NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Statistikk fra Resultatkartleggingen for skogbruk/miljø og Landsskogtakseringen viser at en betydelig andel av sluttavvirkninger gjennomføres før skogen har nådd normal hogstmodenhetsalder (hogstklasse 5). Omfanget av slik tidlig hogst er særlig høyt i granskog på bedre boniteter. Dersom frisk skog avvirkes mens den løpende tilveksten fremdeles er høy vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Hensikten med dette arbeidet var å finne ut hvordan skogforholdene påvirker sannsynligheten for at et bestand avvirkes før det når hogstklasse 5. For å svare på problemstillingen har vi benyttet data fra Landsskogtakseringen og sammenstilt skoglige data registrert ved siste taksering før hogst for prøveflater der det utført snauhogst eller frøtrestillingshogst mellom år 2000 og 2022. Om lag 10 prosent av avvirkningen (areal) i skog som var yngre enn hogstklasse 5 er hogster knyttet til arealbruksendring (utbygging, oppdyrking o.a.). Ved arealbruksendring er det andre hensyn enn best mulig skogøkonomi som utløser beslutningen om hogst. Det står ofte relativt ung skog på de arealene som omdisponeres. Dette driver opp andelen ungskoghogst, men beslutninger gjort med dette som motiv er både vanskelig og kanskje lite relevant å vurdere i et skogfaglig perspektiv. Hovedfokuset i denne rapporten ligger derfor på hogster som gjennomføres på arealer hvor det fortsatt skal drives skogbruk. Vi sammenstiller relevant statistikk som beskriver skogtilstanden på alle avvirkede prøveflater i bartredominert skog uten arealbruksendring, slik den var registrert ved siste taksering før hogst. Vi undersøkte også om bestandsskader bidrar som en viktig årsaksfaktor til hogst. Dette på bakgrunn av at skogsskader og/eller bekymringer rundt skoghelse ble oppgitt som en viktig årsak til skogeiers beslutning om å avvirke i en tidligere undersøkelse. For ung barskog med alder tilsvarende 60-70% av hogstmodenhetsalder vil sannsynligheten for hogst omtrent dobles hvis bestandsskadeomfanget er ca. 15 %, mens for gammel barskog (50% over hogstmodenhetsalder) er denne forskjellen litt mindre. Selv om bestandsskader er en viktig bidragsyter til sannsynligheten for sluttavvirkning for både yngre og eldre skog, er det også en del frisk skog som avvirkes før bestandet kommer i hogstklasse 5. Prøveflatene i landsskogtakseringen takseres ikke hyppig nok til å avdekke sikkert om det har vært bestandsskader forut for en hogst. For å fastslå sikkert hvor stor andel av sluttavvirkningene som har vært utsatt for en forutgående bestandsskade, må andre metoder derfor benyttes.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Landbruksdirektoratet og besvarer del 3 i prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Delprosjektet omhandler eksisterende og nye teknologier som kan øke kvaliteten og mengden resirkulert nitrogengjødsel. Overordnet skiller vi mellom 1) organiske gjødselprodukter med lav prosesseringsgrad, inkludert direkte bruk, biogassbehandling, mekanisk separering, kompostering samt tørking, anrikning og pelletering, og 2) mineralgjødsel fremstilt av organiske råvarer, hvor teknologier som felling, stripping/skrubbing, membranteknologi, adsorbering, (bio-)elektrodialyse og biomassedyrking inngår. Fordelene ved høy prosessering er ofte de samme som ulempene ved lav prosessering, og motsatt. Det finnes ingen enkel teknologisk løsning som passer alle situasjoner og aktører, og i praksis vil teknologivalg i stor grad være styrt av råvaretilgangen.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler barrierer og muligheter for bruk av resirkulert nitrogen som gjødsel og er skrevet på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den er en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant kornbønder for å få mer informasjon om barrierer og muligheter for økt bruk av resirkulerte produkter hos gårdbrukere. Resultatene bekrefter at prisen på resirkulert gjødsel og usikker gjødseleffekt er viktige barrierer. Nytt i forhold til tidligere norske studier er at bekymring for innhold av uønskete stoffer og mangel på kunnskap om resirkulert gjødsel også fremstår som vesentlige barrierer. Driftsulemper så ut til å ha mindre betydning enn i tidligere studier, men antas å få større betydning når andre barrierer, som oppleves som mer grunnleggende, er løst. Fosforoverskudd og begrensningene i gjødselbrukforskriften utgjør også en betydelig barriere for økt bruk av resirkulerte gjødselprodukter. Sentrale tiltak og virkemidler for økt bruk av resirkulert gjødsel er vurdert i rapporten.
Sammendrag
Østensjøvann er naturreservat og et viktig våtmarksområde for fugl og vegetasjon. Innsjøen er kalkrik, turbid, har et areal på 0,325 km² og et middeldyp på 3,9 meter. Innsjøen preges av stor næringstilførsel, hovedsakelig fra landbruket, hvor 71 % av dyrket mark har middels erosjonsrisiko. Innsjøen har moderat økologisk tilstand i klassifisering etter vannforskriften, men svært dårlig næringsstatus for fosfor og nitrogen. Totalfosfor må reduseres betydelig for å nå miljømålet på 21 μg/l, fra dagens 64 μg/l. Tiltak som gjenopptak av beite foreslås for å gjenopprette mosaikkvegetasjon. Strandengene er preget av dominans av næringskrevende arter som takrør og nitrofile planter, delvis grunnet gjengroing og oversvømmelser. Restaurering kan styrke biomangfoldet, som er i tråd med verneformålet. Nord- og sørvestlige strandenger er identifisert som aktuelle områder for beitetiltak. Planer inkluderer sviing av strølag og beite med storfe i perioder med lav vannstand. Beitedyr i strandengområdene bidrar med en liten andel fosfor, beregnet til 6,94 kg per år. Samtidig anbefales overvåking for å evaluere vegetasjonsutvikling og vannkvalitet. Restaurering kan bidra til økt variasjon og bedre habitater, men krever tilpasning av beitetidspunkt og varighet. Gjentatt overvåking og tilpasning av beite- og vegetasjonshåndtering er nødvendig for å sikre en vellykket restaurering og forbedret vannkvalitet.
Sammendrag
Sweet cherries are grown in areas with suitable local climatic conditions up to 60°N in Norway. All orchards have high density planting systems and are rain covered from the bloom to the end of the harvest. All orchards are fertigated and the production is aimed to supply the domestic market with high quality fruit from early July and to the end of August. At NIBIO Ullensvang a large number of sweet cherry cultivars and advanced selections from worldwide breeding programs have been evaluated continuously since 1959. However, despite of relatively extensive list of recommended cultivars, cv. 'Lapins' has become dominant with 60% of the total sweet cherry volume in Norway, and causes high pressure in the market when too much fruit are delivered at the same time. The most effective way to extend the cherry market season is an introduction and cultivation of new early or late ripening sweet cherry cultivars. During the last years, approximately fifty cultivars and advanced selections have been evaluated. Along with earlier recommended cultivars ‘Folfer’, ‘Van’, ‘Lapins’, ‘Regina’ and ‘Sweetheart’, the following cultivars can be recommended for extended testing commercially: a) for early season: ‘Adelka’ (for local market), ‘Sweet Aryana’ and ‘Bellise’ (primary for local market), b) for mid-season: ‘Edit’, ‘Brooks’ (limited testing) and ‘Grace Star’, c) for late season: ’SPC 342’, ‘LaLa Star’, ‘Royal Edie’, ‘Tamara’ and ‘Royal Helen’.
Sammendrag
Det trengs mer kunnskap om hvordan nitrogeneffektiviteten i jordbruket kan økes gjennom resirkulering av organiske avfallsressurser på en måte som minimerer negative miljøkonsekvenser. Som en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering» gir denne rapporten en oversikt over nitrogenkilder og -strømmer i norsk jordbruk. Nitrogenmengder i husdyrgjødsel, mineralgjødsel og gjødselkilder som matavfall, avløpsslam, fiskeslam og fiskeensilasje er estimert regionalt. Tilgjengelige mengder av organiske avfallsressurser utgjør ca. 7000 tonn nitrogen per år. Til sammenligning håndteres ca. 100 000 tonn nitrogen i husdyrgjødsel og vel 90 000 tonn nitrogen i mineralgjødsel i jordbruket. Fylkesvise nitrogentap til vann fra jordbruksarealer er beregnet med AGRITIL-N-modellen. Nitrogentap til luft fra gjødsling og gjødselhåndtering er estimert nasjonalt basert på data fra klimagassregnskapet.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomfører NIBIO nasjonal overvåking av jordbrukspåvirket grunnvann. Overvåkingen omfatter prøvetaking i 7 grunnvannsområder: Haslemoen i Våler, Rimstadmoen i Larvik, Horpestad i Klepp på Jæren, Nedre Eri i Lærdal, Skogmo i Overhalla, Grødalen i Sunndal samt Lofthus i Ullensvang. Gjennom finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2022-2025» har det blitt utført supplerende prøvetaking i overvåkingsfeltene. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster. Rapporten gir oversikt over resultatene for perioden 2022-2024.
Sammendrag
Understanding the service life of wood products used outdoors is essential for end-users to set realistic expectations regarding material performance. Furthermore, reliable service life data is critical for assessing building costs, environmental impact, and carbon storage potential. The report compiles existing knowledge on the service life of wood in outdoor constructions in Norway. The relevant applications included are wood used in ground contact, decking, and external cladding, and the data are derived from field trials conducted in Norway. The primary aim is to update the service life tables from a report published in 2014. Additionally, the report provides a brief introduction to the topic of wood protection. Many factors influence the service life of wood products, with temperature and moisture being the two most significant. The service life of wood in constructions primarily depends on the application, the natural durability of the material, any wood preservatives used, the presence of wood-degrading organisms, architecture, and craftsmanship. Poorly designed construction details can act as moisture traps, leading to early fungal damage. Therefore, it is important to address future climate challenges with well-informed solutions for optimal wood use. Secondarily, service life depends on thorough and repeated maintenance.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag