NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2021. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2021 er vurdert sammen med tidligere data. Nye system for temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker er blitt automatisert og sikrer hygienisering av aktive rankene på fase 1 gjennom 2021, også med ekstra vending. Analyser av evt. patogene mikroorganismer ble ikke utført i 2021 på kompostbatcher etter fase 2, men i kun av ferdig kompost. En økning gjennom 2021 i registrering av antall dager med sterk lukt er observert. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 25 episoder i 2021, av dem 44 i sentrum av Skibotn. I 2020 var antallet 18 og 5 i sentrum. En økning i konsentrasjoner fra rensedam og sedimenteringsdam av sigevann analysert i 2021 ble observert på næringsstoffer og organisk materiale. Vannanalyser gjennom 2021 av infiltrert sigevann fra nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.

Til dokument

Sammendrag

Lengre vekstsesong gjer det mogleg å hauste enga oftare, noko som betrar grovfôrkvaliteten og reduserer behovet for kraftfôr i til dømes mjølkeproduksjon. Standard maskin og reiskap for dyrking og hausting av gras er tungt, og auka i tal slåttar per år vil auke pakking og skading av jorda. Det vil mellom anna gje lågare avlingar. Med små sjølvgåande lette robotar kan det tenkjast at enga kan haustast oftare utan at det går ut over jordstruktur og plantevekst. Formålet med dette arbeidet var å teste økonomiske lønsemd av å hauste enga fem gonger i året, som i eit tenkt robotsystem (Robot-system), samanlikna med standard hausting tre gonger i året (Standard-system). I Robot-systemet var graset tenkt slått, vendt, raka saman, samla opp og transportert til ei stasjonær rundballe-presse med ei flåte av sjølvgåande robotar (Thorvald II) med ein lastekapasitet på 200 kg per roboteining, medan i Standard-systemet var graset slått med ei breispreiarslåmaskin med knekkar, raka saman og pressa med såkalla kombipresse. Tal for avlingsmengd og fôrkvaliteten av surfôret frå avlinga var frå eit engdyrkingsforsøk på Fureneset forsøksstasjon der to engfrøblandingar vart hausta tre eller fem gonger i året over tre engår. Dei økonomiske kalkylane vart gjort for to mjølkebruk med enten 200 eller 400 tonn mjølkekvote, med enten 8 000 eller 10 000 kg energikorrigert mjølk (EKM) per årsku. Optimering av fôrrasjonen for dei ulike avdråttsnivåa og ulike grovfôrkvalitetane vart gjort i NorFor ved hjelp av programmet «TINE Optifôr». Vi brukte kalkyleprogrammet «Grovfôrøkonomi» for å rekne ut dyrkings-, haustings- og utfôrings-kostnadar av grovfôr og samla fôrkostandar for grovfôr og kraftfôr. Det var ingen effekt av engfrøblanding på avling og fôrkvalitet. Tre slåttar årleg gav i gjennomsnitt 16% høgare avling enn fem slåttar (1237 kg TS/daa vs. 1040 kg TS/daa), medan surfôrkvaliteten av samla årsavling var høgare med fem enn tre slåttar. Avlingsskilanden mellom fem og tre slåttar var om lag den same i alle tre engår. Fôroptimeringa viste at den betra fôrkvaliteten med Robotsystem auka grovfôropptaket med 14%, og reduserte kraftfôrbehovet med 45% ved eit avdråttsnivå på 8000 kg EKM og med 28% ved 10000 kg EKM. På grunn av lågare avling og høgare fôropptak var arealbehovet 32% større med Robotsystemet enn Standardsystemet. Låg lastekapasitet på den sjølvgåande roboten og stor kapasitet på stasjonær rundballepressa gjer at Robotsystemet var meir kostbart enn Standardsystemet. Men dersom graset i Robotsystemet blir samla opp og pressa med ei kombipresse, som i Standardsystemet, gav Robotsystemet lågare totale fôrkostander enn Standardsystemet. Dette resultatet var avhengig av arealtilskotssone, og i lågare tilskotssone enn 5B, var det ingen forskjell mellom haustesystema. På grunn av det større arealbehovet, var klimagassutsleppet i dyrking av grovfôret større i Robotsystemet, først og fremst på grunn av større lystgassutslepp frå kunstgjødsel. Det blir konkludert med at hausteteknologien i Robotsystemet vi testa kan fungere, men den må tilpassast større autonome traktorar som har høgare kapasitet til oppsamling og transport av fortørka gras og som kan brukast i andre driftsoperasjonar. Analysen viste også at heile mjølkeproduksjonssystemet, både fôrdyrkinga og husdyrproduksjonen, må analyserast samla for å kunne avgjere om ei endring i driftstiltak i grovfôrproduksjonen vil gje betre lønsemd eller mindre miljøbelastning

Til dokument

Sammendrag

Denne utredningen forsøker å avdekke hvilke samfunnsøkonomiske hensyn som kan begrunne de såkalte konkurransetiltakene innenfor markedsordningen for melk. Bak tiltakene ligger en klar ambisjon med solid forankring i Stortinget. Inntrykket er likevel at det har vært en kronglete vei mot et komplisert reguleringssystem basert på uklare problemstillinger. Målene har vært uklare, de har blitt omdefinert, og det har stadig vært konflikt om virkemidler over ca. 24 år med prøving og feiling. Denne rapporten handler ikke om virkemidlene og om effektene av virkemiddelbruken i rimelig grad tilfredsstiller intensjonene. Rapporten drøfter først og fremst begrunnelsen for tiltakene, det vil si hvilke problemer som kan tilsi statlig intervenering og regulering for konkurranse i meierisektoren. Rapporten kan sammenfattes i fire hovedtemaer: • Hundre års historie med veksling mellom utfordrende konkurranse, velorganisert monopol og famlende, omstridte konkurransetiltak • Fire krav til et fungerende melkeregime • Formuende samvirker gir etableringshindringer i markedet for melkeråvare • Formuende samvirker gir ikke nødvendigvis effektivitetstap I sammendraget oppsummeres disse temaene, før det skisseres enkelte steg for å gi melkeregimet en bedre innretning.....

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer foreløpige resultater fra 2020 i IPM-Golf-prosjektet "Ingergrated Management of Important Turfgrass Diseases and Insect Pests on European Golf-Courses" Feltforsøk på Microdochium flekk ble utført i Landvik, Norge og Bingley, Storbritannia. På Landvik viste resultatene at rulling ved lav N og sitronsyre, tilført fra aug.-okt. kan redusere Microdochium flekk til en viss grad blant de ikke-kjemiske behandlingene. Høy N resulterte i mer Mikrodochium flekk, men mindre antraknose. På Bingley viste resultatene at behandlingene som inneholder jernsulfat spesielt høyt jern, lyktes med å kontrollere sykdommen, men effekten varte ikke gjennom vinteren. Feltforsøkene ved Kjøpenhavns Golf Club viste at rulling to ganger i uken forbedret kvaliteten på greens gjennom vekstsesongen og at reduksjon av Microdochium flekk ble oppnådd ved å rulle fra august til desember. Feltforsøkene med UV-C-stråling ved Osnabrück Golf Club viste at denne metoden kunne kontrollere, men ikke bekjempe fullstendig dollar spot. Litteraturgjennomgangen om myrstankelbein og hageoldenborre viste at problemene varierer sterkt mellom år og de ulike landene.

Til dokument

Sammendrag

Maarud fabrikker på Disenå ønsket å finne en god løsning på hvordan man kunne sirkulere ulike nærings avfall strømmer fra fabrikken. Komposteringsløsning ble valgt siden avfallet, som ikke er av animalsk opprinnelse, egner seg godt for kompostering og vil kunne bli til næringsrik kompost. Det biologiske avfallet som består av slam fra avløpsrenseanlegget, stivelse og ødelagt potet fra fabrikken er rent og en viktig ressurs å sirkulere. NIBIO har vært behjelpelig med å sikre en god og trygg prosess for kompostering av avfallet. Rapporten beskriver en risikovurdering av prosessen for å forhindre at mulig planteskadegjørere overlever kompostering og at en streng strategi for hygienisering er lagt til rette for drift av anlegget. Rapporten beskriver også oppbygningen av et komposteringsanlegg med fysisk inndeling i ren og ulike urene soner. God soneinndeling er en forutsetning for å sikre at ikke mulig smitte overføres til ferdig kompost. Rapporten beskriver en rekke laboratoriestudier hvor ulikt avfall er utprøvd i forskjellige blandingsforhold for å sikre temperatur over 55-70 °C over tilstrekkelig tid. Erfaringene fra laboratoriestudiene har deretter blitt utprøvd på store ranker som vendes slik at all masse eksponeres for høye temperaturer. Alle ranker overvåkes kontinuerlig med 4 trådløse temperaturfølere som sender data tilbake til kontrollrommet hvor informasjon kan logges på monitor og overføres til en database på PC. Operatørene følger daglig opp på prosessen slik at 100% av ranken holder seg over 55-70 °C både før og etter vendinger i 28 dager. Etter 2 års utprøving er det utviklet ulike resepter tilpasset sommer og vinter forhold. Slam mengden i resepten har blitt optimalisert slik at næringsinnholdet målt som Total N ligger på ca. 20 g/kg TS og Total P 6-7 g/kg TS. Over tid er det laget en empirisk modell for å vise hvor lang tid de ulike ranker skal ligge under aktiv fase, ettermodningsfase og til moden siktet kompost på ren grønn sone. Beregninger i modellen viser at prosessen trenger 33 uker fra avfallet blandes til komposten er ferdig modnet. Totalt ble det produsert 600 m3 kompost i prosjektet fra høsten 2020 til sommeren 2021 fordelt på 4 ulike batcher. Varedeklarasjoner for disse er laget og alle kompostbatcher har høy næringsverdi, kvalitets klasse 0 for innhold av tungmetaller og de inneholder ingen fremmedlegemer. Ingen cyster av PCN og patogene mikroorganismer er blitt påvist i noen av kompostrankene.

Sammendrag

Ulike komposterings forsøk med slam stivelse og potetavfall fra Maarud er gjennomført for å se på overlevelse av gul potetcystenematode (PCN) Globodera rostochiensis under kompostering. Forsøkene er utført både i laboratorieskala og i større ranker utendørs. Forsøk 1: Resultatene viste at gul PCN cyster kompostert i termos sammen med slam og potet avfall mister evnen til å infisere mandel potetplanter hvis de eksponeres over 5o °C i 3-5 døgn. Forsøk 2: Det ble ikke funnet levende larver og egg fra cyster i materialet ved mikroskopanalyse etter kompostering i stor ranke i 26 dager. Temperaturer ble målt fra 60 - 69°C ved 0.5 m, 1.0 m og 1.5 m dybde i ranken. Forsøk 3: Det ble ikke funnet levende fertile larver i materialet kompostert med temperaturer over 27 døgn >55°C, >60 °C (21 døgn) og 65°C (10 døgn). Cystene ble eksponering for rot ekstrakt fra potet for å starte klekking. Kontrollcystene viste ulikt antall klekte larver etter 6 uker. Alle analyser basert på ulike bland prøver fra 16 kompostbatcher produsert mellom 2020 og 2021 er analysert for PCN cyster og viste negative svar. Dette sikrer at komposten er trygg for videre bruk.

Sammendrag

Det er innhentet og systematisert data som gjør det mulig å vurdere graden av variasjon i veterinærutgifter blant et geografisk spredt utvalg av husdyrprodusenter. Det er tatt utgangspunkt i data fra Driftsgranskingene i jord- og skogbruk for årene 2012 til 2019 ved å se på veterinærkostnader, inseminasjonskostnader og medisin på melkebruk. Prosjektet skal søke å avdekke om det er regionale forskjeller i veterinærkostnader for noenlunde like besetninger. Det har vært en økning i veterinærkostnader per årsku for alle regioner gjennom perioden 2012 til 2019, også etter at man korrigerer for prisstigning. Jæren er den regionen som gjennom hele perioden fra 2012 til 2019, har hatt det laveste kostnadsnivået per årsku. Trøndelag andre bygder hadde de høyeste kostnadene per årsku frem til 2018. I 2019 var det Nord-Norge som var den landsdelen som hadde høyest kostnader per årsku. Det er regionale forskjeller i veterinærkostnader per årsku for noenlunde like besetninger gjennom hele perioden fra 2012 til 2019. I tillegg til tabeller og figurer med gjennomsnittsstatistikk ble det gjort regresjoner med tre ulike regresjonsmodeller. Veterinærkostnadene per årsku kan ikke sies å ha blitt likere mellom de ulike sentrale og mindre sentrale landsdelene gjennom perioden. Det kan heller tyde på at de har blitt noe mer ulike. Dette kan ikke fastslås sikkert, da noen mindre sentrale landsdeler har hatt økning, mens andre har hatt en flatere utvikling i veterinærkostnader per årsku.

Sammendrag

English summary On behalf of Tinfos AS, NIBIO and Faun Nature Management carry out environmental monitoring of the river Hovlandsåna during the construction of a new powerplant at Flateland in Vegusdal (Birkenes municipality). The environmental monitoring includes continuous monitoring of water quality, quarterly and weekly sampling, as well as biological surveys at a total of three stations in Hovlandsåna. This quarterly report includes results from preliminary studies (water samples, benthic animals and algae carried out on 21.10.2021), results for weekly water samples in the period 30.11.2021 - 30.03.2022 (4th quarter 2021 and 1st quarter 2022) and measurement data from continuous monitoring at two stations in Hovlandselva from 13.10.2021 - 30.11.2021 (4th quarter 2021). The construction work related to the establishment of the Flateland power plant has so far had low impact on the water quality in Hovlandsåna. With the exception of some elevated turbidity values 25.10. - 07.11.2021, no exceedances of the limit values given by the County Governor of Aust- and Vest-Agder (State Administrator in Agder) have been registered. The elevated turbidity values were registered during the establishment of a connection site to provide electrical power to Nygårdsdalen from the power grid running along the river and Fv42. The overall condition in the Hovland River is «good» and the benthic surveys from HOV_REF, HOV_NED1 and HOV_NED2, showed two species of acidification-sensitive mayflies (ephemeroptera) and several other species were found within families with a high ASPT value. This indicates that the impact of acidification in the river is small and that the liming of the watercourse has given good results. A more even water flow as a result of the changed regulation regime in Vikestølvatnet has also contributed to a significant reduction in leaching of sediments from the beach zone. The anadromous stretch of the river reaches up to Trollfoss and is said to have good populations of sea trout. Good populations of stationary trout (upstream of Trollfoss / Flateland) are also recorded. The anadromous section of the river is likely to be somewhat affected by the construction work for the Flateland power plant and increased focus on this part of the river is required Sammendrag På oppdrag fra Tinfos AS gjennomfører NIBIO og Faun naturforvaltning miljøovervåking av Hovlandsåna under bygging av Flateland kraftverk. Miljøovervåkingen omfatter kontinuerlig overvåking av vannkvalitet, kvartalsvis og ukentlig prøvetaking, samt biologiske undersøkelser ved til sammen tre stasjoner i Hovlandsåna. Denne kvartalsrapporten omfatter resultater fra forundersøkelser (vannprøver, bunndyr og begroing utført 21.10.2021), resultater for ukentlige vannprøver i perioden 30.11.2021 – 30.03.2022 (4. kvartal 2021 og 1. kvartal 2022) og måledata fra kontinuerlig overvåking ved to stasjoner i Hovlandselva fra 13.10.2021 – 30.11.2021 (4. kvartal 2021). Anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Flateland kraftverk har til nå gitt svært liten påvirkning på Hovlandsåna. Med unntak av noen forhøyede turbiditetsverdier i forbindelse med etablering av byggestrøm til Nygårdsdalen 25.10. – 07.11.2021 har det ikke blitt registrert noen overskridelser av grenseverdiene gitt av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder (Statsforvalteren i Agder).