NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Rapporten oppsummerer hele perioden av overvåking av grunnvann og dens påvirkning av kulturlag under et nytt bygg Foyn eiendom i Storgata 30-32 i Tønsberg. Data for overvåkningen er hentet fra 2 miljøbrønner, MB5 og MB10, satt ned før ferdigstillelse av nytt bygg. Miljøbrønnene er satt ned i mettet sone med grunnvann og overvåking har foregått fra 2013 til 2017 for MB10 og 2014 og 2015 for MB5. Det kan se ut som om grunnvannet under nytt bygg fluktuerer mer på sidene en i midten. Ellers har NIBIO ikke observert store forandringer og svingninger i måleparameterne gjennom overvåkingen med unntak av at temperaturen i grunnvannet har steget 1 grad i MB5, men sunket 0,5 grader i MB10. Grunnvann temperaturene skiller seg ikke ut fra andre grunnvann temperaturer målt i nærliggende målepunkt som påvirkes av hus. Grunnvannet inneholder ikke oksygen som kan akselerer nedbryting av organisk materiale fra kulturlagene.

Sammendrag

I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2019. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2019 er vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2019, også med ekstra vending. Ingen analyser av patogene mikroorganismer et utført i 2019 siden ingen kompostbatcher etter fase 2 er utført. Ingen total økning gjennom 2019 i registrering av lukt, selv om perioder i september til november med stabilt kaldt vær førte til flere hyppige registreringer. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 19 episoder i 2019, av disse 17 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av sterk lukt økte til 7 dager og 12 dager med svak lukt. En økning i konsentrasjoner fra ny rensedam av urenset deponisigevann analysert kvartalsvis i 2019 ble observert. Hvor god rensingen av både deponi- og kompostsigevann var i 2019 er vanskelig å vurdere. Nye analyser i 2020 vil gi oss et bedre svar på det. Vannanalyser gjennom 2019 av renset og infiltrert sigevann fra den nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller, med unntak av kobber og bor. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i elva.

Sammendrag

Prosjektet Våronn plan B (2017−2019) har hatt som mål å fremskaffe alternative strategier for våronn til korn når værforholdene gjør planlagt våronn vanskelig. Målgruppa for prosjektet har vært kornprodusenter, kornrådgivere og forvaltning. I feltforsøk har vi testet effekt på kornavling av ulike metoder for forenklet jordarbeiding og såing på laglig og ulaglig leirjord og sandjord. Resultatene viste at skal en lykkes med plan B bør en ta noen forholdsregler høsten før, ved å kutte eller fjerne halmen og gjennomføre tiltak mot flerårige ugras. Når dette forarbeidet var gjort fant vi ikke forskjell i byggavling etter bruk av ulike kultivatorer på upløyd laglig jord. På ulaglig jord kom direktesåing generelt bra ut når jorda var høstpløyd, men det var større utfordring med direktesåing på upløyd jord. Resultatene viste at breisåing, med f.eks. sentrifugalspreder som mange har tilgjengelig, kan være et alternativ for å få sådd når jorda er for fuktig til at det er forsvarlig å foreta optimal jordarbeiding. Forsøkene viste også at det kan være vanskeligere å få bra resultat av forenklet jordarbeiding på leirjord enn sandjord. En spørreundersøkelse blant kornprodusenter i Trøndelag viste at selv om flertallet ikke hadde opplevd å måtte forenkle våronna hadde de aller fleste gjennomført endringer i korndyrkinga som kan tilskrives tilpasning til vanskelige værforhold. Forenklet jordarbeiding er utbredt, og det er bevissthet rundt bruk av lettere traktor og redskap for å takle ulaglig jord. Redusert vårgjødsling og delt gjødsling som også bidrar til redusert miljøbelastning var utbredt, mens andre tiltak, som mest mulig jordarbeiding om høsten kan være i konflikt med miljøtiltak for å redusere erosjon og avrenning.

Sammendrag

De automatiske prøvetakerne i fire målestasjoner i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) har blitt byttet ut og i den forbindelse ble det tatt ut doble sett med vannpårøver både med det gamle og det nye utstyret for prøveuttak. Formålet var å kartlegge ev. forskjeller i konsetrasjoner ved de to metoder. Resultatene viste at det ikke var forskjell mellom de to metodene for uttak av prøver for pH, konduktivitet og konsentrasjoner av total nitrogen og nitrat-nitrogen. I hovedsak er det også god sammenheng for løst PO4-P mellom de to metodene. Analyser av tidsserier for suspendert stoff, suspendert gløderest og total fosfor som inneholder data fra nye og gamle vannprøvetakere fra stasjoner med høye konsentrasjoner av suspendert stoff må presenteres med forsiktighet og forskjeller i metode bør nevnes i forbindelse med dataanalysene, særlig når det gjelder de høyeste konsentrasjonene.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra vervåkingsprogrammet 3Q for Nordland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Finnmark. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

I denne rapporten foretas det en vurdering av mulighetene for reetablering av jordbruksareal ved ulike utbyggingsalternativer for E6 parsellen Storhove-Øyer. NIBIO har utarbeidet et alternativ til Nye Veiers utbyggingsalternativ 1 som gir like lite permanent beslag av jordbruksareal som Nye Veiers alternativ 2. Disse to alternativene vil således få likt produksjonspotensial. Det anbefales derfor at en arbeider videre med NIBIOs forslag i den videre planprosessen ettersom det synes å være forskjeller i utbyggingskostnader mellom disse alternativene.

Til dokument

Sammendrag

Jordfabrikken AS er et nytt foretak etablert i Verdal, Trøndelag med mål om å lage torvfri hagejord basert på kompost. Jordfabrikken sitt anlegg huser 2 store 125 m3 komposteringsreaktorer. Reaktorene sørger for nedbryting av biologiske materialer i et lukket system som går automatisk kun med behov for daglig påfylling. Reaktorene kan lett styres for antall daglige omdreininger og mengde luft som er tilsatt med trykk for å sørge for optimal kompostering. I forbindelse med oppstart og drift av anlegget ble NIBIO engasjert til å gi faglige råd om hvordan reaktorene bør styres for å oppnå en tilstrekkelig komposttemperatur og for at sluttproduktet skulle bli stabilt. I begynnelsen av oppdraget lå gjennomsnittlig temperatur i reaktor 1 og 2 på 44 °C. Målet var å få høy nok temperatur, i området 55-70 °C, for optimal kompostering og for å imøtekomme hygieniseringskrav (14 dager >55° eller 48 timer >60 °C). Råstoffmiks brukt i reaktorene består av hageavfall, pappslam, og kornavrens….

Til dokument

Sammendrag

Rapporten inneholder resultatene av fire pilotstudier på nye rådgivingsmetoder i prosjektet Kompetent bonde. Pilotstudiene ble gjennomført i samarbeid med Tine, Norsk landbruksrådgiving, Nortura, Felleskjøpet Agri og Midt-Norsk samarbeidsråd (Grønn Forskning).