Et bærekraftig fôr handler ikke om å klassifisere enkeltressurser som bærekraftige eller ikke, men om hvordan fôr inngår i produksjonssystemer som over tid kan opprettholde matproduksjonen og ressursgrunnlaget. Det forutsetter at naturgrunnlaget bevares, at miljøpåvirkningen ikke blir for stor, og at produksjonen er sosialt akseptabel og økonomisk levedyktig.
Norske forutsetninger
For drøvtyggere utgjør grovfôr, som gras fra innmark og utmark, hoveddelen av fôret, mens andre produksjoner er mer avhengige av kraftfôr og ulike råvarekilder. Naturgitte forhold legger sterke føringer på hvilke fôrressurser som kan produseres i Norge. En bærekraftig fôrproduksjon må ta utgangspunkt i klimatiske og regionale forutsetninger, og bygge på både land- og havbaserte ressurser.
Målkonflikter
Vurderinger av bærekraft innebærer ofte målkonflikter. Mat- og fôrproduksjon skal bidra til matsikkerhet og verdiskaping, men påvirker samtidig klima og miljø. Derfor må ressursbruk, naturhensyn, utslipp, økonomi og samfunnseffekter vurderes samlet.
Kunnskap for bærekraftig fôrproduksjon
I NIBIO jobbes det med å styrke bærekraften i fôrproduksjonen langs flere akser, både gjennom utvikling av nyttige verktøy, i forskningsprosjekter og i utredninger. Dette omfatter blant annet:
- Klimatilpasning i planteproduksjonen
- Bedre utnyttelse av ressurser og sirkulære løsninger
- Produksjonssystemer tilpasset naturgrunnlaget
- Klima-, miljø- og økonomianalyser
- Verdikjeder, sysselsetting og samfunnseffekter
Utvikling av mer bærekraftige fôrsystemer krever helhetlige tilnærminger, der både biologiske, teknologiske og samfunnsmessige forhold inngår. Det er en ambisjon at fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal baseres på bærekraftige produksjonsmåter og bidra til reduserte miljøpåvirkninger og økt forsyningssikkerhet. Dette forutsetter utvikling av nye og eksisterende fôrråvarer og bedre utnyttelse av norske ressurser.