NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Skotsvær og tilhørende øyer i Alstahaug kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og grunneier. Skotsvær og øyene rundt er hovedsakelig varierte kystlyngheilokaliteter. I tillegg ble det registrert en ny naturbeitemark og hagemark på Skotsvær. Etter en periode med reduksjon eller opphør i bruk har øyene grodd igjen noe, men med riktig skjøtsel har de stort potensiale for å øke i verdi. Øyene er svært varierte, med fattig lynghei til rike heier bl.a. med store mengder orkideer. Første del av planen gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Rapporten er en revisjon av skjøtselsplan for kystlyngheia i Austbømarka, og inneholder anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlyngheiapartiene. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia. Austbømarka beites med en besetning av Vestlandsk fjordfe og en besetning av gammelnorsk sau (GNS). Beiteområdet er svært artsrikt, men det er utfordringer med mye veitistel og stedvis tett bjørkekratt. Beitetrykket er også fremdeles noe for høyt. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Rabliåsen i Hemnes kommune er utført på oppdrag av Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer endringer i jordbruksdrift og tiltaksgjennomføring i fem delområder i Vannområde Morsa. Studien viser at det er gjennomført omfattende avløpstiltak, både oppgradering av private avløpsanlegg og renovering av kommunalt avløp. I jordbruket har det vært registrert en økning i areal med gras som delvis skyldes økt gjennomføring av grastiltak, bl.a. grasdekte kantsoner og vannveier samt gras på flomutsatt areal. Areal med overvintring i stubb har økt fra tidlig 1990-tall til 2012, men fra 2013 er det registrert en reduksjon i areal med overvintring i stubb. Det har vært størst andel overvintring i stubb i nedbørfeltene til vestre Vansjø og Vansjø-Hobølvassdraget. Areal med direktesådd høstkorn og fangvekstarealet har økt mye de siste 2-3 årene. Siden 1994 er det etablert totalt 110 fangdammer i de fem delnedbørfeltene. Jordas fosforstatus er redusert i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Tiltakene har ført til flere nedadgående trender i konsentrasjon og transport av partikler og fosfor i de fem delområdene i Vannområde Morsa.
Sammendrag
Store mengder god jord med frø eller rotstengler av fremmede invaderende karplanter deponeres hvert år. For en mer bærekraftig forvaltning av jordressurser ønsket Statens vegvesen å undersøke om slik jord fra veianlegg isteden kan kanaliseres til jordbruket der vanlig ugraskontroll og drift forhåpentligvis kan kontrollere de uønskede artene. I prosjektet FoU-forsøk «Håndtering av jordmasser infisert av fremme karplanter gjennom landbruket» gjennomførte vi tre forsøk der vi 1. undersøkte etablering av kanadagullris fra lagret A-sjikt tilbakeført til eng, 2. etablering av kanadagullris fra infisert jord lagt ut på arealer til korndyrking, og 3. bruk av geiter til å kontrollere slireknearter i infisert jord lagt ut til beite. Resultatene fra disse forsøkene presenteres i denne rapporten. Resultatene viser at disse tilnærmingene kan fungere, men effektene må dokumenteres bedre.
Sammendrag
Hovedmålet for bevaringsarbeidet er å øke antall avlsdyr slik at rasene ikke lenger er utrydningstruet. Det er et mål at genmaterialet tas vare på i aktive driftsopplegg. Aktiv drift er avgjørende for at kunnskapen om dyrehold på disse rasene opprettholdes og videreføres. Lønnsom produksjon er en viktig forutsetning for at bøndene skal benytte de bevaringsverdige rasene. Det er laget kalkyler for spesialisert storfekjøttproduksjon og kombinert melk- og kjøttproduksjon. Besetningene i kalkylene er antatt å være små, og produksjonsbegrensningene i kalkylen gir plass til relativt flere dyr i kalkylene med bevaringsverdige storferaser enn kalkylene med NRF og angus. Dette slår ut på produksjonsinntektene, og gjør kalkylene med bevaringsverdige dyr relativt mer lønnsomme enn de ville være i kalkyler med større produksjonsomfang. Dekningsbidrag per årsku er høyest for ikke-bevaringsverdige storferaser (NRF for melk og angus for ammeku). I kalkylene vurderes det som en god mulighet for lønnsomhet å foredle produktene selv, men dette må vurderes opp mot ønsket arbeidsinnsats og krav til godtgjørelse for arbeid. Bruk av utmark slår også positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd og redusert kostnad på fôr som skal dyrkes og høstes. Det er viktig å holde de faste kostnadene lave, eller øke dekningsbidrag ved uttak av høyere produktpris, for å få bedre lønnsomhet. Det diskuteres i rapporten at de bevaringsverdige rasene kan spille en viktig rolle for oppfylling av mange landbrukspolitiske mål, som mer bruk av utmarksbeite, landbruk over hele landet og økt verdiskaping basert på gårdens ressurser.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Bakåslia i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 3,8 daa dyrka mark, 2,3 daa skogsjord og 0,8 daa dyrkbar jord på gnr/bnr. 436/47 og 436/48 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 6. september og 11. oktober. Jordsmonnet er Siltig mellomleire av typen Stagnosol og Albeluvisol. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rødhyll og fagerfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer hvor bare ett av dem kan være en aktuell mottaker for et samlet volum av matjord på ≈ 2350 m3. Arealet er et jordbruksareal med grunnlendte partier og jordflytting vil dermed ha jordforbedrende effekt. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Glyfosat er det aktive stoffet i flere ugrasmidler (f.eks. Roundup Eco) og er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og globalt. I kornproduksjonen brukes det til å bekjempe ugras i stubbåker, men også i modent bygg mot bl.a. det flerårige grasugraset kveke (Elymus repens). Fordi ugras ofte opptrer flekkvis på åkeren, bør man sprøyte glyfosat flekkvis for å spare miljø og ressurser. Hensikten med dette forprosjektet var å teste om flekksprøyting kan automatiseres ved bruk av kommersielt tilgjengelig sensor-teknologi (WeedSeeker, Trimble Navigation Ltd.). Enkelt forklart er WeedSeeker en integrert enhet bestående av sensor, lyskilde, ventil og dyse. WeedSeeker ble opprinnelig utviklet for automatisk flekksprøyting av ugras på harde flater som grusganger, asfalt o.l. Sensoren kan ikke skille mellom plantearter, ei heller ugras og nytteplanter (inkl. prydplanter). Unntaket er hvis det er vesentlig forskjell mellom nytteplantenes og ugrasets evne til å reflektere rødt og nær-infrarødt lys. Det er åpenbart en relativt stor forskjell i denne evnen mellom korn og mange ugras når det nærmer seg tresketid, men også i stubbåker. Vi undersøkte derfor om automatisk flekksprøyting (WeedSeeker) med glyfosat til å bekjempe ugras fungerer i modent bygg og i stubbåker (om høsten). Resultatene gjelder to feltforsøk i modent bygg og to feltforsøk i stubbåker utført over to år. Bruk av WeedSeeker ga 17- 80 % ugraskontroll i modent bygg. I stubb ble det bedre effekt, 67 – 98 %. Til sammenligning ga ordinær breisprøyting 95-100 prosent effekt. I moden bygg ga WeedSeeker 57-63 % reduksjon i glyfosat-forbruket. I stubbåker ble besparelsen større, 79-82 %. Kommersielt tilgjengelig sensor-teknologi for automatisk flekksprøyting medførte en vesentlig reduksjon i forbruk av glyfosat. Men virkningen, spesielt på kveke, var til dels betydelig dårligere enn ordinær breisprøyting. Effekten på ugraset ville sannsynligvis blitt bedre og mindre variabel med mer erfaring med teknologien og et mer praksisnært oppsett enn det var mulig å bruke i dette forprosjektet.
Sammendrag
Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.
Sammendrag
This is a mid-term report for the NIBIO assignment in “E2SOILAGRI”. The report gives information on the process and the deliveries for the Latvian partners in the project and includes remarks from the review team. This task is defined as sub-activity 4.1 in the Terms of Reference for the NIBIO assignment.