NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I denne rapporten presenterer vi resultater fra prosjektet WetGrain som var et samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland, innenfor Botnia-Atlantica området. Vi testet ut byggsorter foredlet i Finland, Sverige, Norge og på Island. Forsøkene ble lagt ut på to lokaliteter i Nord-Norge, på Tjøtta i Nordland og på Holt i Troms. Resultatene viste tydelig samspill mellom sort og lokalitet. I perioden med vegetativ vekst tidlig på sommeren utviklet plantene seg fortere på Holt enn på Tjøtta. Da plantene gikk over til generativ vekst, samtidig som daglengden avtok, gikk modningsprosessen saktere på Holt enn på Tjøtta som er lenger sør og har høyere døgntemperatur. De tidlige sortene foredlet på Island og i Finland modnet først under nordnorske forhold. I mange tilfeller ga islandske og finske sorter mer avling og hadde bedre kornkvalitet sammenlignet med de tidlige norske sortene Heder og Tiril.
Sammendrag
Rapporten beskriver mulig metode for kartlegging av reinbeiter, her definert av fire årstidsbeiter. Utgangspunktet er kartlegging av vegetasjon-/naturtyper som kobles til reinens foretrukne diett gjennom året. Kartleggingen kan utføres ved feltkartlegging, fjernmåling, modellering eller statistiske utvalgsundersøkelser. Modellen som ligger til grunn for å klassifisere et areal som viktig beiteareal er kun basert på vegetasjon-/naturtypenes forventede egnethet som fôrgrunnlag for rein. I praksis vil reinens faktiske arealbruk ha mye å si, og den kan ikke kartlegges gjennom beitekartlegging. Beitekartlegginga sin viktigste funksjon som verktøy ved vurdering av reinbeiteareal, for eksempel i konsekvensutredninger, er å gi en systematisk oversikt over arealene. Beitekartlegging kan ikke erstatte reindriftsutøvernes kunnskap om reinens arealbruk, men være et supplement når en skal vurdere hvilke konsekvenser et tiltak kan få for reindriftsnæringa. Metoden er beheftet med mange usikkerhetsmomenter og må prøves ut og vurderes gjennom uttestinger.
Sammendrag
Food waste collection in Norway is mostly done using plastic bags, made either of polyethylene or, more recently, of biodegradable plastics, which are materials that can be degraded by microorganisms under certain environmental conditions and time frames. Most of the biodegradable plastic bags used in Norway for food waste collection are labelled as compostable, i.e. degradable under composting conditions, but end up in biogas plants and only rarely in composting plants. The present work provides answers to the following questions. First, to what extent are biodegradable plastic bags deteriorated during anaerobic digestion of food waste. Secondly, is the situation different under mesophilic (37°C) and thermophilic (55°C) conditions. Finally, does thermal hydrolysis (THP) pretreatment of food waste containing biodegradable plastic change the results. In tests offering optimal conditions for microorganisms involved in anaerobic digestion, limited deterioration of biodegradable plastics (Mater-Bi® certified as compostable under industrial (ICP) and home (HCP) composting conditions, representative of what is used in Norway for food waste collection for biogas production) was observed, as shown by limited mass loss (14-21 % for ICP and 22-33 % for HCP) and limited changes in the chemical composition after 22 d, a relevant hydraulic retention time for industrial biogas plant operations. Higher mass loss was observed under thermophilic conditions compared to mesophilic conditions. The effect of THP pretreatment of food waste containing biodegradable plastics offered unexpected results: while a small, non-significant increase in mass loss was observed for ICP, THP led to a significantly reduced mass loss for HCP during anaerobic digestion. The biogas process itself was not significantly affected by ICP and HCP present in food waste at a 4 % plastic to food waste ratio. The present research shows that the majority (79-86 % of ICP and 67-78 % of HCP) of biodegradable plastic residues left after initial pretreatment of food waste, will withstand anaerobic conditions, both under mesophilic and thermophilic conditions, also when subjected to THP pretreatment (5 bars, 160°C, 20 min). This strongly suggests that post-treatment of digestate is required to avoid the spread of biodegradable plastics to agricultural soils, for digestates intended for agricultural use.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2023. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2023 ble beregnet til omtrent 237 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 5,2 kg/daa og fra beiteareal 1,3 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,4 og 7,2 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt 66 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (46%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 12 %, herav 82 % fangvekst som underkultur og 18 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 6 % av arealet.
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Denne planteskadegjøreren er i Norsk regelverk regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren ledes fra Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2024 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann i Ullensvang og Midt-Telemark kommuner. Begge disse kommunene hører til forebyggende sone i pærebrannforskriften. Prosjektet har også i 2024, prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse. Totalt ble 46 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 2 av disse, Kragerø og Porsgrunn, begge i Telemark fylke.
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetSammendrag
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
Forfattere
Linda Aune-Lundberg Margrete Steinnes Maria Oldeman Lund Ellen Arneberg Nicolai MunsterhjelmSammendrag
Nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. Disse er supplert med en økosystemklassifikasjon. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
Rapporten er basert på arbeidet med prosjektet «Bedre agronomisk drift og reduserte klimagassutslipp fra drenert myrjord». I rapporten er det sett på ulike sider av omgraving av grøfta myr. Det er berekna kostnader og lønsemd i tiltaka. Det er også vurdert andre effektar av omgraving av myr. I tillegg er det presentert resultat frå avlingsforsøk frå prosjektet Peatimprove. Sjå utvida samandrag.
Sammendrag
Total nitrogenbelastning og de viktigste kildene til nitrogen (N) i Haldenvassdraget og Enningdalselva til Iddefjorden ble estimert ved bruk av en modell (AGRITIL-N) og forskjellige koeffisienter. Totale årlige N-tap i nedbørfeltene i Haldenvassdraget varierte mellom 1247 og 1904 tonn/år i 2013 til 2022. N-retensjon langs vassdraget var omtrent 30 %. Effektiv N-tilførsel til Iddefjorden var derfor estimert til gjennomsnittlig 1069 tonn per år. Jordbruk som kilde sto for nesten 50 % av totale N-tapene i hele vannområdet, avløp for ca. 15 % og skog, åpen fastmark, myr og deposisjon på innsjøer til sammen for ca. 25 %. En sammenligning av målte og estimerte N-konsentrasjoner viste stort sett god overensstemmelse. Se side 5 for hele sammendraget.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2023, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2014 til 2023. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 152 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2022. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 334 000 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2023, noe som var en nedgang på 149 000 kroner fra 2022.