NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Data på forekomster av karplanter, lav, moser og vedboende sopp innsamlet i 1997-98 ble analysert med hensyn på artsmangfold og artssammensetning i eldre naturskog og yngre kulturskog i tre ulike studieområder. Det ble funnet klare forskjeller mellom naturskog og kulturskog for lav og sopp (flere arter og annerledes artssammensetning i naturskog), men mindre slike forskjeller for karplanter og moser.
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Eivind Solbakken Trond Christen Anstensrud Svein Bovim Kåre Oskar Larsen Ole Martin EkloSammendrag
Bønder i Norge mangler gode verktøy for å kunne vurdere om plantevernmidlene de kan bruke, vil kunne lekke til grunnvann under deres jord- og klimaforhold i deres region. I dette prosjektet er det søkt å lage brukervennlige tabeller som indikerer sannsynligheten for utlekking av plantevernmidler under ulike jord- og klimaforhold. Målsetningen er at man ved hjelp av tabellene kan finne det mest miljøvennlige alternativet blant de aktuelle plantevernmidlene bonden kan velge blant. Det er samlet inn store mengder data på klima, jordsmonn og kulturutvikling for potet/nypotet og korn (høst- og vårkorn) i de store landbruksregionene i Norge (Rogaland og Sørlandet, Østlandet, Innlandet og Trøndelag). Dataene er benyttet til å tilpasse grunnvannsmodellen MACRO-DB for norske forhold. Det er også samlet inn data på alle godkjente plantevernmidler i disse kulturene. Sammen danner dette basis for modellsimuleringer som gir en indikasjon på om et plantevernmiddel kan lekke til grunnvann og i så fall i hvilken konsentrasjon. Disse konsentrasjonene er videre presentert i utlekkingstabeller i form av fargekoder som indikerer sannsynligheten for utlekking. Utlekkingstabellene gir da en fargekode for hver av de ulike plantevernmidlene godkjent i de aktuelle kulturene for 10 ulike jordtyper i 4 ulike regioner. Disse utlekkingstabellene finnes i et eget vedlegg til denne rapporten.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
I løpet av 2. og 3. kvartal (Q2 og Q3)2022 har NIBIO og Faun Naturforvaltning gjennomført overvåking av vannkvalitet og biologiske undersøkelser i Hovlandsåna. I løpet av Q2 og Q3 har anleggsarbeidene inkludert etablering av inntaksdam ved Myklebostad, sprengning av overføringstunnel fra Myklebostad til Kjetevatn og tilførselstunnel fra Kjetevatn til Flateland. Sprengningsarbeidene har, som forventet, bidratt til økte konsentrasjoner av nitrogen og perioder med forhøyet pH og turbiditet, særlig ved Flateland og videre nedstrøms. I tillegg har gravearbeidene tilknyttet etablering av inntaksdammen ved Myklebostad bidratt til noe økt turbiditet i elva oppstrøms Trollfoss. Et mindre deponi like nedstrøms Flateland har bidratt til opphopning av sand rundt måleutstyret ved stasjonen HOV NED2. Avrenning fra sidebekker og erosjon fra elvebreddene har vært større i perioder med nedbør. Avrenning av nitrogen i forbindelse med sprengningsarbeidene har ført til at tilstanden for nitrogen har blitt redusert til «moderat» tilstand. Resultatene fra el-fiskeundersøkelsene i september viser at tettheten av ørret ved Flateland tilsvarer en «svært god» tilstand, noe som tilsier at de økte konsentrasjonene av turbiditet og nitrogen ikke har hatt noen tydelig påvirkning på ørret i denne delen av elva.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Nils Mahtte Eira Inga Margrete Lillevoll Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Oda Rustad Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 48 hårfeller med luktstoff i et 1200 km2 stort område i Karasjok kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2022. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet sentralt i Karasjok var likt som i fjor (16 feller), mens studieområdet i Váljohka er utvidet til totalt 32 hårfeller i år mot 27 feller i 2021. Totalt ble det samlet inn 149 hårprøver (i tillegg til 2 ekskrementprøver), og 99 av disse prøvene (66 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 16 ulike bjørner (8 hannbjørner og 8 hunnbjørner) i det sammenhengende området Karasjok/Váljohka. Av disse 16 bjørnene var 5 bjørner (2 hannbjørner og 3 hunnbjørner) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for 4 av de 5 nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) viser resultatet i år flere bjørner (12 ind./0,30 bjørn pr.10km2) enn i samme område og tidsrom i de tre foregående årene (2019- 9 ind., 2020- 8 ind. og 2021 - 6 ind.). I de 32 hårfellene i Váljohka ble det påvist 6 individer (0,075 bjørn/10km2) som er det samme antallet som året før. Det ble påvist like mange bjørner i første halvdel (juni-juli) som i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Forfattere
Kjersti Balke HveemSammendrag
Denne rapporten beskriver resultatene fra en gjennomgang av forskjellige såkalte Farm Management Information Systems (FMIS) som er tilgjengelig for bruk for norske gårdbrukere. Arbeidet startet med en kartlegging av hvilke FMIS som finnes tilgjengelig. Deretter ble det mest relevante utvalget av disse testet med hensikt å svare på en rekke spørsmål knyttet til funksjonalitet og bruk. Basert på gjennomgangen som er gjort, gis et sett med råd til den som skal ta i bruk et FMIS.
Sammendrag
Som en del av prosjektet Presisjonshektaren ved NIBIO Senter for Presisjonsjordbruk har det gjennom 2021 og 2022 blitt utført et demonstrasjonsforsøk hvor det ble prøvd ulike verktøy til jordkartlegging på et tilsynelatende homogent skifte gjennom en sesong. Denne rapporten oppsummerer dette arbeidet ved å beskrive resultatet fra kartleggingen og ser på sammenhenger mellom kartleggingsresultater og avlingsnivå. Resultatene viser at også innenfor et skifte som ser homogent ut, finnes det en god del variasjon på grunn av topografi (Figur 2) og forskjeller i jordegenskaper (Figur 8 - Figur 11) som kan føre til en betydelig variasjon i avling og proteininnhold (Figur 20 og Figur 21). Dette viser at dersom man skal kartlegge jorda som basis for presisjonstildeling av innsatsfaktorer, kan det være verdt å vurdere å ta jordprøver noe tettere enn den generelle anbefalingen. I dette forsøket viste høsteprøvene et spenn i kornavling tilsvarende 560-800 kg per daa minimum. Proteininnholdet varierte fra 11,2 til 13 %. Siden dette forsøket ble gjennomført som et ettårig forsøk uten gjentak, er det ikke mulig å konkludere med noen årsakssammenheng mellom de forskjellige variablene som er målt. Det er likevel observert interessante samvariasjoner mellom forskjellige typer kartlegging. Det kan være interessant å gjøre mer detaljerte forsøk for å undersøke disse nærmere på et senere tidspunkt. Ved konvensjonell, uniform dyrkingspraksis, vil hele skiftet behandles likt ved for eksempel gjødsling og jordarbeiding. Dette fører til at ikke alle områder blir behandlet etter behov og potensiale. Ved homogen gjødsling vil noen områder få mer gjødsel enn nødvendig. Dette reduserer utnyttelsen av innsatsfaktorene og kan føre til økt miljøbelastning og kostnader. Samtidig vil andre områder få for lite gjødsel, noe som kan begrense avlingspotensialet og produksjonseffektiviteten. Omfanget av variasjonen i dette forsøket illustrerer derfor behovet for stedspesifikk behandling. Med høye priser på innsatsfaktorer er det et stort innsparingspotensial i å behandle de ulike områdene ut fra behov og potensiale. Det finnes mange muligheter for kartlegging av åkeren, og gårdbrukeren møter mange ulike tilbud. Det er svært viktig at gårdbrukeren før hen benytter seg av et slikt tilbud ber om dokumentasjon på kvalitet og kalibrering for norske forhold. Ved omfattende kartlegging genereres også store mengder data som må ivaretas på en god måte for å kunne være til nytte for bonden. Som en del av arbeidet med Presisjonshektaren er det også utarbeidet en oversikt over forskjellige såkalte «Farm Management Information Systems» (FMIS) – informasjonsstyringssystemer for gårdsbruk (NIBIO Rapport – FMIS for norske gårdbrukere).) Et ettårig forsøk slik som det som er gjennomført her gir ikke muligheter for å konkludere om hvilken kartleggingsmetode som egner seg best. Resultatene og erfaringen fra det første året med forsøk på ‘Presisjonshektaren’ viser behovet for utvidet forskning på praktisk anvendelse av metodene for kartlegging for å prøve metodene gjennom flere sesonger og på ulike plasser for å også dekke variasjon i jordtype og klimatiske forhold. NIBIO driver med en rekke spennende forsøk innom presisionslandbruk i grensesnittet mellom agronomi, jordfag, plantedyrking og teknologi og dette blir også tema i nye forsøk i tida framover. Følg med på NIBIO’s aktivitet innenfor fagområdet: www.nibio.no https://precisionag.no/nb/hjem/
Sammendrag
NIBIO foretar årlig undersøkelser av toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi i Aurskog Høland for å vurdere omfang av diffuse utslipp av deponigass og avbøtende tiltak. Utvikling av vegetasjonsdekket, spesielt i kantsoner, er en viktig del av vurderingen. Vegetasjon, busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske og disse indikerer fortsatt et godt toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2022, med unntak i et punktutslipp etter at rev/grevling har gravd hull i toppdekket. Ekstra med blåleire er lagt ved området hvor mulig lekkasje ble påvist i 2021. Her bør det legges på et tykt lag med kompost/jord for å redusere nye lekkasjer og hindre leiren å tørke ut og sprekke opp. Sensommeren 2022 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Disse målinger viser tydelig at tynne lag med kompost lagt på tidligere år ikke oksiderte metan like bra som tykke lag med vegetasjon. Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i område hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne er fjernet og kompostjord ble lagt inntil stubbene, men vår vurdering er at laget er for tynt. Beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metan gass og kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Rik gress- og mer blomsterrik vegetasjon er etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Frem til og med 2022 er det registrert 30 ulike sommerfugler i tillegg til tidligere registreringer av insektliv på deponioverflaten, noe som viser at toppdekket har et godt biologisk mangfold.
Sammendrag
Dette prosjektet har hatt fokus på lagringsforholdene for potet til fritering, og på å redusere økningen i mengde akrylamid som naturlig skjer på lager. Innhold av akrylamid er en viktig faktor for lønnsomhet og bærekraft i produksjonen av friterte potetprodukter. Akrylamid dannes ved sterk oppvarming av stivelsesholdig mat og er knyttet til utvikling av kreft. Chips og pommes frites konsumeres av alle aldersgrupper, og det har derfor vært stort press på potetindustrien for å senke nivåene. Målet med prosjektet var å oppnå bedre produktkvalitet, lavere akrylamidinnhold og en mer lønnsom og bærekraftig produksjon av norsk chips og pommes frites. Målet skulle nås gjennom kunnskap om samspillet mellom råvarekvalitet og lagringsforhold. Acrylamide has become an important measure when looking at profitability and sustainability in the potato processing industry. Acrylamide is a possible carcinogenic which is formed in starchy foods during high-temperature cooking processes. Crisps and French fries are consumed by people of all ages and therefore the pressure on the industry has been large to reduce the levels. The aim of the project was to reduce acrylamide content and improve product quality profitability and sustainability in the production of crisps and French fries. Knowledge about the interaction between potato quality and storage conditions were important measures. The importance of elevated CO2 levels on product quality and acrylamide content, was studied.
Sammendrag
Utarbeidelse av den reviderte skjøtselsplanen for Store Buøya i Alstahaug kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebrukere. Øya er kalkrik, noe som resulterer i en rik flora med flere rødlistearter og orkidéer. Tidligere restaureringstiltak og skjøtselen de siste årene har gitt gode resultater, og lokaliteten er nå en svært viktig kystlynghei i god stand. Første del av skjøtselsplanen gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt videre skjøtselstiltak innenfor lokaliteten for å opprettholde den gode tilstanden på kystlyngheia.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Skotsvær og tilhørende øyer i Alstahaug kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og grunneier. Skotsvær og øyene rundt er hovedsakelig varierte kystlyngheilokaliteter. I tillegg ble det registrert en ny naturbeitemark og hagemark på Skotsvær. Etter en periode med reduksjon eller opphør i bruk har øyene grodd igjen noe, men med riktig skjøtsel har de stort potensiale for å øke i verdi. Øyene er svært varierte, med fattig lynghei til rike heier bl.a. med store mengder orkideer. Første del av planen gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.