NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
In Norway, the spruce bark beetle (Ips typographus) has been monitored for several decades. By tracking beetle population levels, the monitoring program can alert forest owners about rising risks of forest damage so they can take preventive measures. In 2025, trap catches of the spruce bark beetle in southern Norway remained at a moderate level compared to the average for all the years with monitoring. Beetle numbers decreased in five of the 12 counties included in the Norwegian bark beetle monitoring program (Akershus including Oslo, Østfold, Vestfold, Telemark, and Sør-Trøndelag) and remained stable in one county (Buskerud). The six counties with increasing trap catch either showed a moderate increase (Oppland and Hedmark) or an increase from very low levels (Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag, and Nordland). The 2025 monitoring season started with slightly warmer and drier conditions than normal in May in Southeastern Norway, favoring early bark beetle flight in this region. In contrast, cool and wet weather in Mid- and Northern Norway delayed beetle flight and led to very low trap catches in the first two trapping periods. In July, temperatures rose across the whole country, with extreme drought developing in parts of Mid- and Northern Norway. This contributed to high trap catches in the third trapping period in the three northernmost counties (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag and Nordland). The highest trap catches in 2025 were recorded in Telemark, Buskerud, and Oppland, where beetle numbers remained high compared to the long-term average. Several municipalities in these counties exceeded the trap catch threshold for moderate risk of bark beetle damage, and Sør-Aurdal, Etnedal, and Tokke also exceeded the high-risk threshold. As in 2023 and 2024, the highest trap catches were concentrated in regions of Southeastern Norway that were heavily affected by a major windthrow in November 2021. In the two municipalities that were hit the hardest by the 2021 storm, Sør-Aurdal and Etnedal, trap catches continued to increase in 2025 and reached very high levels. A temperature-based development model suggests that by September 30, conditions were warm enough for the beetles to complete two generations in areas along the southeastern coast and in low-lying inland valleys. However, the model results do not necessarily mean that two generations actually occurred in the field.
Sammendrag
NIBIO lager årlig en oversikt over maskinelt høstbart og totalt jordbruksareal som kan være ute av drift. I denne rapporten sammenfatter vi data og analyser for perioden 2018 til og med 2024. This report compares mapped agricultural land with the agricultural area listed in applications for agricultural production subsidies between 2018-2024. The study shows that 13 percent of Norway’s agricultural land was apparently not being used for agriculture. The report discusses trends and reasons behind an apparent high level of farmland abandonment.
Forfattere
Volkmar Timmermann Henrik Antzée-Hyllseth Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Paal Krokene Christian Kuehne Torstein Kvamme Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Ole Jakob Bae Næss Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Arvid Svensson Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer: 1. Landsrepresentativ skogovervåking; 2. Intensiv skogovervåking; 3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder; 4. Overvåking av fremmede trelevende insekter; 5. Almesyken sprer seg til nye områder; 6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke; 7. Andre spesielle skogskader i 2024.
Forfattere
Katharina Hobrak Randi Berland Frøseth Pia Borg Alice Budai Christophe Moni Berit Storbråten Evan Hart Daniel RasseSammendrag
Norge rapporterer hvert år et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Metodene i klimagassregnskapet er under kontinuerlig vurdering for mulige forbedringer basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag eller tilgang på bedre statistikker/datagrunnlag. Denne rapporten er et resultat av et oppdrag fra Miljødirektoratet om å se nærmere på mulighetene for å utvikle metodikk for beregning av karbonlagring i mineraljord fra tilførsel av biokull på dyrka mark og dyrking av fangvekster (arealbrukssektoren), samt utslipp av lystgass (N2O) ved bruk av fangvekster på dyrka mark (jordbrukssektoren), basert på dagens kunnskap og statistikk. For å kunne rapportere disse tiltakene, kreves det utvikling av metodikk på Tier 2- eller Tier 3-nivå, samt tilgang på aktivitetsdata med årlig statistikk også tilbake til 1990 for fangvekster og til oppstart av aktivitet for biokull. Biokull krever informasjon om mengden som tilføres til jordbruksjord, karboninnhold og H/Corg-forhold. I rapporten beskrives en mulig metodikk som bygger på IPCCs retningslinjer, med justeringer for en Tier 2. Fangvekster krever statistikk over areal med fangvekster, fortrinnsvis på regionalt nivå, og i rapporten er det beskrevet en mulig metodikk som bygger på resultater fra forskningsprosjektet CAPTURE. Statistikk over bruk av fangvekster og biokull er tilgjengelig via regionale miljø-tilskudd (RMP), men siden ikke alle fylker gir tilskudd er det ikke en komplett statistikk. Det er også mangelfullt datagrunnlag tilbake i tid. Det påpekes at fangvekster kan gi økte direkte utslipp av N2O, men også redusere indirekte utslipp av N2O gjennom redusert nitratavrenning.
Forfattere
Linda Aune-Lundberg Margrete Steinnes Keshav Prasad Paudel Ellen Arneberg Maria Oldeman Lund Adina Moraru Sigbjørn Valde FossSammendrag
Nasjonalt grunnkart for arealanalyse er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. Disse er supplert med en økosystemklassifikasjon. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
NIBIO har evaluert regionale miljøtilskudd i jordbruket, og der det har vært prioritert å se på miljøeffektene av ordningen og forvaltningsmodellen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å redusere forurensningen og ivareta viktige miljøverdier i jordbruket. Gjennomgangen viser at ordningen har god måloppnåelse, og de regionale prosessene og forvaltningen fungerer godt. Det pekes samtidig på en del tiltak som kan øke måloppnåelsen, redusere kompleksiteten og forbedre samhandlingen ytterligere.
Sammendrag
Spillhaug nedlagte avfallsdeponi i Aurskog Høland har årlige kontroller av metangassutslipp fra toppdekke. Det har tidligere år vært påvist metanutslipp, spesielt i kantsonen i øst mot fjell og skog. Utslippene har blitt utbedret med tilførsel av kompostbaserte jordblandinger som gir en oksidasjon av metan ved hjelp av bakterier. Påført kompostjord i tykkere og større området i kantsonen ble utført våren 2024. Området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført i slutten av august 2024 på 65 ulike punkt i områder med og uten vegetasjon. Modellerte utslippsdata viste 7 hotspot hvor det fortsatt var utslipp av metan. I 2025 ble det foretatt to nye emisjonsregistreringer, en i mars (vinterlige forhold) og på sensommeren etter at ekstra jordmasser ble lagt over vegetasjonsfrie områder påvist tidligere. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i det aktuelle området i 2024 og 2025. Reduksjon av metanutslipp fra 20 kg per dag til 10 kg per dag i undersøkt område med og uten effekt av oksidasjonslaget reduserer det totale karbonutslipp (CO2-ekvivalenter) fra ~600 kg/dag til ~300 kg/dag. Denne besparelsen kan økes med et sterkere oksidasjonslag over sone 3 og 4 som både beskytter om vinteren og øker kapasitet året rundt i hele kantsonen. Nye insektarter for området ble også registrert i 2025 i forbindelse med gassmålinger. Deponioverflaten kan være et godt leveområde for en rekke ulike insekter og derved bidra til biologisk mangfold.
Sammendrag
Fra og med 2026 skal Norge rapportere naturregnskap til EU via Eurostat. Miljødirektoratet og SSB har hovedansvaret for denne rapporteringen. NIBIO har blitt spurt om å utarbeide naturregnskap for økosystemtjenesten global klimaregulering, basert på Norges nasjonale klimagassregnskap for arealbrukssektoren. Første versjon av dette naturregnskapet presenteres i denne rapporten. Global klimaregulering omfatter primær karbonlagring (frivillig), netto karbonlagring og karbonlager (obligatorisk). Netto karbonlagring (tilsvarer netto CO2-opptak) og karbonlager beregnes etter metodikken fra arealbrukssektoren. Resultater for 2023 viser at skog har størst netto årlig lagring av karbon og størst karbonlager, mens dyrket mark og bebygd og opparbeidet areal har netto tap av karbon. Landsskogtakseringen benyttes som aktivitetsdata, og arealbeskrivelser i Landsskogtakseringen er oversatt til EUs økosystemtypologi (nivå 1), med 10 økosystemtyper (marine økosystem er ikke inkludert). Rapporten kobler arealbrukskategorier fra klimagassregnskapet til økosystemtypene, og viser fordeling av areal og karbonlager per type. Dette er en første testrapportering (for året 2023), som grunnlag for rapportering for året 2024 til Eurostat i 2026. Anbefalinger videre for metodisk utvikling, bedre estimater for karbonlager og vurdering av primær karbonlagring og jordkarbon for fremtidige rapporteringer er beskrevet avslutningsvis i rapporten.
Sammendrag
Arealtilskudd beregnes ut fra geografisk sone og vekstgruppe. I dette oppdraget er bakgrunn for geografisk arealsoneinndeling i kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand undersøkt, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra offentlige dokumenter og litteratur (kap. 1). Kommunene Bjerkeim, Gjesdal og Strand har siden 1994 vært plassert i sone 3, sammen med jordbruksforetak i kommuner på Østlandet. I kapittel to er areal- og produksjonsgrunnlaget, utvikling i tal kyr og sau (2019-24) og utvikling i tilskuddssatser (2017-24) undersøkt. Utgangspunktet for gjennomgangen er kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand (heretter; region BGS), men gjennomgangen synliggjør samtidig utviklingen for øvrige jordbruksforetak i sone 3 (heretter; region 3) og sone 5B (heretter; region 5B) . I region BGS dominerer grovfôrproduksjon, noe som også er tilfellet i region 5B. I region 3 er kornproduksjon dominerende, men slik produksjon er tilnærmet fraværende i region BGS og 5B. Dette har nødvendigvis økonomiske konsekvenser for foretakene i region BGS. For å synliggjøre hvor krevende jordbruksarealet er å drive, er det utarbeidet indikatorer på driftsvansker for region BGS, 3 og 5B i kapittel tre. Driftsvanskeindikatorene vurderer størrelse, helling, og form på jordstykkene. For fulldyrka og overlatedyrka jord ligger region BGS mellom region 5B og 3 når det gjelder størrelse og helling. Når driftsvansken vurderes etter jordstykkets form, kommer region BGS bedre ut enn øvrige regioner. Formen på innmarksbeitene viser størst driftsvanske i region BGS. Dette er relevant i og med at 56 % av innmarksbeitene i denne regionen er godkjent spredeareal for husdyrgjødsel.
Sammendrag
Lokaliteter for vurdering av historisk korrosjon: Tre lokaliteter anses som egnet for korrosjonsvurdering på grunn av kjent alder og eksponering: Mjøsbrua (åpnet 1985), stupetårnet i Hamar (åpnet 2015) og Mengshol fergeleie (bygget ca. 1950). Disse gir gode grunnlag for overvåking og sammenligning av korrosjonsutvikling, mens andre lokaliteter har usikkerheter knyttet til alder og vedlikehold. Mikrobiologiske funn av jernoksiderende og jernreduserende bakterier i Mjøsa: DNA-analyser av prøver fra stål og vann avdekket et bredt spekter av bakterier med jernmetabolisme. Blant jernoksiderende bakterier ble Gallionella capsiferriformans og Ferrigenium kumadai funnet, mens jernreduserende bakterier inkluderte Geotalea uraniireducens, Anaeromyxobacter dehalogenans, Geopsychrobacter electrodiphilus og flere Rhodoferax-arter. Prøver tatt i juli 2025 viste flere arter enn tidligere prøvetaking i februar, noe som kan skyldes sesongvariasjon eller metodiske forbedringer. Bakterier ble funnet både på metalloverflater og i vannmassene, noe som indikerer kolonisering av ulike mikrohabitater. Resultatene gir innsikt i bakteriesamfunnenes rolle i MIC og viktigheten av biofilm i korrosjonsprosesser.