Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over miljøanalyser for ORIGO Skibotn sitt deponi og komposteringsanlegg. Temperaturovervåking av kompostrankene fungerer når de har oppnådd hygieniseringstemperatur i 4 uker og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Analyser på blandprøve av ferdigsiktet kompost er analysert i 2025. Komposten blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, og nytt fra 2025 er ekstra registreringer i sentrum av Skibotn (Sone 1) som blir sammenstilt med Sone 3 i utkanten. En reduksjon av totalt antall dager med registrert lukt i Sone 3 fra 30 i 2024 til 24 dager i 2025 er observert. Sone 1 i sentrum av Skibotn har totalt 14 registreringer. Analyser av sigevann fra deponi og kompostaktiviteten samt vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner er vurdert i 2025. Tidligere økning i konsentrasjoner, næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering renset i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2025. Vannanalyser etter infiltrasjon målt i grunnvann ved nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt reduksjon i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS22 ble påvist i deponisigevannet (3,3 μg/l). Spor av fluororganiske forbindelser ble også observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3, men i lavere konsentrasjoner (0,7 og < 0,4 μg/l). Analyser av overflatevann oppstrøms og nedstrøms anlegget viste ingen tegn til forurensning. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.

Sammendrag

Rapporten foreslår en plan for utplanting og oppfølging av in vitro (asymbiotisk) oppformerte individer av de truede orkidéartene søstermarihand (Dactylorhiza sambucina) og honningblom (Herminium monorchis) i Norge. Den sammenfatter kunnskap om artenes spredning og genetikk, forvalting av og erfaringer med utplanting av truede orkidéarter internasjonalt, samt vurderinger av aktuelle mottakslokaliteter i Norge. Med utgangspunkt i nasjonale og internasjonale retningslinjer presenteres anbefalte strategier for bevaringsutsetting og videre oppfølging. Siden 2019 har NIBIO Landvik, med støtte fra Miljødirektoratet og i samarbeid med orkidéekspert Svante Malmgren (Sverige), drevet in vitro-oppformering av planter for utplanting.

Sammendrag

En spørreundersøkelse blant beitelagsledere viser at flere forhold påvirker hvor krevende det er å ha beitedyr i utmarka. Freda rovvilt pekte seg tydelig ut som det aller største problemet.

Til dokument

Sammendrag

Abstract River mouth nitrogen: phosphorus: silicon (N:P:Si) stoichiometry can predict marine eutrophication potential. Furthermore, deviations from Redfield molar N: P:Si = 16:1:20 ratios can offer insight into limiting nutrients and risks for harmful algal blooms (HAB). Here, we present N:P:Si stoichiometry based on total P, dissolved inorganic N and dissolved Si for 88 coastal river mouths in Norway, Sweden and Finland between 2017 and 2024. Rivers ranged from ultra-oligotrophic to hyper-eutrophic. N and P concentrations increased from north to south, with no latitudinal Si gradient. Most rivers were either P or jointly NP depleted relative to Si, with no overall evidence of Si depletion. However, there was some evidence of seasonal Si depletion. We show how using multi-element approaches, e.g., the Index of Coastal Eutrophication Potential (ICEP) can help to guide management actions. Specifically, Using Si depletion relative to N and P concentrations as an indicator of HAB potential may offer a means to identify catchments where nutrient load reductions can have the largest benefit on marine ecosystem health. Such multi-element approaches can complement single nutrient assessments based on, e.g., the Carlson Trophic Status Index or Water Framework Directive status class assessments.

Til dokument

Sammendrag

ABSTRACT This study evaluated the SWAT+ model in a Norwegian catchment with mixed forest-agriculture land use, tile drainage, and multiple lakes, and examined the added value of incorporating soft data as process-based constraints during calibration. The primary aim was to test whether such constraints improve hydrological consistency in addition to statistical fit. A stepwise methodology was applied, including parameter initialization, model verification, water balance soft calibration, and constraint-based hard calibration. We showed how each stage incrementally improved model performance. Three hydrological constraints were defined to represent water balance components (runoff coefficient), streamflow signatures (baseflow index), and expert knowledge of catchment behavior (tile flow ratio). Constraint-based calibration achieved slightly lower efficiency scores (NSE = 0.61, KGE = 0.72) than unconstrained calibration (NSE = 0.65, KGE = 0.77), reflecting the trade-off between optimizing performance metrics and ensuring realistic hydrological processes. The baseflow index was the most influential constraint, eliminating about 77% of non-behavioral simulations when assessed individually. The results also highlight the importance of lake initialization and the need for multiple performance metrics when tuning lake release parameters. Overall, integrating process-based knowledge strengthened internal consistency and increased confidence that SWAT+ performs well for the right reasons.