Hege Ulfeng

Rådgiver

(+47) 474 04 720
hege.ulfeng@nibio.no

Sted
Ullensvang

Besøksadresse
Ullensvangvegen 1005, 5781 Lofthus

Sammendrag

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for revisjon av norsk jordvernstrategi og et forsterket må for jordvern. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon i lys av en mer utfordrende geopolitisk situasjon og betydning for vern av jord. Vi omtaler sammenhenger mellom bærekraft, jordvern, matsikkerhet, jordsmonnets funksjoner og økosystemtjenester. Vi gir også oversikt over arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, utvikling av omdisponering, samt nye analyser av aktuell dyrkbar jord. Dette er kunnskap for bærekraftig arealforvaltning og jordvern i Norge.

Til dokument

Sammendrag

Farming in Europe has been the scene of several important socio-economic and environmental developments and crises throughout the last century. Therefore, an understanding of the historical driving forces of farm change helps identifying potentials for navigating future pathways of agricultural development. However, long-term driving forces have so far been studied, e.g. in anecdotal local case studies or in systematic literature reviews, which often lack context dependency. In this study, we bridged local and continental scales by conducting 123 oral history interviews (OHIs) with elderly farmers across 13 study sites in 10 European countries. We applied a driving forces framework to systematically analyse the OHIs. We find that the most prevalent driving forces were the introduction of new technologies, developments in agricultural markets that pushed farmers for farm size enlargement and technological optimisation, agricultural policies, but also cultural aspects such as cooperation and intergenerational arrangements. However, we find considerable heterogeneity in the specific influence of individual driving forces across the study sites, implying that generic assumptions about the dynamics and impacts of European agricultural change drivers hold limited explanatory power on the local scale. Our results suggest that site-specific factors and their historical development will need to be considered when addressing the future of agriculture in Europe in a scientific or policy context.

Sammendrag

Rapportens formål er å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan bidra til en ny vurdering av torvuttak fra dyrka mark til hyttetakproduksjon i Lesja og Dovre kommuner, i lys av mål om bærekraftig arealforvaltning. Kap. 2 inneholder en overordnet oversikt over internasjonal, europeisk og nasjonal satsing på å bevare jord og jordfruktbarhet. Kap. 3 gir en kort oversikt over kunnskap om jordkarbon og jordbiologi og konsekvenser av torvuttak. Kap. 4 går igjennom retningslinjer for torvuttak og gir konkrete forslag og anbefalinger, samt en gjennomgang av aktuelle jordsmonnkart som kan benyttes i saksbehandlingen.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten beskriver et forslag til et jordovervåkingssystem for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Rapporten inneholder en behovsanalyse for et jordovervåkingssystem og redegjør for utvalgte eksisterende overvåkingssystemer i jord. I det anbefalte jordovervåkingssystemet inngår indikatorer, rapporteringsmuligheter, datafangst, dataforvaltning, utvalgssystem, organisering av overvåkingssystemet og kostnadsestimat. Systemet er avgrenset til jordsmonn på jordbruksareal, men kan utvides til å omfatte andre arealer ved behov.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet som kunnskapsgrunnlag for Regjeringens revisjon av norsk jordvernstrategi og et eventuelt forsterket jordvernmål. Rapporten omtaler sammenhenger mellom jordvern og bærekraft. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon, arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, omfang og utvikling av omdisponering og nydyrking. Med dette grunnlag i dette foreslår vi begrunnelser for jordvernet. Vi foreslår at denne kunnskapen inkluderes i vurderinger av et forsterket jordvernmål. Se også utvidet sammendrag.

Sammendrag

Rapportens formål er å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan bidra til en ny vurdering av torvuttak fra dyrka mark til hyttetakproduksjon i Lesja og Dovre kommuner, i lys av mål om bærekraftig arealforvaltning. Kap. 2 inneholder en overordnet oversikt over internasjonal, europeisk og nasjonal satsing på å bevare jord og jordfruktbarhet. Kap. 3 gir en kort oversikt over kunnskap om jordkarbon og jordbiologi og konsekvenser av torvuttak. Kap. 4 går igjennom retningslinjer for torvuttak og gir konkrete forslag og anbefalinger, samt en gjennomgang av aktuelle jordsmonnkart som kan benyttes i saksbehandlingen.

Sammendrag

«Mye av den beste jorda i Norge ligger i og rundt byer og tettsteder». Denne påstanden har blitt gjentatt utallige ganger. Likevel har ingen visst hvor mye av jordbruksarealet som faktisk ligger tettstedsnært. Nå har NIBIO tallfestet det.

Sammendrag

Sunndal er en viktig jordbrukskommune i Møre og Romsdal. Melkeproduksjon er hovedproduksjonen. I tillegg til grovfôrproduksjon til storfe dyrkes det både korn og potet. Kunnskap om jordsmonnet er viktig både for å produsere mest mulig mat med minst mulig miljøbelastning. Kunnskapen er også viktig for en god arealforvaltning.

Sammendrag

Ut mot havet, i den lille kommunen Sømna, har jordsmonnet lagt grunnlaget for et framgangsrikt jordbruk. Kunnskap om jordsmonnet er nødvendig for en aktiv og bærekraftig landbruksdrift.

Sammendrag

Denne rapporten skal gi grunnlag for å vurdere en eventuell leveranse av et kart som viser organisk karbon i norsk jordsmonn til FAO. Rapporten redegjør for bestillingen fra FAO, inkludert FAOs beskrivelse av formål og nytte av et Global Soil Organic Carbon Map (GSOCmap). Rapporten gir også en kort oversikt over hvordan GSOCmap er utarbeidet i våre naboland, og hvordan arbeidet med et nytt kart kan ses i sammenheng med Global Soil Partnership (GSP) og annet relevant arbeid NIBIO er involvert i. Rapporten skisserer fire alternativer for hvordan et SOC kart for Norge til bruk i GSOCmap kan utarbeides.

Sammendrag

Hå kommune tar førsteplassen på mer enn et område. Den er Rogalands største jordbrukskommune, har flest melkekyr i hele landet og Norges største meieri. Men det å være størst gir også utfordringer. Når stordrift skal forenes med bærekrafig bruk av jorda, er jordsmonndata et nyttig kunnskapsgrunnlag.

Til dokument

Sammendrag

For mye og for lite vann preger både historien til og bruken av jorda i Lesja. Flom og tørke, drenering og vanning er noen av utfordringene for landbruket i kommunen. I jakten på stadig bedre løsninger gir jordsmonndata et anvendelig kunnskapsgrunnlag for både forvaltning og næring.

Sammendrag

Under Nordlands spredte grasarealer skjuler det seg store variasjoner i jordsmonnet. Alt fra myr til elvesletter har en gang blitt dyrket opp for å holde folk og dyr med mat. For første gang har vi nå en oversikt over utbredelsen av ulike jordegenskaper i Nordland fylke.

Sammendrag

På forblåste øyer og langs skjermede fjordarmer, i dype daler og høyt til fjells ligger jordbruksareal spredt utover Sogn og Fjordane fylke. Jordsmonnstatistikken gir ny kunnskap om matjorda i dette fjord- og fjellfylket.

Sammendrag

Under Troms’ spredte grasarealer skjuler det seg store variasjoner i jordsmonnet. Alt fra myr til elvesletter har en gang blitt dyrket opp for å holde folk og dyr med mat. For første gang har vi nå en oversikt over utbredelsen av ulike jordegenskaper i Troms fylke.

Til dokument

Sammendrag

Jorda i Nord-Fron har kommet på kartet, nærmere bestemt, på jordsmonnkartet til NIBIO. Jordsmonnkartene er et hjelpemiddel til å oppfylle jordlovas målsetning om en samfunnsgagnlig forvaltning av jordsmonnet. Det betyr at «ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov».

Til dokument

Sammendrag

Randaberg har fått navnet ”Den grønne landsbyen”, og navnet passer godt. Kommunesenteret ligger midt i et grønt, aktivt jordbruksområde. Jordsmonndataene for Randaberg er en viktig kunnskapskilde som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av jordressursene.

Til dokument

Sammendrag

Randaberg er Norges minste landkommune. Likevel har Randaberg store jordbruksområder. Hele 63 % av kommunen er dyrka mark. Ved første øyekast ser nok jorda ganske lik ut, men under den mørke overflaten skjuler det seg store variasjoner.

Til dokument

Sammendrag

Jord er en ikke-fornybar ressurs. I motsetning til olje blir den likevel ikke brukt opp, så sant vi forvalter den på en bærekraftig måte. Jordsmonndata gir informasjon om jordressursene som hjelper forvaltning, rådgivning og næring til å ivareta det dyrebare jordsmonnet for kommende generasjoner.

Sammendrag

Matjorda er menneskehetens tause allierte. Den har gitt grunnlag for en eksplosiv befolkningsvekst de siste hundre årene. Men få har spurt seg hvordan det står til med vårt tause livsgrunnlag. 2015 ble utnevnt til FNs jordår. I den anledning lagde 200 av verdens fremste jordforskere en rapport om tilstanden til verdens jordressurser. Rapporten viser at matjorda vår er i fare. En av truslene er urbaniseringen som fører til nedbygging av enorme jordbruksarealer i hele verden. Denne brosjyren belyser jordvern både internasjonalt og nasjonalt. Brosjyren er lagd til alle som trenger mer kunnskap for å redde vår viktige allierte, matjorda.

Sammendrag

Møre og Romsdal er et fylke med store variasjoner i landskap og klima. Den store variasjonen gjenspeiles også i landbruket og jordsmonnet. Fylket har mye god jord og produserer en vesentlig andel av melk og kjøtt som bidrar til Norges matvaresikkerhet.