk vurderes de negative konsekvensene som middels store (--). Det er særlig plasseringen av enkeltmøller midt i viktige flyttleier som fører til negative konsekvenser. Dersom disse utelates (foreslått som avbøtende tiltak) og reinen delvis vennes til (adapteres) vindmøllene og i stor grad gjenopptar bruken av arealene vil de negative konsekvensene av Sjonfjellet vindmøllepark reduseres til små (-). Det er viktig med god kommunikasjon mellom reinbeitedistriktet og driver av vindkraftverket for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende tilleggsutredning innenfor temaet konsekvensutredning reindrift ved planlagte vindkraftverk ved Sørfjorden og Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS og Nordkraft Vind As. Planområdet til vindmølleparkene ligger innenfor beiteområdene til de svenske samebyene Sør-Kaitum og Baste. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” (nesten helt uten menneskelig aktivitet) fra vårvinteren og gjennom sommeren. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. De negative konsekvensene i anleggsperioden er stor for reindrifta. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av vindkraftverkene varierer fra store til liten/middels avhengig av om og i hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. Samebyene bør involveres og få mulighet til å påvirke endelig plassering av vindmøller og internveier. Det er viktig med god informasjonsutveksling mellom utbygger og driver av vindkraftverket og samebyene og for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Sammendrag
Formålet med dette forsøket var å prøve ut NoFence virtuelle gjerder på reinsdyr og registrere effekten av systemet på atferd og hjertefrekvensvariabilitet hos forsøksdyra. Seks voksne simler ble merket og satt inn i et gjerdeanlegg der de ble tildelt fôr en gang per dag. Forsøket gikk over fire dager med en tilvenningsfase, en dag med observasjon av normalatferd (fase 1) en dag med observasjon av atferd med aktive NoFence klaver (fase 2) og en dag med observasjon av atferd med aktive NoFence klaver og åpent skillegjerde (fase 3). Det virket ikke som reinen i vårt forsøk lærte å unngå sonen for lyd- og strømsignal i løpet av de to dagene med aktive NoFence klaver. Vi fant heller ingen klar effekt av NoFence på hjertefrekvens og stress hos forsøksdyra. Systemet fungerte ikke optimalt under de gjeldene forhold og både varselog strømsignaler bør tilpasses reinsdyr på en bedre måte før videre utprøvinger finner sted.
Sammendrag
In Norway, most lambs are slaughtered at the end of the grazing season in September. An increased demand for fresh meat during the off-season may change this pattern. Castration of male lambs is not permitted, and off-season slaughtering may affect the acceptability of the meat. The objective of this study was to determine the effect of gender and the interaction between gender and diet on meat quality from Norwegian White Sheep lambs slaughtered in September. In two different experiments, 22 and 29 males compared with 22 and 46 female lambs, respectively, were used. Loin samples of M. Longissimus dorsi were analysed for sensory profile and fatty acid composition. Meat from male lambs in Experiment 2 had higher scores for cloying and rancid flavour, and lower scores for sour and sweet taste compared to meat from female lambs. It is concluded that even at the normal slaughtering time in September, significant differences between genders may occur.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk i Kvalsund kommune er en del av en helhetlig konsekvensutredning som er gjennomført på oppdrag fra tiltakshaver Finnmark Fornybare Energiutvikling (FFE). Fálá reinbeitedistrikt (nr 20) som har flyttleier gjennom utredningsområdet. Fiettar reinbeitedistrikt (nr 22) bruker utredningsområdet som beiteland fra vår,gjennom sommeren og til høsten. Området er også kalvingsland for distriktet. Utredningsområdet har stor verdi for reindrifta. Etablering av Kvalsund vindkraftpark vil ha middels store negative konsekvenser for reindrifta, i hovedsak som følge av forventet forstyrrelser på reinen og dermed endret arealbruk som resultat. Utbygger kan ta hensyn til reindrifta ved å unngå aktivitet i området når reinen er særlig sårbar for forstyrrelser (kalvingsperioden).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke Lind Jan Berg Lars Olav Eik Svein Eilertsen Jørgen A.B. Mølmann Margrethe Hersleth Nils Kristian Afseth Espen HauglandSammendrag
With the objective of studying the effects of production systems on meat quality, 75 Norwegian White Sheep lambs were subjected to one of the following treatments: continuous grazing on a semi-natural lowland pasture until slaughtering (Control); continuous grazing followed by either stall-feeding on concentrate and grass silage or grazing ryegrass pasture for 44 or 24 days before slaughtering (Conc44, Conc24, Rye44, Rye24). Loin samples of M. longissimus dorsi including the subcutaneous fat were analysed for sensory attributes and fatty acid composition. Compared with the control group, a lower intensity of acid taste (P<0.05) and a lower content of C18:3n-6 fatty acids (P<0.001) were observed in the Conc44 group. The n-6/n-3 ratio was higher (P<0.001) in meat tested from the concentrate treatments compared to the ryegrass treatments. These findings indicate that the fattening of lambs on improved pastures or a concentrate-based diet prior to slaughter may alter meat characteristics.
Sammendrag
Fylkesmannen finansierer konfliktdempende og forebyggende tiltak i et forsøk på å begrense tap av rein til rovvilt. Enkelte tiltak har blitt ansett som mer effektive enn andre og har dermed større sjanse for å bli finansiert enn andre. Spørsmålet er om disse prioriterte tiltakene virkelig er mest effektive, eller om det finnes andre tiltak som burde fått større oppmerksomhet. Vi har spurt reindrifta for å få deres erfaringer og holdninger på området.
Sammendrag
Kraksletta sankelag på Østre Malangshalvøya har over år slitt med svært høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. I alt sju besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var god, med enkelte besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Utvidet bestandsregistrering av fredet rovvilt viste at både jerv og gaupe bruker halvøya. Forskjellig områdebruk kan ha betydning for tapstallene med henblikk på rovvilt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten foretas en sammenstilling av ulike forebyggende tiltak mot tap av rein til rovvilt som har vært utprøvd fra 1990 og fram til i dag. Reindriftsutøvernes egen vurdering av de ulike tiltakene er innhentet. Med bakgrunn i dette er de ulike tiltakenes forebyggende nytteeffekt evaluert. Reineiernes forslag til framtidige forebyggende tiltak og forslag til forbedringer av dagens tiltak og forvaltning er også samlet i rapporten.
Sammendrag
Kalving i gjerde er et omfattende tiltak for å hindre tap av rein til rovdyr. Tiltaket krever en relativt stor arbeidsinnsats som må vurderes opp mot den forebyggende effekten tiltaket har. Bioforsk Nord Tjøtta har sett nærmere på tiltaket praktisert hos en driftsenhet i Finnmark. Driftsenheten har gjennomført kalving i gjerde i over ti år.
Sammendrag
Rødrev og sjukdom var de dominerende årsaker til tap av lam i forsøksbesetningene på Tjongsfjordhalvøya beitesesongen 2006. Lammetilveksten på sommerbeite var generelt lav, bl.a. grunnet koksidiose, sporstoffmangel og overbeiting sett i forhold til beitets bæreevne.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Rapporten vurderer vinterbeitekapasiteten for rein på Otterøya i Vestre Namdal reinbeitedistrikt og gir tilrådninger om øvre reintall i vinterflokk. Forslaget til øvre reintall er basert på beitekartlegging i felt, og vurdering av driftsmessig tilgjengelighet til de ulike beiteområdene. Eventuelle framtidige endringer i tilgjengeligheten på vinterbeitene som følge av klimaendringer er diskutert i rapporten.
Sammendrag
Flere forebyggende tiltak mot tap av sau til freda rovvilt i Norge er blitt testet. Å skille sau og rovvilt i tid og rom er ansett som det mest effektive tiltaket for å løse kroniske rovviltproblemer. I et forsøk ble sau flyttet fra et fjellbeite til tre ulike typer beite i lavlandet. Gjennomsnittlig daglig tilvekst og slakteresultater hos lam som beitet enten på fjellet eller i lavlandet gjennom sommeren ble sammenlignet.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det har vært gjennomført en del forebyggende tiltak mot tap av tamrein til rovdyr både i Norge og i Sverige. Det savnes en grundig gjennomgang av de ulike tiltakenes virkning på tap, kost-/nytteeffekt og konsekvenser for andre forhold innen reindrifta. Reindrifta er i større grad enn andre næringer påvirket av årstidsvariasjoner i bl.a. klima og rovviltforekomster. Driftsforhold og driftssystem varierer mye mellom de ulike reinbeitedistriktene i de ulke fylkene. Derfor kan også forebyggende tiltak ha ulik virkning i forskjellige distrikt. Gjennom et forskningsprosjekt ønsker Bioforsk Nord Tjøtta å utarbeide en oversikt over tiltakene som har vært prøvd, og virkningen av disse. Resultatene skal danne et grunnlag for å gi råd om aktuelle forebyggende tiltak i reindriftsnæringa ut fra tapssituasjon og driftsopplegg.
Sammendrag
Rapporten gir tilrådninger om øvre reintall i vinterflokk i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Forslaget til øvre reintall er basert på beitekartlegging i felt og distriktets vurdering av driftsmessig tilgjengelighet til de ulike beiteområdene. Eventuelle framtidige endringer i tilgjengeligheten på vinterbeitene som følge av klimaendringer er diskutert i rapporten.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Den 7. september 2006 ble det gjennomført befaring av utmarksbeitene på Tjongsfjordhalvøya. Hensikten med befaringen var å kartlegge utmarksarealene og foreta en vurdering av områdets bærekapasitet for sau (antall sau/dekar utmarksbeite). Resultatene skulle inngå som en del av et større forskningsprosjekt som har forsøkt å kartlegge årsakene til tap av lam på Tjongsfjordhalvøya på grensen mellom kommunene Rødøy og Meløy. Arealberegning viser at utmarksbeiteområdet dekker ca 16.000 dekar (16 kvadratkilometer). På grunn av harde og sure bergarter på store deler av Tjongsfjordhaløya, karakteriseres store deler av utmarka som mindre godt beite. Ut fra øvre tilrådelige antall sau per arealenhet på de forskjellige beitekvalitetene og fordelingen av utmarksarealene på Tjongsfjordhalvøya etter beitekvalitet er øvre tilrådelige dyretall beregnet til å være 866 sauer. Tiltak som krattrydding kan øke beitekapasiteten på Tjongsfjordhalvøya.
Sammendrag
Takseringsmetoden ”overvåkingstakst” ble benyttet på halvøya mellom Utskarpen og Straumbotn i Rana kommune våren 2006 for å kartlegge områdets verdi som vinterbeiter for elgen og få en oversikt over elgens vinterbeiteuttak. Elgbeitetakseringen viste at elgens prioriterte vinterdiett stort sett består av rogn, osp, selje, vier og bjørk. På den sør-vestlige delen av haløya, ut mot Ranfjorden, ble det også registrert betydelige beiteskader på granplantene. Takseringen viser at beitingen på artene rogn, osp og selje har vært så hard at det går utover den årlige produksjonen. Kvistuttaket av bjørk fører ikke til redusert produksjon på lang sikt. Kvistuttaket av vier kan føre til redusert beiteproduksjon på lang sikt. Størrelsen på elgstammen er ikke forenelig med kvalitetsproduksjon av granskog i de mest beitede områdene. Dersom en ønsker å opprettholde produksjonen av vinterbeiteplanter for elgen på lang sikt, bør størrelsen på vinterstammen av elg reduseres noe. I vintre med vanskelige snøforhold bør tiltak som krattrydding og tynning av lauvtrær med over 4 meters høyde kunne øke tilgangen produksjonen av vinterbeite for elgen.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Utsatt slipp til utmark om våren og tidlig nedsanking av sau om høsten kan bidra til å redusere tapene av sau og lam til rovvilt. Tiltaket krever god tilgang på inngjerdete beitearealer. Det er viktig at vegetasjonen på de tidlige høstbeitene har vært høstet tidligere i sesongen for å sikre god beitekvalitet. Bruk av kunstgjødsel og mekanisk beitepusser er aktuelle metoder for å sikre tilstrekkelig beite av god kvalitet. Tilsyn av dyra er viktig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for skog og utmark
ReinGrass
ReinGrass is a pilot project that aims to develop locally and sustainably produced grass pellets as supplementary winter feed for reindeer during climate change induced herd starvation events. The planned activities will provide the necessary pilot data to apply for larger funding. ReinGrass can
Divisjon for skog og utmark
Road salting and reindeer/vehicle-collisions
Divisjon for miljø og naturressurser
Areal, rovdyr og lønnsomhet i beitenæringene