NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og -24 vegetasjonskartlegging av eit areal på 134 km² i Røros kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og barmarksbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjons-typar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
Det har kommet krav om at økologiske grønnsaker i veksthus skal dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille til grunnen. Det har ikke vært vanlig i norsk tomat- og agurkproduksjon. I dette prosjektet ble det utført forsøk med dyrking av tomat og agurk i jord iblanda tre ulike typer organisk materiale; kompost, biorest og torv. Avling og plantevekst ble registrert, det samme ble næringsinnhold og biologisk liv i jorda. Det ble også gjort kvalitetsanalyser av fruktene. Avlinga i forsøkene var på høyde med vanlig nivå i økologisk produksjon i avgrensa medium, og nærma seg også avlingsnivåer i konvensjonell produksjon. Resultatene viser at (importert) torv med fordel kan erstattes av lokal produsert biorest eller kompost. God gjødselplanlegging og bruk av flytende næringsløsning gjennom sesongen gjør det mulig å tilføre makro- og mikronæringsstoffer etter plantenes behov. For å kunne sikre god avling over tid er det også viktig å passe på jordkvaliteten og jordhelsa; følge med på jordstrukturen, innholdet av organisk materiale og næringsstoffer og det biologiske livet i jorda. Metodene for å holde kontroll på gjødsling/vanning og jordkvalitet/jordhelse beskrives i rapporten.
Sammendrag
Nye regler for økologisk landbruk krever at økologiske grønnsaker dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille mellom vekstmediet og den stedlige grunnen. Det betyr at økologisk agurk og tomat ikke lenger kan dyrkes i sekker eller matter med torv eller andre vekstmedier; de må dyrkes i grunnjorda eller ha forbindelse til denne. Det har ikke vært vanlig å dyrke på denne måten i kommersielle norske økologiske veksthus. Det kan derfor bli en utfordring for dyrkerne, og det kreves noen tilpasninger av dyrkingsmetoden og en mer langsiktig tenking, når det kommer til gjødsling, jordhelse og biologisk liv i jorda. Erfaringer fra Norge og andre nordiske land viser at det lar seg gjøre å dyrke på denne måten og at det kan gi like stor avling som ved dyrking i sekk.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2024. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten etablert bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Sigevannsmengde til behandling er i 2024 målt til 31 474 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (78o mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 40% for KOF, 66% for nitrogen (tot-N) og 84% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2025. NIBIO foreslår at luftet lagune og sedimenteringstanker tømmes for slam i 2025. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning i 2025 ligger på samme nivå som 2024.
Forfattere
Simen Gustu JohansenSammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil syv stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og i Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2024 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater. Den økologiske påvirkningen fra avrenning på Åsland er uforandret fra 2023, med sulfat og uran som hovedproblemer. Ingen akutte toksikologiske effekter på bunndyr er observert, men langtidseffektene av kronisk eksponering er usikre. Kumumulative effekter fra urban og industriell påvirkning kan forsterke negative effekter på bunndyr- og planktonsamfunnet i Gjersrudtjern.
Sammendrag
Prosjektet undersøker hvordan egenskaper ved jordbruksareal kan forklare forskjeller i lønnsomhet mellom ulike planteproduksjoner i Norge. Prosjektet setter søkelys på variabler som jordtype, klima, og fragmentering av arealene, og hvordan disse kan påvirke lønnsomheten. Det er stor variasjon i størrelsen og utformingen av norske planteproduksjonsgårder, noe som kan påvirke driftsmetodene og avkastningen. Analysen inkluderer kartdata for arealegenskaper, som arealtilskuddssoner, jordstykkestørrelse, arealkompakthet, og leiejord. Det er også en vurdering av ulike typer planteproduksjoner, som bygg, havre, vårhvete og høsthvete, for å vurdere lønnsomheten ved hjelp av Activity-Based Costing (ABC-metoden). Resultatene fra analysene viser at driftsenheter i arealtilskuddssone 1 med egnethetsklasse «høyt potensial» har høyere lønnsomhet. Det er også en tendens til at færre, men større jordstykker gir bedre lønnsomhet. Prosjektet har som mål å utvikle metoder for datainnsamling og analyse, og vil bidra til bedre forståelse av hva som driver lønnsomhet i jordbruket, noe som kan være nyttig for bønder og beslutningstakere.
Forfattere
Runar Kjær David Kniha Andrea Gjestvang Marianne Liplass Svein Wara Victoria Gonzalez Paul Eric Aspholm Tommi Nyman Cornelya Klutsch Snorre HagenSammendrag
Denne studien undersøker effekten av tynningshogst på forekomsten av reinlav i Pasvikdalen, et område der både skogdrift og reindrift er viktige næringer. Resultatene viser at tynningshogst kan fremme en økning i lavforekomsten sammenlignet med ikke-tynnete kontrollområder, men det tar flere år før denne økningen blir signifikant. Lavforekomsten varierer imidlertid betydelig både innen og mellom lokaliteter, noe som sannsynligvis skyldes varierende miljøforhold og kort tidsramme for observasjoner. Studien understreker viktigheten av riktig håndtering av hogstavfall for å minimere negativ innvirkning på skogbunnen. Samling og komprimering av kvist i kjøretraséer fremskynder nedbrytning og reduserer langvarig påvirkning. Det anbefales også at fremtidige studier inkluderer både før- og etter-data for å kunne dokumentere lavens utvikling bedre, samt at langsiktige studier bør se på interaksjonen mellom tynningshogst, lavforekomst og reindrift over tid. Ekskludering av reinbeiting i visse områder kan gi et klarere bilde av effektene fra hogst alene. Samlet sett er tynningshogst en positiv faktor for lavforekomsten i denne studien, men videre forskning er nødvendig for å sikre at skogbruk og reindrift kan sameksistere bærekraftig.
Sammendrag
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Mange av disse lokalitetene innehar kvaliteter som er viktige for biologisk mangfold. I denne rapporten har vi undersøkt syv slike lokaliteter med en målsetning om å prøve ut metoden som ble utviklet i 2023 for å klassifisere lokalitetene i datasettet etter de biologiske kvalitetene. Resultatene har blitt brukt til å videreutvikle metode.
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
Sammendrag
I denne rapporten undersøker vi bruken av inngangsverdier for registrering av livsmiljøer i MiS, og vi gjør en ny vurdering av livsmiljøer og prioritering av disse. En gjennomgang av 31 ulike MiS takster viste at kravene for registrering som MiS-livsmiljø som regel ble satt høyere i takstene enn i den opprinnelige instruksen fra 2001, og særlig for de vanligste livsmiljøene. Simuleringer basert på data fra Landsskogtakseringen viste at valg av inngangsverdier i ulik grad påvirker hvor mye areal som blir registrert. Oseaniske lauvtrær (i boreonemoral regnskog) og Sandskogsmark foreslås som nye livsmiljøer i MiS, mens kelo-ved, søyleeiner, barlind og styvingstrær foreslås som aktuelle tilskudd til listen over spesielle livsmedier som registreres som enkeltforekomster.