NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Prosjektet undersøker hvordan egenskaper ved jordbruksareal kan forklare forskjeller i lønnsomhet mellom ulike planteproduksjoner i Norge. Prosjektet setter søkelys på variabler som jordtype, klima, og fragmentering av arealene, og hvordan disse kan påvirke lønnsomheten. Det er stor variasjon i størrelsen og utformingen av norske planteproduksjonsgårder, noe som kan påvirke driftsmetodene og avkastningen. Analysen inkluderer kartdata for arealegenskaper, som arealtilskuddssoner, jordstykkestørrelse, arealkompakthet, og leiejord. Det er også en vurdering av ulike typer planteproduksjoner, som bygg, havre, vårhvete og høsthvete, for å vurdere lønnsomheten ved hjelp av Activity-Based Costing (ABC-metoden). Resultatene fra analysene viser at driftsenheter i arealtilskuddssone 1 med egnethetsklasse «høyt potensial» har høyere lønnsomhet. Det er også en tendens til at færre, men større jordstykker gir bedre lønnsomhet. Prosjektet har som mål å utvikle metoder for datainnsamling og analyse, og vil bidra til bedre forståelse av hva som driver lønnsomhet i jordbruket, noe som kan være nyttig for bønder og beslutningstakere.
Forfattere
Runar Kjær David Kniha Andrea Gjestvang Marianne Liplass Svein Wara Victoria Gonzalez Paul Eric Aspholm Tommi Nyman Cornelya Klutsch Snorre HagenSammendrag
Denne studien undersøker effekten av tynningshogst på forekomsten av reinlav i Pasvikdalen, et område der både skogdrift og reindrift er viktige næringer. Resultatene viser at tynningshogst kan fremme en økning i lavforekomsten sammenlignet med ikke-tynnete kontrollområder, men det tar flere år før denne økningen blir signifikant. Lavforekomsten varierer imidlertid betydelig både innen og mellom lokaliteter, noe som sannsynligvis skyldes varierende miljøforhold og kort tidsramme for observasjoner. Studien understreker viktigheten av riktig håndtering av hogstavfall for å minimere negativ innvirkning på skogbunnen. Samling og komprimering av kvist i kjøretraséer fremskynder nedbrytning og reduserer langvarig påvirkning. Det anbefales også at fremtidige studier inkluderer både før- og etter-data for å kunne dokumentere lavens utvikling bedre, samt at langsiktige studier bør se på interaksjonen mellom tynningshogst, lavforekomst og reindrift over tid. Ekskludering av reinbeiting i visse områder kan gi et klarere bilde av effektene fra hogst alene. Samlet sett er tynningshogst en positiv faktor for lavforekomsten i denne studien, men videre forskning er nødvendig for å sikre at skogbruk og reindrift kan sameksistere bærekraftig.
Sammendrag
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Mange av disse lokalitetene innehar kvaliteter som er viktige for biologisk mangfold. I denne rapporten har vi undersøkt syv slike lokaliteter med en målsetning om å prøve ut metoden som ble utviklet i 2023 for å klassifisere lokalitetene i datasettet etter de biologiske kvalitetene. Resultatene har blitt brukt til å videreutvikle metode.
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
Sammendrag
I denne rapporten undersøker vi bruken av inngangsverdier for registrering av livsmiljøer i MiS, og vi gjør en ny vurdering av livsmiljøer og prioritering av disse. En gjennomgang av 31 ulike MiS takster viste at kravene for registrering som MiS-livsmiljø som regel ble satt høyere i takstene enn i den opprinnelige instruksen fra 2001, og særlig for de vanligste livsmiljøene. Simuleringer basert på data fra Landsskogtakseringen viste at valg av inngangsverdier i ulik grad påvirker hvor mye areal som blir registrert. Oseaniske lauvtrær (i boreonemoral regnskog) og Sandskogsmark foreslås som nye livsmiljøer i MiS, mens kelo-ved, søyleeiner, barlind og styvingstrær foreslås som aktuelle tilskudd til listen over spesielle livsmedier som registreres som enkeltforekomster.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med partnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. De forhøyede konsentrasjonene av nitrogen i avrenningen fra steinfyllinga i Nordlandsdalen viste avtakende verdier i 2024. I Rustanbekken var konsentrasjonene av nitrogen tilnærmet normalisert i 2024. Bunndyrene viste god eller svært god tilstand i alle bekkene. Tettheten av laks- og ørretunger i Isielva tilsvarte svært god tilstand. Samlet ble økologisk tilstand vurdert som god i Isielva, og moderat i Rustanbekken. I Damtjern- og Nordlandsbekken ble økologisk tilstand vurdert som moderat pga. fortsatt forhøyede konsentrasjoner av nitrogen.
Rapport – Bruk av biorest til produksjon av plengras
Arne Sæbø, Joan Homet Salvans, Anne Falk Øgaard
Sammendrag
Digestate from the biogas facility of IVAR at Grødaland, Rogaland County was tested for fertilizer effects in the production of turf gras in a pot experiment at NIBIO Særheim. Digestate was applied to the pot soil, with quantities equivalent to 0, 5, 10 and 20 kg N/daa and compared to mineral fertilizers with the same N-quantities. Germination of the gras seeds was not affected by neither digestate nor mineral fertilizers. The biomass production was largest when fertilized with mineral fertilizer, which increased the gras growth also when 5 kg N/daa was applied, with maximal yield reached at 10 kg N/daa. Digestate increased biomass production significantly, with approximately the same biomass increase from levels of 5 to 10 and to 20 kg N/daa. The digestate had a lower nitrogen use efficiency than mineral fertilizers, due to lack of complete mineralization, or delayed mineralization compared to the time of the plant’s needs for N.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort rede for hvordan etablering jordbruksareal ved Riisplassene (Riis gård) ved mottak av jordmasser fra utbyggingsprosjekter vil påvirke vannmiljø, og i hvilken grad oppfyllingen vil medfører risiko for erosjon, ras og utlekking av stoffer til vannmiljø. Ut fra at utløpsbekkene allerede er noe preget av jordbruksaktivitet i nedbørfeltet, vil endringen i vannkvalitet i bekkene ut fra området bli mindre enn om en vurderer tiltaket i forhold til skogsområder og annen utmark. Uansett vil det bli noe økt utvasking av nitrogen og fosfor som følge av oppdyrking, men det vil neppe gi målbare endringer av vannkvaliteten i Kaksrudbekken når kompenserende tiltak er gjennomført. Tiltaket vil derfor få ubetydelig konsekvens i forhold til forurensningstema. Ettersom oppfyllingen vil foregå på et område med tynt jorddekke i utgangspunktet, og bygges opp mot fast fjell mot vest og nord, vil massene i oppfyllingsområdet bli liggende stabilt slik at utrasing ikke vil forekomme. Hellingsforholdene på jordbruksarealet vil tilpasses høstsådde vekster, slik at det ikke skal oppstå forsenkninger med vannansamling og det legges også vekt på at hellingsforholdene skal være på 2-3 % slik at erosjonsrisikoen blir svært liten. Hovedeffekten av tiltaket vil være at det skapes 70 dekar jordbruksareal av svært høy verdi ved gjenbruk av jordmasser som ellers ville gått tapt ved utbyggingsprosjekter hovedsakelig i Ås og Nordre Follo.
Forfattere
Ivar Pettersen Siri Voll DombuSammendrag
The horticulture sector of Norway is small in terms of number of enterprises and farmed acreage, but important for value created, healthy food consumption, and soil maintenance. In spite of its importance, few agricultural policy instruments work to support growth. Horticulture is more exposed to international competition, more closely integrated in supply chains dominated by distributive corporations and less by strong farmers’ cooperatives and has a low share of economic support compared to other agricultural branches. This has driven the sector towards close, voluntary horizontal cooperation and innovation. This report sees the same pathway as the most relevant recipe for future growth, potentially supported by a more effective public policy for healthy nutrition meaning stimulated consumption of vegetables and fruit. A more active, interventionistic competition policy may also cause significant change in horticulture value chains.
Sammendrag
Statens vegvesen bygger vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. For status i anleggsarbeidene, se https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18vestkorridoren/lysaker-ramstadsletta/. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som blir berørt av anleggsarbeidet i forbindelse med byggeprosessen. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetselementer og vannkjemi, og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. Miljøovervåkingen i 2024 viser varierende tilstand for vannforekomstene. Tjernsmyr har bedre kjemisk tilstand i erstatningsdammen (TJE) enn i den originale dammen (TJE-G). Salamanderne har tatt i bruk erstatningsdammen. Stabekken og Gjønnes-/Nadderudbekken viser høye næringsstoffkonsentrasjoner, men ingen forskjell i tungmetallkonsentrasjoner. Øverlandselva har «Moderat» tilstand for næringsstoffer og «God» for tungmetaller. Biologiske undersøkelser indikerer ingen store endringer siden anleggsstart. Holtekilen viser få endringer i næringssalter, med forbedring i total fosfor. Tungmetallkonsentrasjoner er lik tidligere år, med høyeste verdier i mars 2024 på grunn av et uhell. Bløtbunnfauna ved HOL-M er i «Svært dårlig» tilstand, mens HOL-I er «Moderat». Stikkprøver fra renset anleggsvann og tunneldrivevann viste ingen overskridelser av grenseverdier. Resultatene fra Grendehustomta og mellomlageret viste lave verdier for flere tungmetaller, unntatt arsen, samt høye konsentrasjoner av nitrat og total nitrogen. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt (Bl4), der NIVA, på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord, utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning.