NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Svein Eilertsen Geir-Harald Strand Erlend Winje Magnhild Garte Høiberg Ingrid Tenge Magnus Stenbrenden Michael AngeloffRedaktører
Finn-Arne HaugenSammendrag
NIBIO har utredet mulig tilleggsareal for vinterbeite for Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen sijte. Området Håmmålsfjellet-Sålekinna peker seg ut som det best egnede området ut fra en reindriftsfaglig vurdering. Området har godt beitegrunnlag og stabile vintertemperaturer som reduserer risikoen for nedising av beitene. Området har en topografi som gjør at gjeting, tilsyn og samling av rein kan utføres uten store problemer med framkommelighet og rasfare. Området er også lite fragmentert og har relativt få forstyrrende elementer for reinen. Til sammen gir dette er godt grunnlag for beitero. Nødvendig infrastruktur som skal til for å ta i bruk tilleggsarealet er basert på innspill fra Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen sijte. Det er betydelige tiltak som må gjøres både på Fosen og i området for tilleggsarealet. Å fastsette det endelige behovet er vanskelig før tilleggsarealet har vært utprøvd over noen år. Aktiv gjeting, sperregjerder, samt inngjerding av jordbruksareal og bebyggelse, er tiltak som må vurderes for å forebygge eventuelle konflikter.
Sammendrag
Sommeren 2023 utlyste Vestfold og Telemark fylkeskommune, sammen daværende Viken fylkeskommune, en tilbudskonkurranse om å utarbeide en digital kartløsning som synliggjør naturlige økosystemtjenester. Kartløsningen er laget for kommunene Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Notodden, Nome, Ringerike, Aurskog-Høland, Rælingen og Moss. Hensikt med oppdraget er å se klimagassutslipp, klimatilpasning og naturmangfold i sammenheng for å styrke betydningen av grønnstruktur og økosystemer i arealbruksvurderinger. NIBIO har laget en rekke temakart som synliggjør økosystemtjenestene. Denne rapporten gjør rede for temakartene, datagrunnlaget og bruksmåter.
Sammendrag
Rapporten viser resultatene fra prosjektet «Identifisering av skjøtselsbehov for kulturplantenes ville slektninger i Færder nasjonalpark», finansiert av Landbruksdirektoratet og gjennomført i perioden 2022 til 2024. Resultatene viser kartleggingen av arter og populasjoner av kulturplantenes ville slektninger og deres leveområder på Mellom og Østre Bolæren og vurderer eksisterende skjøtselstiltak.
Sammendrag
Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 og N2O, og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. Framskrivningene presentert her er basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon, innsendt 15. mars 2024 (Miljødirektoratet mfl. 2024). Perioden 2009–2022 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskrivning av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Utviklingen i gjenværende skog er framskrevet ved hjelp av simuleringsverktøyet SiTree og jordmodellen Yasso07. Klimaendringer under klimascenariet i RCP 4.5 er lagt til grunn. Framskrivingen er framstilt både i henhold til FNs klimakonvensjon sitt regelverk for klimagassregnskapet (alle arealbrukskategorier og kilder) og basert på EUs regelverk under LULUCF-forordningen (2018/841) (European Union 2018).
Sammendrag
Tilrettelegging for blomsterrike arealer i hverdagslandskapet er viktig for å sikre mat og habitater til de pollinerende insektene. Det er de gamle og tradisjonelt drevne slåtteengene som er det store og kompliserte forbildet for blomsterengene som vi ønsker å etablere rundt oss. Disse engene er blitt til gjennom generasjoner av skjøtsel uten bruk av kunstgjødsel eller plantevernmidler, og med en gammeldags høyslått ofte i kombinasjon med beiting vår og/eller høst. I dag er det svært få slåttemarker igjen og naturtypen har status som kritisk truet. I 2021 fikk Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø ved NIBIO Landvik i oppdrag av Sørlandet sykehus HF om å bistå gartnerne med praktisk rådgivning slik at de kunne tilrettelegge for blomsterenger med stedegne markblomster på deler av sykehustomta. Under den første befaringen i september 2021 ble det avgrensa fem arealer som var ansett som godt egnet for etablering av blomstereng. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med gartnerne Trond Stensland og Pål Skarpeid.
Sammendrag
Jordhelse og metoder for å vurdere hva som er god jordhelse er i stadig utvikling. Ulike sammensetninger av leire, silt og sand, lokale forhold som vær og produksjonsform setter rammene for hva som er god jordhelse et bestemt sted. Det er et behov for å undersøke om direktesåing og bruk av fangvekster er effektive tiltak for å øke jordhelsa. Formålet med JorNor prosjektet var å dokumentere og demonstrere effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse. For å lykkes med direktesåing var det et behov for å kartlegge hvilke såmaskiner som egner seg til dette. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra NLR og forskere (NIBIO). Ulike direktesåingsmaskinene ble testet ut. Resultater viser forholdsvis jevn oppspiring og jevnt antall med planter etter de forskjellige behandlingene på høsten. På våren var plantetettheten tilfredsstillende for alle maskinene. Det ble etablert feltforsøk i Midt-Norge og på Østlandet. Gårdsforsøk ble gjennomført i Stadsbygd (Midt-Norge) og i Ås (Østlandet). I Steinkjer ble det undersøkt effekten av ulike blandinger med fangvekster på jordhelseindikatorer. Erfaringer fra gårdsforsøk og ruteforsøk i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av fangvekster for noen fysiske, kjemiske og biologiske jordhelseindikatorer. Ruteforsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn.
Sammendrag
Som del av et feltforsøk opprettet i en semi-naturlig blåbærgranskog i Gaupen (Ringsaker) i SØ-Norge i 2008, for å undersøke effekter av konvensjonell flatehogst og heltrehogst med GROT-uttak, ble det etablert 84 permanent merkete 1 m2 vegetasjonsruter for registrering av bakkevegetasjon. Tidligere er det gjort artsregistreringer én gang i intakt skog før hogst (2008) og tre ganger etter flatehogst (2010, 2012 og 2014). I denne rapporten utvider vi tidsserien med en re-analyse av vegetasjonsrutene i 2023, 15 år etter flatehogst. Flatehogsten førte til store endringer, særlig i artsdekning og artssammensetningen. For ingen av analyseårene var det forskjeller i artssammensetning (målt som posisjon langs ordinasjonsakser) mellom konvensjonell hogst og heltrehogst (med GROT-uttak). Mest i øyenfallende etter hogst var en redusert dekning av moser (alle artsgrupper: bladmoser, levermoser og torvmoser) og økt dekning av gras og halvgras, samt en tilstrømning av nye arter (hovedsakelig urter og moser). 11 arter registrert før hogst ble ikke gjenfunnet femten år etter hogst, mens 47 arter kun ble funnet etter hogst. Det totale artsmangfoldet av karplaner og moser økte over nivået før hogst. De viktigste suksesjonsendringene fra blåbær (Vaccinium myrtillus) og bladmose dominert vegetasjon før hogst var representert ved et stort skifte mot dominans av smyle (Avenella flexuosa) og et mindre skifte mot nitrofil vegetasjon på hogstavfall. Dekningen av graminider, som før hogst var henholdsvis 9 % og 14 % for konvensjonell og heltrehogst, økte til et maksimum på om lag 70 % dekning fire år etter hogst, hvorpå dekningen ble noe redusert, og femten år etter hogst var 50 %.
Forfattere
Snorre Hagen David Kniha Geir-Harald Strand Cornelya Klutsch Inger Hansen Lisbet H. Baklid Svein EilertsenSammendrag
In Norway, grazing is a natural part of a sustainable use of rangeland, where coexistence with protected carnivores is a challenge. The twofold objective of Norwegian carnivore policy and management is that both grazing industries and predators must be considered and preserved at a sustainable level. This is pursued through area differentiation (i.e., zonation), with separate areas where predatory game and grazing animals respectively have priority. A consequence of this management regime is area challenges and marginal zone problems, which arise in the border areas between carnivore-priority and grazing-priority areas, where the occurrence of grazing animals and predators coincides. Especially in the border zone areas, there are therefore often conflicts between the two goals in large carnivore conservation policy and management. Commissioned by the Ministry of Agriculture and Food (LMD), the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) has examined how the area-differentiated management regime that Norway practices affects the loss of sheep and reindeer. This has been done by studying spatial-temporal and seasonal variation and development in carcass finds of sheep and reindeer both inside and outside the predatory priority areas and adjacent marginal zones in Norway.
Forfattere
Snorre Hagen Geir-Harald Strand David Kniha Inger Hansen Svein Eilertsen Lisbet H. Baklid Cornelya KlutschSammendrag
I Norge er reindrift en sesongbasert næring, der reinflokkene utnytter ulike beiteområder avhengig av årstiden. Tap av rein gjennom året er en av de største utfordringene i reindriften. Tapene reduserer produksjon, dyrevelferd, avlsmessig framgang og lønnsomhet. Mange utøvere mener at tap av rein til rovvilt er hovedutfordringen. Rovvilt tar rein til alle årstider og på alle typer beite, men ifølge reindriften er rovvilttrykket høyest på sommeren når det er flest rein og reinkalver på beite. I tillegg er det store utfordringer forbundet med å dokumentere tap til rovvilt basert på kadaverfunn. Reindriften mener at disse utfordringene er spesielt framtredende i barmarksperioden, og særlig om sommeren. I denne rapporten ser vi nærmere på sesongvariasjon i kadaverfunn av rein drept av fredet rovvilt. Hensikten er å belyse graden av «match-mismatch» mellom dokumenterte tap på de ulike årstidbeitene i form av kadaverfunn og forventet rovvilttrykk, basert på rovviltbiologi og reindriftenes erfaringer om rovvilttap gjennom året. Spesifikt undersøker vi om dokumentasjonsgraden er høyest om sommeren, slik man skulle forvente basert på reindriftenes tilbakemeldinger. Vi ser også etter tegn til underdokumentasjon, som bør følges opp med tiltak. Vi finner at dokumenterte rovviltdrepte reinkadavre forekommer i mye mindre grad om sommeren enn om vinteren. Dette er tilfelle selv om det om sommeren, etter kalving, er aller mest rein på beite og forventet høyest rovvilttrykk. Vi konkluderer derfor med at det bør ses på muligheter for å bedre dokumentasjonen av tap av rein til rovvilt.
Sammendrag
Målet med prosjektet har vært å utarbeide et verktøy som indikerer risikoen for utlekking av plantevernmidler til grunnvann og drensvann i potet, vårkorn, høstkorn, oljevekster, gulrot, jordbær og epler under ulike jord- og klimaforhold i Norge. I tilfeller der det finnes ulike alternative midler, kan det mest miljøvennlige alternativet velges. Prosjektet er rettet mot Handlingsplanens mål om bærekraftig bruk av plantevernmidler og å redusere risikoen for negative effekter på helse og miljø og utlysningens faglige prioriteringer om kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og da spesielt transport i jord. Målgruppa for prosjektet vil i første rekke være næringsutøvere og rådgivere, men resultatene kan også benyttes av forvaltningen. Modellen MACRO-DB er benyttet til å estimere risikoen for utlekking til drensvann/grunnvann under norske forhold for alle plantevernmidler godkjent i de sju kulturene. Resultatene viser blant annet at områder med mye nedbør gir signifikant høyere risiko for utlekking enn tørrere områder og at ugrasmidler er den gruppen av midler som gir høyest risiko. Videre viser enkelte jordtyper høyere risiko for utlekking enn andre, men dette kan avhenge av klima og type midler. Om jordtypen er drenert eller ikke, kan også ha betydning. Videre er det utviklet tabeller som angir risiko for utlekking av ulike plantevernmidler ved forskjellig klima og jordsmonn dekkende for fire av de største landbruksregionene i Norge. Tabellene skal tilgjengeliggjøres for næringsutøvere og veiledere i hele landet og oppdateres årlig. Resultatene gir brukere av plantevernmidler et verktøy de kan bruke