Biografi

Utdanning/kompetanse : Utdannet agronom ved Buskerud landbruksskole 1986/87.
Jobbet ved NLH(NMBU) forskningsfjøs (ku,sau,gris,geit,hest) og gårdsbruk, med planlegging,gjennomføring av forsøk, husdyrstell, alt av prøvetaking, ute på gårdsbruket sommerstid.  
 
NIBIO: 
Jordforsk Lab (prøvemottak) jordartsbedømming ,registreing og mottak av prøver, prøve opparbeiding til analyser( jord, planter, vann, miljøprøver) , henting av prøver, kundeveiledning 
 
Forskningslaboratoriet : planlegging, gjennomføring av forsøk, innkjøp av forbruksvarer, vedlikehold av lab, analyser, daglig drift av lab,felt arbeid. 
 
Biogass lab Vollebekk : daglig drift av laboratoriet, innkjøp, vedlikehold, planlegging og gjennomføring av forsøk. drift av biogass reaktorer, planteforsøk, kjøring av dampeksplosjons rigg, div.analyser, gasspotensiale tester, felt arbeid, m.m 
 
På Ås har vi Norges største biogasslaboratorie , med utstyr og instrumenter for ulike typer biogassforsøk (eks. potensialtester, langvarige kontinuerlige biogassforsøk, analyser av gass og organiskmateriale)
 Laboratoriet har også fasiliteter for mikroalgeforsøk, komposteringsforsøk og en rekke forskjellige analyser.
 
 
 

Les mer
Til dokument

Sammendrag

Pesticides in agricultural surface water runoff cause a major threat to freshwater systems. Installation of filter systems or constructed wetlands in areas of preferential run-off is a possible measure for pesticides abatement. To develop such systems, combinations of filter materials suitable for retention of both hydrophilic and hydrophobic organic pesticides were tested for pesticide removal in planted microcosms. The retention of six pesticides frequently detected in surface waters (bentazone, MCPA, metalaxyl, propiconazole, pencycuron, and imidacloprid) was evaluated in unplanted and planted pot experiments with novel bed material mixtures consisting of pumice, vermiculite, water super-absorbent polymer (SAP) for retention of ionic and water soluble pesticides, and synthetic hydrophobic wool for adsorption of hydrophobic pesticides. The novel materials were compared to soil with high organic matter content. The highest retention of the pesticides was observed in the soil, with a considerable translocation of pesticides into the plants, and low leaching potential, in particular for the hydrophobic compounds. However, due to the high retention of pesticides in soil, environmental risks related to their long term mobilization cannot be excluded. Mixtures of pumice and vermiculite with SAP resulted in high retention of i) water and ii) both hydrophilic and hydrophobic pesticides but with much lower leaching potential compared to the mineral systems without SAP. Mixtures of such materials may provide near natural treatment options in riparian strips and also for treatment of rainwater runoff without the need for water containment systems.

Sammendrag

Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av borekaks med vedheng og boreslam for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av borekaks og boreslam ble tatt fra seks ulike formasjoner/dybder i produksjonsbrønn 7121/7-N 3H: 1300 m, 1620 m, 1743 m, 1810 m, 1870 m og 1910 m. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra produksjonsbrønn 7121/7-N 3H karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, overstiger innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i eluater av borekaks med vedheng grenseverdier som er satt for deponering på deponier for farlig avfall. Salt og DOC må reduseres før deponering på land. Oppslemming av borekaks med vedheng i ferskvann fjerner effektivt salt og DOC. Basiskarakteriseringen av tilsvarende vannbasert borekaks har tidligere vist at den hydrauliske ledningsevnen i borekaks med vedheng er lav, slik at utlekkingen fra deponerte masser i praksis vil være lav. Ved deponering av borekaks med vedheng på havbunnen må det gjøres vurderinger av nedbrytbarhet og mulige toksiske effekter av de organiske forbindelsene i avfallet (eventuelle hydrokarboner fra formasjonene, organiske tilsetningsstoffer, Glydril MC). Innholdet av metaller og salter utgjør ikke noe problem ved slik deponering.

Sammendrag

Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av boreslam og borekaks med vedheng for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra lete- og produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av boreslam og borekaks med vedheng er tatt parallelt over shaker på borerigg. Innholdet av TOC er i alle prøver av boreslam og borekaks med vedheng lavere enn grenseverdien på 3 prosent som er satt for deponier for inert avfall. Også innholdet av HC C10-C40, PAH inkl. benzo(a)pyren i borekaks med vedheng er lavere enn grenseverdien for deponier for inert avfall for alle prøver bortsett fra en. Summen av HC C10-C40, 16 PAH og Glydril MC utgjør for alle prøver mindre enn 5 prosent av TOC. De resterende 95 prosent (eller mer) av det organiske materialet i boreslam og borekaks med vedheng består av andre tilsetningsstoffer i boreslammet (Defoam AL), Duovis Plus NS og PolyPac ELV. Det er antatt at miljøeffekten av stoffer som finnes i polymerer og filter taps reduserende forbindelser er lav, men det vil være behov for å se nærmere på nedbrytbarhet og effekter av disse tilsetningsstoffene dersom deponering på sjøbunn skal vurderes. Den uorganiske fraksjonen av boreavfallet (metaller, salter) vil ikke utgjøre noe problem ved deponering av boreavfallet på havbunnen. Ilmenitt (leirpartikler) vil kunne føre tilslamming av området rundt deponeringsstedet. Dette kan være uheldig for enkelte grupper av sedimentlevende organismer. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra brønn 7227/11-1S og 1A karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, er det innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i boreavfall som gjør at deponering på deponier for inert avfall eller deponier som tillater samdeponering av ordinært og farlig avfall, ikke kan gjennomføres. Reduksjon av vannløselig organisk materiale (DOC) og salter fra boreavfallet er derfor nødvendig før deponering kan skje.

Sammendrag

Eni Norge AS gjennomførte boring av letebrønn 7122/7-3 i desember 2005 på Goliatfeltet. Det ble tatt prøver over ristebord av borekaks, samt prøver av boreslam som referanse. Totalinnhold og vannløselig innhold av formiat, salter, metaller og organiske parametre (totalt organisk karbon, PAH, hydrokarboner C10-C40) ble bestemt. I tillegg til den kjemiske karakteriseringen ble økotoksikologiske tester med organismer fra vann og jord gjennomført. Undersøkelsene skal bedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder behandlingsbehov for borekaks på land, disponeringsløsninger og miljørisikovurderinger. Det vannløselige innholdet av metaller, hydrokarboner og PAH er lavt i de fleste prøver og reduserer vanligvis ikke muligheten for deponering på deponier for inert avfall. Innholdet av totalt og vannløselig organisk karbon i borekaks er høyt i mange prøver og må reduseres før deponering. Prøven Havert 2350-2430m viste den høyeste toksisiteten både ved testing av eluat fra borekaks og ved innblanding i jord. Formiat er trolig den dominerende toksiske komponenten i eluatene. Effektene på spretthaler kan til dels forklares ved høy ledningsevne (innhold av salter) og høy pH. Observert effekt av borekaks fra Havert 2350-2430m kan imidlertid ikke forklares med bakgrunn i saltinnhold, pH, PAH eller hydrokarboninnhold.