Biografi

Eg er forskar på fôrdyrking, fôrutnytting og produksjon av mjølk og kjøtt hos drøvtyggjarar. Eg har hatt spesielt fokus på utfordringar i økologisk produksjon. I seinare tid har eg arbeidd med prosjekt innan fôrdyrking, blant anna på kostnader i dyrking av fôr, korleis engtype, hausteregime og ensileringsprosessen påverkar fôrkvalitet og produksjon og kvalitet av mjølk. Vidare arbeider eg med korleis driftsmåte påverkar berekrafta til produksjonen, bruk og utnytting av beite, erstatningar for syntetiske vitamin, bruk av tang og tare som fôrtilskot og alternative tiltak mot parasittar hos sau

Les mer
Til dokument

Sammendrag

In this study, 200 Norwegian dairy farms were analyzed over three years to compare greenhouse gas emissions, nitrogen (N) intensity, gross margin, and land use occupation between organically and conventionally managed farms. Conventionally managed farm groups were constructed based on propensity matching, selecting the closest counterparts to organically managed farms (n=15). These groups, each containing 15 farms, were differentiated by an increasing number of matching variables. The first group was matched based on geographical location, milk quota, and milking cow units. In the second match, the proportion of milking cows in the total cattle herd was added, and in the third, the ratio of milk delivered to milk produced and concentrate usage per dairy cow were included. The analysis showed that the conventionally managed farms (n=185) had higher greenhouse gas emissions (1.42 vs 0.98 kg CO2 per 2.78 MJ of edible energy from milk and meat, calculated as GWP100-AR4) and higher N intensity (6.9 vs 5.0 kg N input per kg N output) compared to the organic farms (N=15). When comparing emissions per kg of energy-corrected milk (ECM) delivered, conventional farms also emitted more CO2 (1.07 vs 0.8 kg CO2 per kg ECM). Furthermore, conventionally managed farms showed lower gross margins both in terms of NOK per 2.78 MJ edible energy delivered (5.8 vs 6.5 NOK) and per milking cow unit (30 100 vs 34 400 NOK), and they used less land (2.9 vs 3.6 m² per 2.78 MJ edible energy delivered) compared to organic farms. No differences were observed among the three conventionally managed groups in terms of emissions, N intensity, land use occupation, and gross margin.

Til dokument

Sammendrag

Som samfunn har Norge forpliktet seg å redusere klimagassutslipp, blant annet i jordbruket. Det er derfor interessant å vite om økologisk eller konvensjonell driftsform har noe å si for klimagassutslipp i produksjon av kumelk. Forskning under norske forhold tyder på at økologisk produksjon av kumelk slipper ut mindre klimagasser per kilo (kg) melk enn konvensjonell produksjon. Mer kunnskap trengs for å fastslå dette da internasjonale studier viser motstridende effekter av driftsform med tanke på klimagassutslipp. Noe av årsaken til ulike funn i studier mellom Norge og andre land kan forklares med større forskjell i melkeytelse mellom økologiske og konvensjonelle kyr i andre land. Mye tyder på at god agronomisk praksis og godt husdyrhold i økologisk melkeproduksjon er viktig for å oppnå lave utslipp per kg energi korrigert melk.

Amazing_logo_uten_ramme

Divisjon for skog og utmark

#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark


Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?

Aktiv Sist oppdatert: 30.11.2024
Slutt: apr 2025
Start: mai 2021
Amazing_logo_uten_ramme

Divisjon for skog og utmark

#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark


Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?

Aktiv Sist oppdatert: 04.12.2024
Slutt: des 2025
Start: mai 2021
Cultivated landscape

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security


In the FOSIP project (Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security) we will assess and evaluate the foundation, support, opportunities, and limitations for the goal of increased agri-food self-sufficiency in Norway and assess how far an increase will contribute to improved national food security.

Aktiv Sist oppdatert: 24.03.2023
Slutt: sep 2027
Start: jan 2023
Kulturlandskap

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security


In the FOSIP project (Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security) we will assess and evaluate the foundation, support, opportunities, and limitations for the goal of increased agri-food self-sufficiency in Norway and assess how far an increase will contribute to improved national food security.

Aktiv Sist oppdatert: 19.06.2024
Slutt: sep 2027
Start: jan 2023
Vestlandsk fjordfe

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Cultivating sustainable changes in livestock feed production and feeding practices (Feed&Feeding)


The project will evaluate various strategies for feed production and feeding practices to enhance the sustainability of Norway's food system and support national agricultural policy goals. These strategies include adjusting livestock diets, improving breeding and animal health, and introducing new protein sources for feed. The project will assess environmental impacts, such as land use changes, greenhouse gas emissions, soil carbon levels, nutrient balances, and biodiversity, as well as socioeconomic impacts, including food security, economic and social sustainability, and the viability of rural communities.

INAKTIV Sist oppdatert: 04.12.2024
Slutt: des 2028
Start: jan 2025