Lise Grøva
Forsker
Biografi
Sammendrag
Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter for sau og samtidig en stor og uutnytta beitekapasitet. Paradoksalt nok er nedlegging av gårdsbruk og færre beitedyr den største flaskehalsen for økt bruk av utmarka i nord. I dialog med aktive beitebrukere i Nordland, Troms og Finnmark, har vi kartlagt årsaker til og virkninger av redusert beitebruk i Nord-Norge og foreslått hvordan en bærekraftig beitedrift kan opprettholdes og styrkes. Muligheter og begrensninger kartlagt i denne utredningen vil kunne gi et bedre grunnlag for kommunal planlegging og en politikkutforming for økt bruk av utmarka, og gjennom dette sikre det arktiske landbruket som en ryggrad i beredskap og bosetning i nord.
Sammendrag
Gjennom fokusgrupper med aktive sauebønder er flaskehalser for økt bruk av utmarksbeite i nord kartlagt. Mulige tiltak og virkemidler er foreslått, og utmarksbasert beitebruk er diskutert i en større sammenheng, sett i lys av bl.a. bærekraftig matproduksjon og matberedskap.
Sammendrag
Denne rapporten forteller om noen av årsakene til at sauebønder som har raser med pigmentert ull, får lite igjen økonomisk. Det presenteres noen muligheter og barrierer for økt bruk og videreforedling av nedklassifisert eller såkalt lavverdiull basert på intervjuer med et lite utvalg sauebønder i Innlandet, fra et webinar og fra en pilotundersøkelse om nedklassifisert ull sin egnethet som vekstmedium for planter til bruk i gartnerier og til hobbydyrkere. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om muligheter for økt verdiskaping av nedklassifisert pigmentert ull. Denne studien viser at nedklassifisert eller såkalt lavverdiull fra f.eks. fargede spælsauer, har flere potensialer innen (i) miljøvennlig klesproduksjon, (ii) til ullpellets brukt som gjødsel, (iii) til nedbrytbare plantepotter og (iv) akustiske vegg- og himlingsfliser i ull og til bruk innen (v) hagebruk som bla vekstmedium for planter og til jorddekke. Det finnes en del forhold som kan begrense mulighetsrommet. At bonden knapt får betalt for pigmentert ull er en av de viktigste hindringene for økt bruk. På omsetnings- og salgssiden er det også flere svakheter ved at det omtrent ikke finnes aktører som kjøper opp og videreforedler ullen.
Divisjon for skog og utmark
Formidling av beiteressursenes verdi i det arktiske landbruket
Prosjektet skal synliggjøre verdier knyttet til beiteressursene og beitebruken i det arktiske landbruket, bl.a. gjennom formidling av erfaringer fra FoU, som øker bevisstheten hos den allmenne forbruker. Et sentralt delmål er å sette fokus på voksen sau som bærekraftig råvare.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Innlandsull: økt verdiskaping av ull hos sauebønder i Innlandet fylke.
Formålet med prosjektet er verdiskaping i fjelllandbruket for den enkelte sauebonde, for beitenæringen og næringsaktører i verdikjeden for ull. Videre å bidra med et kunnskapsgrunnlag som tilrettelegger for næringsvirksomhet basert på bærekraftig utnyttelse og produksjon av nedklassifisert ull som ressurs i utvalget "Fjellandbrukskommuner" i Innlandet.
Divisjon for skog og utmark
DIGI-Rangeland
Hvordan kan nye digitale verktøy være til hjelp for utmarksbeitebonden? DIGI-Rangeland er et europeisk nettverksprosjekt. Her skal kunnskapsdeling og kommunikasjon mellom ulike aktører i utmarka være et utgangspunkt for arbeidet med å forstå hvordan nye digitale verktøy kan være til hjelp for utmarksbeitebonden. Det er 10 ulike land med i prosjektet (Frankrike, Romania, Hellas, Spania, Kroatia, Slovenia, Bulgaria, Island, Norge, UK og Sveits).
Divisjon for skog og utmark
#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?