Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tapsforebyggende tiltak i en sauebesetning på Dyrøya (Troms) med høye lammetap er iverksatt. Blant tiltakene var innføring av minstevekt på lammene før slipp i utmark og påsetting av rovdyrklaver på alle lam. I tillegg fikk rundt ¾ av lammene Telespor-sendere med GPS og dødsvarslerfunksjon, for om mulig å dokumentere dødsårsak. Bonden tapte 14 av 237 lam (5,9 %) i utmarka av rasene norsk kvit sau og svartfjes, hvorav 12 med Telespor-bjeller. Tapstallene er noe høyere enn i 2024 (3,5 %), da tilsvarende «tiltakspakke» var satt inn, men langt mindre sammenliknet med tidligere år. Ingen lam av rasen gammelnorsk sau ble rapportert savnet. Fire Telespor-lam ble dokumentert eller antatt drept av kongeørn, mens ingen lam med kjent tapsårsak døde av sjukdom eller ulykke. Vi konkluderer med at tiltakspakken kan ha hatt tapsreduserende effekt og anbefaler besetningseier å videreføre flere av tiltakene.
Forfattere
Volkmar Timmermann Henrik Antzée-Hyllseth Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Paal Krokene Christian Kuehne Torstein Kvamme Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Ole Jakob Bae Næss Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Arvid Svensson Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer: 1. Landsrepresentativ skogovervåking; 2. Intensiv skogovervåking; 3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder; 4. Overvåking av fremmede trelevende insekter; 5. Almesyken sprer seg til nye områder; 6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke; 7. Andre spesielle skogskader i 2024.
Forfattere
Katharina Hobrak Randi Berland Frøseth Pia Borg Alice Budai Christophe Moni Berit Storbråten Evan Hart Daniel RasseSammendrag
Norge rapporterer hvert år et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Metodene i klimagassregnskapet er under kontinuerlig vurdering for mulige forbedringer basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag eller tilgang på bedre statistikker/datagrunnlag. Denne rapporten er et resultat av et oppdrag fra Miljødirektoratet om å se nærmere på mulighetene for å utvikle metodikk for beregning av karbonlagring i mineraljord fra tilførsel av biokull på dyrka mark og dyrking av fangvekster (arealbrukssektoren), samt utslipp av lystgass (N2O) ved bruk av fangvekster på dyrka mark (jordbrukssektoren), basert på dagens kunnskap og statistikk. For å kunne rapportere disse tiltakene, kreves det utvikling av metodikk på Tier 2- eller Tier 3-nivå, samt tilgang på aktivitetsdata med årlig statistikk også tilbake til 1990 for fangvekster og til oppstart av aktivitet for biokull. Biokull krever informasjon om mengden som tilføres til jordbruksjord, karboninnhold og H/Corg-forhold. I rapporten beskrives en mulig metodikk som bygger på IPCCs retningslinjer, med justeringer for en Tier 2. Fangvekster krever statistikk over areal med fangvekster, fortrinnsvis på regionalt nivå, og i rapporten er det beskrevet en mulig metodikk som bygger på resultater fra forskningsprosjektet CAPTURE. Statistikk over bruk av fangvekster og biokull er tilgjengelig via regionale miljø-tilskudd (RMP), men siden ikke alle fylker gir tilskudd er det ikke en komplett statistikk. Det er også mangelfullt datagrunnlag tilbake i tid. Det påpekes at fangvekster kan gi økte direkte utslipp av N2O, men også redusere indirekte utslipp av N2O gjennom redusert nitratavrenning.
Sammendrag
Fra og med 2026 skal Norge rapportere naturregnskap til EU via Eurostat. Miljødirektoratet og SSB har hovedansvaret for denne rapporteringen. NIBIO har blitt spurt om å utarbeide naturregnskap for økosystemtjenesten global klimaregulering, basert på Norges nasjonale klimagassregnskap for arealbrukssektoren. Første versjon av dette naturregnskapet presenteres i denne rapporten. Global klimaregulering omfatter primær karbonlagring (frivillig), netto karbonlagring og karbonlager (obligatorisk). Netto karbonlagring (tilsvarer netto CO2-opptak) og karbonlager beregnes etter metodikken fra arealbrukssektoren. Resultater for 2023 viser at skog har størst netto årlig lagring av karbon og størst karbonlager, mens dyrket mark og bebygd og opparbeidet areal har netto tap av karbon. Landsskogtakseringen benyttes som aktivitetsdata, og arealbeskrivelser i Landsskogtakseringen er oversatt til EUs økosystemtypologi (nivå 1), med 10 økosystemtyper (marine økosystem er ikke inkludert). Rapporten kobler arealbrukskategorier fra klimagassregnskapet til økosystemtypene, og viser fordeling av areal og karbonlager per type. Dette er en første testrapportering (for året 2023), som grunnlag for rapportering for året 2024 til Eurostat i 2026. Anbefalinger videre for metodisk utvikling, bedre estimater for karbonlager og vurdering av primær karbonlagring og jordkarbon for fremtidige rapporteringer er beskrevet avslutningsvis i rapporten.
Forfattere
Shun Hasegawa Inge Stupak Kristin Baldursdóttir Hannu Ilvesniemi Carl-Fredrik Johannesson O. Janne Kjønaas Andis Lazdins Aleksi Lehtonen Jenni Nordén Ivika Ostonen David Paré Helena Marta Stefánsdóttir Johan Stendahl Iveta Varnagiryté-Kabasinskiene Lars Vesterdal Lise DalsgaardSammendrag
Bakgrunn: Overvåking av karbon i skogjord gjennomføres i mange land, noe som har resultert i omfattende nasjonale datasett, også i tilfelle hvor landene har felles grenser og i stor utstrekning lignende eller tilsvarende skogs- og jordtyper. Mulighet: Internasjonalt samarbeid om data og feltmetoder kan legge til rette for integrasjon av datasett og sammenligning av overvåkingsdata til støtte for utvikling av internasjonal politikk i et multinasjonalt fremfor et nasjonalt perspektiv. Utfordring: Variasjoner i overvåkingsmetodikk mellom land må håndteres for å kunne gjennomføre en effektiv syntese av data om karbon i skogjord. Tilnærming: Hvert land har utviklet sitt eget overvåkingsprogram for å møte spesifikke og nasjonale miljømessige og institusjonelle behov, noe som har ført til omfattende datasett på nasjonalt nivå. Harmonisering kan bidra til å realisere det fulle potensialet i disse nasjonale datasettene gjennom utvikling av internasjonale referansedefinisjoner. En tilnærming med utgangspunkt i harmonisering tillater nasjonal tilpasning, samtidig med at data kan brukes i en internasjonal kontekst, i kontrast til standardisering og en «én størrelse passer alle»-tilnærming.
Forfattere
Maja Stade Aarønæs Matthew Grainger Øyvind Nystad Handberg Jan Ketil Rød Gunnhild Søgaard Eva Skarbøvik Mahla Rashidian Christian Lindemann Ida Andrea Braathen Sognnæs Ulrika Jansson AsplundSammendrag
Denne rapporten presenterer en videreutvikling av metoder for framskrivinger og scenarioer for norsk natur. Arbeidet bygger på og supplerer NINA Rapport 2533 og er et deloppdrag under Klima- og miljødepartementets rammeavtale for klima- og miljøkunnskap. Målet er å bidra til et mer robust kunnskapsgrunnlag for å belyse hvordan naturen i Norge kan utvikle seg under ulike utviklingsbaner fram mot 2050 og 2100. Scenarioene skal også danne et grunnlag for å vurdere konsekvenser av politiske valg og ulik virkemiddelbruk på utviklingsbanene. Rapporten utgjør et steg på veien for å etablere et nasjonalt rammeverk for scenarioer for natur, tilsvarende det som finnes for klima. Rapporten omfatter seks hovedkomponenter: (1) videreutvikling av et konseptuelt rammeverk for scenarioutvikling, (2) begrunnelse for metodiske valg i utviklingen av framskrivinger og scenarioer for natur, (3) utvikling og uttesting av et modelleringsrammeverk for framskrivinger (Business-As-Usual scenario BAU)), (4) utvikling av kvalitative scenarioer for natur som belyser alternative utviklingsbaner, (5) eksempler på hvordan naturrelevante drivere kan kvantifiseres og (6) anbefalinger for videre arbeid. Kapittel 1 presenterer en videreutvikling av det konseptuelle rammeverket som ble presentert i NINA Rapport 2533. I kapittel 2 presenteres en systematisk gjennomgang av indirekte og direkte drivere og konsekvensen av driverne på natur, som i denne sammenhengen omfatter utbredelse, tilstand og økosystemtjenester. Naturindeks brukes som indikator for økologisk tilstand, ettersom det i arbeidet med naturindeks er gjennomført ekspertvurderinger av hvor følsomt det biologiske mangfoldet kan være for ulike typer menneskelig påvirkning. Det er utarbeidet en detaljert oversikt (vedlegg 2) som viser hvordan de indirekte driverne er koblet til hver enkelt direkte driver og hvilke datakilder som finnes for framskriving av disse på nasjonalt nivå. Framskrivingene som presenteres i kapittel 3 i rapporten av tilstanden til norsk natur, beskriver en framtid der kun effektene av allerede vedtatte tiltak, kjente trender og pågående samfunnsutvikling videreføres. Vi benytter forutsetningene fra SSP2 «Middelveien», som kvantifisert i Menon mfl. (2025) for å utvikle framskrivinger. Rapporten presenterer framskrivinger for indikatorer for tre av de direkte driverne, disse indikatorene er utbygd areal, en indikator for fremmede arter og klimagassutslipp. Framskrivingene presenteres på hovedøkosystemnivå. Modellen beregner ikke absolutte verdier for naturindeks fram i tid, men endringer i naturindeks relativt til basisåret 2020. Dette gjør det mulig å vurdere retninger i utviklingen av tilstand. Det understrekes at disse resultatene hovedsakelig skal demonstrere metodikk, og med forbedret datagrunnlag kan resultatet kunne bli annerledes. For arbeidet med scenarioer er rapporten inspirert av internasjonalt arbeid med scenarioutvikling, særlig arbeidet med Nature Futures Framework (NFF) under Naturpanelet og arbeidet med sosioøkonomiske utviklingsbaner (SSPer) som benyttes for klimascenarioer. Disse rammeverkene gir nyttige prinsipper og strukturer, men anses ikke direkte relevante for utvikling av forvaltningsrelevante framskrivinger og scenarioer for natur i Norge. Rapporten presenterer derfor i kapittel 4 tre scenarioer som er direkte inspirert av de første tre SSPene for klima, men med natur som primærhensyn. De tre scenarioene representerer et bredt spenn i mulige utviklingsbaner og tydeliggjør hvor store forskjeller i natur som følger av ulike politiske og samfunnsmessige valg. Scenarioene er tenkt som et utgangspunkt for en videre diskusjon som involverer et bredt utvalg aktører for identifisering av scenarioer for natur. Scenarioene søker å belyse mulige fremtider for norsk natur på nasjonalt nivå. De tre naturscenarioene tar utgangspunkt i de samme samfunnstrekkene som SSP 1, 2 og 3 for klima. Flertallet av samfunnstrekkene er felles for klima og natur, men i noen tilfeller vil det imidlertid være andre trender som vil være sentrale for å kunne si noe om utviklingen for natur. De tre naturscenarioene er naturavtalens visjon for 2050 (scenario Natur-SSP1), uendret virkemiddelbruk (scenario Natur-SSP2/Business-As-Usual scenario) og regional konflikt og økt prioritering av andre samfunnsmål på bekostning av naturhensyn (scenario Natur-SSP3). For hvert scenario beskrives forventede sammenhenger mellom de indirekte driverne, fem direkte driverne (arealbruk og inngrep, klima, beskatning og høsting og fremmede arter), og forventede konsekvenser for natur. Rapporten inkluderer videre eksempler på hvordan scenarioer for natur kan visualiseres i kapittel 5, ved å teste utviklingsbaner for tre modellerte drivere: utbygd areal, en indikator for fremmede arter og klimagassutslipp. Ettersom det ikke finnes data for disse driverne som er knyttet til naturscenarioene presentert i kapittel 4, benyttes trender som er knyttet til klimascenarioene. Formålet er å vise muligheter, ikke å presentere ferdige prognoser. Rapporten identifiserer i kapittel 6 mulige anbefalinger til videre arbeid: • Uttesting av framskrivinger og scenarioer i et geografisk avgrenset område eller innen et hovedøkosystem. • Styrke datagrunnlaget for de direkte driverne i framskrivinger. • Videreutvikle de kvantitative koblingene mellom indirekte drivere, direkte drivere og naturindeks. • Utvikling av scenarioer. Både utvikling av trenddata for natur-SSP1 og natur-SSP3 og en videre åpen prosess med et bredt spekter relevante aktører for å definere naturscenarioene ytterligere. • Utvikle et åpent interaktivt verktøy. Rapporten er et skritt videre i utviklingen av de metodiske og kunnskapsmessige tilnærmingene for nasjonale framskrivinger og scenarioer for natur. Scenarioutvikling er et fagfelt i rask utvikling nasjonalt og internasjonalt. En videre styrking av datagrunnlag, bred involvering av aktører og metodisk utvikling vil være nødvendig for å kunne presentere robuste utviklingsbaner. På sikt vil scenarioer for natur kunne synliggjøre hvordan dagens valg påvirker naturens framtid.
Forfattere
Shun Hasegawa Kjetil Schanke Aas Ulrika Jansson Asplund Lise Dalsgaard Heleen de Wit Andreas Hagenbo Carl-Fredrik Johannesson Jenni NordénSammendrag
Norwegian forests cover 12 million hectares and are vital for carbon uptake and biodiversity, yet CO2 absorption has declined since 2010 due to increased harvesting, mortality and reduced growth as more forests surpass harvest maturity. With 45% now economically mature and 20% older than 120 years, the future carbon uptake of these stands is uncertain, particularly if they develop towards old-growth. Old-growth forests form without stand-replacing disturbances and have diverse structures and deadwood. Norwegian mature forests mostly originate from clear-cutting, so insights from primary old-growth must be applied with caution. After maturity, forests continue to sequester carbon but more slowly, with increasing storage in deadwood and soil. Soil carbon trajectories remain uncertain: disturbance often causes short-term losses followed by decades of accumulation. Microbial communities, especially fungi, influence long-term soil carbon, but data are limited. Norway uses the Yasso soil carbon model, which predicts continued soil carbon increases with age though at slowing rates; however, it simplifies key processes, and more advanced models are in development. Biodiversity supports carbon cycling, resilience and soil health, yet knowledge gaps persist. Climate change is expected to increase disturbances, raising long-term risks for older stands. The report highlights the need for improved monitoring, research and modelling to better understand carbon dynamics and resilience as forests age.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Bamble og Drangedal kommuner i 2025. Som ventet var naturgrunnlaget for produksjon av elgbeite best i Bamble og fattigst i øvre deler av Drangedal. Bamble hadde betydelig høyere tetthet av trær i elgens beitehøyde enn snittet for våre øvrige takster i Sør-Norge. Drangedal lå noe under snittet. Trærne i både Bamble og Drangedal produserte en del mindre årsskudd per tre enn snittet av Sør-Norge, dels på grunn av et svært høyt beitepress. Beitepresset på alle treslag som elg ofte selekterer for (rogn, osp, selje og eik) (ROSE) var blant de høyeste vi har registrert. Beitepresset på ROSE bør ned. Vi fant stor forskjell mellom kommunene i estimert ernæringsmessig bæreevne vinterstid: maks 1.7 elg-ekvivalenter per km2 tellende jaktareal i Bamble og 0.8 i Drangedal. Dette er grove anslag og gjelder et normalt til godt vær-år. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr), og det er usikkert hvor mye det utgjør. Uventet lavt beitepress sommerstid i forhold til vinterstid tyder på at det er trekk av dyr over kommunegrensene, slik at beregnet tetthet av elg og hjort (basert på jaktstatistikken) er usikre. Dette er noen av flere grunner til å holde antall elg-ekvivalenter godt under maks bæreevne. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 0.8 per km2 i Bamble, og 0.5 i Drangedal (snitt 2020-2024). Bestandstettheten av elg alene er altså et stykke under ernæringsmessig maks bæreevne. Vi anbefaler å ikke la bestandene av annet hjortevilt øke uten å avveie konsekvensene for elg. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med økt nedbygging og et stadig varmere klima (mer varmestress, mer parasitter, mer konkurranse med hjort, m.m.).