Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Sven Emil Hinderaker Linn Vassvik Synnøve Grenne Elin Blütecher Kristin Daugstad Carl Frisk Mie Prik Arnberg Thomas Holm CarlsenSammendrag
NIBIO har kartlagt naturtyper og arter i tre verneområder i Innlandet etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og utdyper kartleggingens kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp, samt artsfunn. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Forfattere
Ellen Elverland Frøydis Gillund Khaled Murad Agha Ievina Sturite Ragnhild Borchsenius Kaue de Sousa Victoria Hauge Andreassen Marit JørgensenSammendrag
Vi bor i et land med store variasjoner i klima og landskap, men nesten overalt dyrkes det grovfôr. Valg av plantemateriale må derfor tilpasses regionene de skal brukes i, og det er nødvendig med egne utprøvinger i ulike deler av landet. I dag gjennomføres slike praktiske forsøk på få steder, som oftest i større forsøksfelt, på forskningsstasjoner eller hos gårdbrukere. Dette kan gjøre testingen sårbar for feil og uforutsette hendelser. Derfor kan det være verdt å forsøke noe nytt.
Sammendrag
En god plan legger til rette for å utnytte gårdens ressurser best mulig, samtidig som man tar vare på produksjonsgrunnlaget på kort og lang sikt. Planen bør legge til rette for god arbeidsflyt i hele vekstsesongen, og at nødvendige driftsmidler er på plass til riktig tid.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Slåttemarkene er en kritisk trua naturtype som er avhengig av skjøtsel. I all hovedsak er det grunneieren selv som gjennomfører skjøtselstiltakene og som tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeidet gis via Miljødirektoratets og Landbruksdirektoratets ordninger.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Slåttemark er en kritisk trua og utvalgt naturtype med egen handlingsplan som er avhengig av skjøtsel. Oppfølgingen skjer etter «Arvesølvmetoden» der det i all hovedsak er grunneieren sjøl som gjennomfører skjøtselstiltakene og derigjennom tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeid gis gjennom ordninger hos Miljødirektoratet som bygger på skjøtselsplan og hos Landbruksdirektoratet som ikke vektlegger skjøtselsplan. Målsetningen i dette prosjektet har vært å undersøke hvordan grunneiermedvirkningen fungerer i skjøtselsplanprosesser og hva som motiverer de grunneierne som driver med skjøtsel, uavhengig av om de har skjøtselsplan eller ikke. Datagrunnlaget er samla inn gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer. Resultatene viser at grunneierne ofte er godt involvert i skjøtselsplanprosessen, med god informasjon og mulighet til å påvirke og bidra. De fleste opplever positive effekter av skjøtselstiltakene, noe som styrker motivasjonen til fortsatt arbeid. Negative erfaringer med manglende inkludering forekommer likevel, noe som bør tas til etterretning for å forbedre den videre oppfølgingen av slåttemarkene.
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Ellen Elverland Bjørn Egil Flø Habtamu Alem Divina Gracia P. Rodriguez Anette Tjomsland Spilling Ragnhild BorchseniusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etablering av en ny plantebestand legger grunnlaget for årets avling. Det er viktig at dette blir gjort på en god måte, slik at avlingspotensialet ikke begrenses av dårlig etablering. Nedenfor finner du gode råd om etablering og stell av åkeren frem til strekkingsperioden.
Sammendrag
Dannelsen av sideskudd, busking, er fullført, den første leddknuten blir synlig og stråene strekker seg. Kornplanten vokser raskt, har stort behov for vann og næring, og er utsatt for ulike typer av skadegjørere. Nå er det mye å passe på!
Sammendrag
I denne perioden blir kornplanten ferdig utviklet, og sesongens siste gjødslings- og planteverntiltak må vurderes. Tiltakene tilpasses art, sort, forventa avlingsnivå og situasjonen i åkeren basert på været så langt i sesongen. Målet er en plante som kan produsere stor avling med riktig kvalitet.