NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 193 var frå Vestlandet; 130 frå Vestland fylke og 63 frå Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, gjekk ned både på Vestlandet og på landsbasis frå 2022 til 2023. Medan husdyrproduksjonane hadde negativ inntektsutvikling i 2023, oppnådde frukt- og bærprodusentane høgare jordbruksinntekt enn åra før. Både nettoinvesteringar og samla gjeld på Vestlandet auka samanlikna med året før.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste ti åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 100 var frå Rogaland og 56 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». I 2023 gjekk jordbruksinntekta ned for alle dei presenterte driftsformene i begge regionane. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta, medan sauebruk i Andre bygder hadde lågast jordbruksinntekt. Nettoinvesteringane auka i Andre bygder medan dei gjekk ned på Jæren, samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder og gjekk ned på Jæren.
Sammendrag
Pelene i Tangenvika er utsatt for MIC. MIC er en korrosjonsform som forårsakes av mikroorganismer gjennom biofilmdannelse og metabolske prosesser som endrer de elektrokjemiske forholdene ved metalloverflater. Flere bakteriearter med kjent evne til å oksidere eller redusere jern ble identifisert i prøvene fra Tangenvika. Basert på de identifiserte mikrobielle samfunnene, er det sannsynlig at begroingen kan bidra til en økt korrosjonshastighet over tid. For å oppnå en nøyaktig vurdering av korrosjonshastigheten, er det nødvendig å utføre empiriske studier under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å bestemme korrosjonsrater og utvikle egnede tiltak.
Forfattere
Volkmar Timmermann Paul Eric Aspholm Isabella Børja Nicholas Clarke Carl Frisk Jostein Gohli Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Nina Elisabeth Nagy Christo Nikolov Jørn-Frode Nordbakken Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Halvor Solheim Arvid Svensson Jozef Vakula Ole Petter L. Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2023 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2023: økende fangster – særlig i stormrammede områder; (v) Søk etter Ips-arter utenfor det nordvestlige hjørnet av granas utbredelse i Europa; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2023.
Sammendrag
I perioden 2019 til 2024 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært forholdsvis stabil, men med enkelte variasjoner. Brønn B2 viste spesielt høye ammoniumkonsentrasjoner i 2021 og 2024, mens B3 hadde økte sulfatverdier i 2024, noe som førte til at tilstanden ble vurdert som dårlig. Sulfatnivåene i B1 og B2 har vært avtagende, men fortsatt innenfor dårlig tilstand. pH-verdiene i alle tre brønner har ligget mellom 7,3 og 8,0, og alkaliteten har variert, med en økning i B3 det siste året. Urankonsentrasjonene i B1 og B2 var fortsatt over WHO sin grenseverdi, til tross for en reduksjon siden 2021. I B3 lå uran innenfor anbefalte nivåer. Bly, kadmium og arsen viste stabile og lave konsentrasjoner. Brønnene oppstrøms masselageret, særlig B05 og B06, hadde i hovedsak lave verdier av næringsstoffer og tungmetaller. Et unntak var B05, som hadde moderat til svært dårlig tilstand for enkelte parametere i 2019, 2020 og 2022. B06 viste forbedringer i ammoniumkonsentrasjonen og redusert sulfatnivå over tid, mens alkaliteten gikk noe ned. Brønn B13 hadde høyere nivåer av ammonium og sulfat enn anbefalt, men nitrat var lavt, og tungmetaller som nikkel og sink har hatt en fallende trend. Nedstrøms viste brønnene B01 til B04 mer varierende resultater. I B01 ble det registrert høye verdier av sulfat og klorid i 2023, som igjen sank i 2024. Konsentrasjonene av tungmetaller holdt seg stabile og innenfor god kjemisk tilstand. B02 hadde en kraftig reduksjon i nitratnivå fra 2022 til 2024. I B03 var ammoniumkonsentrasjonen svært høy i 2024, og selv om uran har blitt redusert, lå det fortsatt over grenseverdien. B04 utmerket seg med høyere gjennomsnittskonsentrasjoner av uran, sulfat og sink sammenlignet med de andre brønnene, men viste kun mindre endringer i tungmetaller i 2024. Når det gjelder resipientene, viste vannprøvene fra Vøyenbekken og utløpet fra Grantunnelens dreneringssystem, TUN-UT, varierende konsentrasjoner av uran, nikkel, sulfat og sink, med høyere nivåer nær tunnelutløpet, særlig i 2020 til 2022. I 2022 var det også svært høye verdier i prøver tatt fra TUN-RØR, kummen som fører vann videre til TUN-UT. I Vigga ble det registrert større variasjoner i næringsstoffer enn i tungmetaller, med høyere ammoniumkonsentrasjoner oppstrøms enn nedstrøms. Urankonsentrasjonene var rundt 0,75 μg/l høyere nedstrøms. Horgenbekken viste spor av påvirkning fra både geologi og jordbruk. Spesielt i 2019 og 2020 var nitratkonsentrasjonene høye oppstrøms, men de sank til sine laveste nivåer i 2024. Tungmetaller, særlig sink og uran, lå høyt i flere år, men verdiene bedret seg mot slutten av perioden. I Nortangenbekken var nivåene av sulfat og tungmetaller generelt høyere nedstrøms enn oppstrøms, med tydelige topper i 2022 og 2023 som ble etterfulgt av en nedgang i 2024. Til slutt viste analyser av bunndyr at den økologiske tilstanden var god eller svært god ved de fleste prøvepunktene. For stasjonene NOR-N og NOR-O var det en forbedring i tilstanden mellom 2020 og 2023, noe som tyder på en positiv utvikling i miljøforholdene i disse områdene.
Sammendrag
Denne rapporten utgjør konsekvensutredningen for natur og miljø til detaljreguleringsplan for bygging av fortau langs fv. 271, Sjukehusvegen. Veien er en viktig skole- og transportrute som i dag oppleves som utrygg, spesielt over Øye bru. Denne brua er smal og fungerer som utrykningsvei for ambulanser til og fra Lærdal sykehus. Det regulerte området er urbant og inneholder ingen rødlistearter. Men, utbyggingen vil påvirke det akvatiske miljøet, og sårbare arter som ål og laks er utsatt om vannkvaliteten forringes eller habitatene forandres. Laksebestanden er av nasjonal forvaltningsinteresse med betydelig økonomisk og kulturell verdi lokalt og nasjonalt. Flere gyteområder ble registrert nedstrøms brua. Det er derfor viktig at anleggsvirksomheten foregår i tidsrommet 1. januar til 15. april, når det er minst vannføring og at kantonen bevares så godt som mulig. Utformingen av lyssettingen når brua er i drift, slik at denne reduserer lysforurensning, er tiltak for å unngå negativ innvirkning på gyteatferd til laksefisk og yngelens klekketidspunkt. Tilpassede tiltak vil minimere miljøkonsekvensen, inkludert effekter på vannkvalitet og gyteområder.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra prosjektet ‘Adaptation strategies for increased cereal production under a wetter future climate’. Dette er et forskerprosjekt som har blitt gjennomført i tidsperiden 2018-2022. Jordløsning etter pakkeskader har vært tema i arbeidspakke 1 i prosjektet. Det er foretatt forsøk på 2 lokaliteter, Øsaker og Apelsvoll. I forsøkene er det gjennomført pakking av jorda ved å kjøre hjul i hjul på rutene med 4-6 ganger med tungt utstyr. For å løsne jorda er det brukt ulike strategier; Mekanisk jordløsning ved hjelp av jordløsner og bruk av sålebryter påmontert plog. Dessuten er det foretatt biologisk jordløsning ved bruk av forskjellige planter med røtter som har egenskaper som kan løsne pakket jord. I tillegg er det på noen av rutene brukt kalk for å stabilisere jorda etter jordløsning. Alle de ulike strategiene for å løsne pakket jord medfører ekstra kostnader i form av mekanisk utstyr, driftsmidler og arbeid. I denne delen av prosjektet har vi sett på om det er lønnsomt å løsne pakket jord, og forskjellen i lønnsomhet mellom de forskjellige strategiene. Lønnsomhet er vurdert som forskjell mellom verdiendring av avling og kostnader til innsatte tiltak. For mekanisk jordløsning var den beste strategien å bruke plog med sålebryter. Det ble beregnet å gi et lite pluss i nettoverdi mellom verdi av avlingsøkning og kostnader ved tiltaket. Bruk av jordløsner kom ut med et resultat rundt null. Bruk av biologisk jordløsning kom ut med negativt resultat for alle vekstene. Hovedårsaken til det var lavere avling ved samdyrking. Fangvekstene konkurrerte med bygg, og ga dermed lavere kornavling. Bruk av store mengder kalk til å stabilisere jorda etter løsning, ga også negativt økonomisk resultat. Mange faktorer spiller inn nå man skal undersøke effekt av jordløsning. Det er derfor vanskelig å måle effekteten av hvert enkelt tiltak. Forsøkene gikk over en relativt kortvarig periode, og langtidsvirkning er derfor ukjent. Forsøkene har vist at det ikke er særlig lønnsomt med jordløsning. Det viktigste tiltaket med tanke på jordpakking, vil være å forebygge pakkeskader. Skulle det likevel være behov for å løsne arealer, vil bruk av plog påmontert sålebryter være et godt alternativ.
Sammendrag
NIBIO har utredet konsekvenser ved oppfyllelse av visjonene om høy norskandel i mathvete (90 %) og effekten av «mer og bedre grovfôr». Dette er gjort for både dagens kosthold og for de nye norske kostsrådene. Med dagens kosthold og oppfyllelse av 90 % mathvete-visjonen vil det bli utfordrende å få nok hveteareal, da dette må øke fra ca. 800 000 daa til 1 046 000 daa. Dette vil gi utfordringer på fôrsiden, med manglende arealer til bygg og havre. Det er skissert to alternative løsninger for hvordan en skal få nok arealer og det er beregnet endringer i dekningsbidrag for kornprodusenten. Dekningsbidragberegningene viser det er utfordrende å motivere produsentene til å endre vekstskifte mot mer hvete, da dette har høyere risiko og en ofte ikke oppnår høyere dekningsbidrag/dekar enn ved dyrking av bygg. Med unntak av driftsenheter i sone 3 med alternativ 1, vil driftsenhetene få et redusert dekningsbidrag per daa som følge av endret vekstskifte. Aggregert over alle dekar som skal skifte kornsort i sone 1 og 3 blir sum endret dekningsbidrag mellom 6,5 og -6,3 millioner kroner for hhv alternativ 1 og 2.
Sammendrag
Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et prosjekt i Dønna kommune årene 2019, 2023 og 2024 for å tallfeste eventuelt skadeomfang i eng knyttet til beiting og graving av rein, slik reindrifta blir praktisert på Dønna. Prosjektet fant ikke signifikant avlingstap forårsaket av reinbeiting med det beiteregimet som var praktisert i studieområdet gjennom forsøksperioden. Tydelige, flekkvise graveskader gav avlingstap, men omfanget av skadd areal var for lavt til å påvirke samlet avling på skiftet i vesentlig grad.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er en gjennomgang og vurdering av hvordan eksisterende og planlagte inngrep og forstyrrelser fører til samlet belastning for reindriftsnæringen i Hemnes kommune. Både Ildgruben og Røssåga/Toven reinbeitedistrikt disponerer beitearealer innenfor grensene til Hemnes kommune. I tillegg har distriktene beitearealer i tilgrensende kommuner til Hemnes slik at inngrep og forstyrrelser i disse kommunene bidrar til økt samlet belastning for reindrifta. For å sikre bærekraftig framtidig drift i begge reinbeitedistriktene foreslås restriktiv praksis ved omdisponering av reindriftas arealer. I rapporten er det foretatt en gjennomgang av verdsetting og vurdering av påvirkning ved planlagte tiltak i arealplanen til Hemnes kommune.