Divisjon for matproduksjon og samfunn

FUTGRAZE - Mot ei framtid for utmarksbeitet

Sau på fjellbeite Foto: Yngve Rekdal/NIBIO
Aktiv SIST OPPDATERT: 06.09.2021
Slutt: des 2021
Start: jan 2018

Towards a Future for Common Grazing – rules, norms and cooperation in outlying grazing areas

Mot ei framtid for utmarksbeitet – om reglar, normer og samarbeid i utmarkas beiteområder

Start- og sluttdato 01.01.2018 - 31.12.2021
Prosjektleder Bjørn Egil Flø
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Økonomi og samfunn
Finansieringskilde Hovedfinansiør er Matfondet, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Følgende deltakende aktører bidrar med 1/4 av prosjektets budsjett; Småbrukerlaget, Bondelaget, Norsk Sau og Geit, Statskog representert ved Fjellstyresambandet, TYR og Animalia.

MÅL:

Prosjektets hovudspørsmål er: Korleis tilpassar dei formelle og uformelle institusjonane - knytt til felles beiting i utmarka – seg dei miljømessige, politiske og økonomiske endringane over tid? Samt korleis påverkar desse endringane dei ulike brukarane sine generelle strategiar for samarbeid? Og meir spesifikt; korleis påverkar desse endringane samarbeidet mellom beitebrukarane innanfor dei ulike beiteområda?

Prosjektet vil undersøke

  • noverande ordningar for forvalting, styring og drift i norske beiteområder
  • korleis beiting og samarbeid mellom beitebrukarar er påverka av endringar i arealbruk samt strukturelle endringar som har medført betydeleg reduksjon i talet på beitebrukarar i enkelte områder og auka asymmetri i flokkstorleik i andre
  • korleis beitelag som er ulikt organisert løyser ulike utfordringar, anten det er interessemotsetnadar mellom beitebrukarane eller mellom beitebrukarar og andre brukarar av utmarka.

Prosjektet vil identifisere «beste praksis» og skissere gode måtar å forvalte, styre og drifte beiteområda våre på og foreslå konkrete ordningar for handtering av ulike interessemotsetnadar.

 

SAMANDRAG:

I takt med omfattande strukturendringar i jordbruket, auka arealpress og kommersialisering av utmarka, har forvaltinga av beiteområda blitt meir komplisert. I enkelte beiteområder har kompleksiteten ført til eit konfliktnivå som har vekst seg så stort at fleire bønder no ikkje held ut den sosiale slitasjen det inneber å halde fram i næringa. Bønder fortel om ei gradvis svekking av samarbeidet, både mellom beitebrukarar og mellom beitebrukarar og andre brukarar av utmarka. Hyttebygging, kraft- og industriutvikling, kommersialisering av jakt og andre fritidsaktivitetar har alt medført eit betydeleg auka press på utmarksareala. I enkelte områder har det ført til ei utvikling som gradvis også har redusert talet på beitedyr, mindre utnytting av beiteressursane og dermed også auka gjengroing og redusert beitekvalitet med påfølgjande tap av biologisk mangfald som resultat. I andre områder igjen fortel bøndene om eit beitetrykk som er altfor høgt i høve til ressursgrunnlaget. Her har enkeltbrukarar vekst seg store og slepp i dag flokkar tilsvarande mange gongar den gjennomsnittlege storleiken i området, med det resultat at mindre flokkar vert skyvde ut i randsonene og vert gåande i områder der beiteressursane er meir marginale. Nye beitebrukarar med nye typar beitedyr og ny beitepraksis har også kome til og somme stadar medfører også det betydelege utfordringar.

Men det er store variasjonar i ulike beitelag sine evner til å handtere utfordringane. For samstundes, i andre områder, har beitelaga greidd å handtere kompleksiteten trass tildels store utfordringar, somtid større enn i områder der samarbeidet har stranda.

Gjennom å studere ulike beiteområder med ulik organisering og ulike typar eigarskap vil prosjektet identifisere «beste praksis» og krystallisere alternative måtar å organisere, drifte og forvalte beiteområder på, med føremål om å medverke til å redusere konfliktnivået mellom beitebrukarane så vel som mellom beite og anna bruk av utmarka for å sikre betre utnytting av beiteressursane i den norske utmarka.

Publikasjoner i prosjektet

Til datasett

Sammendrag

Beitekartlegger Yngve Rekdal mener de beste beitearealene trenger beskyttelse fra nedbygging på samme måte som matjord.

Sammendrag

New projects in England and Norway addresses threats to traditional collaborative management by using a collaborative and multi-partner approach to improving the goods and services from commons. These goods and services include water quality and flood protection, biodiversity, cultural landscape, access, carbon storage and archaeology. The projects will increase understanding of the heritage of commons and their role in ecosystems service provision between visitors, local communities, policy makers and farmers. Overall the aim is to seek ways that improve the dialogue with and support the contribution of commoners and commons to the delivery of public goods and services. A key aim is to address the lack of understanding of commoning and commons amongst decision makers and other organisations who influence the management of the land. A pilot project in England produced a set of ‘attributes of successful management for multiple outcomes’ and these are central to the "Our Common Cause" project, which started in England in 2017. The co-production approach will be outlined regarding the best practice in the commoning community. Given the limited opportunities to build capacity and increase capability it is essential to promote and examine good case studies to ensure that knowledge and skills exchange is viable. The trans-regional approach is essential due to the fragmented nature of commons across England and justified by the themes that arose from the regions in the pilot. The richness of experience across the country will benefit commons, commoning communities and the range of organisations (public and private) that engage with them. The FUTGRAZE project in Norway seeks to tackle the issue of 'how do formal and informal institutions concerning common grazing adapt to environmental, political and economic change over time how do these changes influence different users cooperative strategies? It examine: - current arrangements for governance, management and operation in Norwegian grazing areas; - how grazing and cooperation are affected by change in land use pressure and structural changes causing reduced number of pasture farmers in some areas and asymmetry in herd sizes in other; - how grazing areas that are organized differently solve different challenges. The paper consider three broad areas. 1. The most fundamental threat is that the role of commoners and commons is neither understood nor valued; 2. The increasing number of external pressures on commoners threatens to undermine the systems and cultural landscapes of commons; 3. The decline in commoning threatens the heritage of commons and the public goods and services they It also diminishes the resilience of commons in the face of external pressures.