Biografi

Utdannet ved NMBU 1995 (NLH), Institutt for husdyrfag, husdyrernæring. Mat og matkultur ved UiB 2005.

Les mer

Sammendrag

Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.

Til dokument

Sammendrag

Kompetansekravet for å svare på markedets forventninger knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og servering, er sammensatt og sterkt tverrfaglig. Dette henger sammen med at forbrukerendringer de siste par tiår har gått i retning av mer fokus på matens opprinnelse, både mht. miljø-, dyrevelferd og helseaspektet. En naturlig konsekvens er at behovet for å koble sammen næringer langs hele verdikjeden øker. Samtidig meldes det om rekrutteringsutfordringer til matbransjen, og tilgangen på fagutdannede er lav. Sett i lys av fagskolereformen, der målet er å utdanne flere fagfolk for framtiden gjennom økt kvalitet og status på fagskoleutdanningen, er det derfor viktig å arbeide for å etablere utdanningstilbud som møter denne etterspørselen....

Sammendrag

For 60 år siden gjorde dypfryseren for alvor sitt inntog i norske husholdninger. Aldri skulle det norske kjøkken blir det samme igjen. Artikkelen omhandler gamle konserveringsteknikker sett i lys av den moderne fryseteknikken, og hvilke konsekvenser innføring av fryseboksen fikk for matkulturen vår.

Sammendrag

Norges marginale jordbruk og klima har satt sitt preg på våre mattradisjoner. Råvarene har vært tilgjengelige i relativt korte sesonger, og ofte i store mengder – f.eks. gjennom torskefiske, sildefiske, innhøsting av korn, opptak av potet og slakting av dyr. Behovet for å konservere råvarene til et helt års konsum, har derfor satt sitt preg på den norske matkulturen. Denne artikkelen berører norsk matkultur i selvbergingshusholdets tid. Selvbergingshusholdet ble i flere bygder holdt levende til langt utpå 1900-tallet, og fikk igjen aktualitet under andre verdenskrig. Tradisjoner basert på dette husholdet preger fortsatt dagens matkultur.

Sammendrag

Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.

Til dokument

Sammendrag

Kompetansekravet for å svare på markedets forventninger knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og servering, er sammensatt og sterkt tverrfaglig. Dette henger sammen med at forbrukerendringer de siste par tiår har gått i retning av mer fokus på matens opprinnelse, både mht. miljø-, dyrevelferd og helseaspektet. En naturlig konsekvens er at behovet for å koble sammen næringer langs hele verdikjeden øker. Samtidig meldes det om rekrutteringsutfordringer til matbransjen, og tilgangen på fagutdannede er lav. Sett i lys av fagskolereformen, der målet er å utdanne flere fagfolk for framtiden gjennom økt kvalitet og status på fagskoleutdanningen, er det derfor viktig å arbeide for å etablere utdanningstilbud som møter denne etterspørselen....

Til dokument

Sammendrag

Forbrukernes interesse for lokal mat er stadig økende. Dette gjenspeiles bl.a. i økt omsetningstall for lokal mat. Halvparten av norske turister sier samtidig at lokale mat- og drikkeopplevelser er viktige når de reiser i Norge. I tillegg er det en generell økende betalingsvilje for lokal mat blant nordmenn, der nordlendingene topper statistikken. Omsetningsveksten for lokal mat i dagligvaremarkedet er også størst i Nord-Norge. Den økte interessen for lokal mat viser at dette er et konkurransefortrinn for restauranter som tilbyr særegne kvaliteter gjennom sine menyer, ikke minst i Nord-Norge. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter........

Sammendrag

Rødseien er en helt spesiell konservert fisk som fortjener en omtale. Denne spesialiteten har sin tilknytning til den nordnorske kysten, nærmere bestemt til Helgeland og Salten i Nordland fylke. Rødseien eller gammelsalta sei, som den kalles hhv på Helgeland og i Salten, er nokså stedegent knyttet til disse regionene, og det er indikasjoner på at rødseien har sin sydlige utbredelsesgrense ved Dønna på Helgelandskysten. Dette betyr at den har sitt kjerneområde her, men er likevel å finne utenom disse regionene. Rødseien sto nærmest daglig på menyen i Salten frem til 1900-tallet og også senere, og var en meget viktig del av kostholdet.

Sammendrag

Konservering av mat har til alle tider vært en nødvendighet for å ta vare på råvarene og sikre mattilgangen. Både fisk, kjøtt, bær, korn, melk og egg var av naturlige grunner tilgjengelig i relativt store mengder i spesielle sesonger. Man utviklet derfor en rekke metoder for å ta vare på næringsstoffene i maten, og beskytte den mot nedbrytende elementer (mikroorganismer og enzymer). I denne artikkelen skal vi først og fremst se på den eldste konserveringsmetoden, tørking, med utgangspunkt i råstoffet torsk. Videre skal vi komme inn på en foredlingsprosess knyttet til tørrfisk, til spesialiteten lutefisk. Artikkelen kommer også inn på en mer moderne konserveringsmetode,salting, og dermed også klippfisk.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer resultater fra forprosjektet VRI Matopplevelser på Helgeland, 2011. Prosjektet har som mål å bidra til at turister og andre spisegjester får bedre tilgang til «smaken av Helgeland» gjennom å motivere lokale serveringssteder til økt fokus på nord-norske råvarer og matretter med lokal historie. Rapporten presenterer resultater fra en kartlegging av åtte bedrifter i nettverket Et himmelsk sidesprang på Helgeland (EHS), med hensikt å avdekke muligheter og begrensninger for servering av nord-norsk mat, samt bidra til videreutvikling og styrking av nettverket. Resultatene viser at hver bedrift har sine unike fordeler i forhold til historie, kompetanse, beliggenhet og andre ressurser. Dette er fordeler som hver og en bør pleie og videreutvikle for å dyrke sitt særpreg slik at besøkende får tilbud om en unik matopplevelse med utgangspunkt i lokale råvarer, lokal historie og lokale kjennetegn. Prosjektet har også avdekket utfordringer knyttet til tilgang til lokale råvarer, bærekraftig bruk av entreprenøren, samarbeidsformer/nettverksledelse m.m.