Sammendrag
Status for klimagassutslepp frå jordbruket i Vestland er kartlagt, og potensial for utsleppsreduksjon ved ulike tiltak som kjem inn under satsingsområde 2 og 5 i landbrukets klimaplan er estimert. Utvida samandrag finn ein på side 6-7.
Forfattere
Nina Svartedal Anna Caroline Holene Kjersti Bakkebø Fjellstad Linn Borgen Nilsen Christopher FrøilandSammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for 2021. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2020 og 2021 vegetasjonskartlegging i Vang kommune. Samla areal var 205 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapp-orten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
I rapporten listes og drøftes datakilder som viser hvor store grovfôravlinger som høstes i Norge. Målet med gjennomgangen var å se om det finnes tallgrunnlag som gir et sikkert og presist anslag for praksisavlingene i ulike regioner og driftsformer. Hovedkonklusjonen er at et slikt grunnlag ikke finnes. Modellberegninger, forsøksresultater, avlingsregistreringer ute på gårdsbruk, samt estimat ut fra dyras behov og opptak av grovfôr viser stor variasjon både innen og mellom metoder og måleserier. Variasjonen skyldes både ulike registrerings- og beregningsmetoder, ulike fysiske og biologiske forutsetninger for planteproduksjon og variasjon i dyrkingssteknikk og høsteregimer. Gjennomgangen har også vist at det er behov for et entydig begrepsapparat som presist klargjør hvor avling er målt i kjeden fra fôrdyrking til fôrutnytting. Det er et stort spenn med mange tapsposter fra modellberegna potensiell avling, via stående avling i enga og ferdig konservert avling til netto utnytta avling i drøvtyggeren. Til slutt i rapporten foreslås målemetoder og registreringsprogram for mulige utvidelser og forbedringer av norsk grovfôravlingsstatistikk. Dette vurderes også opp mot bruksområde for statistikken. Vesentlige utvidelser og større presisjon i målinger av ferdig konservert fôr på gårdsbruk er mulig, men vil bli svært kostbart og trolig aldri nøyaktig og spesifikk nok til alle tenkelige formål. Innen kort tid vil det sannsynligvis bli mulig å utnytte informasjon fra fjernmåling fra satellitter, droner eller bakkegående kjøretøy til å tallfeste stående avling med geografisk oppløsning på skiftenivå. Det ligger også et potensial i å utnytte og integrere de stadig større mengdene med gårdsspesifikke data for fôring, avdrått og innkjøpt kraftfôr slik at en får presise estimat for nettoavlinger av grovfôr på enkeltbruk.
Sammendrag
I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt areal på 140 215 km2. Der hvor grøfter forekom ble det registrert grøftetype, grøftens tilstand, grøftelengde og gjennomsnittlig grøftebredde. Til sammen er det registrert et grøftet areal på 6064 km2, hvorav 1554 km2 på organisk jord (torvjord med minst 40 cm torvdybde) og 4510 km2 på mineraljord. Grøftenes funksjon kan grovt deles i to hovedgrupper: 1) for økt skogtilvekst og 2) andre formål, slik som drenering langs veier, dyrka mark, bebygde områder, etc. Organisk jord er primært grøftet for økt skogtilvekst (1062 km2). Mineraljord er primært grøftet for andre formål, og i mindre grad for økt skogtilvekst (1748 km2). Kapittel 3 gir detaljer oversikt over hvor stor andel av forskjellige arealer som er grøftet. Her gis slike statistikker for ulike skog- og myrtyper, skoglig produktivitet (bonitet), dominerende treslag og vegetasjonstyper på myr og i skog. I de fleste tilfeller er statistikkene videre oppdelt på geografiske regioner. Kapittel 4 omhandler grøftetyper og grøftenes tilstand. På arealer som er grøftet for økt skogtilvekst kan grøftetilstanden mange steder være utilfredsstillende sett fra et skogproduksjons-perspektiv. Dette gjelder særlig sidegrøfter hvor omtrent 65 % av grøftene har svak eller dårlig tilstand. For avløpsgrøfter er tilstanden svak eller dårlig på 47-54 % av grøftene (mest utilfredsstillende på mineraljord). Kapittel 5 fokuserer på skogarealer som er drenert for skogbruksformål og som kan være aktuelle for grøfterensk. Her viser vi hvordan det grøftede arealet fordeler seg i forhold til hogstklasse, bonitet og driftsveilengde, samt hvor mange kilometer grøft som forekommer på disse arealene. Videre viser vi hvordan disse arealene fordeler seg i forhold til geografiske regioner og antall kilometer grøft som er i ulike grøftetilstander, samt hvor mye av dette som er i ung skog (hogstklasse 1-3) og eldre skog (hogstklasse 4-5). Landsskogtakseringen har også registrert endringer i vegetasjonsdekket på de drenerte arealene. Kapittel 6 fokuserer på organisk jord, og viser påvirkning på vegetasjon for ulike typer grøfter og antall meter med grøft.
Sammendrag
Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......
Sammendrag
Potetcystenematodene Globodera rostochiensis og G. pallida (henholdsvis gul og hvit PCN) er definert som karanteneskadegjørere, og er strengt regulert av norsk lov og forskrift. I henhold til forskriften kan poteter fra arealer som er smittet med gul PCN (G. rostochiensis) leveres til mottaksanlegg. Alt avfall fra anlegg som videreforedler potet ansees derfor som spesialavfall, og har frem til nå blitt deponert. For å kunne videreforedle potetavfallet fra produksjonen ønsker Maarud å undersøke om PCN overleverer komposteringsprosessen deres. Det er derfor utført komposteringsforsøk med cyster av gul PCN i varmeskap under kontrollerte temperaturforhold som tilsvarer temperaturene i Maaruds komposteringsprosess. For å påvise om egg og larver inne i cystene overlevde prosessen ble det gjort klekkeforsøk med cystene fra komposteringsforsøket. Resultatene viste at PCN ikke overlevde temperaturforløpet i forsøket. I komposteringsforsøket var temperaturen over 55 ℃ i 18 dager. Det er svært viktig at komposteringsprosessen sikrer at alt avfallet i kompostrankene behandles likt, og at alt avfallet i rankene eksponeres for temperatur over 55 ℃ i minst 18 dager for å sanere PCN. Dersom cyster ikke utsettes for høy nok temperatur over tid, er det betydelig risiko for at PCN overlever.
Sammendrag
Norway spruce parents selected from results in progeny trials for testing Svenneby Seed Orchard clones were crossed in a factorial crossing design, and full-sib families were planted in short-term and field trials in southern Norway. Artificial freezing tests with the same families were made the first growing season and at ages 10 and 12 years. Offspring of parents selected for superior growth were taller in the field tests than those from parents with heights lower than the mean in the progeny test. However, the correlations between half-sib family performance in the initial progeny test and in the offspring field tests were only moderate. The variation among families in injury scores in the freezing tests was large, but the relationships with field trial performance were weak, indicating that frost hardiness testing at a young age is not valuable for predicting later field performance. Families with a late timing of bud flush had the highest frequency of injuries after a frost event at mid-summer. These families were also the tallest in the field tests. The families from crosses among Svenneby Seed Orchard clones had better height growth than commercial provenances. Foreldretrær av gran, valgt ut fra resultater i avkomforsøk for å teste kloner i Svenneby frøplantasje, ble krysset etter en faktoriell krysningsplan, og full-søsken familiene ble plantet i kortidsforsøk og i langsiktige feltforsøk. Fryseforsøk med familiene ble gjort etter første vekstsesong og ved alder 10 og 12 år. Avkom fra foreldre valgt ut for god høydevekst var høyere i feltforsøkene enn de fra foreldre som ble valgt ut med midlere høyde. Det var bare moderate korrelasjoner mellom høyder til halv-søsken i de første avkomforsøkene og i feltforsøkene. Det var betydelig variasjon mellom familiene i skader etter frysforsøkene, men sammenhengene var svake mellom frostskader og vekst og skader i feltforsøkene. Dette indikerer at resultater fra testing av frostherdighet i ung alder sier lite om hvordan trær fra familiene senere vokser i felt. Familier med sen skuddskyting fikk mest skader etter frostnetter 22.-23. juni. De sent skytende familiene hadde best høydevekst i feltforsøkene. Trærne fra familiene fra Svenneby frøplantasje var høyere enn de fra hadde handelsprovenienser.
Sammendrag
Målsettingen for dette forprosjektet var å kartlegge eksisterende kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon, avdekke kunnskapshull og identifisere problemstillinger som bør følges opp med videre forskning. Hva som definerer god jordhelse i Norge er fremdeles uklart, og det er behov for å undersøke hvordan dette konseptet bør anvendes for de ulike produksjonene og regionene i landet. Det arktiske landbruket er særegent og med andre forutsetninger enn næringa ellers i landet grunnet kort vekstsesong og spesielle lysforhold. Til tross for at omfanget av arealet egnet for grøntproduksjon er forholdsvis lite, er det viktig med kunnskap om jordhelse for å kunne bevare disse marginale jordressursene best mulig, også i et endret klima. For å kartlegge eksisterende kunnskap og identifisere kunnskapsbehov har det i denne forstudien blitt gjennomført en litteraturstudie, samt et idéverksted med ulike interessenter fra Nord-Norge. Resultatene fra forstudien viser at det foreløpig eksisterer forholdsvis lite dokumentert kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon. Innspill fra aktører i næringa viser imidlertid at interessen for jordhelsetiltak er økende. Temaer som særlig ble trukket frem i forbindelse med spørsmål om kunnskapsbehov var: mangfold og dynamikk i samfunn av jordorganismer i landbruksjord i Arktis, effekter av å tilføre ulike former for organisk materiale (kompost etc.), metoder for brakking, vekstskifte, dekkvekster og samplanting og metoder for jordbearbeiding.
Sammendrag
Vi gir i den første delen av denne rapporten en oversikt over dagens skogressurser i Norge og den historiske utviklingen tilbake til 1990. Oversiktene er basert på data fra Landsskogtakseringens permanente prøveflater. Vi presenterer arealfordeling av bonitet og skogtyper i ulike hogstklasser, skogvolum og tilvekst, aldersutviklingen i skog, historisk avvirkning, samt omfang av sluttavvirkning i yngre skog de senere årene, her definert som skog som er yngre enn nedre aldersgrense for hogstklasse 5. Vi dokumenterer også hvor stor andel av skogressursene som står på arealer der det etter sertifiseringsordninger og skoglovgivningen må tas særskilte hensyn ved hogst. I tillegg har vi analysert omfanget av hogst i yngre skog, og som her er definert som avvirkning i skog som er yngre enn nedre aldersgrense for hogstklasse 5. I andre halvdel av rapporten presenterer vi 14 forskjellige prognoser for balansekvantum, med ulike forutsetninger med hensyn til økonomisk drivverdig areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats, nedre alder ved sluttavvirkning, og for alternative scenarier for prioritering av arealer ved økning av vern av skog. Varierende skogkulturinnsats hadde relativt liten effekt på balansekvantum, men større effekt på tilvekst og volumutvikling samt sammensetningen av framtidig hogstkvantum og skogvolum per treslagsgruppe (gran, furu, lauvtrær). Varierende forutsetninger om nedre aldersgrense for sluttavvirkning hadde også effekt på utviklingen av ressursene og på balansekvantumet. Prognosene der inntil 25 prosent av hogstkvantumet fra sluttavvirkning kan hentes i hogstklasse 4 og resten i hogstklasse 5 gav et høyere balansekvantum enn i prognosene der sluttavvirkning tidligst kan gjennomføres når skogen når nedre aldersgrense for hogstklasse 5. Prognosene uten hogst i hogstklasse 4 gav imidlertid som resultat en større oppbygning av stående volum og tilvekst over tid....