Biografi

Utdannet ved NMBU 1995 (NLH), Institutt for husdyrfag, husdyrernæring. Mat og matkultur ved UiB 2005.

Les mer

Sammendrag

Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.

Til dokument

Sammendrag

Kompetansekravet for å svare på markedets forventninger knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og servering, er sammensatt og sterkt tverrfaglig. Dette henger sammen med at forbrukerendringer de siste par tiår har gått i retning av mer fokus på matens opprinnelse, både mht. miljø-, dyrevelferd og helseaspektet. En naturlig konsekvens er at behovet for å koble sammen næringer langs hele verdikjeden øker. Samtidig meldes det om rekrutteringsutfordringer til matbransjen, og tilgangen på fagutdannede er lav. Sett i lys av fagskolereformen, der målet er å utdanne flere fagfolk for framtiden gjennom økt kvalitet og status på fagskoleutdanningen, er det derfor viktig å arbeide for å etablere utdanningstilbud som møter denne etterspørselen....

Sammendrag

Den økte interessen for lokalmat og autentiske matopplevelser gir konkurransefortrinn for spisesteder som tilbyr denne type særegne kvaliteter. Miljøutfordringene verden står overfor, styrker oppmerksomheten omkring bruk av natur- og kulturverdier i opplevelsesproduksjonen. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter. Dette åpner for muligheter for økt bærekraftig verdiskaping i utkantstrøk, der matproduksjonen foregår – som igjen gir grunnlag for bosetting og levende bygder. Hvis mulighetene fullt ut skal la seg realisere, kreves tverrfaglig kompetanseheving langs verdikjeden fra jord og fjord til bord.

Sammendrag

Nordland fagskole utvikler utdanning innen bærekraftige matopplevelser, på bakgrunn av erfaringer fra studietilbud Mat og matkultur ved Høgskolen i Nesna/Bioforsk (2005-2014). Prosjektgruppa inviterer fagskoler med relaterte fag til samarbeid. Fagskolen i Hordaland, Trondheim fagskole, Nordland reiselivsfagskole og Fagskolen Innlandet ønsker å utfylle hverandre slik at bransjene får et samlet utdanningstilbud med god faglig bredde og dybde.

Sammendrag

Påskelam er et kjent begrep, men kan ha ulike betydninger. Påsken forbindes med lam rundt om på sauegårdene i Norge – men da i sprell levende live, hoppende og lekende i full fart, når de ikke spiser eller sover. Påskelam på tallerkenen er imidlertid også å finne, og nest etter "fårikål-sesongen" har nordmenn størst forbruk av lam i påsken. Lammelår til påske har ingen lang tradisjon i Norge. Vil du vite hvorfor?

Sammendrag

Tredje dag av fagsamlingen ble viet ressursgruppa. Det ble drøftet hvilket innhold en slik utdanning bør ha for å treffe målgruppene langs næringskjeden fra jord og fjord til bord. Verdigrunnlaget ble lagt, med utgangspunkt i utdanningens samfunnsoppdrag, spesielt knyttet til FNs bærekraftmål nr. 12 om bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Det ble også grundig drøftet hvilket behov primærnæringene, foredlingsleddene og serverings-/opplevelsesbedriftene har for kompetanseheving og ferdigheter. Vertskapsrollens nye perspektiv om formidlingsansvaret, ble utførlig diskutert – dette knyttet til delmål 12.8, «sikre at alle i hele verden har relevant informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen».

Sammendrag

Sauen og kua raper metan, men har egenskaper som hjelper oss til å nå flere av FNs 17 bærekraftmål. Dyra omformer gras og krattskog til kjøtt, melk og ull og gjør at mat og tekstilfiber kan produseres lokalt over hele landet – også høyt til fjells og langt mot nord. Drøvtyggerne kjennetegnes ved at dyra spiser gras, produserer rødt kjøtt og raper klimagassen metan. Vi oppfordres til å begrense forbruket av rødt kjøtt ut fra miljøhensyn, og heller spise hvitt kjøtt fra dyr som ikke kan leve av gras og beitevekster. Utfordringen er imidlertid at dersom drøvtyggere som storfe og sau forsvinner, vil det få store konsekvenser for norsk matproduksjon og Norges bidrag til å nå FNs bærekraftmål.

Sammendrag

Menneskenes matkultur har i uminnelige tider vært basert på fokuset rundt utnyttelse og oppbevaring av næringsstoffer. Hvordan ta vare på skreien når den kommer i store mengder inn mot kysten for å gyte på etterjulsvinteren? Hvordan ta vare på silda som kommer i store stimer til bestemte tider? Hvordan ta vare på alt kornet som står modent om høsten? Hvordan ta vare på melka som strømmer på etter at kua har kalvet, og hvordan ta vare på alle bærene som modnes på seinsommeren? Kunnskap om oppbevaring av mat var allemannseie før i tiden, og kanskje bør vi tilbake dit?

Sammendrag

Jernstekte kaker er de eldste kjente kakene, og kakejern for avletter eller krumkaker er dokumentert fra 1600-tallet. Vafler finnes omtalt i kilder fra 1700-tallet. Ingrediensene varierer etter tilgang på råvarer, og de enkleste besto av vann og byggmel. Enkelte oppskrifter viser også at gjær kunne tilsettes som hevingsmiddel, da sammen med rugmel eller hvetemel. Etterhvert ble egg vanlig i vaffelrøra, og også melk og melkefett i form av fløte, rømme og smør. Slike vafler ble i starten ansett som finere, siden de hadde dyrere ingredienser. Egg i vaffelrøra kunne være både fra villfugl, tamme høns og fisk. Langs kysten kunne torskerogn (fiskeegg) erstatte fugleegg i vaffelrøra. På denne måten ble verdifulle biprodukter fra kystfiske utnyttet. Dette var vanlig også på midten av 1900-tallet. De første vaffeljernene hadde langt skaft, og kunne brukes over åpen ild. Etterhvert kom jern tilpasset støpejernkomfyren. I dag har vi elektriske vaffeljern.

Til dokument

Sammendrag

For 60 år siden gjorde dypfryseren for alvor sitt inntog i norske husholdninger. Aldri skulle det norske kjøkken blir det samme igjen. Artikkelen omhandler gamle konserveringsteknikker sett i lys av den moderne fryseteknikken, og hvilke konsekvenser innføring av fryseboksen fikk for matkulturen vår.

Sammendrag

Det nærmer seg jul. Snøen laver ned og dyra som beitet seg gjennom utmarka i sommer, har nå kommet inn i små og store fjøs rundt om i landet. Noen har endt sine dager på en juletallerken, mens andre gomler på vinterfôret som bonden har gjort klart. På kalde vinterdager er det godt å være sau og ku inne i fjøset.

Sammendrag

Dønnes gård sitt initiativ om å ta i bruk egne ressurser og stille disse til disposisjon for lokalbefolkningen gjennom involvering og medvirkning i opplevelsesproduktet Dønnesrosen, er et eksempel som belyses nærmere i denne rapporten. Caset skiller seg fra de fleste festivaler og eventer pga. sitt utgangspunkt i landbrukets ressurser, og bidrar til å forstå hvordan kulturopplevelser med utgangspunkt i lokale ressurser kan gi ringvirkninger med hensyn til verdiskaping og utvikling av gården, og også for lokalsamfunnet, kommunen og regionen. Resultatene er basert på kartlegging, observasjon og samtaler med ulike aktører i Dønnesrosen og i lokalmiljøet for øvrig. Det er også gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse for frivillige utøvere i Dønnesrosen.

Sammendrag

Norges marginale jordbruk og klima har satt sitt preg på våre mattradisjoner. Råvarene har vært tilgjengelige i relativt korte sesonger, og ofte i store mengder – f.eks. gjennom torskefiske, sildefiske, innhøsting av korn, opptak av potet og slakting av dyr. Behovet for å konservere råvarene til et helt års konsum, har derfor satt sitt preg på den norske matkulturen. Denne artikkelen berører norsk matkultur i selvbergingshusholdets tid. Selvbergingshusholdet ble i flere bygder holdt levende til langt utpå 1900-tallet, og fikk igjen aktualitet under andre verdenskrig. Tradisjoner basert på dette husholdet preger fortsatt dagens matkultur.

Sammendrag

Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.

Til dokument

Sammendrag

Kompetansekravet for å svare på markedets forventninger knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og servering, er sammensatt og sterkt tverrfaglig. Dette henger sammen med at forbrukerendringer de siste par tiår har gått i retning av mer fokus på matens opprinnelse, både mht. miljø-, dyrevelferd og helseaspektet. En naturlig konsekvens er at behovet for å koble sammen næringer langs hele verdikjeden øker. Samtidig meldes det om rekrutteringsutfordringer til matbransjen, og tilgangen på fagutdannede er lav. Sett i lys av fagskolereformen, der målet er å utdanne flere fagfolk for framtiden gjennom økt kvalitet og status på fagskoleutdanningen, er det derfor viktig å arbeide for å etablere utdanningstilbud som møter denne etterspørselen....

Til dokument

Sammendrag

Forbrukernes interesse for lokal mat er stadig økende. Dette gjenspeiles bl.a. i økt omsetningstall for lokal mat. Halvparten av norske turister sier samtidig at lokale mat- og drikkeopplevelser er viktige når de reiser i Norge. I tillegg er det en generell økende betalingsvilje for lokal mat blant nordmenn, der nordlendingene topper statistikken. Omsetningsveksten for lokal mat i dagligvaremarkedet er også størst i Nord-Norge. Den økte interessen for lokal mat viser at dette er et konkurransefortrinn for restauranter som tilbyr særegne kvaliteter gjennom sine menyer, ikke minst i Nord-Norge. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter........

Sammendrag

Rødseien er en helt spesiell konservert fisk som fortjener en omtale. Denne spesialiteten har sin tilknytning til den nordnorske kysten, nærmere bestemt til Helgeland og Salten i Nordland fylke. Rødseien eller gammelsalta sei, som den kalles hhv på Helgeland og i Salten, er nokså stedegent knyttet til disse regionene, og det er indikasjoner på at rødseien har sin sydlige utbredelsesgrense ved Dønna på Helgelandskysten. Dette betyr at den har sitt kjerneområde her, men er likevel å finne utenom disse regionene. Rødseien sto nærmest daglig på menyen i Salten frem til 1900-tallet og også senere, og var en meget viktig del av kostholdet.

Sammendrag

Konservering av mat har til alle tider vært en nødvendighet for å ta vare på råvarene og sikre mattilgangen. Både fisk, kjøtt, bær, korn, melk og egg var av naturlige grunner tilgjengelig i relativt store mengder i spesielle sesonger. Man utviklet derfor en rekke metoder for å ta vare på næringsstoffene i maten, og beskytte den mot nedbrytende elementer (mikroorganismer og enzymer). I denne artikkelen skal vi først og fremst se på den eldste konserveringsmetoden, tørking, med utgangspunkt i råstoffet torsk. Videre skal vi komme inn på en foredlingsprosess knyttet til tørrfisk, til spesialiteten lutefisk. Artikkelen kommer også inn på en mer moderne konserveringsmetode,salting, og dermed også klippfisk.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer resultater fra forprosjektet VRI Matopplevelser på Helgeland, 2011. Prosjektet har som mål å bidra til at turister og andre spisegjester får bedre tilgang til «smaken av Helgeland» gjennom å motivere lokale serveringssteder til økt fokus på nord-norske råvarer og matretter med lokal historie. Rapporten presenterer resultater fra en kartlegging av åtte bedrifter i nettverket Et himmelsk sidesprang på Helgeland (EHS), med hensikt å avdekke muligheter og begrensninger for servering av nord-norsk mat, samt bidra til videreutvikling og styrking av nettverket. Resultatene viser at hver bedrift har sine unike fordeler i forhold til historie, kompetanse, beliggenhet og andre ressurser. Dette er fordeler som hver og en bør pleie og videreutvikle for å dyrke sitt særpreg slik at besøkende får tilbud om en unik matopplevelse med utgangspunkt i lokale råvarer, lokal historie og lokale kjennetegn. Prosjektet har også avdekket utfordringer knyttet til tilgang til lokale råvarer, bærekraftig bruk av entreprenøren, samarbeidsformer/nettverksledelse m.m.

Til dokument

Sammendrag

Avlingsskader på eng forårsaket av gåsebeiting er et problem for jordbruket i flere kystområder. Hvordan gåsemøkk påvirker kvalitet og smakelighet på surfôret, ble nærmere undersøkt som en del av et større prosjekt ”Tiltak i eng mot beiting av grågås” (1997-2001). Bakgrunnen for dette delprosjektet var at flere husdyrprodusenter hadde mistanke om at gåseekskrementene reduserte smakeligheten av surfôret – bl.a. gjennom redusert gjæringskvalitet.

Til dokument

Sammendrag

Gåsebeiting på innmark har økt de siste tiårene. Som en følge av dette er erstatning for tapt avling en av flere mulige virkemidler for å hindre konflikt mellom landbruksdrift og gåsebeiting. En god og rettferdig erstatningsordning krever imidlertid at man har gode metoder for å måle avlingstap. Flere undersøkelser viser at slike målinger er svært usikre.

Til dokument

Sammendrag

Kan valg av grasart i eng bidra til å redusere beiteskader forårsaket av grågås? En undersøkelse av gjessenes preferanse hos fem ulike grasarter viser at hundegras og timotei beites lite av gås når de har andre arter å velge i.

Sammendrag

Fôring og stell av småfe er en av flere bøker innenfor fordypningsområdet husdyr. Boka tar for seg sentrale tema innenfor det norske saue- og geiteholdet - med utgangspunkt i utnyttelsen av dyrene som beitedyr. Boka fokuserer både på innefôringsperioden og beitesesongen - med de vurderinger som må gjøres for å oppnå en økonomisk og dyreetisk forsvarlig drift. Selv om boka er skrevet for TF-elevene, har forfatterne lagt vekt på å formidle kunnskap som småfenæringa i sin helhet kan dra nytte av. Boka egner seg derfor godt for praktikere - men også for andre som vil skaffe seg en generell oversikt over saue- og geiteholdet i Norge.

Sammendrag

Rapporten gir en oversik over omfang, driftmåter, økonomi m.m. av villsauholdet i Nordland. Drøfter muligheter og begrensninger for en slik driftsform i fylket.