NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I jordbruksoppgjøret 2022 ble det avtalt å gjennomføre en utredning som undersøker om det er geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg og i samspillet mellom privat og offentlig kapital ved investeringer i slike bygg. Utredningen viser at det er store geografiske variasjoner i byggekostnader, og likeledes også i samspillet mellom privat og offentlig finansiering av landbruksbygg. Årsakene er sammensatte, men kan tilskrives både klima, kultur, kompetanse og konkurranse, med mer. Der hvor det kan være vanskeligere å få sikkerhet for prosjekter, er offentlige finansieringskilder mer vanlig.
Rapport – Taksering av elgbeite, Meråker – oppfølgingstakst 2023
Hilde Karine Wam, Unni Støbet Lande
Sammendrag
NIBIO takserte i 2023 elgbeitene i Meråker (om lag 500 km2), for både beitetilbud og beitepress. Busksjiktet var artsfattig, men overraskende produktivt på elgbeite, til tross for nesten bare myr eller skog på låg bonitet. Beitetilbudet i feltsjiktet var også artsfattig, men det var like høy dekning av den viktige blåbærlyngen som for snittet av Sør-Norge. Beitetilbudet bestod hovedsakelig av bare 3 arter: blåbærlyng, bjørk og vier. I tillegg var det noe selje og furu. Nokså uventet fant vi større total tetthet av trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) opp mot fjellet enn lenger ned mot hoveddalen av bygda. Særlig var det tett med vier generelt i Meråker, og tett med bjørk på hogstflater. Vieren var derimot så hardt beita at den knapt produserte ubeita årsskudd for elg å beite neste vinter. Også bjørk og selje var beita over plantenes antatte tålegrense. Vi anbefaler beitetakst hvert 5. år for å fange opp endringer. Vi har beregnet ernæringsmessig bæreevne til maks 0.8 elg/km2 (vinterbestand etter jakt). Dette er maks tetthet hvis beiteplantene ikke hadde vært hardt beita over tid (kuet). Vi har estimert tettheten siste 5 år til å ha vært 0.7 elg/km2 i snitt, altså nær maks bæreevne. Estimatet inkluderer ikke trekkelg som ankommer etter jakta. Sett elg tilsier at bestanden er økende, men beregnet tetthet korrigert for trend i fallvilt viser en nokså stabil bestand. Uansett bør bestanden reduseres tilstrekkelig til at vierbeitet kan repareres.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Rapporten viser effekten av marine råstoffer (fiskeslam og fiskeensilasje) på kvaliteten til biorest som gjødsel. Til sammen 33 biorestprøver ble kjemisk analysert og tre prøvegrupper ble sammenlignet: Biorest fiskeslam (n = 11; fiskeslam i sambehandling med husdyrgjødsel), Biorest fiskeensilasje (n = 9; fiskeensilasje i sambehandling med ulike substrater) og Biorest referanse (n = 13; matavfall og husdyrgjødsel). Analysene viser at fiskeslam og fiskeensilasje øker næringsinnholdet i biorest, men at forholdet mellom næringsstoffene i biorest blir ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Spesielt fosforinnholdet i biorest fra marine råstoffer var høyt sammenlignet med innholdet av nitrogen og kalium (NPK 3-1-2). En mini-ringtest viste stor måleusikkerhet hos kommersielle laboratorier mht. analyse av totalnitrogen og ammonium i biorest. Videre bekrefter resultatene våre at gjeldende gjødselvareforskrift er en utfordring for bruken av biorest som gjødsel, og spesielt når marine råstoffer inngår som substrat i biogassanlegg. Forslaget til ny gjødselvareforskrift legger bedre til rette for utnyttelsen av biorest fra marine råstoffer som gjødsel.
Sammendrag
Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i området hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne ble saget ned og kompostjord lagt inntil stubbene, men laget er for tynt. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2023. Sensommeren 2023 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Målingene viser fortsatt utslipp av klimagassen metan. Flere områder er godt dekket med vegetasjon, men fortsatt ble det observert åpne områder med utslipp av gass. Tildekkingen tidligere i år ble ikke utført godt nok. Toppdekket ble pakket for mye ved utleggingen, noe som er ugunstig og hindrer god metanoksidasjon. Nye beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metangass etter at kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Gress og urtevegetasjon samt busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne og friske. God plantehelse indikerer et toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass siden metan er giftig for planer i høye konsentrasjoner. Nye insektsarter for Spillhaug ble registrert i 2023. Nå er det registrert 40 ulike sommerfugler på avsluttet deponiflate. Spillhaug er et godt eksempel på det er mulig å gjennomføre en avslutningen med toppdekkets oppbygging og vegetasjonsutvikling for å redusere metanutslipp og å samtidig fremme biologiske mangfold. Med jevnlig overvåkning vil en kunne observere avvik i forhold til gassutslipp som relativt enkelt kan utbedres.
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Rapporten dokumenterer i tall og bilder feltregistrering av bygningsmiljøer på 3Q-flater spredt rundt i landet. De samme områdene er registrert i to omdrev, i periodene 2005-2008 og 2015-2018. Hustyper, tilstand og bruk av bygninger er registrert, og vi ser på utvikling over tid. 75 prosent av bolighusene er bebodd. Låvene dominerer fortsatt blant de store driftsbygningene, men de forfaller. Gamle bygninger med funksjoner fra det førindustrielle jordbruket har også forverret tilstanden, spesielt sommerfjøs og smier. Det er noe bedre tilstand på bygninger på aktive gårdsbruk enn på bruk der drifta er lagt ned. Fargebruken endrer seg lite, og bygningsmiljøene framstår i hovedsak i rødt, hvitt og brunt, men med regionale variasjoner.
Sammendrag
Rapporten tar for seg norsk selvforsyning for matvarer i perioden 1999-2021. Et lands evne til å brødfø seg selv med utgangspunkt i egne ressurser og produksjon kan være vesentlig for et lands beredskap, verdiskaping og motstandskraft i ulike situasjoner. Regjeringen har et mål om at Norge skal være 50 prosent selvforsynt, korrigert for importerte fôrråvarer. I dette prosjektet har idéen vært å konkretisere hva som skal til for å nå målet og hvor potensialet er for økt selvforsyning. Tre sektorer vurderes å ha et særlig potensial for å øke norsk produksjon; matkorn, norskandel i husdyrfôret og grønt (herunder potet og frukt).
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeite på oppdrag av Grenland Landbrukskontor i 2022-2023. Det rikeste beitetilbudet var i sørøst, mens nord var spesielt fattig på buskbeite, og sørvest mer furudominert og variabel. I rapporten er regionen delt inn i Nord, Vest og Sør. Særlig Vest hadde høy dekning av blåbærlyng, mens Sør skilte seg ut med høy dekning av høge urter og bringebær. Også Nord hadde bra dekning av blåbærlyng, men lite annet attraktivt feltsjiktbeite. Vi fant lavere enn forventet tetthet av trær i beitehøyde (30-300 cm) i alle delområdene. Takst etter samme metodikk i Kjose i 2005 indikerer at både tetthet av beitetrær og ubeita skudd-cm/tre har gått ned, til tross for yngre skog i dag. Det skyldes trolig høyt beitepress fra hjortevilt, og skogskjøtsel over tid. Se anbefalinger i utvidet sammendrag. Vi har beregnet at det er mat til maks 0.6 elg per km2 (vinterbestand) i Nord og Vest, og 1.3 per km2 i Sør. Dette er et maks optimistisk anslag, gitt at beiteplantene ikke hadde vært kuet, og hvor det må gjøres fratrekk for hjort. Et svært grovt anslag er at hjorten tar 30-50% av bæreevnen i Nord og Vest, og 15-25% i Sør. De siste 5 årene har beregnet tetthet av elg i snitt vært 0.6-0.9 elg/km2 i Grenland som helhet. Uten mer presis kunnskap om hjortens beiting er det vanskelig å si hvilken tetthet av elg som vil bidra til å friskmelde beitene. Et friskmeldt beite er en nødvendighet, men ingen garanti, for elg i god kondisjon. Elg har også andre og økende utfordringer som kan svekke kondisjonen, som et varmere klima, men beitene er fortsatt en viktig brikke i puslespillet av faktorer som bidrar til den vedvarende dårlige kondisjonen på elg i Grenland.
Sammendrag
I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland er fangstene de høyeste noensinne. For Sør-Norge sett under ett må man tilbake til 1994 for å finne høyere fangster. I noen fylker kan årets økning være en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden stormrammede områder i Oppland og Buskerud har spesielt høye verdier. Det rapporteres om en del angrep på stående skog i områder som ble rammet av vesentlige vindfellinger under stormen i 2021. Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene per 1. oktober kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten.
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Fragmentering, kontinuitet, konnektivitet og korridorer er begreper som lenge har vært sentrale innenfor landskapsøkologisk teori. Kritiske røster innen fagmiljøet har imidlertid stilt spørsmål omkring de økologiske effektene for biologisk mangfold, særlig gjelder dette betydningen av økologiske korridorer. Et nylig forslag om korridorforvaltning i Oslomarka har avstedkommet et ønske om en faglig gjennomgang av økologiske korridorer som bevaringstiltak. Rapporten gir en kort oversikt og oppsummering av den faglige kritikken. Gjennomgangen viser at landskapsplaner basert på utstrakt bruk av korridorer neppe er den mest treffsikre og relevante forvaltningen for biologisk mangfold. Konklusjonen er (1) at det er vanskelig å framskaffe pålitelige data for artenes spredningspotensiale, (2) at spredningsevnen varierer fra art til art, (3) at det er få studier som dokumenterer effekten av økologiske korridorer, og (4) at det finnes andre og bedre dokumenterte måter å anvende arealtiltak på.
Sammendrag
The materials used in construction have a significant environmental impact and this is becoming more important as operational energy requirements continue to fall. It is therefore becoming increasingly important to take into account the environmental burdens associated with materials used in construction. Life cycle assessment (LCA) and Environmental Product Declarations (EPD) are useful tools for this purpose. When comparing the results of numerous LCA studies of different construction materials, the main question is often ‘Which material is better for the environment?’. The answer, however, is usually not as simple – but why is it so difficult to decide which material has the lowest environmental impact? To answer this question, we have to consider what life cycle assessment is and how an LCA is undertaken. The report covers the stages of an LCA, from defining the goal and scope of the respective study to the creation of the life cycle inventory (LCI), the life cycle impact assessment (LCIA) to the reporting and interpretation of the results. Additionally, the report goes in detail into how to approach published LCA studies, how to work with EPDs and the much-discussed issue of Carbon storage in buildings. In the final chapter, the report assesses the comparability of published studies evaluating the environmental impact of different building materials.