Sammendrag

Agroforestry can be defined as sustainable and multifunctional land-use systems where trees are managed together with agricultural crops or livestock on the same piece of land. In the northern periphery area, agroforestry has a long history with woodland grazing, reindeer husbandry and gathering of different non-wood forest resources as herbs, mushrooms and berries. Traditional agroforestry has gradually disappeared during the 20th century with the intensification of agriculture and forestry. Currently agroforestry systems are gaining new interest, not only from farmers but also from politicians, as this practice can possibly contribute to a more sustainable way of agricultural production. In the northern periphery area, the benefits of agroforestry practices can be manifold not only promoting traditional practices, but also novel systems with the use of new technology. In addition, agroforestry has environmental benefits as a method for conservation and enhancement of biodiversity, improved nutrient cycling, and water quality. Soil humus layer will also increase with several agroforestry systems leading to carbon sequestration. Here we present an overview of agroforestry practices in the Nordic countries and the use of non-wood forest resources with the emphasis on wild berries.

Sammendrag

Til alle tider har mennesker gjort nytte av ressursene i naturen. Vi har sanket, høstet, jaktet og kultivert. Vi har tatt eierskap over ressursene og formet naturen til ei utmark som passer våre interesser og behov. Men behovene er i stadig utvikling. Nå kartlegges utviklingstrekkene og utfordringene de kan medføre.

Til dokument

Sammendrag

Forskningsprosjektet AGROPRO, finansiert av Norges forskningsråd, NMBU og NIBIO har som formål å bidra til økt bærekraftig landbruksproduksjon. Denne rapporten er et av resultatene i en tverrvitenskapelig arbeidspakke i AGROPRO. Rapporten presenterer arbeidet med utviklinger av scenarier for økt, bærekraftig landbruksproduksjon i Norge. I rapporten presenteres scenarioer, men også bakgrunnen for scenarioene, og prosessen som har ført fram til scenarioenes nåværende utforming. Videre presenteres noen landbrukspolitiske betraktninger knyttet til scenarioenes ulike utfordringer. Arbeidet med scenarioene har vært motivert av ønske om å reflektere over fremtiden for norsk landbruk, men like viktig har det vært å reflektere og skape diskusjon om ulike valg for norsk landbruk i dag. Scenarioene er i så måte et verktøy for refleksjon om den pågående landbruksdebatten. Vi har hatt en intensjon om å skape samtaler og diskusjoner på tvers av fag og disipliner internt i Agroproprosjektet. Det har vi lyktes med. Vi ønsker også å bidra til den offentlige debatten om landbrukets utvikling. Om vi lykkes med det gjenstår å se. De tre scenarioene vi har kommet fram til er et produksjonsorientert, et arealressursorientert og et markedsorientert scenario for norsk landbruk 20 til 30 år fram i tid. I utformingen av scenarioene har vi forsøkt å unngå et «business as usual» scenario. Heller ikke ville vi ha scenarioer som enten var positive eller negative. Vi ønsket å utvikle scenarioer som reflekterte kompleksiteten i tematikken, og som både hadde gode og negative sider. Vi har derfor startet med mål og utfordringer landbruket har i dag, og så utviklet de tre scenarioene med utgangspunkt i ulike vektlegginger og tilnærminger knyttet til disse. Scenarioene er ikke ønskesituasjoner. Scenarioene står også i fare for å svikte der man skulle kunne tenke seg at de var gode: Produksjonsscenarioet kan ende opp med redusert produksjon fordi et stadig økende fokus på arbeidsproduktivitet innebærer at mye marginalt areal går ut av drift. Ressursscenarioet, som i utgangspunktet var et bærekraftsalternativ, klarer ikke å opprettholde drift av arealene fordi sosial bærekraft ble ofret for miljømessig bærekraft. Det markedsbaserte scenarioet vil ikke kunne forsyne forbrukerne fordi markedet ikke alene vil betale det norsk mat koster. Kanskje?

Til dokument

Sammendrag

In a landscape of fragmented private ownership, the need to coordinate game management across large areas presents challenges for landowners and public agencies alike. This paper describes how a recent reorganization of moose management in Norway achieves landscape-level planning while maintaining a tradition of local management by hunting teams. These two seemingly contradictory imperatives – coordinating wildlife management across large areas while keeping benefits and control in the hands of local resource users – are resolved through a nesting of management institutions, wherein the state serves a regulatory function and mid-level government (the county) serves to facilitate inter-local cooperation. This paper documents how the system is structured and describes the balance of incentives that enable the system to work. Information was gathered via interviews with staff at the Norwegian Directorate for Nature Management (now called the Norwegian Environment Agency), with wildlife management officials at the municipal level, with hunters, and from the most recent regulatory documents.