Divisjon for matproduksjon og samfunn

Fôrkonservering for prima proteinkvalitet – EngProt

Foto: Håvard Steinshamn
Aktiv SIST OPPDATERT: 23.11.2020
Slutt: mars 2023
Start: apr 2020

Lokalprodusert gras er den største kilden til protein hos drøvtyggere. Imidlertid utgjør proteinet bare mellom 14 og 15% av grasets tørrstoffinnhold. Hovedmålet for EngProt-prosjektet er å bidra til at kvaliteten på proteinet i norsk surfôr blir så høy at fôrrasjonen til drøvtyggerne i økende grad kan baseres på norske arealressurser og planteprodukter som ikke kan brukes til menneskemat.

a.jpg
Foto: Håvard Steinshamn
20200603_175800.jpg
Foto: Håvard Steinshamn
Eksternt prosjektnettsted Prosjektbeskrivelse, Forskningsrådets prosjektbank
Start- og sluttdato 01.04.2020 - 31.03.2023
Prosjektleder Egil Prestløkken (NMBU)
Prosjektansvarlig, NIBIO Håvard Steinshamn
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Fôr og husdyr
Samarbeidspartnere Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Felleskjøpet fôrutvikling, Århus Universitet, TINE SA, ADDCON EUROPE GmbH, Sveriges lantbruksuniversitet
Totalt budsjett 10 000 000
Finansieringskilde Matfondavtalen

Prosjektet har flere delmål, hvor vi skal:

  • finne ut hvordan ulike tiltak for å hemme gjæringa påvirker proteinverdien i ferdig surfôr med ulikt startinnhold av sukker
  • tallfeste og sortere effektene av fortørking og gjæringshemmende ensileringsmidler på proteinforsyning og -utnytting i kuas stoffskifte
  • tallfeste og sortere effektene av fortørking og gjæringshemmende ensileringsmidler på mjølkeavdråtten i kua
  • undersøke hvordan ulike strategier for å øke proteinverdien i surfôret vil påvirke mjølkeprodusentens fortjeneste
  • undersøke om utnyttelsen av bedre proteinkvalitet i surfôret vil kunne bremses av lokal arealtilgang og negative miljøkonsekvenser

Grunnidéen er at det kan utvikles kostnadseffektive tiltak som øker proteinkvaliteten i surfôret. I dag er dette den kvantitativt viktigste proteinkilden for landets drøvtyggere, men den må suppleres med importprotein fra soya eller oljevekster. Bedre kvalitet vil kunne åpne for at volumet av norske kornråvarer i kraftfôret kan opprettholdes. Konkret ønsker vi å teste om den utregna økninga i mengden aminosyrer som absorberes i kuas tynntarm (AAT) etter god fortørking og svak surfôrgjæring, speiles i faktisk mjølkeavdrått på godt tilpassa rasjoner.

Grovfôrets sammensetning kan også ha noe å si for hvilke tiltak som påvirker AAT-verdien i surfôret. Dette skal undersøkes i ensileringsforsøk med ulike grasarter høstet på ulike utviklingstrinn. Til slutt skal lønnsomheten i tiltakene vurderes med kjøringer av en optimeringsmodell som simulerer ulike driftsmåter i mjølkeproduksjonen. Økt andel grovfôr og norske kornråvarer i rasjonen kan også påvirke karbonfotavtrykket fra norsk mjølk, og vi skal gjøre estimeringer av hvordan dette slår ut.