NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra sortstesting av jordbær gjennomført i 2025 ved NIBIOs forskningsanlegg i Tromsø og Apelsvoll. Formålet med studien var å identifisere jordbærsorter som kombinerer høy avling med god smak og kvalitet, spesielt under varierende vekstforhold som i Norge. Blant de engangsbærende sortene hadde ‘Aylin’, etterfulgt av ‘Parlando’, størst avling på Apelsvoll, mens i Tromsø var ‘Parlando’, etterfulgt av ‘Sonsation’, den mest avlingsrike sorten. Generelt hadde plantene dyrket i Tromsø en høyere andel store bær sammenlignet med Apelsvoll, og det ble registrert en lavere andel utsorterte (ikke salgbare) bær. Avlingen hos de flergangsbærende sortene varierte fra 490 til 1470 g per plante. ‘Florice’ hadde størst avling, mens ‘Favori’ også hadde god avling. Smaken av jordbær ble vurdert basert på sukker- og syreinnhold. ‘Rosaria’ hadde høyest sukker/syre - forhold, mens ‘Parlando’ hadde det laveste nivået. I tillegg ble det gjennom sesongen gjennomført sensoriske evalueringer.
Sammendrag
Prosjektet «Mer Norsk Løk» (NFR 2522642) kartla dyrkings- og lagringspraksis hos 12 norske løkprodusenter fra 2022 til 2025 for å forbedre kvaliteten og øke forbruket av norsk løk. Kartleggingen inkluderte agronomiske tiltak, værdata, avlingsmålinger, lager klimadata og kvalitetsanalyse av lagringsprøver, med fokus på skallkvalitet, lagringsstabilitet og råte, i tillegg inngikk en stor patogenkartlegging basert på 300+ prøver og millioner av sekvensdata. Vekstsesongen varierte i lengde og tørre forhold under bakketørking viste seg å være avgjørende for kvalitet. Snitt avling var 6 846 kg/daa, med størst andel løk i fraksjonen 65–85 mm, og lagringspraksis viste store forskjeller i tid og temperaturkontroll. Målte klimadata (temperatur og relativ luftfuktighet) på de 12 lagre viste noe varierende temperaturforhold på de ulike lagrene med tørketemperatur fra 14 til 20 °C og relativ luftfuktighet på 52-85 samt temperaturer i hoved lagringsperioden på 0 til ca. 3 °C og relativ luftfuktighet på 80-90%. Kvalitetsvurdering viste vekttap på 3,1–8,9 %, lite råte generelt, men enkelte lagre hadde over 30 % råte i 2023–2024, en sesong som var preget av mye nedbør og smitte med løkbladskimmel. Patogenanalysene identifiserte Botrytis, Fusarium, Serratia, Pseudomonas og Peronospora som mest fremtredende. Mikrofloraen var påvirket av vær, dyrker og tidspunkt. Groing innvendig økte etter pakking og var mest utbredt i Østfold og Vestfold, knyttet til høyere temperaturer i vekstsesongen.
Forfattere
Thomas Holm Carlsen Elisabeth Nesheim-Hauge Gunnar Kristiansen Amanda Andersen Kolbjørn Baadshaug Tone PersonSammendrag
NIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i seks verneområder i Nordland i 2025 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Sammendrag
Artikkelen presenterer en sammenligning av potetavling og jord- og potetkvalitet fra dyrkingssystemforsøkene på Apelsvoll, der det i 31 år har vært sammenlignbare dyrkingssystemer med potet i omløpet
Sammendrag
Produksjon, omsetning og forbruk av eple har endra seg mykje over tid. Forbruk av eple har vore fallande, medan produksjonen av norske eple har auka. I denne rapporten er det sett på utvikling i produksjon og marknad for norske eple og kva strategiar som er nytta for å auke norsk produksjon av eple. Det er også tatt med resultat frå ulike forskingstema i Greenroad-prosjektet som omfattar eple for å nå det overordna målet om auka produksjon og forbruk av norske eple.
Sammendrag
I denne evalueringen er ulike tiltak for å redusere miljøbelastning, spesielt klimagassutslipp ved produksjon av vårhvete i Norge vurdert. Tiltakene er vurdert gjennom litteratursøk og beregnet ved bruk av IPCC-metodikk. Vi fant at tiltak som fremmer jordhelse har størst effekt både i miljø- og klimasammenheng. Spesielt utmerker bruk av gras som fangvekst og tilbakeføring av halm seg, med beregnede utslippsreduksjoner på henholdsvis 95 og 53 kg CO₂-ekv/daa/år. Tiltak som reduserer jordpakking, jordarbeiding og drivstoffbruk gir også utslippskutt, men i mindre omfang. Ulike tiltak for variabel og stedsspesifikk delgjødsling har lavere beregnet klimaeffekt, men kan ha større potensial ved målrettet bruk mot anaerobe soner og om metoden benyttes ved gjødsling både vår og sommer. De beregnede verdiene er veiledende og avhenger av metodiske forutsetninger.
Sammendrag
Norge har over 3000 fotallbaner, derav 1780 kunstgressbaner. Denne studien presenterer en komparativ livsløpsanalyse (LCA) av naturgress- og kunstgressbaner for breddefotball i Norge, med fokus på klimagassutslipp over en levetid på 50 år. Analysen er basert på nasjonale retningslinjer for bygging og drift av naturgress (Naturgressboka) og kunstgress (Kunstgressboka). Den omfatter bygging, drift, utskifting av komponenter og karbonlagring i jord under naturgress, mens indirekte effekter på grunn av bygninger, belysning og transport av spillere og publikum er utelatt. Resultatene viser at de kumulative utslippene fra en naturgressbane utgjør om lag 107 tonn CO₂-ekvivalenter over 50 år (0,27 kg CO₂e m⁻² år⁻¹) etter at karbonlagring i jord er tatt hensyn til, mens utslippene fra en kunstgressbane når om lag 765 tonn CO₂-ekvivalenter (1,9 kg CO₂e m⁻² år⁻¹). Gjentatt utskifting av kunstgressdekket og innfyllet dominerer utslippene fra kunstgressystemet, mens gjødsling (inklusive produksjon av gjødsel) er den viktigste utslippskilden for naturgress. I lys av tidligere LCA-studier som har funnet at naturgressbaner har høyere karbonutslipp enn kunstgressbaner, viser våre funn hvor stor betydning valg av tidshorisont, land og kontekst (for eksempel kommunale baner versus profesjonelle fotballanlegg) har for sammenligninger av livsløpsutslipp fra naturgress og kunstgress.
Sammendrag
På 1900-tallet, og spesielt etter 1945, var det omfattende skogreising i Nord-Norge. Gran (Picea abies) var det mest vanlige treslaget å plante, men det ble også plantet andre arter, deriblant sitkagran (Picea sitchensis) og lutzgran (Picea x lutzii). Det er begrenset med undersøkelser av trelast av gran fra Nord-Norge, men en undersøkelse på 1980-tallet viste at trelasten hadde relativt svake styrkeegenskaper. Studier fra andre områder i Norge har vist at styrke og stivhet til konstruksjonsvirke blir bedre når trærne har høyere alder, og i dette prosjektet har vi studert trelast fra eldre bestand av gran i nord. I tillegg er det gjennomført en begrenset undersøkelse av trelast av lutzgran. Trelast av norsk gran ble samlet inn fra fire steder i Troms, fire steder i Salten og fire steder på Helgeland, og visuelt styrkesortert etter NS-INSTA 142 før densitet, e-modul og bøyefasthet ble testet i henhold til NS-EN 408. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført på trelast av lutzgran samlet inn fra tre steder i Lofoten og Vesterålen. Resultatene viste at gran fra Nord-Norge har høyere gjennomsnittlig densitet, e-modul og bøyefasthet enn det som ble funnet av Nagoda i 1985, og forskjellene er størst i Troms og Salten. Dette skyldes trolig at trærne i denne undersøkelsen er eldre, med mindre andel ungdomsved og smalere årringer, noe som gir høyere densitet og bedre mekaniske egenskaper. Sammenlignet med Sør-Norge er likevel gjennomsnittsverdiene lavere, noe som kan forklares med lavere temperatursum og dermed lavere densitet i nord. E-modul og bøyefasthet er positivt korrelert med densitet. Størst andel trelast havnet i sorteringsklasse T2 (51,1 %), mens T1 og T3 utgjorde henholdsvis 25,1 % og 21,8 %. Dette skiller resultatene fra studien til Nagoda, hvor det var en større andel i beste sorteringsklasse. Sorteringsutfallet er i stor grad avhengig av valg av prøvemateriale, og det er usikkert hvor representative materialene er for områdene. Gran sortert til T1 oppfyller kravene til fasthetsklasse C18. T2 eller T2 og bedre oppfyller kravene til C24. T3 oppfyller kravene til e-modul og bøyefasthet til C30, men ikke alltid kravet til densitet. Lutzgran hadde lavere gjennomsnittlig densitet enn gran fra Troms og Salten, men tilsvarende e-modul og bøyefasthet. Dette tyder på at lutzgran kan oppnå samme mekaniske egenskaper som gran, selv med raskere tilvekst og lavere densitet. Sorteringsutfallet for lutzgran viste høyere andel T1, lavere andel T3, og omtrent lik andel T2 sammenlignet med gran. Likevel oppnås tilsvarende mekaniske egenskaper, og Lutzgran sortert etter NS-INSTA-142 ser ut til å oppfylle kravene til fasthetsklassene som gjelder for sitkagran. Resultatene viste at sorteringsklasse T1 oppfyller kravene til C18 og sorteringsklasse T2 eller T2 og bedre oppfyller kravene til C24. Uttaket av lutzgran er begrenset til tre bestand i Lofoten og Vesterålen, og det bør testes trelast fra flere steder for å få et mer representativt materiale.
Sammendrag
Dødsårsaker hos lam i fire tapsutsatte sauebesetninger i Sørfjella beiteområde i Verdal kommune er kartlagt. Av 403 lam instrumenterte med Telesporsendere med dødsvarslerfunksjon ble 17 lam tapt på utmarksbeite (4,2 %). Fire av disse ble dokumentert eller antatt drept av freda rovvilt (ett til gaupe, ett til jerv, ett til kongeørn, ett til freda rovvilt), tre døde av sjukdom og to omkom i ulykke. De resterende åtte lammene hadde ukjent dødsårsak, hvorav sju fikk status ukjent, usikker av Statens naturoppsyn. For disse kan ikke rovvilt utelukkes. Vi er ikke fornøyde med dokumentasjonsgraden for gjenfunnede kadavre. Beiteområdets beskaffenhet (vanskelig tilgjengelig) må ta hovedskylden for dette.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over miljøanalyser for ORIGO Skibotn sitt deponi og komposteringsanlegg. Temperaturovervåking av kompostrankene fungerer når de har oppnådd hygieniseringstemperatur i 4 uker og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Analyser på blandprøve av ferdigsiktet kompost er analysert i 2025. Komposten blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, og nytt fra 2025 er ekstra registreringer i sentrum av Skibotn (Sone 1) som blir sammenstilt med Sone 3 i utkanten. En reduksjon av totalt antall dager med registrert lukt i Sone 3 fra 30 i 2024 til 24 dager i 2025 er observert. Sone 1 i sentrum av Skibotn har totalt 14 registreringer. Analyser av sigevann fra deponi og kompostaktiviteten samt vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner er vurdert i 2025. Tidligere økning i konsentrasjoner, næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering renset i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2025. Vannanalyser etter infiltrasjon målt i grunnvann ved nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt reduksjon i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS22 ble påvist i deponisigevannet (3,3 μg/l). Spor av fluororganiske forbindelser ble også observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3, men i lavere konsentrasjoner (0,7 og < 0,4 μg/l). Analyser av overflatevann oppstrøms og nedstrøms anlegget viste ingen tegn til forurensning. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.