Ove Hetland

Ingeniør

(+47) 406 22 912
ove.hetland@nibio.no

Sted
Landvik

Besøksadresse
Reddalsveien 215, 4886 Grimstad

Til dokument

Sammendrag

This report presents results from a project testing Turf G+/WPG (fungal products containing Gliocladium catenulatum) and Turf S+/WPS (bacterial products containing Streptomyces spp.), both from Interagro BIOS AB, and Vacciplant (seaweed product containing laminarine) from Nordisk Alkali AB, for the control of Microdochium nivale and other diseases on golf greens. Five field trials were carried out in Denmark, Sweden and Norway from October 2011 to September 2014, and Turf G+/WPG and Turf S+ were tested also in vitro. None of the test-products gave any consistent disease control in the field trials. A significant reduction in Microdochium nivale from 3 % of plot area on untreated plots to 2 % on treated plots was seen in one trial, but this was considered to be of little practical relevance. In all other trials with more severe attacks of Microdochium nivale, only the fungicide control treatment showed a significant reduction in disease compared with the untreated control. On average for all field trials over three years, the higher rate of Vacciplant, the combination of Turf G+/WPG and Turf S+/WPS, and the fungicide treatment gave, in turn, 22, 24 and 87 % less microdochium patch in the fall, but among these, only the effect of fungicide was significant. The effects of the biological products on pink or gray (Typhula incarnata) snow mold after snow melt were even smaller. In the in vitro trials, Turf S+ provided good control of Microdochium nivale at 6 and 16 ̊C, but Turf G+/WPG was effective only at the higher temperature. However, since these results could not be repeated under field conditions, we have to conclude that none of the test products represent any real alternative to fungicides for control of M. nivale or other diseases on Scandinavian golf courses.

Sammendrag

Dersom økologisk førsteårenga av timotei eller engsvingel skal utnyttes til grønngjødsling eller fôrproduksjon, bør vi nøye oss med to slåtter/avpussinger med siste slått/avpussing i begynnelsen av august. I middel for forsøka med timotei førte to avpussinger til 24% meravling i andre engår og 11% meravling i tredje engår, sammenlikna med om førsteårenga ble treska som frøeng. Ved to fôrslåtter var tilsvarende meravlinger 18% i første engår og 3% i andre engår. Om lag samme forhold gjaldt for engsvingel. Ulempen med å utnytte førsteårseng til grønngjødsling eller fôrproduksjon er at dette kan føre til mer kvitkløver åra etter. Dette problemet er likevel mindre ved to avpussinger som grønngjødsling enn ved andre utnyttelsesystemer. Ved siste avpussing eller slått i begynnelsen av august vil enga fortsette å vokse ut over høsten og gå vinteren i møte med mye bladmasse. Denne bladmassen gjør ingen skade i timotei, men i engsvingel bør den fjernes ved brenning eller avpussing før vekststart om våren i andre engår.

Sammendrag

Konklusjon Forsøksserien er ikke avsluttet, og vi trenger flere felt for å trekke endelige konklusjoner. Sammenlikna med frøavl i både første og andre engår ble det imidlertid, i middel for tre timoteifelt, oppnådd en usikker økning på 16 % i frøavlinga i andre engår ved å utnytte førsteårsenga til grønngjødsling eller fôrproduksjon med avpussing / fôrslått ca.15.juni og ca. 5.aug. I middel for to engsvingelfelt utgjorde tilsvarende avlingsøkning 26 %, og dette utslaget var statistisk sikkert. Fjerning eller ikke fjerning av det avpussa materialet, med delvis kompensasjon i form av husdyrgjødsel, hadde liten betydning for frøavlinga i andre engår, men data fra ett timoteifelt tyder på at tilbakeføring av materialet er nødvendig for å oppnå større frøavling også i tredje engår. Uansett avlingsnivå vil forekomsten av ugras være avgjørende for hvordan økologisk førsteårseng skal utnyttes. Der balderbrå forekommer i store mengder bør terskelen for å ta førsteårsenga til fôrproduksjon eller grønngjødsling være liten. Forekomsten av kvitkløver eller andre ugras kan øke ved grønngjødsling / fôrproduksjon i første engår, men faren for dette er betydelig mindre ved to tidlige slåtter enn ved to forsinka slåtter (ca 25.juli og 25.aug) eller tre slåtter (10.juni, 5.aug og 25.sept).

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Jordskokk er en gammel matplante som er i ferd med å få en ny renessanse. Plantens underjordiske hvite knoller minner om potetknoller, men er mer ujevne i formen og har en helt annen smak og konsistens både i frisk og bearbeidet form. Den karakteristiske og spennende smaken hos jordskokk har lenge vært ettertraktet av kokker på restauranter verden over. Knollene er rike på helsegunstige stoff av typen fruktfiber (fruktooligosakkarider) som blir viet stadig større oppmerksomhet både innenfor tarmhelse, diabetes, overvekt og hjerte kar sykdommer. Stoffene stimulerer også opptak av kalsium og syntese av B-vitaminer i tarmen. Det har i løpet av en tre års periode blitt arbeidet med dyrkningstekniske utfordringer ved økologisk produksjon av jordskokk innenfor et prosjekt finansiert av Statens Landbruksforvaltning. Parallelt med dette har det blitt arbeidet med ulike oppdrag for konservesindustrien for å utvikle bearbeidede produkter av jordskokk. I tilknytning til satsningen er det etablert en dyrkergruppe og en egen nettside med informasjon om jordskokk (www.jordskokk.no). I dette innlegget vil økologisk produksjon vektlegges og presenteres sammen med de mer generelle temaene ved produksjonen.

Sammendrag

De siste åra har det vært økende fokus på soppsjukdommer, spesielt brunflekk, i grasfrøavlen. I middel for to forsøk på Østlandet i den nedbørrike vekstsesongen 2007 første soppmidlene Acanto Prima (100 g/daa) og Stereo 312.5 EC (120 ml/daa) til henholdsvis 24 og 29 % større frøavling av "Vega" timotei når disse midlene ble brukt alene uten vekstreguleringsmidler. Brukt i tankblanding med Moddus hadde ingen av soppmidlene positiv virkning verken på synlig soppangrep eller frøavling. Best effekt både på legdeprosent, soppangrep og frøavling ble oppnådd ved å kombinere CCC og Stereo. I middel for de to feltene gav denne kombinasjonen 91.4 kg/daa, mot 86.4 kg/daa for ruter som bare ble sprøyta med Moddus, og 38.7 kg/daa for usprøyta kontrollruter. På grunn av mindre nedbør var det i 2007 langt mindre soppangrep i Trøndelag enn på Østlandet. Brukt alene gav Acanto Prima og Stereo henholdsvis 8 og 19 % meravling. I motsetning til på Østlandet var det ikke positivt samspill mellom CCC og Stereo, og størst frøavling ble oppnådd ved sprøyting med Moddus alene. Sammen med resultatene fra to forsøk i 2006 gir årets resultater nok dokumentasjon til å søke off-label godkjenning for Amistar Duo Twin og Stereo 312.5 EC i frøeng av timotei. Inntil flere data foreligger vil vi imidlertid frarå at disse soppmidlene kombineres med Moddus.

Sammendrag

Konklusjon Select + Renol olje virker bedre enn Hussar OD mot stor tunrapp og engrapp i gjenlegg til sauesvingel. Mot frøplanter av sauesvingel er imidlertid Select minst like tøft som Hussar OD, og preparatet skal derfor ikke brukes før sauesvingelen er godt etablert. Siden Select ikke virker mot tofrøblada ugras, bør en sprøyte mot slike ugras først, og deretter med Select når sauesvingelen har 3-4 blad og er minst 5 cm høy, vanligvis om lag to måneder etter såing. Ytterligere venting med Selectsprøytinga til sauesvingelen har avslutta veksten seinhøstes gir dårligere effekt og større fare for skade. Select må ikke brukes i engåret, og en bør heller ikke sprøyte mer enn en gang i gjenleggsåret. Totalt sett er Select mest aktuelt dersom en har mista kontrollen med tunrappen i gjenlegget. Sammenlikna med gammel Hussar-formulering er Hussar OD litt skarpere mot sauesvingel. Ved sprøyting med den nye formuleringa, både i gjenleggsåret og i engåret, bør derfor dosen begrenses til 10 ml/daa, og tilsetting av Renol olje bør unngås.

Sammendrag

Tre års forsøk har vist inkonsistente resultater for sprøyting med Moddus i frøeng ev kvitkløver. I sum for forsøka kan vekstregulering ikke anbefales. Forsøka har bekreftet at frøeng av kvitkløver bør insektsprøytes. Pr. dato er bare pyretroider, for eksempel Fastac i dosen 40 ml/daa, tillatt til denne sprøytinga. Optimal sprøytetid er like før begynnende blomstring.

Sammendrag

Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

Overvåkingen av Vasshaglona inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider. Rapporten presenterer resultatene fra bekken og grunnvannsbrønner i nedbørfeltet.

Sammendrag

Ved frøavl av engrapp må tunrapp bekjempes både i gjenleggsåret og første engår. I gjenleggsåret kan dette oppnås ved falskt såbed eller sprøyting med liten dose Hussar OD (5 g/daa) når engrappen er på 2-3 bladstadet, men kombinasjon av de to tiltaka kan i mange tilfeller skade kulturgraset. Dersom en har vært heldig med det falske såbedet, er det ingen grunn til å sprøyte med Hussar før tunrapp eller annet grasugras spirer på nytt om ettersommeren eller høsten. Behovet for Hussar-sprøyting om våren i engåret (10 g Hussar OD pr daa) må vurderes ut fra forekomsten av små, overvintrende tunrapplanter, men som regel vil denne sprøytinga være nødvendig av hensyn til renheten på frøvaren. Avpussing av godt etablerte engrappgjenlegg (mer enn 20 cm høye) i siste halvdel av september gir flere frøstengler og dermed større frøavling, men øker samtidig behovet for Hussar-sprøyting om våren i engåret.

Sammendrag

Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

1. Frøeng av Klett rødsvingel skal ikke vekstreguleres ved begynnende strekningsvekst. I stedet bør vi vurdere behovet og eventuelt sprøyte med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. I middel for tre forsøk i 2003 og 2005 har denne behandlinga gitt 15% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. 2. Inntil flere data foreligger bør frøeng av Frigg vekstreguleres på samme måte som frøeng av Klett. 3. I to forsøk i 2005 gav soppsprøyting med Amistar Duo usikre meravlinger på 13% i frøeng av Klett og 14% i frøeng av Frigg. Denne behandlinga er ikke tillatt og vi trenger flere forsøk før eventuell anbefaling kan gis.

Sammendrag

I frøeng av Knut engrapp som er sprøyta med Hussar kort tid etter vekststart, må en vente med vekstregulering til veksten er kommet godt i gang og plantehøyden er minst 15 cm. Vekstreguleringa kan foretas med liten dose Cycocel 750 (133 ml/daa + klebemiddel eller tilsvarende av annet CCC-preparat) eller Moddus 250 EC (30 ml/daa). Vekstregulering reduserer legda, men har liten virkning på plantehøyden i engrapp. For å unngå reduksjon i spirehastighet eller spireevne, bør vekstregulert engrappfrøeng treskes 2-3 dager seinere enn usprøyta frøeng. I middel for to forsøk i 2005 gav Amistar Duo en usikker avlingsauke på 8%, til tross for at det ikke var synlig mjøldoggangrep i frøenga. Behovet for soppsprøyting i engrappfrøeng bør undersøkes nærmere.

Sammendrag

Til sammen åtte forsøk i perioden 2001-2004 har vist at Innblanding av rødkløver ved såing ikke kan anbefales ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. I et økologisk dyrkingssystem uten tilførsel av husdyrgjødsel blir rødkløveren altfor varig og konkurransesterk, også i eldre frøeng.  Ved etablering uten rødkløver bør timotei sås med liten radavstand (12-15 cm), mens den mer konkurransesvake engsvingelen bør sås i annenhver labb dersom en har mulighet for radrensing. Forutsatt et grønngjødslingstilskott på 550 kg/daa i første engår vil det lønne seg å slå førsteårs eng av timotei, og iallfall engsvingel, som grønngjødslingseng. For at vill kløver ikke skal få bre seg i frøenga, og for at graset skal ha mulighet til å lagre inn opplagsnæring foran andre engår, bør en begrense seg til to avpussinger, med første avpussing rundt 20.juni og andre avpussing innen midten av august.

Sammendrag

Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.

Sammendrag

I et forsøk i Buskerud i 2002-2004 var første års frøavling av Knut engrapp 70-95% lavere ved etablering med høsthvete, erter eller bygg som dekkvekst enn ved etablering om forsommeren uten dekkvekst.

Sammendrag

Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.

Sammendrag

Til tross for mye nedbør og stor vegetativ vekst i mai, ble det i 2003 oppnådd variable avlingsresultater ved forsommerslått i kvitkløverfrøengene. I middel for fire felt førte avpussing på knoppstadiet, før blomsterstenglene begynte å strekke seg (midlere dato 10.juni), til om lag 10% avlingsreduksjon, mens avpussing to uker seinere gav bortimot halvvering av frøavlinga. Foreløpige data antyder at forsommerslått kan føre til mer jord og småstein, men mindre frø av vassarve og timotei, i det ferdig rensa kvitkløverfrøet. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at forsommerslått kun praktiseres i ugrasfulle frøenger og kun i år med mye nedbør og kraftig vegetativ vekst i mai. I slike tilfeller bør avpussinga utføres før kvitkløverplantene er 25 cm høye, og stubbehøyden bør ikke være mindre enn 7 cm. For å lette seinere tresking er det en fordel om det avpussa materialet fjernes fra frøenga. Tidlig avpussing vil sjelden føre til mer enn ei ukes utsettelse av tidspunktet for maksimal blomstring og frøhøsting.

Sammendrag

Sju belgvekster med forskjellig voksemåte og livssyklus er prøvd som underkultur ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel, to forsøk i hver art. Feltene ble etablert med vårhvete som dekkvekst. Belgvekstfrøet ble enten blanda med grasfrøet før såing i hver labb, eller frø av gras og belgvekst ble sådd i annenhver labb. Siden vi bare er halvveis i forsøksserien, er følgende konklusjoner foreløpige: 1. I middel for felt er det ikke påvist sikker virkning av ulike belgvekster på avlinga av vårhvete i gjenleggsåret. Steinkløver (Melilotus officinalis) har likevel lett for å vokse gjennom kornåkeren og er derfor lite egnet ved gjenlegg i dekkvekst. 2. I tillegg til steinkløver overlevde bare tiriltunge (Lotus corniculatus) og sneglebelg (Medicago lupulina) vinteren fra gjenleggsåret til første engår. Ved bruk av disse artene må gras og belgvekst sås i annenhver labb, slik at det seinere skal være mulig å fjerne belgveksten ved radrensing eller seksjonsfresing. På grunn av vanskelig frørensing og noenlunde samme tidspunkt for frømodning er disse artene uegnede som gjødslingsvekster i timotei. 3. Aleksandrinerkløver (Trifolium alexandrinum), perserkløver (Trifolium resupinatum) og blodkløver (Trifolium incarnatum) har opprett vokseform og opptrer som ettårige ved vårsåing i dekkvekst. Aggressiviteten avtar i rekkefølgen aleksandrinerkløver> perserkløver>blodkløver. Alesandrinerkløver er aktuell ved frøavl av timotei, og blodkløver kan prøves ved frøavl av engsvingel. For disse artene har det lite for seg å så gras og belgvekst i annenhver labb. 4. De største timoteifrøavlingene er så langt oppnådd ved såing sammen med jordkløver (Trifolium subterraneum) i hver labb. I gjenleggsåret danner jordkløver et tett bunndekke uten å konkurrere for mye med skuddanninga hos timoteien. Jordkløveren går ut første vinteren, men den kan komme igjen fra harde frø i jorda. Frø av jordkløver er lett å rense fra timotei. 5. De største engsvingelfrøavlingene er så langt oppnådd ved såing i hver labb uten belgvekst. Engsvingel er utsatt for konkurranse i etableringsfasen, og det er derfor vanskelig å finne metoder som bidrar til akseptabel avling i første engår.

Sammendrag

I middel for tre forsøk i 2001 og 2002 er det oppnådd en usikker meravling på 16% ved sprøyting av kvitkløverfrøengene med Perfektion (100 ml/daa) like før begynnende blomstring i juni. Meravlinga har vist dårlig sammenheng med den synlige skaden av kvitkløversnutebiller i form av huller i bladene eller gnag på frøene, og vi vet derfor ikke om det er snutebiller eller andre skadedyr som bekjempes. Perfektion er farlig for bier og andre pollinerende insekter, og eventuell sprøyting må derfor utføres før blomstring.

Sammendrag

Bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei kan gi nyttig informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling (midten av mai). I et år med lite legdepress (2001) var likevel behovet for nitrogen større enn det som ble anbefalt av Hydro N-tester. I middel av 5 felt på Sørøstlandet, med ulike N-mengder tilført ved vekststart, kom høyeste delgjødslingsmengde (5 kg N/daa) best ut avlingsmessig.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av prestekrage. Forsøka viste at selv om mye av frøavlinga gikk tapt ved dryssing, var arbeidsvederlaget pr time større ved frøhøsting med "En gangs sams nedklipping" enn ved "Bankehøsting/støvsuging", "Flere gangers plukkhøsting" og "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker". De mest lønnsomme etableringsmetodene var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i august", "Utplanting på svart plast i juni" og "Planting med propaklorsprøyting i august". Ved etableringsmetoden "Utplanting på svart plast i juni" og høstemetoden "Sams nedklipping" var total frøavling av prestekrage i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av ryllik. Forsøka viste at frø av ryllik er lite utsatt for dryssing og at frøet derfor kan høstes ved "En gangs sams nedklipping" i månedsskiftet september-oktober. Selv ved utplanting i juni var den totale frøavlinga av ryllik over en treårsperiode aldri over 20 kg daa-1. Den mest lønnsomme etableringsmetoden var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i juni". Selv om frøavlinga av ryllik trolig kan økes ved strerkere gjødsling av frøavlsfeltene, bør frøprisen økes i forhold til dagens pris, som er kr 1200 kg-1. Dette skyldes både det lave avlingsnivået og at frø av ryllik er vanskelig og tidkrevende å rense.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av engknoppurt. Forsøka viste at engknoppurt har konsentrert blomstring i månedsskiftet juli-august og at frøet derfor kan engangshøstes ved "Sams nedklipping" eller "Direkte skurtresking" en drøy måned seinere. Ved direkte skurtresking må en vente til vanninnholdet i frøet er kommet ned i 25-30%, og en må treske med stor broåpning og redusert slagerhastighet (10-15 m s-1). Forsøka med ulike etableringsmetoder viste at engknoppurt vokser seint i  den første tida etter såing eller utplanting. Frøavlsfelt bør derfor etableres om våren/forsommeren, og de mest lønnsomme metodene var "Utplanting på svart plast" og "Direkte såing i kjemisk brakka såbed". Ved begge disse metodene var den totale frøavlinga i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi frøavling, frøkvalitet, arbeidsforbruk og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gul gåseblom. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gul gåseblom bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens fra slutten av juni til begynnelsen av august. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet august-september var frøavlinga like stor ved "En gangs sams nedklipping" som ved "Flere gangers plukkhøsting", og bare 10% lavere ved "Direkte skurtresking".  Spireevnen ved "Direkte skurtresking" var bare 3-5 prosentenheter lavere enn ved de andre metodene. På grunn av betydelig mindre arbeidsforbruk gav "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker" det største arbeidsvederlaget pr time. Med høstemetoden "Direkte skurtresking" var den totale frøavlinga av gul gåseblom i de to åra etter etablering ca 100 kg daa-1.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gullris. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gullris bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens i slutten av juni og begynnelsen av juli. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet juli-august var frøavlinga like stor ved én gangs sams høsting med saks, støvsuger eller skurtresker, som ved flere gangers høsting ved saks eller støvsuger. De mest lønnsomme metodene var "Sams nedklipping med saks" eller "Direkte skurtresking", men fordi gullrisfrøet har lett for å balle seg sammen og tette treskeren, anbefales i praksis den førstnevnte metoden. Spireevnen til gullrisfrøet var svært variabel (17-56%) uansett høstemetode. I sum for de to åra etter etablering utgjorde frøavlinga av gullris ca 60 kg daa-1.

Sammendrag

Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike tidspunkt for frøhøsting i frøavlsfelt av blåklokke (Campanula rotundifolia). Forsøka viste at det hos blåklokke går ei viss tid fra frømodning til frøkapslene sprekker. Frøavlinga var derfor bare 10% lavere ved "Sams nedklipping med saks" (når ca 80% av alle frøkapsler var brune og til dels gjennomsiktige) enn ved "Flere gangers plukkhøsting med saks". På grunn av mindre arbeidsforbruk ble det største arbeidsvederlaget pr time oppnådd ved "Sams nedklipping med saks". Ved utplanting på svart plast i juni gav blåklokke ei lita frøavling allerede i etableringsåret, og i sum for etableringsåret og de to etterfølgende høsteår var frøavlinga ca 18 kg daa-1.