NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Abstract
Stavanger kommune ønsker å gradvis å skifte ut flere av bartreslagene i Sørmarka med stedegne løvtrær. I denne prosessen må det tas hensyn til overvannshåndtering og rekreasjonsopplevelsene i dette populære friområdet. Vi gjennomførte en bestandskartlegging av skogen, vurderinger av andre kartfestede data og foreslår ulike tiltak og rekkefølger i gjennomføringen.
Abstract
Målet med dette forprosjektet var å undersøkje om frass (insekthud, larveavføring og restar av mat) frå svarte soldatflugelarver, fôra med fiskeslam og ølmesk, kan nyttast som plantenæring. Frasset som vart testa, kom frå larver som hadde fått tre ulike diettar: ølmesk åleine, ei blanding av ølmesk og fiskeslam (70/30) og kyllingfôr. Desse tre vart samanlikna med frass av larver som var fôra med ei blanding av frukt- og grønnsakavfall, ølmesk og avrens frå korn (levert av insektprodusenten Pronofa AS), det kommersielle organiske gjødselproduktet Marihøne Pluss (pelletert kyllinggjødsel og beinmjøl), og ein kontroll (ugjødsla torv). Frassprøvane vart analyserte for innhald av plantenæringsstoff og tungmetall. Gjødseleffekten vart undersøkt på tomatplanter, og vurdert ut frå plantevekt, høgd, rotvolum og tal blad og sideskot. Plantene vart òg analyserte for innhald av makro- og mikronæringsstoff, og tungmetall. Det er ikkje funne verdiar over grenseverdien for gjødselklasse 0 (som har dei strengaste krava til tungmetall og som kan brukast utan restriksjonar) i frass eller Marihøne Pluss for tungmetalla bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) eller krom (Cr). Innhaldet av kopar (Cu) og sink (Zn) i frass basert på kyllingfôr ligg like over grenseverdien for klasse 0 gjødsel, men innanfor grenseverdien for klasse 1 gjødsel. Også frass basert på fiskeslam og ølmesk har verdiar av Zn over grenseverdien for klasse 0 gjødsel. Dette påverka likevel ikkje tungmetallinnhaldet i sjølve plantene. Ingen planter hadde innhald av tungmetall over den grenseverdien som er sett for grønsaker. Vi fann at planter som får tilført frass som gjødsel kan veksa like godt som planter som får anna organisk gjødsel, men vi fann også forskjellar mellom frass frå larver som har fått ulik diett. Planter som fekk frass frå Pronofa AS hadde samla betre vekst og utvikling enn planter som vart gjødsla med ølmask-frass, ølmask/fiskeslam-frass, og kyllingfor-frass. Det vart ikkje funne forskjellar mellom planter som vart gjødsla med ølmesk-frass og ølmesk/ fiskeslam-frass. Frass frå Pronofa AS hadde ein effekt på plantevekt og rotutvikling som var samanliknbar med det kommersielle produktet Marihøne Pluss.
Abstract
Denne 14-årige studien fra Vindberg undersøker hvordan konvensjonell flatehogst og heltrehogst med uttak av hogstavfall (GROT) påvirker bakkevegetasjonens artsmangfold og artssammensetning. I alt ble 121 plantearter registrert i 70 faste vegetasjonsruter à 1 m². Før hogst forekom 87 arter. Etter 14 år var artsantallet økt til 92, men sammensetningen var vesentlig endret: 17 arter forsvant, mens 36 nye etablerte seg. Dette viser at hogst utløser omfattende og langvarige endringer, særlig som følge av økt lysinnslipp, endringer i mikroklima og høyere næringstilgang. Før hogst preget blåbær feltsjiktet. Arten ble sterkt redusert umiddelbart etter inngrepet, men reetablerte seg gradvis, spesielt i konvensjonelle ruter, hvor den etter 14 år nådde opprinnelig dekning. I disse rutene økte også forekomsten av smyle og småbregner. GROT-ruter hadde høyere dekning av nitrofile arter som bringebær og geitrams, som ikke var til stede før hogst. Disse artene etablerte seg i lysåpne og næringsrike forhold. Smyle ekspanderte raskt de første årene, men avtok mot år 14. I bunnsjiktet ble torvmoser, levermoser og bladmoser sterkt redusert etter hogst. Kun etasjemose og fjærmose økte gradvis i dekning. GROT-ruter hadde gjennomgående lavere dekning og færre mosearter. Artssammensetningen endret seg raskt etter hogst, fra dominans av skyggetilpassede arter til økt forekomst av lystolerante arter. Etter seks år begynte noen arter gradvis å nærme seg sin opprinnelige tilstand, men etter 14 år var vegetasjonen fortsatt preget av inngrepet.
Abstract
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2024. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2024 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2024: 64 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 5 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 6 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til henholdsvis 2,9 kilotonn SS og 5,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,3 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,4 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den laveste som var registrert i perioden 2014-2024, og følgelig var nivå på jord- og fosfortap også det laveste som var beregnet i samme periode.
Abstract
I dette prosjektet har NIBIO sammen med Østlandssamarbeidet, tilhørende fylkeskommuner og pilotkommuner arbeidet med å øke kunnskapen om areal som lagrer betydelige mengder karbon i jord og vegetasjon. Disse arealene omtales som karbonrike og er i dette prosjektet definert som skog, åpen myr, torvmark og tresatt myr og jordbruksareal med organisk grunnforhold. Et hovedmål med arbeidet har vært å belyse hvilken betydning karbonrike areal har for opptak og utslipp av klimagasser i Østlandssamarbeidets fylker. Prosjektet har produsert statistikk og kart som viser hvor de karbonrike arealene finnes i fylkene. Det er også gjort rede for hvor store karbonrike areal som har blitt bygget ned de siste årene. I tillegg er det påvist hvilke karbonrike areal som kan bli bygget ned dersom dagens arealplaner realiseres.
Authors
Anne Kari Bergjord OlsenAbstract
I prosjektet RYE-SUS, finansiert gjennom programmet SusCrop under Horizon 2020 og Norges Forskningsråd, ønsket en å utnytte det GA-sensitive Ddw1 dverg-genet til å utvikle kortere, semidverg-sorter av rug for å redusere utfordringene med legde uten at det gikk på bekostning av rugens sterke vinterherdighet og tørketoleranse. Det ble også utviklet en vekstmodell for rug. Det norske hovedbidraget i RYE-SUS var å utarbeide en modul til vekstmodellen som kunne simulere utvikling av rug-plantenes frosttoleranse gjennom høst og vinter og andel overvintrede planter ved vekststart om våren basert på spesifikke sortsegenskaper og værdata. Modellen FROSTOL, som er utviklet basert på forsøksresultater i høsthvete, ble brukt som utgangspunkt, og data fra et toårig, utendørs kasseforsøk ble brukt for å optimere modellen til rug. Tre ulike rugsorter inngikk i forsøket, og disse ble testet for vernaliseringskrav og frosttoleranse (LT50) til ulike tider gjennom høsten. I tillegg ble plantenes avherdingsrate undersøkt ved at noen av plantene ble gitt enten en eller to ukers avherding (12 °C) etter inntak utenfra i november før test av frosttoleranse. Plantene økte sin frosttoleranse utover høsten, og de tre rugsortene, AC Remington, Halo og Carokurz, ble estimert til å ha en maksimalt oppnåelig frosttoleranse på hhv -30, -20,5 og -20 °C. To ukers avherding reduserte plantenes LT50 med ca. 50 %, uavhengig av sort, i forhold til LT50 før avherding. Ved optimering av FROSTOL-modellen ble fire ulike parameterne tillatt endret. Disse inngikk i funksjonene for hhv herding, avherding, lavtemperatur-stress og respirasjons-stress. Forsøksresultatene gav ikke grunnlag for å endre plantenes vernaliseringskrav i forhold til høsthvete og den originale FROSTOL-modellen. Etter optimering var akkumulert RMSE på 37,9 °C, og resultatene fra de fleste frysetestene stemte ganske bra overens med simulert LT50.
Abstract
Trifluoreddiksyre (TFA) har blitt påvist i uønskede konsentrasjoner i drikkevann, overflatevann og grunnvann i Europa og Norden. TFA er lite undersøkt i Norge, og NIBIO har, som en del av kunnskapsutviklingen for Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, utført innledende undersøkelser av TFA i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk. For 48 prøver fra bekker varierte påviste konsentrasjoner mellom 290 og 1300 ng TFA/L, med en middelverdi på 678 ng/L. For 50 prøver av grunnvann varierte resultatene mellom 110 og 540 ng/L, med en middelverdi på 264 ng/L. Fire prøver av overflatevann fra råvannskilder for drikkevann varierte fra 220 til 430 ng/L. Tre prøver av drikkevann til abonnent fra tre store vannverk varierte fra 160 til 180 ng/L.
Abstract
Med det nye gjødselregelverket står landbruket i husdyrtette regioner overfor utfordringer knyttet til fosforoverskudd, noe som krever nye løsninger for gjødselhåndtering. Denne rapporten presenterer forsøk med gjødselprodukter fra storfegjødsel, hvor maursyre ble tilsatt for å løse partikulært fosfor som fosfat. Etterpå ble storfegjødselen separert med skruepresse i en fosforanriket flytende og en fosforredusert fast fase. Løst fosfat i den flytende fasen kan felles som struvitt, men det ble ikke utført i dette prosjektet. Forsuringen viste seg vellykket ved å øke andelen fosfor som var løselig i H2O og NaHCO3, og å øke fosforandelen i den flytende og redusere fosforandelen i den faste fasen. I et veksthusforsøk med bygg ga ikke-surgjorte produkter fosforopptak på nivå med mineralgjødsel, mens surgjorte produkter hadde lavere opptak på grunn av sinkforurensning. Nitrogeneffekten var generelt lavere enn forventet for alle produktene, sannsynligvis på grunn av metodiske begrensninger i veksthusforsøket. Resultatene viser at metoden for forsuring og separering har potensial til å forbedre utnyttelsen av fosfor i husdyrgjødsel. For at metoden skal bli en praktisk løsning, kreves imidlertid forsøk som viser vellykket felling av fosfat som struvitt, samt vurderinger av behandlingens miljømessige og økonomiske bærekraft. Sinkforurensning må også unngås for å sikre optimal fosforutnyttelse.
Abstract
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2024 utført vegetasjonskartlegging i deler av Tynset kommune, Innlandet fylke. Kartlagt areal er 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sau- og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt kortfattede råd om skjøtsel og utnyttelse av beitet.
Abstract
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2013-2023. Det presenteres nøkkeltall for fylker på Østlandet, Østlandet som helhet, Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder, etter utvalgte driftsformer. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Etter ett relativt godt år på Østlandet i 2022, viser de fleste nøkkeltall en negativ utvikling for 2023. Generelt har Østlandet gjort det svakere enn resten av Norge. Det er spesielt kornbruk som bidrar til de svake resultatene, noe som slår spesielt ut for flatbygdene.