Aksel Granhus
Avdelingsleder/forskningssjef
Sammendrag
Based on data from 58 stands located in three different regions within Norway, this study presents new models for quantifying growth characteristics of young, planted trees of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst), a species that forms the backbone of the Norwegian forestry sector. The study focused on well-established, sufficiently stocked plantations to capture their inherent growth patterns. The presented models predict total tree height and the number of years required to reach a diameter at breast height of 5 cm for dominant and average-sized individuals, using common tree- and stand-level metrics. The study’s findings indicate enhanced growth of young spruce stands compared to growth dynamics observed in the 1960–1970s, likely due to improved growing conditions. The models presented here are an improvement over existing similar models and can be used in future forest growth and yield simulations. The study also aimed to provide a means to predict diameter distributions of young spruce plantations. While the results suggested significant differences between observed and predicted distributions, this still represents progress as there are currently no tools to estimate diameter distributions of young spruce plantations in Norway. Further research is recommended to corroborate the findings across a larger number of sites and to consider larger sample plots for potentially more accurate diameter distribution predictions.
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetSammendrag
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
Sammendrag
Blandingsbestand av gran og furu kan bidra til å opprettholde og til og med øke produktiviteten i barskogbestand, spesielt på midlere boniteter og under utfordrende klimaforhold. Det er en av konklusjonene til artikkelforfatterne som har studert produktivitet og motstandsdyktighet i norske barblandingsskoger.
.jpg?quality=60)