2021
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Søgaard Henrik Forsberg Mathiesen Knut Bjørkelo Rune Eriksen Katharina Therese Hobrak Christian Wilhelm Mohr Aaron SmithSammendrag
Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (76 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Første omdrev ble avsluttet i 2016. Andre omdrev startet i 2018. Denne rapporten beskriver resultatene etter at første halvpart av andre omdrev er gjennomført. Først når andre omdrev er sluttført vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martin Forsius Maximilian Posch Maria Holmberg Jussi Vuorenmaa Sirpa Kleemola Algirdas Augustaitis Burkhard Beudert Witold Bochenek Nicholas Clarke Heleen de Wit Thomas Dirnböck Jane Frey Ulf Grandin Hannele Hakola Johannes Kobler Pavel Krám Antti-Jussi Lindroos Stefan Löfgren Tomasz Pecka Pernilla Rönnback Krzysztof Skotak Józef Szpikowski Liisa Ukonmaanaho Salar Valinia Milan VáňaSammendrag
Anthropogenic emissions of nitrogen (N) and sulphur (S) compounds and their long-range transport have caused widespread negative impacts on different ecosystems. Critical loads (CLs) are deposition thresholds used to describe the sensitivity of ecosystems to atmospheric deposition. The CL methodology has been a key science-based tool for assessing the environmental consequences of air pollution. We computed CLs for eutrophication and acidification using a European long-term dataset of intensively studied forested ecosystem sites (n = 17) in northern and central Europe. The sites belong to the ICP IM and eLTER networks. The link between the site-specific calculations and time-series of CL exceedances and measured site data was evaluated using long-term measurements (1990–2017) for bulk deposition, throughfall and runoff water chemistry. Novel techniques for presenting exceedances of CLs and their temporal development were also developed. Concentrations and fluxes of sulphate, total inorganic nitrogen (TIN) and acidity in deposition substantially decreased at the sites. Decreases in S deposition resulted in statistically significant decreased concentrations and fluxes of sulphate in runoff and decreasing trends of TIN in runoff were more common than increasing trends. The temporal developments of the exceedance of the CLs indicated the more effective reductions of S deposition compared to N at the sites. There was a relation between calculated exceedance of the CLs and measured runoff water concentrations and fluxes, and most sites with higher CL exceedances showed larger decreases in both TIN and H+ concentrations and fluxes. Sites with higher cumulative exceedance of eutrophication CLs (averaged over 3 and 30 years) generally showed higher TIN concentrations in runoff. The results provided evidence on the link between CL exceedances and empirical impacts, increasing confidence in the methodology used for the European-scale CL calculations. The results also confirm that emission abatement actions are having their intended effects on CL exceedances and ecosystem impacts.
Forfattere
Anders Nielsen Inger Elisabeth Måren Line Rosef Lawrence R. Kirkendall Martin Malmstrøm Hugo de Boer Katrine Eldegard Kjetil Hindar Lars Robert Hole Johanna Järnegren Kyrre Kausrud Erlend Birkeland Nilsen Eli Knispel Rueness Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Climate change · Ecological restoration · Gene flow · Genetic diversity · Habitat fragmentation · Inbreeding · Local seeds · Local adaptation · Native seeds · Outbreeding depression · Plant genetic resources · Regional adaptation · Region of origin · Rehabilitation · Revegetation · Seed biology · Seed collection · Seed mixture · Seed provenance · Seed sourcing strategy · Seed transfer zones · Site-specific seeds
Forfattere
Anders Nielsen Inger Elisabeth Måren Line Rosef Lawrence Richard Kirkendall Martin Malmstrøm Hugo de Boer Katrine Eldegard Kjetil Hindar Lars Robert Hole Johanna Järnegren Kyrre Linné Kausrud Erlend Birkeland Nilsen Eli Knispel Rueness Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Bonsak Thorstad Åse Helen Garseth Tor Gjøen Snorre Gulla Håvard Lo Martin Malmstrøm Tor Atle Mo Gaute Velle Hugo de Boer Katrine Eldegard Kjetil Hindar Lars Robert Hole Johanna Järnegren Kyrre Kausrud Lawrence R. Kirkendall Inger Elisabeth Måren Erlend Birkeland Nilsen Rolf Erik Olsen Espen Rimstad Eli Knispel Rueness Øyvind Øverli Andreas NielsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag