NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2023. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. Det ble ikke påvist formiat i prøver fra Rovebekken prioritert for analyse av baneavisingsmidler. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist lave konsentrasjoner av glykol (PG) og formiat (Fo) i enkelte prøver. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2023 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Antatt årsak var lekkasje av husdyrgjødsel til bekken. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien, var det normal tetthet av ørretunger (72 fisk/100 m2).
Sammendrag
Geografisk informasjon over naturens tilstand er av sentral betydning for mange målsetninger i det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) som ble vedtatt i 2022. Copernicus Land Monitoring Service (CLMS) tilbyr en rekke kartprodukter basert på satellittfjernmåling som skal gi grunnlag for overvåking av landarealene på europeisk nivå. Rapporten vurderer både fordeler og begrensningene CLMS-kartene har med henblikk på å understøtte arbeidet for å oppnå målsetningene i Naturavtalen. I tillegg gir rapporten en kort oppsummering av en rekke verifikasjonsrapporter som dokumenterer kartproduktenes nøyaktighet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 52 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
Vegetasjon langs bekker og vannveier er viktig for biologisk mangfold, jordvern, erosjonskontroll, reduksjon av risiko for flom og tørke, og for elvens hydromorfologi. Copernicus Land Monitoring Service tilbyr geografiske produkter til støtte for forvaltning av land og vann. I denne rapporten analyserer vi potensialet til Riparian Zones temakart (RZ) for bruk til kartlegging og overvåking av vegetasjon langs bekker og vannveier i Norge og Polen. Vi inkluderer også analyser av temakartet Small Woody Features (SWF) innenfor områder kartlagt i RZ. Vi sammenlignet RZ med nasjonale data og flybilder for å verifisere kvaliteten til datasettet, både for status og endringer i arealdekke og arealbruk langs bekker og vannveier. Vi konkluderer med at den tematiske nøyaktigheten var ganske god for vann, jordbruksareal og skog, men at andre klasser ikke korresponderte like godt med de nasjonale dataene. Mange av avvikene kan skyldes forskjeller i klassifiseringssystemene, kildedatene og kartleggingsinstruksene for de forskjellige datasettene. I tillegg fant vi at den romlige oppløsningen av RZ er utilstrekkelig for detaljert overvåking, særlig i jordbrukslandskap. Likevel gir RZ en standardisert og harmonisert metodikk for hele Europa, og er et steg i riktig retning for å kunne overvåke arealdekke og arealbruk i disse dynamiske og viktige områdene.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Bykle kommune. I denne rapporten sammenstilles resultatene fra dette arbeidet som omfatter 238 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, og noen råd til skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Kathinka Lang Ivo Havranek Dominika Krzeminska Mona Pauer Attila NemesSammendrag
For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.
Sammendrag
Hovedmålet med arbeidet som presenteres her har vært å avklare sammenhenger mellom produksjonspraksis og funn av plantevernmidler i utvalgte matvarer som inngår i den pågående norske mattrygghetsovervåkingen, og vurdere hvordan disse resultatene kan utnyttes for en trygg økning i produksjonen og forbruket av norsk frukt og grønt. Mattryggheten på det norske markedet er generelt god, og dataanalysen som er utført viser at selv om norske produkter konsekvent har lavere påviste restkonsentrasjoner av plantevernmidler, vil ikke kjemisk mattrygghet alene være et argument for å øke konkurranseevnen til norskprodusert frukt og grønt. I workshops med grøntprodusenter og rådgivingstjenesten i landbruket ble det påpekt at etterspørselen i markedet styrer produksjonen og at det er behov for variasjon i produksjonsmetoder for både gulrot, potet, bringebær og jordbær. De observerte forskjellene i nivåer og hyppighet av påvisning av plantevernmidler er knyttet både til skadegjørertrykk og hvilke plantevernmidler som er godkjent for bruk, både når vi ser på norskproduserte og importerte produkter. Workshopdiskusjoner pekte videre på følgende faktorer for fremtidig konkurranseevne for innenlandske produkter av bær, frukt og grønnsaker: (i) Bedre informasjon til forbruker om forutsetningene bak overvåkingsdataene og om hvilken plantevernpraksis som er gjeldende i Norge i dag vil kunne være avgjørende for at kundene fortsatt skal foretrekke norske matvarer og ha tillit til norsk produksjon. (ii) Omsetningsleddet (og forbruker) har stor makt og det bør ses nærmere på hvordan vi sammen kan balansere kravene til mattrygghet og kvalitet i butikk, matsikkerhet og reduksjon i matsvinnet. (iii) Bærekraftsvurderinger ved offentlige innkjøp av mat kan være et viktig virkemiddel gitt at kriteriene er presise, og det finnes verktøy for å vurdere produksjon og omsetning. (iv) Når det gjelder godkjenning og tilgjengelighet av mer bærekraftige plantevernmidler så er det behov for målrettet forskning og tilrettelegging både i Europa generelt og i Norge spesielt. Hvordan og i hvilken grad europeisk regelverk vil endres for å møte målene om redusert bruk av kjemiske plantevernmidler samt resultatene fra løpende forskningsprosjekter for økt tilgjengelighet av alternativer til de tradisjonelle plantevernmidlene, blir viktig i denne sammenheng.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Urban farming is about food production, either in the urban areas or made by the urban citizens in or near urban areas. However, purposes and effects include so much more than only products. The social and environmental effects are many and of great importance to the future urban citizens, as well as for the development of our future sustainable cities and new urban food systems. This guide intends to give input to how urban farming in Norway can be implemented in simple ways. Although in many Norwegian cities this is already realized beyond the scope of this guide, hopefully the guide can give useful input and inspiration to the many municipalities that still are in the start-up in this area. The guide gives the most important topics that need to be addressed before urban farming can be realized in the municipalities. Municipalities need to find areas that can be used, for allotment gardening or for planting the food plants that can be freely harvested by citizens. The allotment growers need a minimum of infrastructure and guidelines on what and how to grow the plants, so that the quality of the edible products and the environment are well taken care for. And interested citizens need permission to use the suitable area for their activities. With good planning and management, urban farming can give a long range of ecosystem services to the citizen, society, and the urban nature.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over NIBIO sine aktiviteter i AdaptaN II prosjektet gjennomført i samarbeid med tsjekkiske partnere. NIBIO har bidratt med vurdering av erosjonsrisiko og modellering av erosjonstiltak for klimatilpasning på jordbruksarealer for et nedbørfelt i Větřkovice i Moravian – Silesian Region i Tsjekkia. Delrapport 1 gir en oversikt over aktuelle erosjonstiltak i bruk i Norge samt regelverk, støtteordninger og subsidier for miljøtiltak. Delrapport 2 gir en oversikt over faktorer ved vurdering av erosjonsrisiko og resultat fra modellering av utvalgte erosjonstiltak, spesielt vegetasjonssoner og grasdekte vannveier for studieområdet i Tsjekkia.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over NIBIO sine aktiviteter i AdaptaN II prosjektet gjennomført i samarbeid med tsjekkiske partnere. NIBIO har bidratt med vurdering av erosjonsrisiko og modellering av erosjonstiltak for klimatilpasning på jordbruksarealer for et nedbørfelt i Větřkovice i Moravian – Silesian Region i Tsjekkia. Delrapport 1 gir en oversikt over aktuelle erosjonstiltak i bruk i Norge samt regelverk, støtteordninger og subsidier for miljøtiltak. Delrapport 2 gir en oversikt over viktige faktorer ved vurdering av erosjonsrisiko og resultat fra modellering av utvalgte erosjonstiltak, spesielt vegetasjonssoner og grasdekte vannveier for studieområdet i Tsjekkia.