NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den ekstensive overvåkingen av epifytter på bjørk ble påbegynt i 1992, da som en del av TOV programmet. Denne overvåkingen ble videreført i 2024. Dette var andre gang registreringen ble gjennomført etter at det ble foretatt et nytt utvalg av prøveflater før feltsesongen i 2019. Forekomst av utvalgte lavarter ble registrert for hver centimeter rundt omkretsen på totalt 312 trær. Registreringene ble gjort på høydene 120, 135 og 150 cm. Dekningsprosent for de utvalgte lavartene ble beregnet for alle sesonger og analyse av endring ble gjennomført for feltsesongene 2019 og 2024, der hvor utvalget var det samme. Resultatene viste en økning i dekningen av både bladlav og busklav, mens det for skorpelav ble observert en nedgang. Klimatiske endringer slik som lengre vekstsesong og høyere temperaturer, samt regionalt nitrogennedfall kan være viktige bidragsytere til endret dekningsprosent.
Sammendrag
Det er gjennomført en estimering av jordbrukets behov for nitrogen og fosfor og en kartlegging av de organiske gjødselressursene i Vestfold fylke. Det er valgt ut gjødselkildene husdyrgjødsel, biorest og slam, og estimert det totale innholdet av nitrogen og fosfor i disse kildene. En slik oversikt gir muligheter til å se på fordelingen av gjødselressursene innad i fylket, for derigjennom å kunne redusere utslipp til vann og vassdrag, samt redusere klimagassavtrykket og bidra til mer bærekraftig matproduksjon. I Vestfold fylke er det totale nitrogenbehovet for vekstene korn, potet, gras, grønnsaker, frukt, bær og oljevekster estimert til rundt 5 900 tonn per år. Bak dette tallet ligger det en rekke forutsetninger. Disse forutsetningene vil kunne endre seg betydelig ved endringer i arealfordeling av jordbruksvekstene og ved endringer i avlingsnivå. Mengden totalnitrogen i dagens produksjon av husdyrgjødsel, biorest og avløpsslam i fylket, er estimert til rundt 2 300 tonn per år. Av dette vil en gitt andel tapes til luft og vann gjennom uunngåelige tap siden det er organisk gjødsel. I tillegg vil ulik håndtering av gjødsla kunne forsterke tapene. Mengden plantetilgjengelig nitrogen vil derfor være lavere enn estimert totalnitrogen. Estimatene viser at landbruket i Vestfold har behov for minst 3 570 tonn mer nitrogen per år enn det som er tilgjengelig av organisk nitrogen i dag. Det totale fosforbehovet for vekstene korn, potet, gras, grønnsaker, frukt, bær og oljevekster er estimert til rundt 750 tonn per år for Vestfold fylke. Det er da ikke tatt hensyn til jordas P-AL-nivå. Hvis 25 % av jordbruksarealet har P-AL over 14, kan fosforbehovet reduseres til rundt 570 tonn per år. Hvis 50 % av jordbruksarealene har høyere P-AL enn 14, reduseres fosforbehovet ytterligere, til rundt 380 tonn per år. Mengden totalfosfor i husdyrgjødsel og biorest, og mengden plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam er estimert til 308 tonn per år. Ved balansegjødsling med fosfor på alt jordbruksareal, dekkes ca. halvparten av fosforbehovet gjennom organisk gjødsel. Ved å ta hensyn til jordas P-AL-nivå, vil fosforbehovet reduseres, og nærme seg mengden fosfor som finnes i fylket i organiske kilder.
Sammendrag
For å hjelpe forvaltning og forskere i arbeidet med bevaring av kulturlandskapet, har vi i dette prosjektet utviklet en nettside som sammenstiller data fra ulike kilder: Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og NIBIO. Dataene blir oppsummert på kommunalt nivå og gir innsyn i søknader for forskjellige regionale klima- og miljøprogram, hvilke produksjonstilskudd som er søkt og hvilke semi-naturlige naturtyper som er kartlagt. Fremstillingen er både over tid (8 – 10 år) og geografisk. Denne sammenstillingen kan for eksempel brukes til å illustrere fordelingen av ulike tiltak for kulturlandskap og biomangfold, hvilke husdyr som potensielt er tilgjengelig for beite og beregne avstand mellom naturtyper for å vurdere konnektivitet og mulige områder for tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målsettingen med arbeidet har vært å skaffe kunnskap om den økonomiske aktiviteten knyttet til hestesektoren. I kapittel 2 presenteres resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot hesteeiere, og utgifter per gjennomsnittshest beregnes til rundt 90 000 kr. I kapittel 3 presenteres resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot bedrifter som driver med hest. Hensikten var å få fram hvilke strategier de har for driften. Mange bedriftsledere i denne sektoren viser en tydelig markedsorientering og et sterkt engasjement for virksomheten sin. For flere av dem er det å drive med hest ikke bare en forretningsidé, men også en livsstil. Dette kan innebære at økonomisk resultat ikke alltid er det primære målet, men heller en del av en helhetlig tilnærming der faglig interesse og personlig motivasjon spiller en viktig rolle. Bedriftslederne er ofte relativt risikovillige, men også markedsorienterte. For flere av dem er det å drive med hest ikke bare en forretningsidé, men også en livsstil. Dette kan innebære at økonomisk resultat ikke alltid er det primære målet, men heller en del av en helhetlig tilnærming der faglig interesse og personlig motivasjon spiller en viktig rolle. I siste del av rapporten presenteres en modell for beregning av hvor mange hester det er i Norge. Modellen er basert på at en må angi fødte føll i et år. Antar vi at de ble født 2 500 føll i Norge i 2022, så er modellresultatet at det er rundt 66 000 hester i Norge.
Sammendrag
Studieturen til Tyrkia hadde som mål å hente kunnskap om korleis ein kan forbetre kvaliteten på morellar gjennom heile verdikjeda – frå produksjon til forbrukar. Tyrkia er verdas største produsent av morellar og har høg kompetanse innan dyrking, pakking og eksport. Rapporten skildrar besøk hos produsentar og pakkeri i Adana og Denizli, inkludert Özler Tarım og Canlar Fruit, som begge eksporterer til Noreg. Det vart observert ulike produksjonsmodellar, teknologiar og logistikkstrategiar. Hovudfunn og tilrådingar: • Rask nedkjøling etter hausting er avgjerande for å bevare kvalitet og forlenge haldbarheit. Hydrokjøling er mest brukt. • Modifisert atmosfære (MAP) i emballasje kan redusere uttørking og bruning av stilkar. • Kombinasjon av maskinell og manuell sortering gir betre kvalitet enn maskinell sortering åleine. • Produktdifferensiering etter storleik og modningsgrad gir betre tilpassing til ulike marknader. • Sortsutvikling og strategisk plassering av produksjon i ulike høgder og regionar forlenger sesongen. • Arbeidskraft og vassmangel er store utfordringar i tyrkisk produksjon.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for potetkreft. Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Sjukdommen kan overleve svært lenge i jord, og er vanskelig å bli kvitt. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste 10 årene har gjort sjukdommen mer aktuell også i Norge. De aller fleste potetsortene i Norge er resistente mot den rasen av potetkreft som var vanlig i Norge tidligere. Men utbruddene i Sverige og Danmark har vært forårsaket av nyere raser av potetkreft som kan angripe de aller fleste vanlige potetsortene som blir dyrket i Norge i dag. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 350 prøver vurdert i 2024, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Av de 350 prøvene ble 50 prøver tilfeldig valgt ut for kontroll ved hjelp av PCR, og alle disse testene var negative. Resultatene fra 2024 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Sammendrag
Ålegras (Zostera marina) er en blomstrende undervannsplante som spiller en nøkkelrolle i akvatiske økosystemer langs norskekysten. Dessverre er mange ålegraspopulasjoner i kraftig tilbakegang, hvilket er negativt for mange marine dyr som er avhengig av beskyttelsen habitatet ålegras tilbyr. I pågående restaureringsprosjekter brukes ålegras fra eksisterende enger for å etablere nye enger. Det er da viktig å bruke plantemateriale som er friskt og ikke bærer på sjukdomsorganismer (patogener). I den forbindelse ble NIBIO i 2024 bedt om å kontrollere ålegrasenger i Oslofjorden for skadegjørere innen artsgruppen oomyceter fordi det er gjort funn av disse flere steder i Norge. Seks potensielle donor-enger ble dermed undersøkt i 2024, og alle hadde ålegras med tilstedeværelse av Phytophthora- og Halophytophthora-arter (sannsynlige patogener), men også noen Pythium-arter. Det ble også undersøkt bunnsedimentet på to lokaler der ålegraset etter planen skal transplanteres til, men de prøvene var frie fra oomyceter. I 2025 ble det gjennomført ytterligere undersøkelser av ålegrasenger i Oslofjorden i håp om å finne enger uten smitte. Denne rapporten inneholder resultatene fra disse nye undersøkelsene, samt oppsummering av tidligere funn og anbefalinger.