Kristin Daugstad
Forsker
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike Bayr Annette Bär Hanne Sickel Kristin Daugstad Synnøve Grenne Svein Olav Krøgli Kari Straume EnerstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
.JPG?quality=60)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Seterdrift som ressurs for framtidas landbruk
Bønder som holder seterdrifta og utmarksbruken levende, forvalter store kultur- og miljøverdier som ikke bare kommer landbruket, men også storsamfunnet til gode. Beitende husdyr er en nøkkelfaktor i seterlandskapet, og bidrar til å opprettholde et attraktivt kulturlandskap og et stort biologisk mangfold.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Seterdrift som miljøtiltak
Gårder med seterdrift og utmarksbeiting forvalter store kultur-og miljøverdier, som ikke bare kommer landbruket men også storsamfunnet for øvrig til gode. Dessverre er både seterdrifta og bruken av utmarksressursene nå i tilbakegang, med gjengroing av landskapet både i dalsidene og opp mot snaufjellet som resultat.