Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Xueqi Li Sujie Zhang Chenyang Wang Bin Ren Fang Yan Shaofang Li Carl Jonas Jorge Spetz Jinguang Huang Xueping Zhou Huanbin ZhouSammendrag
In situ epitope tagging is crucial for probing gene expression, protein localization, and the dynamics of protein interactions within their natural cellular context. However, the practical application of this technique in plants presents considerable hurdles. Here, we comprehensively explored the potential of the CRISPR/Cas nuclease-mediated prime editing and different DNA repair pathways in epitope tagging of endogenous rice (Oryza sativa) genes. We found that a SpCas9 nuclease/microhomology-mediated end joining (MMEJ)-based prime editing (PE) strategy (termed NM-PE) facilitates more straightforward and efficient gene tagging compared to the conventional and other derivative PE methods. Furthermore, the PAM-flexible SpRY and ScCas9 nucleases-based prime editors have been engineered and implemented for the tagging of endogenous genes with diverse epitopes, significantly broadening the applicability of NM-PE in rice. Moreover, NM-PE has been successfully adopted in simultaneous tagging of the MAP kinase (MPK) genes OsMPK1 and OsMPK13 in rice plants with c-Myc and HA tags, respectively. Taken together, our results indicate great potential of the NM-PE toolkit in the targeted gene tagging for Rice Protein Tagging Project, gene function study and genetic improvement.
Forfattere
Geir-Harald Strand Eva Solbjørg Flo Heggem Linda Aune-Lundberg Agata Hościło Adam WaśniewskiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Zoe Angele Adele Cordhomme Nils Maximilian Dittrich Kristina Bringedal Gedde Romain Guillaume Billy Daniel Beat MuellerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg Klingen Nils Bjugstad Therese With Berge Krzysztof Kusnierek Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg Roger Holten Anette Sundbye Lene Sigsgaard Håvard Eikemo Kirsten Tørresen Valborg KvakkestadSammendrag
Droner til bruk i plantevern i jord- og hagebruk er relativt nytt og i dette forprosjektet ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av droner i norsk plantevern. Vi gjorde dette ved å: 1) Systematisere kunnskap om avdrift fra plantevernmidler fra sprøytedroner, 2) Gjennomføre et pilotstudie på en metode for å måle avdrift og avsetning av plantevernmidler utenfor målområdet fra sprøyte droner, 3) Skaffe kunnskap om eksponering av dronepilot for plantevernmidler, 4) Skaffe kunnskap om miljøeksponering inkludert rester av plantevernmidler i drone-sprøytede plantekulturer, 5) Skaffe kunnskap om bruk av droner i presis påføring av plantevernmidler, lavrisikostoffer og biologiske kontrollorganismer, 6) Øke vår kunnskap om forskrifter og standarder som kan påvirke bruken av droner i integrert plantevern i Norge. Basert på kunnskap gjort tilgjengelig i dette forprosjektet, foreslår vi videre studier som er nødvendig å utføre for å kunne bruke droner i integrert plantevern på en smart måte. Vårt håp er at resultatene fra dette forprosjektet vil gjøre det mulig å ta beslutninger om hvordan droner bør brukes i plantevern i Norge for å være i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Direktiv 2009/128/EF). Det er spesielt målgrupper som bønder, landbruksrådgivningstjenester, agroindustri, forskere, nasjonale statlige organer som Mattilsynet og lovgivere som kan tenkes å ha nytte av å lese denne rapporten.
Sammendrag
Gjennom stedfesting av ferdigplenarealer, spørreundersøkelse og intervju med ferdigplenprodusenter er det fremskaffet informasjon om omfang, arealressurser, driftsteknikk og produsentperspektiv i norsk ferdigplenproduksjon per 2021. Undersøkelsen dekker omtrent 2/3 av de kjente norske ferdigplenprodusentene og anses å ha nasjonal overføringsverdi. Stedfestingen viste at 6000-7000 daa brukes i denne produksjonen. To tredjedeler av produksjonen foregår på lette mineraljordarter med god naturlig dreneringsevne, små begrensninger, og gode agroklimatiske forhold, mens resterende tredjedel foregår på tyngre jord. Resultater fra spørreundersøkelse og intervju med produsenter viser at gjennomsnittlig omløpstid for ferdigplen i Norge er drøye to år og at om lag halvparten av produsentene tilfører organisk materiale i tillegg til tilbakeføring av avklipp. Ferdigplenproduksjon setter store krav til såbedet og jordarbeidinga kan være intensiv, men er mindre hyppig enn annen jordbruksproduksjon. Gjødselbruken er moderat og bruken av plantevernmidler sparsom. Ferdigplenarealene overvintrer som regel i grasdekke eller som nyhøsta, ikke-jordbearbeida areal. Rapporten påpeker verdien av det fremlagte tallgrunnlaget i kombinasjon med resultater fra forsøk og registeringer i felt i prosjektet ‘Bærekraftig produksjon av ferdigplen’, internasjonal litteratur og framtidige forskingsprosjekter.