Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Marta VergarecheaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lauvtrevirke fra norske skoger er et verdifullt råstoff dersom man klarer å utnytte denne ressursen. Lauvtrær, spesielt edellauvtrær som ask, eik og svartor, tåler varmere klima bedre enn bartrær som dominerer skogene i Norge i dag, og den pågående klimaendringen forventes å gi bedre vekstforhold i Norge for lauvtre, mens det ligger an til mer utfordrende klima for gran og furu. Denne rapporten er tenkt som en innføring i lauvtre, dets egenskaper og forekomst i Norge. Rapportens del 1 gir et overblikk over lauvtrevirkets oppbygging og beskriver kort funksjonen til de ulike lag som en trestamme består av. Den tar for seg anatomiske retninger, introduserer ulike densitetsbegreper og forklarer sammenhengen mellom årringbredde, densitet og styrkeegenskaper. Rapporten beskriver på et overordnet nivå oppbyggingen av en årring, celletypene i lauvtrær, kjerne- og yteved, samt deres betydning for trevirkets naturlige holdbarhet. Samspillet mellom trevirke og vann omtales avslutningsvis. Del 2 av rapporten er en litteraturstudie som beskriver grunnleggende tekniske egenskaper, tradisjonelle og aktuelle bruksområder for ask, bjørk, eik, osp og svartor. Rapportens del 3 gir en detaljert beskrivelse av hvor mye lauvtrevirke av ask, eik, hengebjørk, dunbjørk, osp, gråor og svartor som står og vokser i hele Norge og hvordan ressursen er fordelt i regionene Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi gir også informasjon om alder, bonitet til bestandene samt diameterfordelingen. Vi belyser hvor tilgjengelig råvaren er for hogst ved å se på avstand til vei og terrenghelling i bestandene. Dette for å forbedre kunnskapen om hvor mye lauvvirke som er tilgjengelig til bruk i industrielle verdikjeder basert på lauv i regionene. Del 4 av rapporten gir en oversikt over pågående initiativer fra involverte partnere som har som formål å fremme bruk av lauvtre fra norske skoger. Den beskriver ulike prosjekter, blant annet SynForest, HUB:NODE Lauv, og to aktuelle klynger i Norge, WoodWorks! og InnoTre.
Forfattere
Niklas Jan WickanderSammendrag
Ethiopia suffers from severe soil degradation resulting from poor agricultural management practices, deforestation, cultivation on slopes, and heavy, erratic rainfall patterns. This degradation places substantial pressure on smallholder farmers through the loss of topsoil, which reduces soil fertility and diminishes the area of arable land available for cultivation. Smallholder farmers typically practice mixed crop-livestock system, in which animals are often kept on small plots of land during the dry season and fed crop residues, while being allowed to graze on communal lands during the rainy season. Livestock is important to Ethiopian livelihoods, with a large proportion of the population dependent on it. However, the high density of animals, combined with low forage production, exacerbates soil degradation through overgrazing on communal land and increased reliance on crop residues for feed, thereby reducing the return of organic matter to the soils. To address these issues, inclusion of perennial forage mixtures as leys has been proposed as a strategy to both improve livestock feed production and restore degraded soils while preventing further degradation. Plant mixtures, particularly of grasses and legumes, have well-documented benefits to enhance soil organic C (SOC) and nutrient content, reduce the risk of erosion by stabilizing soil structure, and increase forage yields and feed quality. Improved soil nutrient status due to plant inputs also stimulates soil microbial communities, increasing microbial activity and exoenzyme synthesis. This has positive ramifications for soil nutrient cycling and may help remediate degraded Ethiopian soils in low-input agricultural systems. However, the effects of different plant species mixtures in soils with varying chemical and mineralogical composition remain unclear and require further investigations to identify optimal plant mixtures for different soil types. This thesis aims to elucidate the effects of four forage plant species on selected soil parameters in degraded soils from two distinct Ethiopian regions, with a particular focus on soil microbial functions. The thesis comprises three papers, each with focus on different aspects of plant-soil-plant feedbacks in various settings: (I) the effects of plant diversity and biomass on microbial activity and nutrient cycling in a field experiment, (II) the effects of specific plant species inputs on soil microbial nutrient stoichiometry and nutrient cycling under controlled greenhouse conditions, (III) microbial carbon use efficiency (mCUE) in weathered soils under cultivation of perennial forage species in a greenhouse experiment. The thesis is based on three separate experiments: a field experiment in the Amhara and Sidama regions of Ethiopia, and both large- and small-scale factorial experiments in greenhouse using soils sampled from these regions. Two grasses (Urochloa hybrid cv. Cayman and Megathyrsus maximus) and two legumes (Desmodium intortum and Stylosanthes guianensis) were grown in the experiments described in Papers I and II, whereas only U. cv. Cayman and D. intortum were grown in the experiment described in Paper III. Soil chemical and physical characteristics were determined prior to the experimentation for all soils. Microbial nutrient status and its responses to plant input were assessed via analysis of exoenzyme activity (EEA), while specific microbial functions such as nitrification and denitrification were also measured. The plant effect on microbial C-turnover and growth was determined by using the 18O-H2O stable isotope probing (SIP) method, determining mCUE and microbial growth rate. Overall, plant inputs had generally positive effects on soil microbial functions, although responses varied considerably depending on initial soil properties. The strongest effects were typically observed in the more fertile Sidama soils, compared to the less fertile Amhara soils. The magnitude and nature of plant input effects also differed across the three studies. Plant species diversity and biomass had minor effects on soil microbial functions, while U. cv Cayman showed some positive effects on belowground functions in Hawassa soil (Paper I). Legumes, particularly S. guianensis, enhanced EEA which contributed positively to the soil microbial nutrient cycle (Paper II). Plant inputs affected mCUE only in the Sidama soils, with a positive effect of increased plant biomass on mCUE and a negative effect of the U. cv. Cayman × D. intortum mixture on mCUE (Paper III). In summary, the implementation of perennial forage mixtures had positive effects on soil microbial nutrient cycling, with potential long-term effects for soil health. However, these effects were soil-specific, with stronger responses and higher microbial activity in the more fertile, phosphorus (P) rich soils of the Sidama region. The low responsiveness of soil microbes to plant inputs in the Amhara region may be attributed to inherently low P availability. Alleviating P limitation may therefore be necessary before realizing the beneficial effects of perennial forage mixtures in P-limited soils. In addition, site-specific selection of plant species mixtures that can successfully establish and co-exist is recommended to achieve optimal plant performance and effective soil remediation.
Sammendrag
This conference proceedings paper investigates how forage species and seasonal cuts affect mass balance, dry matter distribution and crude protein recovery in green biorefinery. The study compares timothy, red clover and a grass–clover mixture across seasonal cuts, with focus on pulp, green protein concentrate and brown juice fractions.
Sammendrag
Jordbær er en viktig hagebruksvekst i Norge, med et årlig behov i størrelsesorden 6–8 millioner småplanter for å dekke etterspørselen etter plantemateriale. En stor andel av plantene importeres fra andre europeiske land, noe som øker risikoen for introduksjon av planteskadegjørere, inkludert virus og deres bladlusvektorer. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkings‑ og kartleggingsprogram (OK‑program) gjennomført i 2025, med mål om å kartlegge forekomst av utvalgte virus i jordbær samt hovedvektoren for flere av dem, liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Både virusene og liten jordbærbladlus er regulerte skadegjørere i Norge. Totalt 130 bladprøver fra kommersiell planteproduksjon og bærproduksjon i veksthus og på friland ble analysert for jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus, SMYEV), jordbær-bladkrøllevirus (strawberry crinkle virus, SCV), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus, SMoV) og jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus, SVBV) ved bruk av multiplex RT‑qPCR. Ni prøver var positive for ett eller flere virus. SCV var det hyppigst påviste viruset og ble funnet i åtte prøver fordelt på flere regioner, sorter og opprinnelsesland. SMYEV ble påvist i tre prøver, mens SMoV for første gang ble påvist i Norge i én prøve, i kombinasjon med SCV og SMYEV. SVBV ble ikke påvist. Flere av virusfunnene ble gjort i nyplantet materiale fra 2025, noe som indikerer at virus sannsynligvis følger med importerte morplanter. Ingen av de virusinfiserte plantene viste tydelige symptomer i felt. I feltene undersøkt for virus ble til sammen 89 prøver, tilsvarende 8 900 blader, tatt ut for leting etter liten jordbærbladlus. Arten ble imidlertid ikke påvist i noen av prøvene, noe som samsvarer med tidligere kartlegginger fra 2017 og 2018. Dette indikerer at liten jordbærbladlus ikke er etablert eller vanlig i norske jordbærfelt, selv om arten i 2024 ble påvist på importerte planter i et veksthus. I felt der virus ble påvist, ble det funnet fire andre bladlusarter: potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae), grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani), løkbladlus (M. ascalonicus) og ferskenbladlus (Myzus persicae), men det var ingen overlapp mellom påvist virus og tilstedeværelse av kjente vektorer for det aktuelle viruset i samme felt. Resultatene viser at flere jordbærvirus forekommer sporadisk i Norge, hovedsakelig knyttet til importert plantemateriale, mens liten jordbærbladlus fortsatt ikke er påvist etablert i felt. Kartleggingen understreker betydningen av fortsatt overvåking, bruk av sertifisert virusfritt plantemateriale og tidlig påvisning for å opprettholde god plantehelsestatus i norsk jordbærproduksjon og redusere risikoen for videre spredning av alvorlige skadegjørere.
Sammendrag
Foredraget presenterte prosjektet "Kan seterdrift lære oss å begrense negative effekter av klimaendringer? - En studie av immateriell kulturarv i ulike beitelandskap (PastAdapt)". Prosjektgruppen og målsetningene, samt studieområdene i prosjektet ble presentert. Den immaterielle kulturarven som både er knyttet til den norske seterdrifta og de beitesystemene som studeres i Frankrike og Spania er skrevet inn på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Hovedforskjellene mellom driftssystemene ble kort presentert. Videre ble det satt fokus på det norske seterbrukssystemet og Valdres som studieområde, og hvordan den tradisjonelle økologiske kunnskapen (TEK) kan bidra når klimaendringene både truer kulturarven, økosystemene og levebrødet til bønder med tradisjonelle driftssystemer. Det ble presentert foreløpige resultater knyttet til hvordan stølssamfunn i Valdres har tilpasset seg tidligere ekstremvær, og hvilken tilpasningsdyktighet (resiliens) gårder med stølsdrift har i møte med klimaendringene. Presentasjonen ble holdt under Seterkonferansen 2026 på Berkåk, Trøndelag.
Sammendrag
Rapporten er bestilt av Vannområde Haldenvassdraget og oppdraget var å tallfeste ulike prosesser i kantsoner langs vassdrag, med fokus på hvordan de endrer seg avhengig av om det er trær eller gras langs med kantene. Talllfestingen er basert på en litteraturgjennomgang, og rapporten har tabeller med kvantifiserte beregninger av vann- og næringsopptak i vegetasjon, renseeffekt i kantsoner, kanterosjonsrater, og vanntemperatur. Rapporten har også illustrasjoner som beskriver prosessene. Litteratur er søkt på engelsk, tysk, norsk og fransk. Kapittel 8 oppsummerer funnene.
Sammendrag
Aims Ethiopian soils are severely degraded and nutrient depleted, calling for effective remediation strategies. Enhancing soil biological activity through the cultivation of perennial forages may improve soil nutrient cycling and ameliorate soils. The aim of this study was to evaluate specific forage species as to their ability to improve soil biological functions. Methods We set up a fully factorial greenhouse experiment with Ethiopian soils from two regions differing in mineralogy, soil type and climate and tested the effect of two grass species Urochloa cv. ‘Cayman’, Megathyrsus maximus (Mombassa), and two legumes, Desmodium intortum (Greenleaf), Stylosanthes guianensis (Ubon) grown in single stands and mixtures on soil chemical and microbial variables. After 12 weeks of unfertilized growth, we measured soil mineral nitrogen (N), respiration, exoenzyme activities, microbial biomass N and phosphorus and the symbiotic performance of legumes. Results Soils from lower altitude Sidama region had 24% higher soil microbial activity than those from higher altitude Amhara. Aboveground N yield and shoot:root ratios were good indicators for stimulating effects on soil microbial functions, with S. guianensis having the strongest effect. Mixtures did not perform better than single stands. Legumes induced a 15% increase in acid phosphatase (AP) and 34% increase in N-enzyme activity which improved P-supply in three of the four soils. Conclusions AP-activity was stimulated by legumes in all soils but the overall ameliorative effect of perennial forage species appeared to be highly soil dependent. Plant effects on soil biological functions are more pronounced in less acidic soils with higher extractable P.
Sammendrag
I perioden 2017–2025 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært relativ stabil, med noen tydelige endringer knyttet til kraftige nedbørsepisoder. B2 hadde markerte topper av ammonium i 2021, 2024 og 2025, mens B1 viste en mindre økning i 2025. B3 hadde forhøyet sulfat i 2024, men nivået normaliserte seg i 2025. Sulfatkonsentrasjonene i B1 og B2 har gradvis avtatt, men ligger fortsatt over terskelverdier for grunnvann. pH målt i vannprøver har hovedsakelig holdt seg mellom 7,3–8,0. Den laveste verdien for pH ble målt i B1 i 2025 etter en lengre periode med tørke og synkende grunnvannstand. B3 har hatt høyest pH. Alkaliteten har også økt noe i alle tre brønner. Urankonsentrasjoner målt i B1 og B2 har ligget over WHOs anbefalte grense på 30 μg/l, mens de i B3 har ligget under. Konsentrasjonene av tungmetallene bly, kadmium og arsen har vært lave og stabile. I brønnene oppstrøms (B05, B06) har nivåene av næringsstoffer i hovedsak vært lave, vist lave nivåer av næringsstoffer og tungmetaller, med enkelte unntak, bl.a. for nitrat i B05 i 2019–2020 og for ammonium i B06 i 2017 og 2020. Over tid har B06 vist noe avtagende ammoniumkonsentrasjoner og lavere alkalitet. I B13 har det vært konsekvent høye nivåer av ammonium og sulfat, men nikkel og sink har vært avtagende siste årene. Urankonsentrasjonene har økt noe siden 2021. Nedstrøms masselageret, i brønnene B01–B04, har det vært større variasjon. I B01 ble det registrert høye klorid- og jernkonsentrasjoner i 2023, men konsentrasjonene har avtatt i ettertid. B02 viste tydelig nedgang i nitrat etter 2022, mens flere metaller steg midlertidig i 2022. Mangan har vært forhøyet siden 2023. I B03 har det vært vedvarende høyt innhold av ammonium, og urankonsentrasjonene har vært over grenseverdi. Blant brønnene nedstrøms har B04 hatt de høyeste konsentrasjonene av uran, sulfat og sink, men det var ingen store endringer i 2025. I resipientene viste Vøyenbekken og TUN UT varierende verdier av blant annet uran, nikkel, sulfat og sink, med generelt høyere nivåer nedstrøms tunnelutløpet. Sink var i «god» tilstand ved TUN UT i 2023–2025. I Vigga var variasjonene størst i næringsstoffer; ammonium var generelt høyere oppstrøms. Tungmetallene var stort sett innenfor «god» eller «svært god» tilstand, men én oppstrømsprøve i 2025 viste økte nivåer av nikkel, sink og uran. Horgenbekken viste påvirkning både fra geologi og jordbruk, med svært høyt nitrat i 2019–2020 og gjennomgående høye nivåer av flere tungmetaller. Nortangenbekken hadde høyere nivåer av sulfat, nikkel, mangan og uran nedstrøms, med tydelige topper i 2022, 2023 og 2025. Bunndyranalysene viste stort sett god eller svært god økologisk tilstand i 2020, 2023 og 2025. Stasjonene NOR N og NOR O hadde lavere tilstand, men viste forbedring i 2025, spesielt i vårprøvene. Sesongforskjeller var i hovedsak knyttet til perioder med lav vannføring.
Forfattere
Julia Szulecka Ingrid Nesheim Federica Monaco Anne-Grete Buseth Blankenberg Veronika Čápová Natalja Čerkasova Jovita Mėžinė Joana Eichenberger Kinga Farkas-Iványi Marie Anne Eurie Forio Petr Fučík Martyn N. Futter Marek Giełczewski Wiesława Kasperska-Wołowicz Piroska Kassai Gregor Kramberger Dominika Krzeminska Tatenda Lemann Michael Strauch Brigitta Szabó Artūrs Škute Felix Witing Antonín ZajíčekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag