Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Elvemiljøet langs Isi- og Øverlandselva i Bærum kommune påvirkes av mange ulike faktorer, og NIBIO fikk i 2021 i oppdrag fra kommunen å beregne forurensningstilførsler til de to vassdragene for 2020 fordelt på tilsammen 19 delnedbørfelt (ni delnedbørfelt i Øverlandselva og ti i Isielva). Denne rapporten tar for seg resultater fra Isielva (delrapport 2), mens resultatene fra Øverlandselva presenteres i delrapport 1. Formålet med prosjektet var å utvikle et kilderegnskap for hvert av delnedbørfeltene ved å utarbeide metoder for beregning av tilførsler av næringsstoffer og partikler fra sektorene avløp, landbruk, samferdsel og andre naturlige og menneskeskapte kilder. I tillegg ble det beregnet fosfor-, nitrogen- og partikkeltilførsler, basert på historiske data for vannkvalitet i vassdragene. Denne rapporten beskriver metoder og resultater fra kilderegnskapet for 2020 og masseberegninger. I tillegg har NIBIO utviklet en arbeidsfil med oversikt over bidragene fra de ulike kildene i alle delnedbørfelt med resultater fra 2020, og en veiledning med mulighet for å oppdatere regnskapet for fremtidige år.

Sammendrag

Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Langbekken-Brubakkbekken. Delrapport 1 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Hotranvassdraget. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.

Sammendrag

Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Hotranvassdraget. Delrapport 2 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Langbekken-Brubakkbekken. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.

Sammendrag

Nettapplikasjonen «Beregning av vannbalanse» beregner behovet for vanning ut fra målt nedbør og beregnet fordamping for ulike kulturvekster (korn, potet og gras). Det tas hensyn til vekstens utviklingsstadium og jordas vannlagringskapasitet. Hensikten med applikasjonen er at brukeren kan følge med på vanntilstanden i jorda på sin egen gård, som et hjelpemiddel for å bestemme når det er behov for vanning. Ved sesongstart velger brukeren værstasjon og legger inn informasjon om vekst, jordtype og spiredato for ønsket antall skifter. Underveis i sesongen legger brukeren inn vanningsdatoer og vannmengder som er tilført på de ulike skiftene. Det beregnes da status på hvert enkelt skifte og gis en vurdering av vanningsbehovet. I tillegg oppgis et estimat for kommende dagen, basert på nedbørsprognosen.

Til dokument

Sammendrag

CONTEXT For high latitude countries like Norway, one of the biggest challenges associated with greenhouse production is the limited availability of natural light and heat, particularly in winters. This can be addressed by changes in greenhouse design elements including energy saving equipment and supplemental lighting, which, however, also can have a huge impact on investments, economic performance, resources used and environmental consequences of the production. OBJECTIVE The study aimed at identifying a greenhouse design from a number of feasible designs that generated highest Net Financial Return (NFR) and lowest fossil fuel use for extended seasonal (20th January to 20th November) and year-round tomato production in Norway using different capacities of supplemental light sources as High Pressure Sodium (HPS) and Light Emitting Diodes (LED), heating from fossil fuel and electricity sources and thermal screens by implementing a recently developed model for greenhouse climate, tomato growth and economic performance. METHODS The model was first validated against indoor climate and tomato yield data from two commercial greenhouses and then applied to predict the NFR and fossil fuel use for four locations: Kise in eastern Norway, Mære in mid Norway, Orre in southwestern Norway and Tromsø in northern Norway. The CO2 emissions for natural gas used for heating the greenhouse and electricity used for lighting were calculated per year, unit fruit yield and per unit of cultivated area. A local sensitivity analysis (LSA) and a global sensitivity analysis (GSA) were performed by simultaneously varying the energy and tomato prices. RESULTS AND CONCLUSIONS Across designs and locations, the highest NFR for both production cycles was observed in Orre (116.9 NOK m−2 for extended season and 268.5 NOK m−2 for year-round production). Fossil fuel was reduced significantly when greenhouse design included a heat pump and when extended season production was replaced by a year-round production. SIGNIFICANCE The results show that the model is useful in designing greenhouses for improved economic performance and reduced CO2 emissions from fossil fuel use under different climate conditions in high latitude countries. The study aims at contributing to research on greenhouse vegetable production by studying the effects of various designs elements and artificial lighting and is useful for local tomato growers who either plan to build new greenhouses or adapt existing ones and in policy formulation regarding incentivizing certain greenhouse technologies with an environmental consideration or with a focus on increasing local tomato production.