Unni Støbet Lande

Stasjonsleder / Forsker

(+47) 911 77 091
unni.lande@nibio.no

Sted
Tingvoll

Besøksadresse
Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll

Sammendrag

Vårvær og mengde elgmat ble fulgt i et pilotprosjekt 2021-2025. Været i studieperioden var varmere, og til dels tørrere enn normalt. Av 45 studiemåneder var bare 3 kaldere enn normalt. Piloten ga derfor et godt grunnlag for å se på utslag av varmere (og tørrere), men ikke av kaldere vær. Totalt inngikk skuddlengder målt på 2 875 bjørk og furu fra tre regioner (Lågendalen i Vestfold, Gausdal Vestfjell i Innlandet, og Stjørdal i Trøndelag). De samme områdene ble taksert i alle fem år. Vi fant at skuddlengdene ble kortere når våren var varmere i Innlandet (april-mai) og Trøndelag (april), og lengre i alle regionene når forsommeren var varmere (juni i Innlandet, mai-juni i Trøndelag, mai i Vestfold). I den sørligste regionen fant vi ikke negativ sammenheng med varmere vår. En mulig forklaring for forskjellen er at planter lenger nord og mer høyereliggende er mer sårbare for negative effekter av for tidlig knoppsprett (bl.a. fare for frost). Nedbør viste færre og mindre signifikante korrelasjoner med skuddlengdene enn det temperaturen gjorde, men vi fant indikasjoner på at den både forsterket og bøtet på effektene av økt varme på skuddlengdene, avhengig av område og måned. Vi oppfordrer forvaltningsmyndighetene til å være oppmerksomme på mulig effekter av endret klima på hjorteviltets buskbeite. Utfordringene for elg øker med et stadig varmere klima. Det fører med seg bl.a. mer parasitter, konkurranse med hjort og varmestress for den kuldetilpassede elgen. Pilotprosjektet indikerer blanda nytt i så måte. Varmere vår var nesten utelukkende negativt for skuddlengdene. Varmere forsommer synes å være positivt, men det forutsetter nok nedbør og det er usikkert om temperatur og nedbør vil fortsette å være like korrelert som i studieperioden. Resultatene fra pilotprosjektet bør undersøkes videre i et mer omfattende forskningsprosjekt, hvor man ser nærmere på temperatur: nedbør forholdet, og også ser mer detaljert på været over kortere tidsintervall enn måned for å avdekke f.eks. frost som følger etter uvanlig tidlig vår. Det vil også være svært verdifullt å få flere år til den unike tidsserien som pilotprosjektet har startet.