Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Geir-Harald Strand Eva Solbjørg Flo Heggem Linda Aune-Lundberg Agata Hościło Adam WaśniewskiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Zoe Angele Adele Cordhomme Nils Maximilian Dittrich Kristina Bringedal Gedde Romain Guillaume Billy Daniel Beat MuellerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg Klingen Nils Bjugstad Therese With Berge Krzysztof Kusnierek Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg Roger Holten Anette Sundbye Lene Sigsgaard Håvard Eikemo Kirsten Tørresen Valborg KvakkestadSammendrag
Droner til bruk i plantevern i jord- og hagebruk er relativt nytt og i dette forprosjektet ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av droner i norsk plantevern. Vi gjorde dette ved å: 1) Systematisere kunnskap om avdrift fra plantevernmidler fra sprøytedroner, 2) Gjennomføre et pilotstudie på en metode for å måle avdrift og avsetning av plantevernmidler utenfor målområdet fra sprøyte droner, 3) Skaffe kunnskap om eksponering av dronepilot for plantevernmidler, 4) Skaffe kunnskap om miljøeksponering inkludert rester av plantevernmidler i drone-sprøytede plantekulturer, 5) Skaffe kunnskap om bruk av droner i presis påføring av plantevernmidler, lavrisikostoffer og biologiske kontrollorganismer, 6) Øke vår kunnskap om forskrifter og standarder som kan påvirke bruken av droner i integrert plantevern i Norge. Basert på kunnskap gjort tilgjengelig i dette forprosjektet, foreslår vi videre studier som er nødvendig å utføre for å kunne bruke droner i integrert plantevern på en smart måte. Vårt håp er at resultatene fra dette forprosjektet vil gjøre det mulig å ta beslutninger om hvordan droner bør brukes i plantevern i Norge for å være i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Direktiv 2009/128/EF). Det er spesielt målgrupper som bønder, landbruksrådgivningstjenester, agroindustri, forskere, nasjonale statlige organer som Mattilsynet og lovgivere som kan tenkes å ha nytte av å lese denne rapporten.
Sammendrag
Gjennom stedfesting av ferdigplenarealer, spørreundersøkelse og intervju med ferdigplenprodusenter er det fremskaffet informasjon om omfang, arealressurser, driftsteknikk og produsentperspektiv i norsk ferdigplenproduksjon per 2021. Undersøkelsen dekker omtrent 2/3 av de kjente norske ferdigplenprodusentene og anses å ha nasjonal overføringsverdi. Stedfestingen viste at 6000-7000 daa brukes i denne produksjonen. To tredjedeler av produksjonen foregår på lette mineraljordarter med god naturlig dreneringsevne, små begrensninger, og gode agroklimatiske forhold, mens resterende tredjedel foregår på tyngre jord. Resultater fra spørreundersøkelse og intervju med produsenter viser at gjennomsnittlig omløpstid for ferdigplen i Norge er drøye to år og at om lag halvparten av produsentene tilfører organisk materiale i tillegg til tilbakeføring av avklipp. Ferdigplenproduksjon setter store krav til såbedet og jordarbeidinga kan være intensiv, men er mindre hyppig enn annen jordbruksproduksjon. Gjødselbruken er moderat og bruken av plantevernmidler sparsom. Ferdigplenarealene overvintrer som regel i grasdekke eller som nyhøsta, ikke-jordbearbeida areal. Rapporten påpeker verdien av det fremlagte tallgrunnlaget i kombinasjon med resultater fra forsøk og registeringer i felt i prosjektet ‘Bærekraftig produksjon av ferdigplen’, internasjonal litteratur og framtidige forskingsprosjekter.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Pettersen David Kniha Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Torbjørn Anderssen Elida Langstein Nora Blomseth Hans Geir EikenSammendrag
Systematiske undersøkelser av forekomsten av brunbjørn i et definert geografisk område kan utføres med luktstoff og hårfeller. I løpet av juni til august 2024 ble det samlet inn hår fra brunbjørn i 28 hårfeller med luktstoff i et 700 km2 stort område fra Karasjok (fra Karasjohka til Skoganvarre og Tana) og videre sammenhengende med 20 hårfeller i et 500 km2 stort område i Tana kommune. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der fellene ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet innenfor samme rute. Hårrøttene ble analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsspesifikk markør. Det ble totalt innsamlet 60 hårprøver fra Karasjok, der 47 var positive (78 %) for brunbjørn, og fra disse prøvene ble det påvist 8 ulike individer (6 hannbjørner, 2 hunnbjørner). Tre av de 8 påviste individene var nye bjørner (2 hannbjørner og 1 hunnbjørn) som ikke tidligere var registrerte. I Tana ble det totalt samlet inn 9 hårprøver, hvor kun én var positiv (11 %) i den bjørnespesifikke analysen, og denne prøven påviste en hannbjørn som var kjent fra tidligere år. Syv av de 9 hårprøvene hadde et utseende som ikke forbindes med bjørn. Samlet i Karasjok og Tana påviste hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter totalt 9 bjørner med tidsmessig informasjon innenfor et 1200 km2 stort område.