Utskrift
Fôr er en nøkkelressurs for norsk matproduksjon og hvordan det produseres og brukes er viktig for matsystemets bærekraft.
.png?quality=60)
Ellen Elverland
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 920 10 720 ellen.elverland@nibio.no Kontorsted: Tromsø
Et bærekraftig fôr handler ikke om å klassifisere enkeltressurser som bærekraftige eller ikke, men om hvordan fôr inngår i produksjonssystemer som over tid kan opprettholde matproduksjonen og ressursgrunnlaget. Det forutsetter at naturgrunnlaget bevares, at miljøpåvirkningen ikke blir for stor, og at produksjonen er sosialt akseptabel og økonomisk levedyktig.
For drøvtyggere utgjør grovfôr, som gras fra innmark og utmark, hoveddelen av fôret, mens andre produksjoner er mer avhengige av kraftfôr og ulike råvarekilder. Naturgitte forhold legger sterke føringer på hvilke fôrressurser som kan produseres i Norge. En bærekraftig fôrproduksjon må ta utgangspunkt i klimatiske og regionale forutsetninger, og bygge på både land- og havbaserte ressurser.
Vurderinger av bærekraft innebærer ofte målkonflikter. Mat- og fôrproduksjon skal bidra til matsikkerhet og verdiskaping, men påvirker samtidig klima og miljø. Derfor må ressursbruk, naturhensyn, utslipp, økonomi og samfunnseffekter vurderes samlet.
I NIBIO jobbes det med å styrke bærekraften i fôrproduksjonen langs flere akser, både gjennom utvikling av nyttige verktøy, i forskningsprosjekter og i utredninger. Dette omfatter blant annet:
Utvikling av mer bærekraftige fôrsystemer krever helhetlige tilnærminger, der både biologiske, teknologiske og samfunnsmessige forhold inngår. Det er en ambisjon at fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal baseres på bærekraftige produksjonsmåter og bidra til reduserte miljøpåvirkninger og økt forsyningssikkerhet. Dette forutsetter utvikling av nye og eksisterende fôrråvarer og bedre utnyttelse av norske ressurser.
Modellen skal undervegs i vekstsesongen gi støtte for val av høstetid i to- og treslåttsystem i eng som blir brukt til fôrproduksjon. Den er utvikla på grunnlag av data frå timoteidominert eng, men kan òg brukast på bestand dominert av fleirårig raigras.
Mer informasjon Til tjenestenGjødslingshåndboka gir en samlet fremstilling av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivning. Den inneholder gjødslingsnormer for vekstene korn, oljevekster, erter, potet, grønnsaker, eng og fôrvekster, frukt og bær. Videre er korreksjonstabeller for jordanalyser viktige tabeller i gjødslingshåndboka.
Mer informasjon Til tjenestenNIBIO har utviklet flere kalkulatorer som kan brukes til støtte og veiledning ved gjødsling. Kalkulatorene gir ikke noe fasitsvar, men bidrar til kunnskap og informasjon som kan benyttes blant annet i gjødslingsplanleggingen.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
.jpg?quality=60)
The project will evaluate various strategies for feed production and feeding practices to enhance the sustainability of Norway's food system and support national agricultural policy goals. These strategies include adjusting livestock diets, improving breeding and animal health, and introducing new protein sources for feed. The project will assess environmental impacts, such as land use changes, greenhouse gas emissions, soil carbon levels, nutrient balances, and biodiversity, as well as socioeconomic impacts, including food security, economic and social sustainability, and the viability of rural communities.
En blanding av sorter påvirker luftspredning av patogener gjennom ulike mekanismer. En av disse mekanismene er en «grenseeffekt»; patogen smitter en mottakelig sort, men klarer ikke å smitte naboplanter fra mer resistente sorter. Det er imidlertid lite kunnskap om sortsblanding av høsthvete og vårbygg under norske forhold.
Avtalepartene i landbruket har inngått en avtale med regjeringen om en stegvis reduksjon av klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Ifølge Landbrukets klimaplan 2021-2030 skal halvparten av denne reduksjonen oppnås fra fôrings- og avlsstrategier i husdyrproduksjonen.
I PRESIS, et seksårig samarbeidsprosjekt, jobbet NIBIO med å videreutvikle droneforskning for å fremme presisjonsjordbruk i Norge. Prosjektet leverer forskningsbaserte løsninger i praksis til gårdene gjennom en ny smart farming tjeneste: PRESISnet.
Eng og andre grasarealer er grunnlaget for fôrproduksjon til drøvtyggere både i Norge og i Polen. Klimaendringer med varmere og mer ustabilt klima gir forsterkede eller nye problemer i grovfôrproduksjonen.
I områder med mye husdyr oppstår det miljøproblemer i forbindelse med lagring og spredning av gjødsel, og oppsamling av næringsstoffer i jord. Disse problemene må løses raskt. Vi trenger derfor mer kunnskap om miljømessig og økonomisk bærekraftige systemer for gjødselraffinering og -bruk.
ProRefine - New methods for producing high quality feed locally
Forskere fra 10 universiteter og forskningsinstitutter i Europa og Latinamerika har gått sammen for å utvikle et beslutningsstøtteverktøy for melkeprodusenter. Formålet er å øke bærekraft og sette fokus på klimavennlige produksjonssystemer som også tar i bruk andre fôrgrøder. Prosjektleder er Professor Barbara Amon fra Leibniz Institute for Agricultural Engineering and Bioeconomy (ATB) i Tyskland. NIBIO bidrar inn i prosjektet med data fra norske fokusbesetninger. I tillegg leder vi arbeidspakke 5.
IMPRESS - Økt presisjon og målretting i gjødsling og avlingsfremmende tiltak i grovfôrproduksjonen Hovedmålet med prosjektet er å heve avling og kvalitet i norsk grovfôrproduksjon gjennom å utvikle og tilpasse presisjonsteknologi, modeller og tiltak for stedsspesifikk bruk av innsatsfaktorer, og for identifikasjon og forbedring av lavtytende områder i enga
Dyrking av fôr til drøvtyggere utgjør ryggraden i melk og kjøttproduksjon som er den økonomisk sett største landbruksproduksjonen i Norge. Grovfôrproduksjon foregår på rundt 65 % av det dyrkede arealet. De raske klimaendringene fører til nye muligheter, men gir også nye utfordringer. Nedbørsmønstre og temperatur endres samtidig som daglengden forblir uendret. Problem med vinterskader på flerårige engvekster ser ut til å øke i noen områder siden vinteren er blitt mer ustabil, og skader på grunn av overskudd av vann eller tørke i vekstsesongen gir usikkerhet i produksjonen. Det er derfor viktig å finne frøblandinger som er godt tilpasset lokale forhold. Dagens system for testing av nytt plantemateriale er kostbart og tidkrevende, og overføring av ny kunnskap til bøndene tar lang tid.
.jpg?quality=60)
Det mangel på norske økologiske proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr. Målet med prosjektet NØFF er å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk.
Åkerbønner er en etterspurt norsk proteinråvare, men dyrkingsomfanget er lite. Målet med prosjektet er å utvikle strategier for økologisk dyrking av åkerbønner som sikrer god etablering, avling og ettervirkning.
OatFrontiers er et Interreg NPA (Northern Periphery Arctic program) prosjekt, og har som mål å forbedre mulighetene for havredyrking i NPA-området. Prosjekt perioden er fra 2024 til 2026. OatFrontiers koordineres av Luke i Finland.
Målet med OceanGreen er å finne metoder for å gjenopprette tareskoger i Nord-Norge, gjennom bærekraftig høsting av kråkeboller. I prosjektet vil en også undersøke hvordan en kan lage verdifulle industriprodukter av de enkelte fraksjonene i den høstede biomassen. OceanGreen eies av Ava Ocean. Lenke til prosjektsiden hos Ava Ocean finner du til venstre på siden.
Towards a Future for Common Grazing – rules, norms and cooperation in outlying grazing areas Mot ei framtid for utmarksbeitet – om reglar, normer og samarbeid i utmarkas beiteområder
Redusert beitetrykk og nedleggelse av gårdsbruk har ført til uønskede økologiske og sosioøkonomiske konsekvenser. TechGraze-prosjektet tar sikte på å møte disse utfordringene ved å integrere Virtual Fencing (VF) og Remote Sensing (RS)-teknologier for å forbedre beitebasert husdyrforvaltning.
Føremålet med forprosjektet er å kartlegge pollinatorar i eit utvida grovfôr- og husdyrområde rundt forskingsstasjonen på NIBIO Fureneset, for å samle kunnskap om status for pollinatorar i eit område med langvarig, einsidig grovfôrdyrking.