NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført resipientovervåking i Bestumkilen og Hoffselva under oppgradering av Hoffselva kulvert i 2023. NIBIO har utført oppdraget som underleverandør til ViaNova, som har prosjektert arbeidene. I 2022 ble det utført forundersøkelser som omfattet automatisk overvåking av vannkvaliteten ved Hoffselvas utløp til Bestumkilen samt uttak av vann- og sedimentprøver. I 2023 ble det utført automatisk overvåking i Bestumkilen og på oppstrøms referansestasjon i Hoffselva, med SMS-alarm til entreprenør og Statens vegvesen ved overskridelse av grenseverdier. Det ble tatt ut månedlige vannprøver fra stasjonene. Overvåkingen omfattet hele anleggsperioden og ble utført i mai til desember 2023. Det ble tatt en ny sedimentprøve fra prøvepunktet i Bestumkilen etter at anleggsarbeidene var avsluttet. Rapporten oppsummerer resultatene fra resipientovervåkingen. I tillegg har entreprenøren hatt egen overvåking som er dokumentert i system for internkontroll.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Granhus Clara Antón-Fernández Heleen de Wit Kjersti Holt Hanssen Fride Høistad Schei Rannveig Margrete Vigdisdatter Jacobsen Ulrika Jansson Heikki Korpunen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Svein Solberg Ken Olaf Storaunet Marta VergarecheaSammendrag
Miljødirektoratet har gitt NIBIO, NINA og NIVA i oppdrag å vurdere hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer kan ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring. Oppdraget er utført ved hjelp av gjennomgang av relevant litteratur, data fra Landsskogtakseringen, modellbaserte simuleringer og ekspertvurderinger.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2022 var det med totalt 908 bruk, der 149 var frå Agder og Rogaland; 95 frå Rogaland og 54 frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». Jordbruksinntekta gjekk opp for alle driftsformer med unnatak av ammekyr i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk opp på Jæren medan dei gjekk ned i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka både på Jæren og i Andre bygder.
Sammendrag
Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I 4. kvartal 2023 (Q4) har mesteparten av arbeidene vært tilknyttet ferdigstilling av utløpet til overføringstunnelen fra Myklebostad til Kjetevatn, ferdigstilling av dammen i Kjetevatn og trykktunnelen fra Kjetevatn til Flateland. Dette er aktiviteter som har hatt liten grad av påvirkning på vannkjemien i Hovlandsåna. I oktober var det lite nedbør, men høy fyllingsgrad i magasinene oppstrøms Lislevatn bidro til en jevn og relativt høy vannføring med svært lav partikkeltransport i elva. I forbindelse med svært mye nedbør i begynnelsen av november ble det registrert kraftig økende turbiditet ved begge loggerstasjonene og turbiditetssondene målte tidvis svært høye verdier som følge av opphopning av sand, grus og organisk materiale i stålrørene der målesondene er plassert. Loggerne ble tatt inn 09.11.2023 og både kvartalsprøvene tatt samme dag, samt ukesprøvene som ble tatt frem til juleferien, viste jevnt lave konsentrasjoner av nitrogen og fosfor ved de tre stasjonene. Bunndyrprøver ble tatt 13.10.2023 og tilstandsvurdering basert på eutrofieringsindeksen ASPT viste «god» tilstand ved samtlige stasjoner.
Sammendrag
This report describes the development of models to calculate losses of soil particles, phosphorus, nitrogen and organic carbon from agricultural land to first order streams. The results from the models serve as input data to the TEOTIL model which estimates the net losses from agriculture and all other sources. The agricultural models (AGRITIL) were calibrated for catchments in the Agricultural Environmental monitoring programme and are limited by the availability of data for different regions in Norway.
Forfattere
Ruben Alexander PettersenSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rana kommune for å sammenstille resultater fra vannprøver tatt i Vollaelva i Lurøy kommune i perioden 15.05.2023-05.09.2023. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av Escherichia coli (E. coli). Vannkvaliteten i Vollaelva ved prøvepunktet i overvåkingsperioden indikerer svært dårlig tilstand (jf. Vannforskriften) grunnet høye fosforkonsentrasjoner i elva. Mikrobiologiske analyser viser at det forekom betydelige tilførsler av fekal forurensning, som kan stamme fra husdyrgjødsel og utslipp av avløpsvann. Denne forurensingen har betydning for fosforkonsentrasjoner og den hygieniske tilstanden i elva. Gjennomsnittskonsentrasjonen i overvåkingsperioden av totalfosfor i 2023 er halvert sammenlignet med 2022.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO ansvaret for prøvetaking og drift av sju overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune, Skogmo i Overhalla kommune, Grødalen i Sunndal kommune samt Lofthus i Ullensvang kommune. Gjennom finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2022-2025» har det blitt utført tilleggsundersøkelser på disse lokalitetene. Herunder supplerende prøvetaking, analyser av «nye» plantevernmidler, analyse av plantevernmidler i ulike jorddyp for utvalgte kulturer samt drift av automatisk overvåking av grunnvann og markvann. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskapen om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2022-2023.
Sammendrag
Rapporten tar for seg totalkapitalavkastning for kornbruk fra driftsgranskingene i perioden 1992 til 2022. Det har blitt gjort beregninger for kornbruk på Østlandets flatbygder og for kornbruk i hele landet. Resultatene viser at det var negativ totalkapitalavkastning i perioden, både for kornbruk på Østlandets flatbygder og for kornbruk i hele landet. Resultatene varierte fra år til år.