Biografi

Jeg er opptatt av sauen sitt ve og vel i utmarka, og hvordan vi skal forstå utmarksbeite sin plass i landbruket og i en bærekraftig forvaltning av våre ressurser. Flåttbåren sjukdom, avl for robuste dyr tilpasset miljøet de skal være i, bruk av teknologi i overvåking av dyr på beite og forståelse for at utmarksbeite gir oss både mat og klær er mine hovedintreressefelt. 

Les mer

Sammendrag

Som drøvtyggar har sauen evne til å omdanna fiberrikt fôr, som ikkje er eteleg for menneske, til høgverdig protein, i kjøtt og biprodukt, med essensielle aminosyrer. I norsk sauehald er det meste av fôrgrunnlaget grovfôr, og beite står for om lag 60 % av fôrinntaket. Men det blir også brukt ein del kraftfôr og mjølkeerstatningar med humant etelege ingrediensar. I denne studien undersøkte vi kor mykje eteleg protein vi får ut i høve til mengd eteleg protein gitt i fôringa. Effektiviteten er rekna som høvetalet (HePeff) med mengd eteleg protein i kjøtt, blod og innmat i høve til mengd eteleg protein brukt i fôringa. Dersom det blir produsert meir eteleg enn det som blir brukt i fôringa, er effektiviteten HePeff større enn 1. Det blei også estimert i kor stor grad aminosyrer brukt i fôringa blir oppgradert til essensielle aminosyrer for menneske. Dette uttrykt som differansen mellom fordøyelege essensielle aminosyrer i kjøtt, blod og innmat og mengd av dei same aminosyrene brukt i fôringa. Datagrunnlaget var tal frå sauebruk som var med i Driftsgranskingane i jordbruket i åra 2018-2020. Mengd innkjøpt kraftfôr og mjølkeerstatning blei estimert ut frå rekneskapstal. Ingrediensar i innkjøpt fôr blei estimert ut frå opplysningar gitt av fôrprodusentar. I kalkylane såg ein på kva det hadde å seie om raps og rapsprodukt i kraftfôret vart rekna som humant eteleg. Dersom ein rekna at både kjøtt, blod og innmat er eteleg, og rapsprodukt ikkje er humant eteleg, blei det i gjennomsnitt produsert om lag like mykje humant eteleg protein som brukt i fôringa, HePeff = 1. Dersom ein ikkje rekna proteinet i raps som humant eteleg, blei det for alle fordøyelege essensielle aminosyrer produsert meir enn brukt i fôringa i regionane ‘Austlandet andre bygder’ og ‘Trøndelag andre bygder’, medan det for andre deler av landet var om lag same mengd protein i kjøtt og biprodukt som det vart brukt i fôringa. Proteineffektiviteten var høgare i regionar med gode utmarksbeite, og Fjell- og dalbygder i Trøndelag og på Austlandet hadde høgare HePeff enn Agder og Rogaland. Mengd kraftfôr per vinterfôra sau og tal gangslam (levande lam på hausten) per vinterfôra sau hadde sterk effekt på HePeff, og det er fullt mogleg å betre effektiviteten med relativt små justeringar av mengd og type ingrediensar i kraftfôr

Til dokument

Sammendrag

In the last decade, several studies aimed at dissecting the genetic architecture of local small ruminant breeds to discover which variations are involved in the process of adaptation to environmental conditions, a topic that has acquired priority due to climate change. Considering that traditional breeds are a reservoir of such important genetic variation, improving the current knowledge about their genetic diversity and origin is the first step forward in designing sound conservation guidelines. The genetic composition of North-Western European archetypical goat breeds is still poorly exploited. In this study we aimed to fill this gap investigating goat breeds across Ireland and Scandinavia, including also some other potential continental sources of introgression. The PCA and Admixture analyses suggest a well-defined cluster that includes Norwegian and Swedish breeds, while the crossbred Danish landrace is far apart, and there appears to be a close relationship between the Irish and Saanen goats. In addition, both graph representation of historical relationships among populations and f4-ratio statistics suggest a certain degree of gene flow between the Norse and Atlantic landraces. Furthermore, we identify signs of ancient admixture events of Scandinavian origin in the Irish and in the Icelandic goats. The time when these migrations, and consequently the introgression, of Scandinavian-like alleles occurred, can be traced back to the Viking colonisation of these two isles during the Viking Age (793-1066 CE). The demographic analysis indicates a complicated history of these traditional breeds with signatures of bottleneck, inbreeding and crossbreeding with the improved breeds. Despite these recent demographic changes and the historical genetic background shaped by centuries of human-mediated gene flow, most of them maintained their genetic identity, becoming an irreplaceable genetic resource as well as a cultural heritage.

Sammendrag

Norsk matsikkerhet handler om å produsere nok mat til folket selv om importen stopper. Vi må ikke slå i hjel kua med usikre tall om karbon og tall om dagens forbruk av kraftfôr, slik høyskolelektor Thomas Cottis prøver på i sitt motsvar 17. desember til vårt innlegg i Aftenposten, «Kjøtt er ikke kjøtt».

Sammendrag

FNs klimapanel (IPCC) foreslår å utvide klimagassregnskapet med tall fra alternative beregningsmåter for gassenes oppvarmende effekt. En av metodene kalles GTP, som er en forkortelse for Global Temperature-change Potential. Brukes denne, vil landbrukssektoren halvere sin andel av globale klimagassutslipp fra dagens anslag på 14 prosent til 7,2 prosent. Hovedårsaken til denne reduksjonen er at metanutslippene vektes mindre med GTP enn med gjeldende metode (GWP; Global Warming Potential). Legges GTP til grunn, har altså sauen og kua vesentlig mindre del av skylda for global oppvarming enn hva vi har trodd fram til nå. Dette bør ha konsekvenser for hvilke tiltak som igangsettes for å nå en samlet klimagassreduksjon. Kanskje er ikke 60 prosent færre sauer og ammekyr i Norge løsningen på klimakrisa, slik enkelte hevder?

Sammendrag

Økt bruk av utmarksbeite står på den nye regjeringens arbeidsliste. Skal dette lykkes bør det umiddelbart settes i verk tiltak for å rette opp skaden som forgjengerne la opp til i sin opplysningsstrategi for et bedre klima. Dette må prioriteres høyt - før både rekruttering av folk til næringa og selvforsyning av mat er en saga blott.

Sammendrag

Vi har fått en ny regjering som har gitt etter for landbrukets krav om at drøvtyggerne våre ikke skal ilegges klimaavgift. Men hva om det snille lammet får juling i Brussel fordi ikke alle beregninger som skal brukes i forbrukerrettet miljømerking er samme ulla?

Til dokument

Sammendrag

FN sier at alle land skal bruke sine egne ressurser til å produsere mat. Norge har 95 % utmark, og halvparten av dette kan gi mat til beitedyr. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksbeiter. I Nord-Norge er det mye ubenyttet utmark, og potensialet for verdiskaping i beitenæringa er stor. Sauen er et egnet beitedyr. Kjøtt fra sau og lam utgjør i dag mindre enn 10 % av nordmenns kjøttforbruk. Hvis vi skal utnytte beiteressursene bedre, må dette forbruket øke. Forbrukerne må gis innsikt i hvorfor og hvordan spise mer kjøtt basert på norske fôrressurser. Mer sau og lam på menyen betyr ikke at vi må øke totalt kjøttforbruk, men at vi må erstatte kjøtt basert på importert fôr med kjøtt produsert på eget fôrgrunnlag. Forbrukerne er i økende grad opptatt av å velge miljøvennlig og bærekraftig mat. Det er imidlertid delte oppfatninger om hvilke matvalg som er mest bærekraftig. En generell oppfatning er at kjøttforbruket må reduseres, spesielt rødt kjøtt fra sau og storfe. Det er samtidig bred enighet om at det er viktig å velge mat produsert i Norge på norske ressurser, og grasfôra kjøtt får positiv oppmerksomhet blant annet hos en rekke toneangivende kokker og matskribenter. Beitedyra bidrar til en rekke av FNs bærekraftsmål knyttet til naturressurser, samfunn og økonomi. Matproduksjon i hele landet, også høyt til fjells, langs værhard kyst og langt mot nord, er en avgjørende del av norsk matkultur –og grasspisende dyr gir livsgrunnlag for befolkningen. Dette er viktig for mange forbrukere. Et åpent kulturlandskap er også viktig for rekreasjon og friluftsliv, og ikke minst for biologisk mangfold og reiselivsnæringa. Beitedyras positive bidrag overskygges i miljødebatten av dyrenes utslipp av karbon. Det er derfor et behov for mer nyansert formidling til allmenheten. Forbrukerne leser gjerne overskriftene, og får liten innsikt i nyansene. Kunnskap og bevissthet om ulike produksjonsformer og grunnleggende biologiske forskjeller mellom dyreslag er ofte fraværende hos den allmenne forbruker. Dette skyldes at folk flest har fjernet seg fra matproduksjonen. Likevel er interessen for matens opprinnelse økende. Hensynet til både helse, dyrevelferd og miljø er viktig for flere. Mange forbrukere er derfor mottakelige for å lære mer om matproduksjon, for å kunne ta egne valg på et reflektert grunnlag. Lammekjøtt er høyt verdsatt, men det sies at det norske markedet ikke ønsker å spise sau. Høsten 2019 arrangerte NIBIO smaksverksteder i Nordland, Troms og Finnmark ved hjelp av lokale kokker og sauebønder. Kokkene fikk i oppdrag å tilberede ulike retter av de tre slaktekategoriene lam, ung sau og sau. Deltakerne fikk servert et mangfold av retter. I tillegg ble de presentert for en blindtest der kjøttet ble tilberedt på en smaksmessig nøytral måte. Resultater fra blindtestene viser at ung sau, sau og lam er vanskelig å skille. Voksen sau kan i enkelte tilfeller trenge noe lengre tilberedningstid for å bli tilstrekkelig mørt. Markedsføring, tilgjengelighet og forbrukernes opplevelse av at både sau og lam er bærekraftig og god mat, kan bidra til at beitenæringa tar større markedsandeler. Beitedyr gir også klær. Formidling av kunnskap om den norske produksjonsformen og ressursgrunnlaget er en avgjørende del av dette. Det er også av betydning å bevisstgjøre forbrukerne om at kjøttproduksjon på ulike dyreslag foregår på forskjellige måter. Dette omfatter forståelse for ulikheter mellom drøvtyggere (som sau og storfe) og énmaga dyr (som gris og kylling).

Sammendrag

Forsvaret har behov for standplass for testskyting av langdistanseartilleri over 40 km. Denne typen artilleri forårsaker en del støy. Uforutsett og plutselig støy kan forårsake sterke adferdsreaksjoner hos husdyr og over tid kan produksjonen også bli negativt påvirket. Formålet med denne studien var å undersøke eventuelle effekter av skytestøy på produksjonsdyr i området rundt artilleristandplass 40 km i Ulvådalen, Elverum kommune under testskyting 24.-25.....

Til dokument

Sammendrag

The Norwegian coastal goat is a national and endangered breed. Coastal goat populations are mainly divided with a large mainland and two small island populations. The objective of this study is to describe genetic diversity in the feral Skorpa island population and its relationship to the mainland coastal goat population (Selje) using the Norwegian milk goat population as a reference. Analyses were based on 96 samples genotyped by the CaprineSNP50 Beadchip from three populations; 7 Skorpa (SK), 37 Selje (SE) and 52 Norwegian milk goats (MG). The SK population had significantly less genetic variation and higher levels of inbreeding than the two other populations. It was more distant from the two mainland populations than they were from each other. The marginal contribution of the SK population to genetic diversity was small. Means of introducing genetic diversity into the SK population should be considered if the population is prioritized for conservation.

Til dokument

Sammendrag

Genetic selection in commercial sheep production has mainly focussed on production traits and to a large extent ignoring behavioural traits, such as response towards predators. The Icelandic leadersheep is a sheep breed selected and known for its special behavioural traits, such as leading the flock and bringing it home from pasture in case of danger. Those traits are also said to be beneficial in areas with a high predator pressure. In this study, it was investigated if there are behavioural differences in sheep flocks with and without a leadersheep present. Behaviour of sheep flocks was observed before, during and after a predator test, in small groups of Icelandic sheep with or without a leadersheep in the group. Eleven groups of Icelandic sheep with six ewes in each group were observed in a test arena while a human, a dog and a drone passed through the pasture. Six of the groups included a leadersheep and the remaining five did not. Groups including a leadersheep spent more time grazing after both the human and dog test, indicating a faster recovering to normal behaviour. They were also located close to the exit during the dog test compared to groups without a leadersheep, fitting well with the assertion that leadersheep bring the flock home in case of danger. During the drone test, groups with a leadersheep however spent more time moving around compared to the other groups. Since the sheep had experienced both humans and dogs before, but not drones, this may indicate that groups with leadersheep recovered quickly from the figurants they had experienced before, but tended to react more in the test which was a new situation. In conclusion, it appears likely that the earlier selection for leader traits in the leadersheep have indeed changed both their own behaviour and also that this has an effect on the behaviour of group members.

Sammendrag

Den store etiske, økonomiske og miljømessige utfordringen med såkalt overproduksjon av sau er satt ettertrykkelig på dagsordenen. DN mener 3. oktober at problemet er enkelt å løse – nemlig ved å produsere mindre sau. Dette er en «kvikkfiks» som er svakt forankret i FNs bærekraftsmål, og som viser at DN ikke forstår fotosyntesen. FN sier at alle land skal bruke sine egne ressurser til å produsere mat. Norges arealressurser består av 95 prosent utmark, og halvparten av dette kan gi mat til beitedyr. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksbeiter. Da er det et paradoks at knapt 10 prosent av nordmenns kjøttforbruk utgjøres av sau og lam. På denne bakgrunn er det betimelig å snakke om underforbruk i stedet for overproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

Advantages of low input livestock production on large pastures, including animal welfare, biodiversity and low production costs are challenged by losses due to undetected disease, accidents and predation. Precision livestock farming (PLF) enables remote monitoring on individual level with potential for predictive warning. Body temperature (Tb) and heart rate (HR) could be used for early detection of diseases, stress or death. We tested physiological sensors in free-grazing Norwegian white sheep in Norway. Forty Tb sensors and thirty HR sensors were surgically implanted in 40 lambs and 10 ewes. Eight (27%) of the HR and eight (20%) of the Tb sensors were lost during the study period. Two Tb sensors migrated from the abdominal cavity in to the digestive system. ECG based validation of the HR sensors revealed a measurement error of 0.2 bpm (SD 5.2 bpm) and correct measurement quality was assigned in 90% of the measurements. Maximum and minimum HR confirmed by ECG was 197 bpm and 68 bpm respectively. Mean passive HR was 90 bpm (SD=13 bpm) for ewes and 112 bpm (SD=13 bpm) for lambs. Mean Tb for all animals was 39.6°C (range 36.9 to 41.8°C). Tb displayed 24-hour circadian rhythms during 80.7 % but HR only during 41.0 % of the studied period. We established baseline values and conclude that these sensors deliver good quality. For a wide agricultural use, the sensor implantation method has to be further developed and real-time communication technology added.

Til dokument

Sammendrag

From its initiation in 2015 to the end in 2019, KRUS had two goals: to improve the market for and the value of Norwegian wool, and survey the opportunities for local production in a move towards a goal of sustainability in the fashion sector. On a larger scale, KRUS has looked at how we can re-establish an understanding of the connection 2 SIFO REPORT NO 8-19 between the raw material and the finished product within the textile industry and among consumers. It is critical to understand this connection, both to ensure quality products and to reach the market potential for Norwegian wool. To restore the understanding of “where clothes come from” is also at the heart of challenges currently facing the textile industry. The consumption and production of textiles faces major challenges and changes in the future. Today the industry is characterized by low control and little knowledge, while growth in quantity, environmental impact, as well as stress on animals and humans is high. KRUS has contributed to the debate on sustainable clothing by focusing on local value-chains and locally produced apparel. The focus on Norwegian wool and the specific qualities of the different breeds has played an essential role for Norwegian textile tradition and dress culture, and a better understanding of this has been essential to the project. An important challenge for Norwegian wool is that it has not been marketed with any kind of label of origin. Private actors have thus entered the field and developed their own private labels for Norwegian wool. In addition, there are few products on the market containing Norwegian wool beyond hand-knitting yarn, which means that availability has been limited. Throughout the project, we have seen a shift, especially for older sheep breeds, which have posed a special challenge. Their wool is central in keeping Norwegian handicrafts alive, but the quality on some of the wool types has been declining. For others, the challenge is that much of the wool is not taken care of, and constitutes a waste problem. Through breeding-projects, work collaboration, looking closely at labelling systems and business models, KRUS has addressed these challenges

Sammendrag

Sauen og kua raper metan, men har egenskaper som hjelper oss til å nå flere av FNs 17 bærekraftmål. Dyra omformer gras og krattskog til kjøtt, melk og ull og gjør at mat og tekstilfiber kan produseres lokalt over hele landet – også høyt til fjells og langt mot nord. Drøvtyggerne kjennetegnes ved at dyra spiser gras, produserer rødt kjøtt og raper klimagassen metan. Vi oppfordres til å begrense forbruket av rødt kjøtt ut fra miljøhensyn, og heller spise hvitt kjøtt fra dyr som ikke kan leve av gras og beitevekster. Utfordringen er imidlertid at dersom drøvtyggere som storfe og sau forsvinner, vil det få store konsekvenser for norsk matproduksjon og Norges bidrag til å nå FNs bærekraftmål.

Sammendrag

Beitedyr i utmarka og bærekraft. Beitedyr i utmarka: 00:28:40 min ut i sendinga + 01:05:50 – 01:09:40

Sammendrag

CAN THE ALERTNESS OF ICELANDIC LEADERSHEEP HELP TO PROTECT SHEEP FLOCKS AGAINST PREDATORS? Emma BRUNBERG 1), Lise GRØVA 2), Emma EYTHÓRSDÓTTIR 3), Ólafur R. DÝRMUNDSSON 4) 1) NORSØK, Norwegian Centre for Organic Agriculture, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; emma.brunberg@djurskyddet.se 2) NIBIO, Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; lise.grova@nibio.no 3) LBHÍ, Agricultural University of Iceland, Árleyni 22, 112 Reykjavík, Iceland , emma@lbhi.is 4) Jórusel 12, 109 Reykjavík, Iceland, oldyrm@gmail.com Icelandic leadersheep, a unique sub-breed of the North European short-tailed Iceland breed, are known for their strongly inherited alertness and urge to lead their flock. They have been known through centuries for their outstanding behavioural abilities and intelligence and have not been selected for production traits like other Icelandic sheep. The behavioural traits of these sheep have attracted attention; particularly their alertness and the possibility that this could play a role in protecting sheep flocks against predator attacks. Norwegian scientists have shown breed differences in sheep mortality at summer pastures due to predators. A joint Icelandic/Norwegian project was initiated to test the hypothesis that the presence of Icelandic leadersheep affects flock behaviour when exposed to a predator model. Detecting such differences can clearly be regarded as being of both economic and welfare importance. Since it was not feasible to transport Icelandic leadersheep to Norway it was decided to test their alertness in comparison with that of other sheep in Iceland. An experiment was carried out on Hestur Sheep Experimental Farm in W- Iceland during two days in November 2016 using a total of 66 ewes divided into 11 groups. Six of the groups consisted of one Icelandic leadersheep and five Icelandic sheep (LSG), the remaining five groups consisted of six Icelandic sheep (ISG). The predator model tests took place within a fenced, rectangular pasture of 50m x 25m adjacent to a sheep house. All 11 groups were exposed to the same three treatments: human-, dog- and drone test, after a 10 minutes habituation period. The order of the treatments was randomized and there was a minimum 5 minutes interval between each test. All tests were video recorded. The behaviour observations recorded were; eat, stand walk, run and „other“. Recordings were made every 5 seconds during a two-minute period before and after test period, as well as every 5 seconds in 5*30second periods during each of the human, dog and drone treatment. Statistical analyses were conducted using the GLIMMIX procedure in SAS. There was a significant difference in behaviour between the groups with LSG compared to ISG. The LSG spent significantly more time feeding than the ISG groups for all tests, especially in the period after each test was finished, and it hence seems the LSG recover more quickly after a predator test. Including an Icelandic leadersheep into the flock affects behaviour. This should be further elaborated in commercial settings in order to understand the impact and relevance of including this genetic trait in sheep farming. Keywords: sheep, behaviour, predators, Icelandic leadersheep, predator model

Sammendrag

Large areas of farmland are abandoned in Norway, which for various reasons are regarded as undesirable. Loss of farmlandmay have negative implications for biodiversity and ecosystem function and food production potential. The objectives of this study were to assess forage mass production and utilization, botanical composition, lamb performance, and grazing distribution pattern when reintroducing livestock grazing to an abandoned grassland. The study area was located in Central Norway, unmanaged for 12 years. Sheep grazed the area for 10 weeks in 2013 and 4 weeks in spring and autumn, respectively, in 2014 and 2015. During the summer of 2014 and 2015, the area was subjected to the following replicated treatments: (1) No grazing, (2) grazing with heifers, and (3) grazing with ewes and their offspring. The stocking rate was similar in the grazed treatments. Forage biomass production and animal intake were estimated using grazing exclosure cages and botanical composition by visual assessment. Effect on lamb performance was evaluated by live weight gain and slaughter traits in sheep subjected to three treatments: (1) Common farm procedure with summer range pasturing, (2) spring grazing period extended by 1 month on the abandoned grassland before summer range pasturing, and (3) spring and summer grazing on the abandoned grassland. Grazing distribution patterns were studied using GPS position collars on ewes. Total annual biomass production was on average 72% higher with summer grazing than without. Annual consumption and utilization was on average 218 g DM/m2 and 70% when summer grazed, and 25 g DM/m2 and 18% without grazing, respectively. Botanical composition did not differ between treatments. Live weight gain was higher in lambs subjected to an extended spring grazing period (255 g/d) compared to common farm practice (228 g/d) and spring and summer grazing on the abandoned grassland (203 g/d), and carcass value was 14% higher in lambs on extended spring grazing compared to common farm practice. In autumn, sheep preferred to graze areas grazed by sheep during summer. Re-introduction of grazing stimulated forage production, and extended spring grazing improved performance in lambs. This study has quantified the value of abandoned grassland as a feed resource.

Til dokument

Sammendrag

Tick-borne fever (TBF), caused by the bacterium Anaplasma phagocytophilum and transmitted by the tick Ixodes ricinus, has considerable consequences for animal welfare and economy in the sheep industry. Non-invasive, objective methods to quantify chronic stress are needed in order to evaluate the welfare impact of disease. The aim of this study was 1) to evaluate hair cortisol (HC) and hair cortisone (HCn) as biomarkers of chronic stress in sheep with TBF and 2) to test whether there was an association between the development of TBF and con- centrations of HC, HCn and faecal cortisol metabolites (FCM) and body weight. The experiment took place in an area with a high prevalence of TBF, and thirty lambs were used in the study. Wool samples were collected in Week 0, in Week 3 (before turn out on homeland spring pasture), in Week 6 (before turn out on summer rangeland pasture) and at the end of the summer (Week 15). Faecal samples were collected every week (ie. Week 0–6 and Week 15). Symptoms of TBF developed in 15 lambs, of which all recovered from the disease after treatment with antibiotics. HC levels decreased progressively, and significantly, between Week 0, 3, 6 and 15 (p < 0.001), while HCn only decreased from Week 0 to Week 3 (p < 0.001) and then remained stable between Week 3–15. FCM increased between Week 0 and 5 (p = 0.027), and a significant association was found between increased FCM levels in Week 5 and lambs developing clinical signs of TBF (p = 0.022). We also found an association between lambs developing clinical signs of TBF and elevated HCn levels in Week 6 (p = 0.013). A slightly lower weight gain at later time points (Week 6 and 15) were found in the affected lambs compared to clinically healthy lambs. Our results indicate local production and/or metabolism of glucocorticoids in the hair follicles. This study strengthens our previous finding of a potential merit of hair cortisone as a biomarker of chronic stress in sheep.

Til dokument Til datasett

Sammendrag

I dette prosjektet har vi utreda om kortisonmålinger i ull fra sau kan være egna som en velferdsindikator. Vi har samla inn ullprøver fra lam og målt kortisoninnholdet i ull hos dyr som har gått på beite i et område med stor forekomst av flått og den flåttbårne sykdommen sjodogg (Anaplasma phagocytophilum). Kortison i ull har vært sammenligna med kortisolmetabolitter i feces, som er en kjent indikator på stress eller påkjenninger hos et individ, og kortisol i ull. Resultatene viser en signifikant økning i kortisonnivå i ull hos lam som har hatt infeksjonssykdommen sjodogg (flåttbåren sykdom) sammenlignet med lam som ikke har vært syke. Nivået av kortisolmetabolitter i feces var også forøket hos lam som utviklet sjodogg på beite. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kortisolnivå i ull og sjodogg. Dette styrker hypotesen om at det er mulig å bruke målinger av hårkortison som en biomarkør for kronisk stress hos sau.

Sammendrag

SENSOR TECHNOLOGY TO DETECT TICK-BORNE FEVER IN SHEEP ON RANGE PASTURE? Lise GRØVA 1), Boris Fuchs 2), Emma BRUNBERG 3), Unni Støbet LANDE 2), Kristin SØRHEIM 2), Svein Olav Hvasshovd 4), Solveig Marie Stubsjøen 5) 1) NIBIO, Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; lise.grova@nibio.no 2) Inland Norway University of Applied Sciences, Campus Evenstad, Elverum, Norway 3) NORSØK, Norwegian Centre for Organic Agriculture, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; emma.brunberg@djurskyddet.se 4) NTNU, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 5) VETINST, Norwegian Veterinary Institute, Oslo, Norway More than two million sheep graze on unimproved, rough grazing land during the summer months each year in Norway. Free ranging sheep are perceived to experience high level of animal welfare through their opportunity to perform natural behaviour, but these benefits are compromised when sheep experience predator attacks, disease and accidents. Ensuring animal health and welfare in farming systems gets increased attention, and new policies and legislations are implemented. About 125 000 sheep (6-7%) are lost on such pastures every year. Tick-borne fever (TBF) is a disease considered to be a major challenge in sheep farming during the grazing season along the coast of south-western Norway. Clinical signs of TBF is ofte observed within 14 days of infection, starting with an abrupt rise in rectal temperature (often above 41o C). Being able to monitor farm animals on range pastures is increasingly important and implementing available technology for this purpose should be exploited. Implementation of sensor technology in rangeland sheep farming can monitor physiological parameters, such as body temperature (T). Integrating such sensors in a GPS tracking system may contribute to detect, locate and treat sick animals, as well as improve our knowledge of animal health in time and space in rangeland farming systems. The objective of the work presented here is to evaluate if a temperature sensor can be used for early detection of Tick-borne fever (TBF). In 2016, temperature sensors (Star Oddi, Iceland) were implanted in the abdomen of 20 lambs in a one sheep flock in a TBF risk area and in 20 lambs from one flock in a non-TBF risk area in Norway. The sensors were programmed to log temperature every 10 minutes, and were implanted in lambs in early June and collected in early September to retrieve data. Temperature data were obtained from 13 temperature loggers from lambs in the TBF risk are and 14 loggers in the non-TBF risk area. The telemetry system (Telespor, Norway) was used on all lambs, and provided accelerometer information and real-time positioning data that was used for continuous surveillance on range pasture. All animals were monitored twice a day for approximately one month period after turned out on tick infested pastures. Number and magnitude of fever was calculated for each lamb. Preliminary results from this study will be presented at the conference. Keywords: sheep, sensor technology, temperature, tick-borne fever, rangeland

Til dokument

Sammendrag

Can sensor technology and real-time communication detect tick-born fever in sheep on range pasture? Introduction: More than two million sheep graze on unimproved, rough grazing land during the summer months each year in Norway. Free ranging sheep are perceived to experience high level of animal welfare through their opportunity to perform natural behaviour, but these benefits are compromised when sheep experience predator attacks, disease and accidents. Ensuring animal health and welfare in farming systems gets increased attention, and new policies and legislations are implemented. About 125 000 sheep (6-7%) are lost on such pastures every year. Tick-borne fever (TBF) is a disease considered to be a major challenge in sheep farming during the grazing season along the coast of south-western Norway. Clinical signs of TBF is often observed within 14 days of infection, starting with an abrupt rise in rectal temperature (often above 41o C). Being able to monitor farm animals on range pastures is increasingly important and implementing available technology for this purpose should be exploited. Implementation of sensor technology in rangeland sheep farming can monitor physiological parameters, such as body temperature (T) and heart rate (HR). Integrating sensors that communicate in a GPS tracking system may contribute to detect, locate and treat sick animals, as well as improve our knowledge of animal health in time and space in rangeland farming systems. Sensors for sheep that communicate with a GPS system is not commercially available today. The objective of the work presented here is to evaluate if temperature sensor information can be used for early detection of tick-borne fever (TBF). Materials and methods: In 2016, temperature sensors (T) (CentiT Star Oddi, Iceland) were implanted in the abdomen of 20 lambs in a sheep flock in a TBF risk area (coastal herd) and in 20 lambs from one flock in a non-TBF risk area (inland heard) in Norway. The sensors were programmed to log temperature every 10 minutes, and were implanted in lambs in early June and collected in early September to retrieve data. The telemetry system (Telespor, Norway) was used on all lambs, and provided real-time positioning data that was used for continuous surveillance on range pasture. All lambs were monitored twice a day for clinical assessment for a one month period after they were turned out on pasture and weight was recorded at birth, spring and autumn. Remaining lambs in the coastal and inland flock were used as control for effect of sensor implantation on weight gain. Number of fever incidences and magnitude of fever was calculated by estimating area under curve (auc) for each temperature incidence for each lamb. Results: In total 32 (80 %) of 40 implanted T sensors could be retrieved. From the coastal herd 17 of 20 T sensors could be retrieved and from the inland herd 15 of 20 Tb sensors could be retrieved. All 17 retrieved T sensors from the coastal herd and all 15 sensors of the inland herd worked as programmed. All lost sensor were not detected at retrieval as no lambs were missing. Temperature of all lambs in both herds ranged from 36.9 °C to 41.8 °C with a mean of 39.6°C (SD 0.35). Sensor implantation did not affect weight gain. There was a significant difference in fever incidences and magnitude of fever in lambs in the TBF risk area (coastal heard) compared to the lambs in the non-TBF risk area (inland herd). Conclusion: The study shows that real-time temperature information in lambs has potential as a disease alarm.

Sammendrag

WOOL QUALITY OF NORWEGIAN WHITE SPÆL SHEEP BREED Lise GRØVA 1), Inger Anne Boman 2) 1) NIBIO, Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; lise.grova@nibio.no 2) NSG, Norwegian sheep and goat association, Postboks 104, N-1431 Ås The Norwegian White Speal Sheep are characterised by their fluke-shaped and tapered short tail, dual-coated wool and the ability to thrive under harsh environmental conditions. The income in Norwegian sheep farming comes from lamb meat, wool and pelts. Today, wool is of minor economic importance, commonly accounting for less than 10% of the income. However, the interest of wool as a sustainable and local fibre is increasing. Wool quality traits of the Norwegian White spæl breed has been reported to be declining; i.e. an increase in medulated fibres and in kemp. To address this challenge, there has been developed and incorporated 1) wool quality assessment tutorials for farmers and breeders, 2) included heritability estimates of wool fleece weight and quality class in index calculations, and 3) conducted OFDA analysis of wool from breeding rams for three consecutive years. The work was initiated by the research-project KRUS - Enhancing local wool value chains in Norway (NFR 244618/E50) and has been carried out by NIBIO, the Norwegian Sheep Breeders Association (NSG), Animalia and Norilia. Wool quality assessment tutorials for farmers and breeders are available as a.pdf and video for free download from NSG webpage (nsg.no). A ‘wool evaluation kit’ with a magnifier is available for purchase, also from NSG. Implementing index estimates was made possible when including fleece weigh and fleece classification from all sheared lambs at slaughter into the Norwegain National Sheep Recording system. Further, OFDA analysis were conducted on wool from breeding rams collected autumn 2015, 2016 and 2017. The wool samples were analysed using the optical FD analyser (OFDA100; BSC Electronics Pty Ltd, Western Australia, Australia). OFDA analysis is conducted to describe wool quality traits, development of quality traits over time and also development of quality traits at different age of breeding rams. Preliminary results from this study will be presented at the conference. Keywords: sheep, wool quality, Norwegian white spæl, dual felt, double-coat

Til dokument

Sammendrag

Tick-borne fever (TBF) is stated as one of the main disease challenges in Norwegian sheep farming during the grazing season. TBF is caused by the bacterium Anaplasma phagocytophilum that is transmitted by the tick Ixodes ricinus. A sustainable strategy to control tick-infestation is to breed for genetically robust animals. In order to use selection to genetically improve traits we need reliable estimates of genetic parameters. The standard procedures for estimating variance components assume a Gaussian distribution of the data. However, tick-count data is a discrete variable and, thus, standard procedures using linear models may not be appropriate. Thus, the objectives of this study were twofold: 1) to compare four alternative non-linear models: Poisson, negative binomial, zero-inflated Poisson and zero-inflated negative binomial based on their goodness of fit for quantifying genetic variation, as well as heritability for tick-count and 2) to investigate potential response to selection against tick-count based on truncation selection given the estimated genetic parameters from the best fit model. Our results showed that zero-inflated Poisson was the most parsimonious model for the analysis of tick count data. The resulting estimates of variance components and high heritability (0.32) led us to conclude that genetic determinism is relevant on tick count. A reduction of the breeding values for tick-count by one sire-dam genetic standard deviation on the liability scale will reduce the number of tick counts below an average of 1. An appropriate breeding scheme could control tick-count and, as a consequence, probably reduce TBF in sheep.

Til dokument

Sammendrag

NSG har satt sammen et ulldømmingssett med tilhørende opplæringsmateriel - til bruk i egen flokk. Du kan bestille ullbedømmingssett og laste ned opplæringsmateriell her: http://www.nsg.no/sau/bedom-ullkvaliteten-pa-livlam-og-soyer-article12497-494.html

Til dokument

Sammendrag

Despite global deforestation some regions, such as Europe, are currently experiencing rapid reforestation. Some of this is unintended woodland encroachment onto farmland as a result of reduced livestock pasture management. Our aim was to determine the likely impacts of this on exposure to ticks and tickborne disease risk for sheep in Norway, a country experiencing ecosystem changes through rapid woodland encroachment as well as increases in abundance and distribution of Ixodes ricinus ticks and tick-borne disease incidence. We conducted surveys of I. ricinus ticks on ground vegetation using cloth lure transects and counts of ticks biting lambs on spring pastures, where lambs are exposed to infection with Anaplasma phagocytophilum, the causative agent of tick-borne fever in livestock. Pastures had higher densities of I. ricinus ticks on the ground vegetation and more ticks biting lambs if there was more tree cover in or adjacent to pastures. Importantly, there was a close correlation between questing tick density on pastures and counts of ticks biting lambs on the same pasture, indicating that cloth lure transects are a good proxy of risk to livestock of tick exposure and tick-borne disease. These findings can inform policy on environmental tick control measures such as habitat management, choice of livestock grazing area and off-host application of tick control agents.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet «BeiteRessurs» har vært ledet av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Senter for bygdeforskning har vært samarbeidsparter. Prosjektet ble gjennomført 2013-2016. Hovedmålet var å teste mulighetene for å ta i bruk marginale jordbruksområder som har ligget brakk, til beite for sau. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av å ta i bruk et nedlagt innmarksbeite til vår- og høstbeite på sauegarder i Midt-Norge. De fleste undersøkelsene i prosjektet ble gjort på et nedlagt fellesbeite på 220 daa i Møre og Romsdal. Dette arealet ble dyrket opp rundt 1980, og var i bruk som fellesbeite for melkekyr frem til sommeren 2001. I 2013 ble det ryddet en gjerdetrasé og arealet ble gjerdet inn med fire-tråders strømgjerde. Sommeren 2013 ble arealet beitet av sau og hest. I 2014 og 2015 ble det gjennomført et forsøk med en sauebesetning som ble inndelt i tre like store forsøksgrupper. Den ene gruppen ble sluppet direkte til fjells rett fra garden etter lamming. Gruppe to fikk utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de ble sluppet til fjells. Den tredje gruppen fikk også utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de beita resten av sommeren på ca 1/3 del av arealet. Innmarksarealet hadde fire uker uten beiting i august/september og på høsten ble hele arealet beita med sau og påsettlam i fire uker. Alle kostnader ved bruk av innmarksbeite er delt inn i etableringskostnader og driftskostnader. Disse kostandene ble brukt som grunnlag for å sammenligne dekningsbidrag for to «eksempelgarder» i Midt-Norge: En middels stor sauegard (82 vinerfôra sauer (vfs)) og en stor sauegard (175 vfs) med og utenbruk av nedlagte innmaksbeiter. Ved å ta i bruk nedlagte beiteområder frigis arealer hjemme på garden. Tilleggsarealet kan gi grunnlag for flere vfs, bedre grovfôrkvalitet ved at slåtten kan tas tidligere, redusert bruk av kraftfôr, eller salg av rundballer. I rapporten har vi beregnet dekningsbidrag ved ulike alternativer for bruk av det frigitte arealet. Rydding og inngjerding av innmarksbeite på 220 daa ga en etableringskostnad på 87 kr/løpemeter gjerde. Årlige driftskostnader ble beregnet til 14,45 kr/løpemeter gjerde. Total kostnad inkludert alt utstyr og arbeid med etablering og årlig drift ble beregnet til 20,20 kr/løpemeter gjerde eller 190 kr/daa innmarksbeite når levetid på gjerdet ble satt til 15 år. Ved levetid på 20 år var kostanden 177 kr/daa innmarksbeite. Det høyeste dekningsbidraget oppnås ved at frigjort areal hjemme brukes til å øke besetningen. Ved å øke antall vfs viste resultatene våre at ved å ta i bruk det nedlagte arealet til vårbeite før dyra dro til fjells og som høstbeite for livsauene, så økte dekningsbidraget med 26 % for gjennomsnittsgarden og 24 % for den store garden. Hvis antallet vfs ikke kan økes, er det mer lønnsomt å produsere grovfôr med god kvalitet og redusere kraftfôrandelen enn å produsere rundballer på frigitt areal. Dersom vi hadde lagt inn lengre levetid på gjerdet enn 15 år og høyere lammevekter på grunn av fire uker forlenget vårbeite ville dekningsbidraget blitt enda bedre. Tilskuddet til innmarksbeite er en viktig faktor for at det kan bli lønnsomt å ta i bruk nedlagte innmarksbeiter for å øke arealressursene på sauegarder. Prosjektet har vist at det kan være fordelaktig for sauebønder å ta i bruk nedlagte arealer til beite både med hensyn til tilgang på godt vårbeite, tilvekst på lammene, bedre grunnlag for godt vinterfôr og økonomisk resultat.

Til dokument

Sammendrag

Tick-borne diseases, such as anaplasmosis and babesiosis, are of major concern for Norwegian sheep farmers. Ticks can be controlled on and off the host, usually with the long-term, high-rotation use of chemicals. Fungal pathogens, predatory mites and ants are thought to be important tick killers in nature. However, the prevalence and diversity of predatory mites in tick habitats has barely been evaluated. It is known that most soil mite species of the cohort Gamasina (order Mesostigmata) are predators. Until now, 220 mesostigmatid species have been reported from Norway, most of them belonging to the Gamasina. One of the first recommended steps in a biological control program involves the determination of the fauna in the pest habitat. The objective of this study was to determine the groups of gamasines co-occurring with I. ricinus in sheep grazing areas in Isfjorden and Tingvoll in Western Norway. A total of 2,900 gamasines of 12 families was collected. The most numerous families were Parasitidae (46.9%) and Veigaiidae (25.7%), whereas the most diverse families were Laelapidae, Macrochelidae, Parasitidae and Zerconidae. Our results showed that the tick density was significantly related only to locality, elevation and rainfall. Differences in the prevailing environmental conditions resulted in more outstanding differences between Gamasina abundances than diversities. Based on our present knowledge of the potential of different gamasine groups as biological control agents, the results suggested that laelapid mites should be among the priority groups to be further evaluated for their role in the natural control of I. ricinus in Norway.

Sammendrag

Large areas of cultivated grasslands have been abandoned in Norway and are no longer used for production. Knowing that access to spring and autumn pastures is a limiting factor for sheep farmers, this study aims at testing the effect of introducing abandoned farmland into sheep production. One sheep €ock with 83(88) ewes (lambs) in 2014 and 77 (106) ewes (lambs) in 2015 was each year assigned to three treatments: (1) control; common farm procedure with a short spring grazing period before summer grazing on range pasture; (2) spring extended; a four-week extended spring grazing period on abandoned cultivated grassland before summer grazing on range pasture; (3) whole season grazing on abandoned cultivated grassland. Weight gain from spring to autumn, slaughter weight and carcass value were signicantly (P<0.05) higher in lambs assigned to treatment 2, with four weeks extended spring grazing period (255 g day-1, 15.7 kg, 699 NOK), compared to treatment 1 (229 g day-1, 14.3 kg, 615 NOK) and treatment 3 (206 g day-1, 13.2 kg, 548 NOK). !e use of abandoned cultivated grassland for extended spring grazing improved weight gain and slaughter weight, while whole season grazing on abandoned grassland was the least productive option tested.

Sammendrag

Large areas of cultivated grasslands have been abandoned in Norway and are no longer used for production. Knowing that access to spring and autumn pastures is a limiting factor for sheep farmers, this study aims at testing the effect of introducing abandoned farmland into sheep production. One sheep €ock with 83(88) ewes (lambs) in 2014 and 77 (106) ewes (lambs) in 2015 was each year assigned to three treatments: (1) control; common farm procedure with a short spring grazing period before summer grazing on range pasture; (2) spring extended; a four-week extended spring grazing period on abandoned cultivated grassland before summer grazing on range pasture; (3) whole season grazing on abandoned cultivated grassland. Weight gain from spring to autumn, slaughter weight and carcass value were signicantly (P<0.05) higher in lambs assigned to treatment 2, with four weeks extended spring grazing period (255 g day-1, 15.7 kg, 699 NOK), compared to treatment 1 (229 g day-1, 14.3 kg, 615 NOK) and treatment 3 (206 g day-1, 13.2 kg, 548 NOK). !e use of abandoned cultivated grassland for extended spring grazing improved weight gain and slaughter weight, while whole season grazing on abandoned grassland was the least productive option tested.

Sammendrag

Large areas of cultivated grasslands are annually abandoned and no longer used for production in Norway. Such areas will over time be encroached by shrubs and trees. Knowing that access to spring and autumn pastures is a limiting factor for sheep farmers, we tested the effect of grazing abandoned grassland on sheep production. We also assessed herbage production by looking at plant community development, pasture production, herbage quality and pasture utilization by sheep and heifers. The experiment was run for two consecutive years; 2014 and 2015. The sheep production was assessed by studying one sheep flock with 83(88) ewes(lambs) in 2014 and 77(106) ewes(lambs) in 2015, which was assigned each year with respect to age of ewe and number of lambs born to three treatments: 1) control; common farm procedure with short spring grazing period before summer grazing on range pasture, 2) spring extended; 4 weeks extended spring grazing period on abandoned cultivated grassland before summer grazing on range pasture, 3) whole season grazing on abandoned grassland. Assessment of herbage production was done by sheep grazing the whole area for one month in spring and autumn. During the summer, the area was assigned to three replicated treatments: a) control with no management, b) grazing heifers and c) grazing sheep with offspring. The stocking rate was 1.8 LU/ha, in both b and c, for a duration of one month. Pasture production and herbage intake was estimated using grazing exclosure cages. Weight gain from birth to autumn as well as slaughter weight were significantly (P<0.05) higher in lambs assigned to treatment 2 with four weeks extended spring grazing period (259 g/day and 15.7 kg) compared to treatment 1 (238 g/day and 14.3 kg) and treatment 3 (216 g/day and 13.2 kg). Herbage consumed during the summer period was on average 211 g DM/m2 and the pasture utilization was 55%. The annual consumption and utilization was 336 g DM/m2 and 62% in the grazed treatments and 28 g DM/m2 and 15% in the control, respectively. Total annual pasture production was on average 72% higher in the grazed treatments compared to the control. There was no difference between the grazed treatments on annual herbage production, herbage intake or pasture utilization. The use of abandoned cultivated grassland for extended spring grazing improved weight gain and slaughter weight of lambs. Further, grazing stimulated herbage production

Sammendrag

Large areas of cultivated grassland are annually abandoned and no longer used for production in Norway. Such areas will over time be encroached by shrubs and trees, which is regarded as undesirable. We assessed plant community development, pasture production, herbage quality and pasture utilization by sheep and heifers of a grassland that has been unmanaged for 12 years. e experiment was run for two consecutive years. Sheep grazed the whole area for one month in spring and autumn. During the summer, the area was assigned to three replicated treatments: (1) control with no management; (2) grazing heifers; and (3) grazing sheep with off€spring. The stocking rate was 1.8 LU ha-1, in both b and c, for a duration of one month. The area was left resting for a month aer treatment and before autumn sheep grazing. Pasture production and herbage intake was estimated using grazing exclosure cages. Herbage consumed during summer period was on average 211 g DM m-2 and the pasture utilization was 55%. The annual consumption and utilization was 336 g DM m-2 and 62% in the grazed treatments and 28 g DM m-2 and 15% in the control, respectively. Total annual pasture production was on average 72% higher in the grazed treatments compared to the control. Tere was no diff€erence between the grazed treatments on annual production, herbage intake or pasture utilization. Grazing stimulated herbage production, and such abandoned grasslands are valuable forage resources.

Sammendrag

Large areas of cultivated grassland are annually abandoned and no longer used for production in Norway. Such areas will over time be encroached by shrubs and trees, which is regarded as undesirable. We assessed plant community development, pasture production, herbage quality and pasture utilization by sheep and heifers of a grassland that has been unmanaged for 12 years. e experiment was run for two consecutive years. Sheep grazed the whole area for one month in spring and autumn. During the summer, the area was assigned to three replicated treatments: (1) control with no management; (2) grazing heifers; and (3) grazing sheep with off€spring. The stocking rate was 1.8 LU ha-1, in both b and c, for a duration of one month. The area was left resting for a month aer treatment and before autumn sheep grazing. Pasture production and herbage intake was estimated using grazing exclosure cages. Herbage consumed during summer period was on average 211 g DM m-2 and the pasture utilization was 55%. The annual consumption and utilization was 336 g DM m-2 and 62% in the grazed treatments and 28 g DM m-2 and 15% in the control, respectively. Total annual pasture production was on average 72% higher in the grazed treatments compared to the control. Tere was no diff€erence between the grazed treatments on annual production, herbage intake or pasture utilization. Grazing stimulated herbage production, and such abandoned grasslands are valuable forage resources.

Til dokument

Sammendrag

Ull er ein del av den norske folkesjela. Då er det eit paradoks at norske strikkegenserar stort sett vert produserte i land som Kina og Baltikum. No forskast det på korleis ein kan sikre kvaliteten på norsk ull slik at vi på sikt kan utnytte vår egen ull.

Til dokument

Sammendrag

Store område med godt beite går ut av produksjon i Norge. Samtidig viser prognosene til Nortura at vi har vi for lite norsk lammekjøtt og storfekjøtt. Kva skal til for at vårt moderne landbruk tar i bruk desse areala igjen? Det undersøker forskarane ved Bioforsk Økologisk i prosjektet BeiteRessurs.

Sammendrag

Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. "Frittgående høner" går som regel bare fritt inne, og dyretettheten er høyere enn i økologisk drift.

Til dokument

Sammendrag

A comparative study of clinical manifestations, haematological and serological responses after experimental infection with Anaplasma phagocytophilum in two Norwegian sheep breeds Background: It has been questioned if the old native Norwegian sheep breed, Old Norse Sheep (also called Norwegian Feral Sheep), normally distributed on coastal areas where ticks are abundant, is more protected against tick-borne infections than other Norwegian breeds due to a continuously high selection pressure on pasture. The aim of the present study was to test this hypothesis in an experimental infection study. Methods: Five-months-old lambs of two Norwegian sheep breeds, Norwegian White (NW) sheep and Old Norse (ON) sheep, were experimentally infected with a 16S rRNA genetic variant of Anaplasma phagocytophilum (similar to GenBank accession number M73220). The experiment was repeated for two subsequent years, 2008 and 2009, with the use of 16 lambs of each breed annually. Ten lambs of each breed were inoculated intravenously each year with 0.4 ml A. phagocytophilum-infected blood containing approximately 0.5x106 infected neutrophils/ml. Six lambs of each breed were used as uninfected controls. Half of the primary inoculated lambs in each breed were re-challenged with the same infectious dose at nine (2008) and twelve (2009) weeks after the first challenge. The clinical, haematological and serological responses to A. phagocytophilum infection were compared in the two sheep breeds. Results: The present study indicates a difference in fever response and infection rate between breeds of Norwegian sheep after experimental infection with A. phagocytophilum. Conclusion: Although clinical response seems to be less in ON-lambs compared to NWlambs, further studies including more animals are needed to evaluate if the ON-breed is more protected against tick-borne infections than other Norwegian breeds.

Sammendrag

Den flåttbårne sjukdommen sjodogg forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum som er overført av flått (Ixodes ricinus) (Øverås 1972, Stuen 2003) er en av de største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden. Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet. Det finnes få effektive forebyggende tiltak mot sjodogg. Lam får råmelk med immunglobuliner fra mor etter fødsel og denne passive immuniteten som overføres kan til en viss grad hjelpe lammet å handtere infeksjoner generelt, inntil lammet selv kan utvikle immunitet. Smitteforsøk har vist at svært unge lam er resistente mot sjodogg, men at det ikke skyldes antistoffene alene (Stuen et al. 1992). Formålet med dette arbeidet var å teste effekten av å eksponere lam for naturlig sjodogg-infeksjon i løpet av første leveuke på tilvekst og forekomst av sjukdom i feltforsøk.

Sammendrag

Tidlig beiteslipp av lam på flåttinfiserte beiter slik at lammene utsettes for smitte når de er unge (1-2 uker gamle) har en positiv effekt på tilvekst og kan anbefales som tiltak for å redusere tap i form av tilvekst på grunn av A. phagocytophilum infeksjon.

Sammendrag

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.

Sammendrag

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Tilvekst i perioden vår-høst er bekymringsverdig lav for de ti besetningene. Analysesvar fra innsendte prøver skal foreligge i løpet av januar 2010 og endelig rapport fra Beiteprosjektet 2009 skal foreligge innen 1. mai 2010. Analysering av prøvesvar og besetningsopplysninger vil gi oss informasjon om flåttbåren smitte skjer på vår og/eller sommerbeite, om det er ulike varianter av bakterien på de ulike gårdene og om smitte påvirker tilvekst.

Sammendrag

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene. 

Sammendrag

Sauebonde og veterinær Kristin Sørheim teller flått på lamma som en del av flåttprosjektet til Bioforsk Økologisk på Tingvoll.Med blodprøver, veiing og avføringsprøver kan hun påvise om lammet er smitta og sjuk av bakterier fra flått. Det er igjen sesong for flått og prøvene blir tatt før sauene skal sendes på fjellbeite.

Sammendrag

Foredragsserie: Hvordan handtere snylteproblematikken i økologisk landbruk? Møter i Bleikvasslia (09.11.2009), Hattfjelldal (10.11.2009), Nesna (09.12.2009) og Herøy (09.12.2009). Arr Norsk Landbruksrådgiving. 09.

Sammendrag

Foredrag om prosjektet på flåttbårn sjukdom og sau som vi har i Møre og Romsdal i Flåttforskernettverket.

Sammendrag

I går var flåttproblematikken tema på den årlige landbrukskonferansen som fylket arrangerer. Flåtten kan føre til sykdom både på mennesker og dyr.Problemet med flått er økende, sier Reidar Mehl som har jobbet ved Forsvarets mikrobiologiske laboratorium.For landbruket er også flåtten et problem fordi den fører til at lam får sykdommen sjodogg. Det vil alltid være usikkert hva som er grunnen til at et lam blir borte. Men i Beiteprosjektet 2009 skal en blant annet prøve å finne sammenhengen mellom flåttbåren sykdom og tap av lam.Tapstallene i Møre og Romsdal øker mer enn landssnittet, sier stipendiat Lise Grøva.- Den økende tapsprosenten i Møre og Romsdal gir grunn til bekymring. Så vi driver og nøster opp i dette her med flåttbåren sjukdom og sjukdommen sjodogg nå da. For vi tror den er en viktig fakto bak tapsøkningen, sier Grøva.

Sammendrag

Foredrag om flåttbårne sykdommer på små og storfe. Aure, Vågos gamle skule / grendahus. Arr Aure sau og Geit / Aure Utmarkslag.

Sammendrag

Høye og stigende tapstall i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdomen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det tatt prøver av kadaver, sjuke dyr og lam i besetninger med høye uforklarlige tap. Prøvene viser at smitte med bakterien Anaplasma phagocytophilum som forårsaker sjodogg er utbredt og at flere varianter av bakterien er til stede.

Sammendrag

De største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr. Sjodogg er en flåttbåren sjukdom som er forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum og overført av flått (Ixodes ricinus). Sjodogg kan føre til både direkte og indirekte tap hos sau på beite. Det er hovedsaklig ved første gangs infeksjon at dyr blir alvorlig syke og det er derfor spesielt lam som er utsatt. Flått er utbredt fra Vestfold i sør til Brønnøysund i nord, med hovedområde langs sørvestkysten av Norge. Utbredelsen av flått synes å være økende og det er observert flått både i innlandsområder og i Nord Norge (Stuen et al. 2005). Utbredelse av bakterien A. phagocytophilum i flåttpopulasjonen i ulike deler av Norge er ikke kjent, men tidligere studier viser at bakterien er utbredt i områder med flått (Stuen & Bergstrøm 2001). Formålet med denne studien er å undersøke virkningen på levendevekt hos lam infisert med A. phagocytophilum. Målet med studien er å få klarhet i omfanget av produksjonstap på grunn av sjodogg.Infeksjon med A. phagocytophilum er utbredt på ulike beiter i Sunndal, Ålvundeid og Todal. Selv på gårder som ligger høyt over havet ble det påvist infeksjon med A. phagocytophilum. I tillegg til faktorer som driftsopplegg, fôring, burd, kjønn og alder på mor viste denne studien viser en forskjell på 1,2 kg i høstvekt mellom antistoff positive og negative dyr, noe som er en lavere reduksjon enn hva som er vist i tidligere mindre studier. Det er tidligere observert at infeksjon med A. phagocytophilum gir små tap i enkelte beiteområder, men store tap i andre beiteområder. Kunnskap om at ulike varianter av A. phagocytophilum gir ulike symptomer kan være en av flere forklaringer på variasjon i tap på grunn av denne infeksjonen.Mer kunnskap om omfang av indirekte tap på grunn av sjodogg vil bidra til økt bevissthet om sjodogg og innføring av forebyggende tiltak og dermed bedre kvaliteten, økonomien og velferden i saueholdet.

Sammendrag

Småskriftet tar utgangspunkt i økologisk mjølkeproduksjon og går gjennom desse hovudtema: Energi og protein. Mineralar og vitaminar. Grovfôropptak.Val av kalvingssesong.Økologiforskrifta sitt krav til fôring av mjølkekyr. Prinsipp for økologisk fôring. Fôring og mjølkekvalitet. Sjukdom hos mjølkekyr. Husdyrrom. Luftegard for utegange utanom beitesesongen

Sammendrag

Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.

Sammendrag

Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.

Sammendrag

A main scourge in Norwegian sheep farming is tick-borne fever (TBF) caused by the bacteria A. phagocytophilum and transmitted by the tick Ixodes ricinus. The aim of this poster is to present a new research project on resistance to TBF in sheep (2007?2010).

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. Betegnelsen ”frittgående høner” brukes om høns som går fritt inne, men ikke kan gå ute.

Sammendrag

Prosjektet Improved welfare in sheep production ? preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep (SWATICK) er et 4-årig arbeid for å undersøke forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold. The prosject Improved welfare in sheep production ? preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep (SWATICK) is a 4-year work to explore preventive measures against tick-borne disease and production losses in Norwegian sheep farming.

Sammendrag

Bioforsk Økologisk har startet et prosjekt som skal undersøke omfang av tap, utvikling av immunnitet og genetsik variasjon i robusthet hos sau i forhold til sjukdommen sjodogg.

Sammendrag

De største utfordringene for velferden på sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr (Norges Forskningsråd 2005, Norsk sau og geitavlslag 2001). Økte transportavstander og transporttid samt negativ økonomisk utvikling i saueholdet og en dreining mot mer ekstensive driftsformer gir også grunn til bekymring for velferden til sauen i norsk sauehold. Prosjektet Improved welfare in sheep production " preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.

Sammendrag

Hvor store tap forårsaker flått og sjodogg i saueholdet? Greier lammene seg bedre hvis de blir smitta tidlig? Er det genetiske forskjeller i robusthet i forhold til sjodogg? Dette er spørsmål som vi har som mål å besvare i et 4-årig forskningsprosjekt med tittel Bedre velferd i saueholdet ? forebyggende tiltak, sykdomsresistens og robusthet i forhold til sjodogg hos sau (SWATICK). Prosjektet er et amarbeidsprosjekt med Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Norges Veterinærhøyskole (NVH) og AKVAFORSK. Artikkelen beskriver kort hva som skal gjøres i prosjektet.

Sammendrag

Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.

Sammendrag

  Bioforsk Økologisk småskriftet "Sauehold" omhandler ulike sider ved sauehold som er spesielt for økologisk drift. Utfordringene for økologisk sauehold er i stor grad knyttet til dyrking av grovfôr og bygningskrav. I tillegg er det satt fokus på riktig fôring, sykdomsforebygging og parasitthåndtering. 

Sammendrag

Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.

Sammendrag

God dyrevelferd er et av økologisk landbruk sine viktigste kvalitetsstempel. Økologisk landbruk skal være en spydspiss innen god dyrevelferd. Er økologisk landbruk det? Og hvordan kan vi sikre at dyr på økologiske bruk virkelig har det godt?

Sammendrag

Organic Cow Comfort is an advisory tool in animal welfare, developed to secure animal welfare on organic dairy farms in Norway. The farm advisory tool consists of * A farm visit by a veterinarian and a production advisor both specialized in animal welfare and organic farming * An evaluation of herd health and welfare through welfare assessment * Advice on disease prevention and improve-ment of animal welfare * Follow up visit by an advisor looking at im-plementation of new initiatives * Counselling meetings with groups of farmer The evaluation of herd health and welfare is done with the help of checklists where animal based pa-rameters, farm management and operating systems, and human-animal relationship are recorded. A report is prepared after every farm visit with a health and welfare plan where specific measures for improve-ment of animal welfare are outlined.

Sammendrag

I økologisk landbruk er god dyrevelferd en viktig målsetning. Økologisk landbruk skal være en spydspiss på dette området.

Sammendrag

Fôring og stell av småfe er en av flere bøker innenfor fordypningsområdet husdyr. Boka tar for seg sentrale tema innenfor det norske saue- og geiteholdet - med utgangspunkt i utnyttelsen av dyrene som beitedyr. Boka fokuserer både på innefôringsperioden og beitesesongen - med de vurderinger som må gjøres for å oppnå en økonomisk og dyreetisk forsvarlig drift. Selv om boka er skrevet for TF-elevene, har forfatterne lagt vekt på å formidle kunnskap som småfenæringa i sin helhet kan dra nytte av. Boka egner seg derfor godt for praktikere - men også for andre som vil skaffe seg en generell oversikt over saue- og geiteholdet i Norge.

Sammendrag

Praktiske råd for vurdering av dyras velferd på eigen gard. Oppfølgingsartikkel til "God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon" Økologisk landbruk nr 1 2006.