NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer tømming av-, renseeffekt i- og sannsynlige tilførselskilder til Skuterud fangdam, som ble etablert for å redusere avrenning av jord og fosfor fra jordbruksarealer til Østensjøvannet, Akershus fylke. Fangdammen består av en sedimentasjonsdam og to våtmarksfiltre, og utgjør 0,051 % av nedbørfeltets areal og 0,09 % av jordbruksarealet i nedbørfeltet. I perioden 2003-2020 ble det samlet opp og fjernet ca. 1140 tonn sedimenter og ca. 1100 kg total fosfor fra fangdammen. Store partikler sedimenterte i sedimentasjonsdammen, mens de minste partiklene sedimenterte i våtmarksfiltrene. Korrelasjonen mellom innhold av leire og total fosfor (og total fosfor og P-AL) var god, noe som viser viktigheten av beplantede våtmarksfilter med tilstrekkelig areal og oppholdstid til at små partikler kan synke til bunns og holdes tilbake. Sedimenter fra sedimentasjonsdammen hadde samme egenskaper som jordprøver fra bekkekanten, noe som tyder på at kilden var kanterosjon i bekken. Jordprøver fra åker og kantsoner langs fangdammen hadde høyere innhold av leire enn sedimenter fra våtmarksfiltrene, likevel var fosforinnholdet mye lavere. Tidligere studier har vist at jordbruksjord oppstrøms fangdammen hadde langt høyere næringsinnhold enn jordbruksjord langs bekken, noe som tyder på at fangdammen ble tilført partikler fra erosjon av mer næringsrik jord oppstrøms i nedbørfeltet.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med partnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. Konsentrasjonene av nitrogen har avtatt i alle vassdrag. Isielva og Rustanbekken viste samme årsmiddelverdier som påvist i forundersøkelsene. Damtjern- og Nordlandsbekken viste avtakende årsmiddelverdier (hhv.2,3 og 9,7 mg N/l). Fisk, bunndyr og begroingsalger viste god eller svært god tilstand i de fleste bekkene. Unntaket var begroingsalger i Rustanbekken som viste moderat tilstand, tilsvarende som under forundersøkelsene. Anleggsaktiviteten i forbindelse med riving av Bjørum dam og etterfølgende restaureringsarbeider i Isielva førte til midlertidig tilslamming av elvebunnen. Fisk, bunndyr og begroing viste likevel god eller svært god tilstand. Akkumulert slam ble spylt ut under storflommen 11. september, og substratforholdene ble normalisert.
Sammendrag
Rapporten gjev ein detaljert oversikt over jordbruksareala i Noreg med utgangspunkt i AR5, og viser kor mykje som er ute av drift, samt fordeling av areala på arealstorleik, avstand og topografi, jordbruksareal i og nær tettstader, i naturreservat og nasjonalparkar. Rapporten gjev estimat på etterslep ved oppdatering av AR5, og omtaler utfordringane med rapportering av nedbygd jordbruksareal. Kommunevis fordeling av hellingsklasser på jordbruksareal og jordbruksareal i verneområde, samt fylkesvis fordeling på storleik og avstand ligg som vedlegg.
Forfattere
Gry Alfredsen Lone Ross Atle Wehn Hegnes Michael Altgen Andreas Treu Sverre Aarseth Tunstad Igor A. Yakovlev Mari Sand Austigard Johan Mattson Maria Paz Nunez Garcia Anne Cathrine Flyen Cecilie Flyen Trine Mathea Skjeltorp Nanna Bjerregaard PedersenSammendrag
Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene av en spørreundersøkelse som kartlegger status, utfordringer og muligheter for produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter i Trøndelag. Vi søkte å kartlegge hva som skal til for at bøndene kan være med på å utvide sitt sortiment og å øke den produksjonen de allerede har, eller hva som eventuelt hindrer dem i en slik omstilling. Spørsmålene omfattet nåværende avlingsnivå, erfaring, alder (26-72 år), kjønn (84 % menn), arbeidsforhold, arbeidskraftbehov, samarbeid, bruk av gjødsel samt andre faktorer som kan innvirke på driften. Rundt 40 % av produsentene ønsker å utvide sortimentet. Begrensninger for økt produksjon er spesielt arbeidsmengde for egen del og mangel på arbeidskraft, mens faktorer som utstyrstilgang anses som mindre begrensende. Mange er fornøyd med dagens drift og ønsker ikke endring. Usikkerhet rundt kunnskap om nye vekster og utfordringer med ugrasregulering er også barrierer. Økonomisk forutsigbarhet, særlig markedstilgang og prisavtaler kan vise seg å være kritiske elementer.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten var å bruke matematiske modeller for å simulere utvikling i skog med alternative skogbehandlinger og sammenlikne dem med hensyn på omfang av vindskader. Vi spesifiserte fire alternativer som verdiorientert og stabilitetsorientert rotasjonsskogbruk, bledningsskogbruk og skjøtselsbelter langs kraftlinjer. Vi kjørte simuleringen på et 30 km2 område sør for Kongsvinger. Vi brukte modellene Heureka for å simulere bestandsutvikling i 5-årsperioder over 100-år, ForestGales for å beregne kritisk vindstyrke og beregnet volum vindskade ved å kombinere dette med frekvensfordeling for vindstyrke i området. Simuleringene gav en tydelig rangering av skogbehandlingsalternativene. Bledning gav 4,5 ganger mer skadevolum enn verdiorientert skogbehandling som igjen gav tre ganger mer enn stabilitetsorientert. Langs kraftlinjene ble vindskader omtrent eliminert ved å ha skjøtselsbelter med ekstra lav utgangstetthet og sluttavvirkning ved 18 m høyde. Ved å også se på volumproduksjon i sammenlikningene ble rangeringen lite endret. Bledning gav lavest volumproduksjon og verdiorientert skogbehandling gav kun 4% høyere produksjon enn en stabilitetsorientert. Vi konkluderer med at bledning fører til mer vindskader enn rotasjonsskogbruk, og at vi i rotasjonsskogbruk kan redusere skadeomfanget med lav utgangstetthet, ingen tynning og kort omløpstid. Langs kraftledninger kan vindskader nesten elimineres ved å gå enda lenger i samme retning.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra sortstesting av jordbær gjennomført i 2025 ved NIBIOs forskningsanlegg i Tromsø og Apelsvoll. Formålet med studien var å identifisere jordbærsorter som kombinerer høy avling med god smak og kvalitet, spesielt under varierende vekstforhold som i Norge. Blant de engangsbærende sortene hadde ‘Aylin’, etterfulgt av ‘Parlando’, størst avling på Apelsvoll, mens i Tromsø var ‘Parlando’, etterfulgt av ‘Sonsation’, den mest avlingsrike sorten. Generelt hadde plantene dyrket i Tromsø en høyere andel store bær sammenlignet med Apelsvoll, og det ble registrert en lavere andel utsorterte (ikke salgbare) bær. Avlingen hos de flergangsbærende sortene varierte fra 490 til 1470 g per plante. ‘Florice’ hadde størst avling, mens ‘Favori’ også hadde god avling. Smaken av jordbær ble vurdert basert på sukker- og syreinnhold. ‘Rosaria’ hadde høyest sukker/syre - forhold, mens ‘Parlando’ hadde det laveste nivået. I tillegg ble det gjennom sesongen gjennomført sensoriske evalueringer.
Sammendrag
Prosjektet «Mer Norsk Løk» (NFR 2522642) kartla dyrkings- og lagringspraksis hos 12 norske løkprodusenter fra 2022 til 2025 for å forbedre kvaliteten og øke forbruket av norsk løk. Kartleggingen inkluderte agronomiske tiltak, værdata, avlingsmålinger, lager klimadata og kvalitetsanalyse av lagringsprøver, med fokus på skallkvalitet, lagringsstabilitet og råte, i tillegg inngikk en stor patogenkartlegging basert på 300+ prøver og millioner av sekvensdata. Vekstsesongen varierte i lengde og tørre forhold under bakketørking viste seg å være avgjørende for kvalitet. Snitt avling var 6 846 kg/daa, med størst andel løk i fraksjonen 65–85 mm, og lagringspraksis viste store forskjeller i tid og temperaturkontroll. Målte klimadata (temperatur og relativ luftfuktighet) på de 12 lagre viste noe varierende temperaturforhold på de ulike lagrene med tørketemperatur fra 14 til 20 °C og relativ luftfuktighet på 52-85 samt temperaturer i hoved lagringsperioden på 0 til ca. 3 °C og relativ luftfuktighet på 80-90%. Kvalitetsvurdering viste vekttap på 3,1–8,9 %, lite råte generelt, men enkelte lagre hadde over 30 % råte i 2023–2024, en sesong som var preget av mye nedbør og smitte med løkbladskimmel. Patogenanalysene identifiserte Botrytis, Fusarium, Serratia, Pseudomonas og Peronospora som mest fremtredende. Mikrofloraen var påvirket av vær, dyrker og tidspunkt. Groing innvendig økte etter pakking og var mest utbredt i Østfold og Vestfold, knyttet til høyere temperaturer i vekstsesongen.
Forfattere
Thomas Holm Carlsen Elisabeth Nesheim-Hauge Gunnar Kristiansen Amanda Andersen Kolbjørn Baadshaug Tone PersonSammendrag
NIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i seks verneområder i Nordland i 2025 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Sammendrag
Artikkelen presenterer en sammenligning av potetavling og jord- og potetkvalitet fra dyrkingssystemforsøkene på Apelsvoll, der det i 31 år har vært sammenlignbare dyrkingssystemer med potet i omløpet