Unni Støbet Lande
Stasjonsleder / Forsker
Forfattere
Seija Tuulentie Therese Bjärstig Inger Hansen Unni Støbet Lande Paul McLean Jani Pellikka Rainer Peltola Jasmine ZhangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Bamble og Drangedal kommuner i 2025. Som ventet var naturgrunnlaget for produksjon av elgbeite best i Bamble og fattigst i øvre deler av Drangedal. Bamble hadde betydelig høyere tetthet av trær i elgens beitehøyde enn snittet for våre øvrige takster i Sør-Norge. Drangedal lå noe under snittet. Trærne i både Bamble og Drangedal produserte en del mindre årsskudd per tre enn snittet av Sør-Norge, dels på grunn av et svært høyt beitepress. Beitepresset på alle treslag som elg ofte selekterer for (rogn, osp, selje og eik) (ROSE) var blant de høyeste vi har registrert. Beitepresset på ROSE bør ned. Vi fant stor forskjell mellom kommunene i estimert ernæringsmessig bæreevne vinterstid: maks 1.7 elg-ekvivalenter per km2 tellende jaktareal i Bamble og 0.8 i Drangedal. Dette er grove anslag og gjelder et normalt til godt vær-år. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr), og det er usikkert hvor mye det utgjør. Uventet lavt beitepress sommerstid i forhold til vinterstid tyder på at det er trekk av dyr over kommunegrensene, slik at beregnet tetthet av elg og hjort (basert på jaktstatistikken) er usikre. Dette er noen av flere grunner til å holde antall elg-ekvivalenter godt under maks bæreevne. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 0.8 per km2 i Bamble, og 0.5 i Drangedal (snitt 2020-2024). Bestandstettheten av elg alene er altså et stykke under ernæringsmessig maks bæreevne. Vi anbefaler å ikke la bestandene av annet hjortevilt øke uten å avveie konsekvensene for elg. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med økt nedbygging og et stadig varmere klima (mer varmestress, mer parasitter, mer konkurranse med hjort, m.m.).
Sammendrag
Vårvær og mengde elgmat ble fulgt i et pilotprosjekt 2021-2025. Været i studieperioden var varmere, og til dels tørrere enn normalt. Av 45 studiemåneder var bare 3 kaldere enn normalt. Piloten ga derfor et godt grunnlag for å se på utslag av varmere (og tørrere), men ikke av kaldere vær. Totalt inngikk skuddlengder målt på 2 875 bjørk og furu fra tre regioner (Lågendalen i Vestfold, Gausdal Vestfjell i Innlandet, og Stjørdal i Trøndelag). De samme områdene ble taksert i alle fem år. Vi fant at skuddlengdene ble kortere når våren var varmere i Innlandet (april-mai) og Trøndelag (april), og lengre i alle regionene når forsommeren var varmere (juni i Innlandet, mai-juni i Trøndelag, mai i Vestfold). I den sørligste regionen fant vi ikke negativ sammenheng med varmere vår. En mulig forklaring for forskjellen er at planter lenger nord og mer høyereliggende er mer sårbare for negative effekter av for tidlig knoppsprett (bl.a. fare for frost). Nedbør viste færre og mindre signifikante korrelasjoner med skuddlengdene enn det temperaturen gjorde, men vi fant indikasjoner på at den både forsterket og bøtet på effektene av økt varme på skuddlengdene, avhengig av område og måned. Vi oppfordrer forvaltningsmyndighetene til å være oppmerksomme på mulig effekter av endret klima på hjorteviltets buskbeite. Utfordringene for elg øker med et stadig varmere klima. Det fører med seg bl.a. mer parasitter, konkurranse med hjort og varmestress for den kuldetilpassede elgen. Pilotprosjektet indikerer blanda nytt i så måte. Varmere vår var nesten utelukkende negativt for skuddlengdene. Varmere forsommer synes å være positivt, men det forutsetter nok nedbør og det er usikkert om temperatur og nedbør vil fortsette å være like korrelert som i studieperioden. Resultatene fra pilotprosjektet bør undersøkes videre i et mer omfattende forskningsprosjekt, hvor man ser nærmere på temperatur: nedbør forholdet, og også ser mer detaljert på været over kortere tidsintervall enn måned for å avdekke f.eks. frost som følger etter uvanlig tidlig vår. Det vil også være svært verdifullt å få flere år til den unike tidsserien som pilotprosjektet har startet.
