Aksel Granhus

Avdelingsleder/forskningssjef

(+47) 977 14 873
aksel.granhus@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Sammendrag

Denne rapporten gir en oversikt over tilstanden i skog som var vernet per. 1.1.2021. Datamaterialet som er utgangspunktet for rapporten er registreringer gjennomført av Landsskogtakseringen, gjennom «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder». Registreringene er utført i løpet av femårsperioden 2017-2021. Utvalgte resultater: • Vernet skog omfattet per 1.1. 2021 totalt 592 481 ha, tilsvarende 4,9 prosent av det totale skogarealet. • 3,7 prosent av den produktive skogen, og 7,9 prosent av den uproduktive skogen i landet finnes i vernet skog, der skogbruk ikke er tillatt. • I produktiv skog er andelen skogareal i klassene middels og høy+ svært høy bonitet underrepresentert samlignet med skogen generelt. • Skogen i verneområder er generelt eldre og har en større andel skog i senere utviklingstrinn. Biologisk gammel skog etter Landsskogtakseringens definisjon utgjør nærmere tre ganger så høy andel i den produktive delen av vernet skogareal som i produktiv skog totalt. • Det stående volumet i verneområdene utgjør 4,1 prosent av totalt stående volum. • Gjennomsnittlig tilvekst i skog som var vernet per 1.1.2016 er lavere enn gjennomsnittet for skog generelt. • Vernet skog inneholder mer volum død ved per hektar i gjennomsnitt enn øvrig skog. • I produktiv skog er MiS-livsmiljøene “liggende dødved” og “stående dødved”, samt “gamle trær” vanligere i verneområdene. For uproduktiv skog er “gamle trær” vanligere. I tillegg presenteres resultater som viser hvordan den vernede skogen har utviklet seg siden forrige taksering, som ble gjennomført 2012-2016.

Til dokument

Sammendrag

Almost 95% of the area in Norway is wilderness and 38% of the land area is covered by woods. These areas are abundant in valuable renewable resources, including wild berries. In our neighbouring countries, Sweden and Finland, wild berries are already a big industry. At the same time, on the market the Norwegian wild berries are almost non-existent and berries are left unexploited. Lingonberry (Vaccinium vitis-idaea) is one of the most abundant and economically important wild berries in the Nordic countries. Nevertheless, lingonberry has a large untapped potential due to its unique health effects and potential for increased value creation. It is estimated that 111,500 t of lingonberry are produced in the Norwegian woods. Norway is a long and diverse country with a range of climatic conditions. Adaptations to different conditions can give differences in both yield and quality of wild berries. Yields vary enormously from year to year and among different locations. A steady supply, predictable volumes and high quality are vital for successful commercialization of wild berries. To increase the utilization of berries, there is a need for increased knowledge regarding availability and quality variation of the berries. In addition, the Norwegian market suffers from high labour costs and cannot compete in product price. Innovative solutions and new knowledge on quality aspects can open possibilities for value creation. Toward achieving this goal, we have created a project called “WildBerries”, the main objective of which is to produce research-based knowledge that will create the basis for increased commercial utilization of Norwegian wild berries.

Sammendrag

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.

Sammendrag

Denne rapporten er del 2 av: Skogressurser i Norge - Status og framtidsscenarier. I foreliggende rapport “Skogressurser i Norge, status og framtidsscenarier for 6 regioner” presenterer vi først status for skogressursene pr. 2017 (kapittel 3-5) og historisk utvikling av ressursene (kapittel 6 og 7). Vi har undersøkt hvordan arealfordeling av bonitet og skogtyper og skogvolum og tilvekst fordeler seg på hogstklasser. I tillegg viser vi hvordan skogarealet, tilvekst og skogvolum fordeler seg på arealer der skoglovgivningen og sertifiseringsordninger krever at det må tas særskilte hensyn ved hogst (hensynsarealer, kapittel 3.2). Historisk utvikling av skogressursene er presentert for arealutviklingen for hogstklasser tilbake til år 1990, skogvolum og tilvekst tilbake til år 1925 og skogavvirkning tilbake til år 2000. I kapittel 9 og 10 presenterer vi 9 framtidsscenarier (prognoser) for mulig avvirkning/balansekvantum, tilvekst- og volumutvikling 100 år frem i tid gitt ulike forutsetninger for skogens alder ved hogst, foryngelse og ungskogpleie. I kapittel 11 vises en sammenligning av de ulike scenariene som er estimert for hver region. Oversiktene for skogressursene (referanseår 2017) og framtidsscenariene er basert på takseringer av Landsskogtakseringens permanente prøveflater for perioden 2015-2019. Prognoseverktøyet SiTree er benyttet til å estimere balansekvantum for de 9 framtidsscenariene. Vi fant at prognoser med like driftskostnader, men med varierende skogkulturinnsats, hadde relativt liten effekt på balansekvantum, men hadde effekt på treslagssammensetningen i tilgjengelig skogvolum, tilvekst og volumutvikling i produktiv skog. Varierende forutsetning om hogstalder hadde også effekt på utviklingen av skogressursene og på balansekvantumet.

Sammendrag

Når frisk skog avvirkes før den når hogstklasse 5, mens den løpende tilveksten fremdeles er høy, vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Vi har i dette prosjektet kartlagt motivene for tidlig hogst med tre undersøkelser rettet mot hhv. skogeiere, kommunale skogmyndigheter (skogbrukssjefer) og lokale virkeskjøpere (skogbruksledere). Skogeierundersøkelsen indikerer at høy virkespris, gode driftsforhold og dårlig skoghelse generelt er viktige motiver for skogsdrift. Ved tidlig hogst var skoghelseproblemer, nabodrift, og arealbruksendring de hyppigste motivene for hogsten. I Trøndelag og Nord-Norge var omdisponering motivet for tidlig hogst i 50-60% av disse tilfellene, som var langt hyppigere enn i resten av landet. Skogbrukssjefene angir at 45% og 20% av skogen som avvirket i hhv. hogstklasse 3 og 4 blir omdisponert, først og fremst til jordbruksformål. Skogkurs’ tapskalkulator for tidlig hogst er et nyttig verktøy for å bistå både skogeier og rådgiver i vurderinger av de økonomiske effektene av ulike hogsttidspunkt. Men den forutsetter at skogen har en «normal» utvikling. For vurdering av om hvorvidt skoghelseutfordringer i stående skog yngre enn hogstklasse 5 gjør det riktig å foreta en tidlig hogst, er det ingen beslutningsstøtteverktøy å støtte seg på. Skogeier er da prisgitt eget eller rådgivers skjønn i vurderingen av om skogen bør avvirkes eller vokse videre.

Til dokument

Sammendrag

Using periodic measurements from permanent plots in non-thinned and thinned Norway spruce (Picea abies (L.) H. Karst.) stands in Norway, individual-tree growth models were developed to predict annual diameter increment, height increment, and height to crown base increment. Based on long-term data across a range of thinning regimes and stand conditions, alternative approaches for modeling response to treatment were assessed. Dynamic thinning response functions in the form of multiplicative modifiers that predict no effect at the time of thinning, a rapid increase followed by an early maximum before the effect gradually declines to zero could not be fitted to initially derived baseline models without thinning related predictors. However, alternative approaches were used and found to perform well. Specifically, indicator variables representing varying time periods after thinning were statistically significant and behaved in a robust manner as well as consistent with general expectations. In addition, they improved overall prediction accuracy when incorporated as fixed effects into the baseline models for diameter and height to crown base increment. Further, more simply, including exponentially decreasing multiplicative thinning response functions improved prediction accuracy for height increment and height to crown base increment. Irrespective of studied attribute and modelling approach, improvement in performance of these extended models was relatively limited when compared to the corresponding baseline models and more pronounced in trees from thinned stands. We conclude that the largely varying and often multi-year measurement intervals of the periodic data used in this study likely prevented the development of more sophisticated thinning response functions. However, based on the evaluation of the final models’ overall performance such complex response functions may not to be necessary to reliably predict individual tree growth after thinning for certain conditions or species, which should be further considered in future analyses of similar nature.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over skogressurser og skogtilstand i Møre og Romsdal for referanseåret 2018 (data innsamlet i løpet av femårsperioden 2016-2020). Nye resultater settes også sammen med resultat fra tidligere takster, for å vise historisk utvikling. Resultatene er basert på data registrert i Landsskogtakseringens permanente prøveflatenett, supplementært med temporære prøveflater for å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet på fylkesnivå.

Sammendrag

I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt areal på 140 215 km2. Der hvor grøfter forekom ble det registrert grøftetype, grøftens tilstand, grøftelengde og gjennomsnittlig grøftebredde. Til sammen er det registrert et grøftet areal på 6064 km2, hvorav 1554 km2 på organisk jord (torvjord med minst 40 cm torvdybde) og 4510 km2 på mineraljord. Grøftenes funksjon kan grovt deles i to hovedgrupper: 1) for økt skogtilvekst og 2) andre formål, slik som drenering langs veier, dyrka mark, bebygde områder, etc. Organisk jord er primært grøftet for økt skogtilvekst (1062 km2). Mineraljord er primært grøftet for andre formål, og i mindre grad for økt skogtilvekst (1748 km2). Kapittel 3 gir detaljer oversikt over hvor stor andel av forskjellige arealer som er grøftet. Her gis slike statistikker for ulike skog- og myrtyper, skoglig produktivitet (bonitet), dominerende treslag og vegetasjonstyper på myr og i skog. I de fleste tilfeller er statistikkene videre oppdelt på geografiske regioner. Kapittel 4 omhandler grøftetyper og grøftenes tilstand. På arealer som er grøftet for økt skogtilvekst kan grøftetilstanden mange steder være utilfredsstillende sett fra et skogproduksjons-perspektiv. Dette gjelder særlig sidegrøfter hvor omtrent 65 % av grøftene har svak eller dårlig tilstand. For avløpsgrøfter er tilstanden svak eller dårlig på 47-54 % av grøftene (mest utilfredsstillende på mineraljord). Kapittel 5 fokuserer på skogarealer som er drenert for skogbruksformål og som kan være aktuelle for grøfterensk. Her viser vi hvordan det grøftede arealet fordeler seg i forhold til hogstklasse, bonitet og driftsveilengde, samt hvor mange kilometer grøft som forekommer på disse arealene. Videre viser vi hvordan disse arealene fordeler seg i forhold til geografiske regioner og antall kilometer grøft som er i ulike grøftetilstander, samt hvor mye av dette som er i ung skog (hogstklasse 1-3) og eldre skog (hogstklasse 4-5). Landsskogtakseringen har også registrert endringer i vegetasjonsdekket på de drenerte arealene. Kapittel 6 fokuserer på organisk jord, og viser påvirkning på vegetasjon for ulike typer grøfter og antall meter med grøft.

Til dokument

Sammendrag

Beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, Browse abundance, Browsing pressure, Moose, Norway, Population monitoring, Red deer, Reindeer, Roe deer, Ungulate management

Til dokument

Sammendrag

Like large carnivores, hunters both kill and scare ungulates, and thus might indirectly affect plant performance through trophic cascades. In this study, we hypothesized that intensive hunting and enduring fear of humans have caused moose and other forest ungulates to partly avoid areas near human infrastructure (perceived hunting risk), with positive cascading effects on recruitment of trees. Using data from the Norwegian forest inventory, we found decreasing browsing pressure and increasing tree recruitment in areas close to roads and houses, where ungulates are more likely to encounter humans. However, although browsing and recruitment were negatively related, reduced browsing was only responsible for a small proportion of the higher tree recruitment near human infrastructure. We suggest that the apparently weak cascading effect occurs because the recorded browsing pressure only partly reflects the long-term browsing intensity close to humans. Accordingly, tree recruitment was also related to the density of small trees 5–10 years earlier, which was higher close to human infrastructure. Hence, if small tree density is a product of the browsing pressure in the past, the cascading effect is probably stronger than our estimates suggest. Reduced browsing near roads and houses is most in line with risk avoidance driven by fear of humans (behaviorally mediated), and not because of excessive hunting and local reduction in ungulate density (density mediated).

Sammendrag

Rapporten presenterer estimater for framtidig tilgjengelig kvantum av GROT (greiner og topper) fra sluttavvirkning i Innlandet, basert på avvirkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og Landsskogtakseringens registreringer i fylket i perioden 2016-2020. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Stasforvalteren i Innlandet.

Sammendrag

Vi gir i den første delen av denne rapporten en oversikt over dagens skogressurser i Norge og den historiske utviklingen tilbake til 1990. Oversiktene er basert på data fra Landsskogtakseringens permanente prøveflater. Vi presenterer arealfordeling av bonitet og skogtyper i ulike hogstklasser, skogvolum og tilvekst, aldersutviklingen i skog, historisk avvirkning, samt omfang av sluttavvirkning i yngre skog de senere årene, her definert som skog som er yngre enn nedre aldersgrense for hogstklasse 5. Vi dokumenterer også hvor stor andel av skogressursene som står på arealer der det etter sertifiseringsordninger og skoglovgivningen må tas særskilte hensyn ved hogst. I tillegg har vi analysert omfanget av hogst i yngre skog, og som her er definert som avvirkning i skog som er yngre enn nedre aldersgrense for hogstklasse 5. I andre halvdel av rapporten presenterer vi 14 forskjellige prognoser for balansekvantum, med ulike forutsetninger med hensyn til økonomisk drivverdig areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats, nedre alder ved sluttavvirkning, og for alternative scenarier for prioritering av arealer ved økning av vern av skog. Varierende skogkulturinnsats hadde relativt liten effekt på balansekvantum, men større effekt på tilvekst og volumutvikling samt sammensetningen av framtidig hogstkvantum og skogvolum per treslagsgruppe (gran, furu, lauvtrær). Varierende forutsetninger om nedre aldersgrense for sluttavvirkning hadde også effekt på utviklingen av ressursene og på balansekvantumet. Prognosene der inntil 25 prosent av hogstkvantumet fra sluttavvirkning kan hentes i hogstklasse 4 og resten i hogstklasse 5 gav et høyere balansekvantum enn i prognosene der sluttavvirkning tidligst kan gjennomføres når skogen når nedre aldersgrense for hogstklasse 5. Prognosene uten hogst i hogstklasse 4 gav imidlertid som resultat en større oppbygning av stående volum og tilvekst over tid....

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller resultater fra prosjektet «Lukket hogst – hvor godt har det fungert?». Hovedfokuset har vært å analysere i hvilken grad uttaksstyrke og ulike bestandskarakteristika bidrar til å forklare variasjonen i produksjon og foryngelse etter hogstene. Videre har vi utført skogøkonomiske analyser for å vurdere økonomien av lukket hogst opp mot et alternativt scenario med flatehogst og etterfølgende planting, der vi forutsetter at den lukkede hogsten gjennomføres som en skjermstillingshogst i to omganger (etablering av skjerm og fjerning av skjermen etter etablert foryngelse). Fem temporære prøveflater à 314 m2 (radius 10 m) ble etablert per bestand, som grunnlag for å rekonstruere tilvekst og stående volum før og etter hogst. Datamaterialet omfatter 19 bestand på bonitet 11-20 (90-545 m.o.h.) der det var utført lukket hogst for 6-27 år siden med en gjennomsnittlig uttaksstyrke på 52 prosent av grunnflaten (variasjon: 3-90). Foryngelse (trær med høyde minst 10 cm og diameter i brysthøyde < 5 cm) ble registrert på fem «telleflater» med radius 2,26 m (16 m2) innen hver prøveflate. Uttaket har i noen tilfeller vært orientert primært mot de grøvste trærne, dvs. en bledningslignende hogstføring. I andre bestand har uttaket derimot vært konsentrert til de mindre trærne, der hogsten kan karakteriseres som tradisjonell skjermstillingshogst (høgskjerm). Den betydelige variasjonen i hogstføring indikeres også ved tynningskvotienten (middeldiameter i uttaket/middeldiameter før hogst), som varierte fra 0,77 til 1,69 mellom de ulike bestandene. Utgangstilstanden med hensyn på diameterfordeling før og like etter hogst varierte følgelig også betydelig mellom bestand...

Til dokument

Sammendrag

Mixed-species stands have been found to be more productive than would be expected from the performance of their component species in monocultures due to facilitation and complementarity between species, although these interactions depend on the combination of species present. Our study focuses on monospecific and mixed-species stands of Scots pine and Norway spruce using 20 triplets established in nine countries along a climatic gradient across Europe. Differences in mean tree and stand characteristics, productivity and stand structure were assessed. Basal area increment in mixed stands was 8% higher than expected while volume increment was only 2% greater. Scots pine trees growing in mixed-species stands showed 11% larger quadratic mean diameter, 7% larger dominant diameter, 17% higher basal area and 25% higher stand volume than trees growing in monospecific stands. Norway spruce showed only a non-significant tendency to lower mean values of diameters, heights, basal area, as well standing volume in mixtures than monocultures. Stand structure indices differed between mixed stands and monocultures of Scots pine showing a greater stratification in mixed-species stands. Furthermore, the studied morphological traits showed little variability for trees growing in monospecific stands, except for diameter at breast height, crown length and crown length ratio. For trees growing in mixed stands, all the morphological traits of the trees were identified as different. Some of these morphological traits were associated with relative productivity. Nevertheless, relative productivity in mixed-species stands was not related to site conditions.

Sammendrag

Field-based monitoring of deer food availability and browsing on recruiting forest trees is a necessary but labour-intensive task. We explored how such estimates from a low-resolution multipurpose national forest inventory (NFI) (plot density 0.3 km−2) corresponded with estimates from local inventories that specifically and in greater detail monitor the availability of deer food and browsing intensity (LFI) (plot density 2–3 km−2). We used NFI and LFI data from 16 moose Alces alces ranges (mean area 276 ± SE 69 km2) in southern Norway. Only the height segment 30–130 cm of browsable trees could be obtained from the NFI data, while moose can browse trees from 30 to 300 cm in height. According to the LFI, the browse species did not have similar proportions of their browsable stems below 130 cm. Using only the stems from heights of 30–130 cm overestimated the availability of RAS (rowan, aspen and sallow) relative to birch (silver birch and downy birch) and Scots pine. The browsable biomass per stem of each species also varied between ranges, which introduces uncertainty to the food availability estimates that are based on stems only. Nevertheless, the NFI density of stems at 30–130 cm heights can be a useful index for species-specific comparisons of browse availability across ranges, because the variations between ranges in stem densities outweighed the biomass variations per stem. The NFI and LFI estimates of the species-specific densities of stems at 30–130 cm heights were significantly related and close to isometric (1:1), especially for RAS and pine. We did not find strong relationships between NFI and LFI in the browsing intensity (i.e. proportion of shoots that were browsed during the winter). The explained variation was only 11% (R2) for RAS (p = 0.281) and 32% for pine (p = 0.028). This was likely due to the small sample sizes of browsed trees in the NFI and methodological differences between the NFI and LFI in how browsing intensity is estimated. Conclusions Using data from national forest inventories can be an efficient but low-resolution way to monitor browse availability for deer, provided that the monitoring includes the full range of tree heights reachable for the deer (e.g., 30–300 cm for moose). It is also a prerequisite that the number of NFI plots is sufficient to cover the spatial variability of the area. Regarding browsing intensities, adjustments in both the NFI and LFI approaches are needed to make the two monitoring schemes more comparable.

Sammendrag

På grunnlag av data fra Landsskogtakseringens prøveflater og skogressurskartet SR16 er det gjort beregninger av produktivt skogareal og tilgjengelig virkesvolum innen foreslåtte verneområder på Helgeland, i fem Helgelandskommuner (Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana) samt i Nordland fylke. Tilgjengelig virkesvolum er definert på bagrunn av dominerende treslag, hogstklasse, driftsveilengde og klassefisering i produktiv eller uproduktiv skog. Tilgjengelig virkesvolum i de foreslåtte verneområdene er beregnet til å utgjøre ca to prosent av det samlede tilgjengelige virkesvolumet i de fem Helgelandskommunene. Av de produktive bartredominerte skogarealet i de fem Helgelandskommunene ligger seks prosent innen eksisterende verneområder, og utover dette er fem prosent I områder definert som viktige naturtyper. Bortfall av virkesressursene i de foreslåtte verneområdene kan føre til lengre transportavstand for virke til treforedlingsbedriften Arbor i Hattfjelldal.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over tilstand i norsk skog for referanseåret 2017, basert på data registrert på Landsskogtakseringens permanente prøveflater i perioden 2015-2019. Resultat vises for hele landet og regioner.

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over skogressursene i Innlandet basert på Landsskogtakseringens takseringer av permanente prøveflater i fylket i perioden 2015-2019 (referanseår 2017), og utviklingstrekk for skogressursene i fylket siste 10 år (2007-2017). Etter ønske fra oppdragsgiver har vi også utarbeidet oversikter over skogressursene i vernskog, omfanget av hogst i yngre skog (her definert som avvirkning i hogstklasse 4 eller yngre), og beregnet hvor stor produksjonsøkning (årlig middeltilvekst) en kan forvente ved treslagskifte på lauvtredominerte arealer i fjellskogen. Videre er det beregnet hvor mye areal i hogstklasse 2 som har behov for ungskogpleie. I siste del av rapporten presenteres prognoser for balansekvantum med ulike forutsetninger med hensyn på tellende areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats og nedre alder ved sluttavvirkning. I de fleste prognosene har vi forutsatt at inntil 25 prosent av hogstuttaket (volum) fra sluttavvirkning av gran tas ut i hogstklasse 4, en fordeling som ligger tett opptil dagens praksis. For å kunne si noe om de langsiktige konsekvensene av tidlig hogst er det også utviklet et sett prognoser der nedre alder for sluttavirkning er satt lik nedre aldersgrense for hogstklasse 5.....

Til dokument

Sammendrag

Mixed forests are suggested as a strategic adaptation of forest management to climate change. Scots pine (Pinus sylvestris L.) and Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) are tree species of high economic and ecological value for European forestry. Both species coexist naturally in a large part of their distributions but there is a lack of knowledge on the ecological functioning of mixtures of these species and how to manage such stands. This paper analyses these species' intra-and inter-specific competition, including size-symmetric vs. size-asymmetric competition, and explore the effect of weather conditions on tree growth and competition. We studied basal area growth at tree level for Scots pine and Norway spruce in mixed versus pure stands in 22 triplets of fully-stocked plots along a broad range of ecological conditions across Europe. Stand inventory and increment cores provided insights into how species mixing modifies tree growth compared with neighbouring pure stands. Five different competition indices, weather variables and their interactions were included and checked in basal area growth models using a linear mixed model approach. Interspecific size-asymmetric competition strongly influenced growth for both tree species, and was modulated by weather conditions. However, species height stratification in mixed stands resulted in a greater tree basal area growth of Scots pine (10.5 cm 2 year − 1) than in pure stands (9.3 cm 2 year − 1), as this species occupies the upper canopy layer. Scots pine growth depended on temperature and drought, whereas Norway spruce growth was influenced only by drought. Interspecific site-asymmetric competition increased in cold winters for Scots pine, and decreased after a drought year for Nor-way spruce. Although mixtures of these species may reduce tree size for Norway spruce, our results suggest that this could be offset by faster growth in Scots pine. How inter-specific competition and weather conditions alter tree growth may have strong implications for the management of Scots pine-Norway spruce mixtures along the rotation period into the ongoing climate change scenario.

Til dokument

Sammendrag

Spondylosis deformans is a spinal disease common to several dog breeds, and several treatments including veterinary chiropractic may be used to treat affected dogs. Little is known, however, about the efficacy of chiropractic treatment as precautionary measure, aiming to reduce the probability of spondylosis development. We performed a randomized study where one half of the Boxer puppies from 17 litters were given veterinary chiropractic treatment at monthly intervals from eight weeks of age until they were one year old, while the other half were given no treatment (treated: n = 44, controls: n = 43). At an age of one year, spondylosis occurrence was recorded based on a scoring of X-ray images of the spine. The frequency of occurrence was significantly lower (p = 0.0478) in the treated dogs (25.0%) than in the controls (46.5%). We also tested if spondylosis occurrence in the treated dogs correlated with the average number of spinal joints with decreased mobility found per chiropractic treatment. No such effect was found, however. In summary, our results suggest that veterinary chiropractic treatment may be successfully used to reduce the probability of early development of spondylosis in young Boxers.

Sammendrag

Past: In the early twentieth century, forestry was one of the most important sectors in Norway and an agitated discussion about the perceived decline of forest resources due to over-exploitation was ongoing. To base the discussion on facts, the young state of Norway established Landsskogtakseringen – the world’s first National Forest Inventory (NFI). Field work started in 1919 and was carried out by county. Trees were recorded on 10 m wide strips with 1–5 km interspaces. Site quality and land cover categories were recorded along each strip. Results for the first county were published in 1920, and by 1930 most forests below the coniferous tree line were inventoried. The 2nd to 5th inventories followed in the years 1937–1986. As of 1954, temporary sample plot clusters on a 3 km × 3 km grid were used as sampling units. Present: The current NFI grid was implemented in the 6th NFI from 1986 to 1993, when permanent plots on a 3 km × 3 km grid were established below the coniferous tree line. As of the 7th inventory in 1994, the NFI is continuous, and 1/5 of the plots are measured annually. All trees with a diameter ≥ 5 cm are recorded on circular, 250 m2 plots. The NFI grid was expanded in 2005 to cover alpine regions with 3 km × 9 km and 9 km × 9 km grids. In 2012, the NFI grid within forest reserves was doubled along the cardinal directions. Clustered temporary plots are used periodically to facilitate county-level estimates. As of today, more than 120 variables are recorded in the NFI including bilberry cover, drainage status, deadwood, and forest health. Landuse changes are monitored and trees outside forests are recorded. Future: Considerable research efforts towards the integration of remote sensing technologies enable the publication of the Norwegian Forest Resource Map since 2015, which is also used for small area estimation at the municipality level. On the analysis side, capacity and software for long term growth and yield prognosis are being developed. Furthermore, we foresee the inclusion of further variables for monitoring ecosystem services, and an increasing demand for mapped information. The relatively simple NFI design has proven to be a robust choice for satisfying steadily increasing information needs and concurrently providing consistent time series.

Sammendrag

In this study, we aim at developing ways to directly translate raw drone data into actionable insights, thus enabling us to make management decisions directly from drone data. Drone photogrammetric data and data analytics were used to model stand-level immediate tending need and cost in regeneration forests. Field reference data were used to train and validate a logistic model for the binary classification of immediate tending need and a multiple linear regression model to predict the cost to perform the tending operation. The performance of the models derived from drone data was compared to models utilizing the following alternative data sources: airborne laser scanning data (ALS), prior information from forest management plans (Prior) and the combination of drone +Prior and ALS +Prior. The use of drone data and prior information outperformed the remaining alternatives in terms of classification of tending needs, whereas drone data alone resulted in the most accurate cost models. Our results are encouraging for further use of drones in the operational management of regeneration forests and show that drone data and data analytics are useful for deriving actionable insights. Key words: UAV, DAP, forest inventory, photogrammetry, precommercial thinning, airborne laser scanning.

Sammendrag

As a carbon dioxide removal measure, the Norwegian government is currently considering a policy of large-scale planting of spruce (Picea abies (L) H. Karst) on lands in various states of natural transition to a forest dominated by deciduous broadleaved tree species. Given the aspiration to bring emissions on balance with removals in the latter half of the 21st century in effort to limit the global mean temperature rise to “well below” 2°C, the effectiveness of such a policy is unclear given relatively low spruce growth rates in the region. Further convoluting the picture is the magnitude and relevance of surface albedo changes linked to such projects, which typically counteract the benefits of an enhanced forest CO2 sink in high-latitude regions. Here, we carry out a rigorous empirically based assessment of the terrestrial carbon dioxide removal (tCDR) potential of large-scale spruce planting in Norway, taking into account transient developments in both terrestrial carbon sinks and surface albedo over the 21st century and beyond. We find that surface albedo changes would likely play a negligible role in counteracting tCDR, yet given low forest growth rates in the region, notable tCDR benefits from such projects would not be realized until the second half of the 21st century, with maximum benefits occurring even later around 2150. We estimate Norway's total accumulated tCDR potential at 2100 and 2150 (including surface albedo changes) to be 447 (±240) and 852 (±295) Mt CO2-eq. at mean net present values of US$ 12 (±3) and US$ 13 (±2) per ton CDR, respectively. For perspective, the accumulated tCDR potential at 2100 represents around 8 years of Norway's total current annual production-based (i.e., territorial) CO2-eq. emissions.

Til dokument

Sammendrag

Vi har i dette prosjektet sett på utviklingen av foryngelse, produksjon og skogstruktur etter utførte fjellskoghogster i granskog på Østlandet. Datamaterialet omfatter 15 bestand der det var utført fjellskoghogst for 13-30 år siden, hvor vi i prosjektet har lagt ut temporære prøveflater for å kunne rekonstruere bestandenes utvikling. Videre har vi sett på utviklingen i et forsøk i Gausdal (Mannstadlia), som består av 16 ruter der det var utført fjellskoghogst i 1974-75. Hovedfokuset ar vært å analysere i hvilken grad uttaksstyrke og ulike karakteristika knyttet til gjenstående skogstruktur kan bidra til å forklare variasjonen i produksjon og foryngelse etter hogstene. Videre har vi utført skogøkonomiske analyser for å vurdere økonomien av fjellskoghogstene i Mannstadlia….

Sammendrag

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....

Sammendrag

Det årlige netto opptaket i skogen i Norge økte frem til 2009 (over 35 mill. tonn), og har etter det vist en avtakende trend. I 2018 var det et netto opptak på i underkant av 28 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I en første rapport til Klimakur 2030 – skrevet på oppdrag fra Miljødirektorat og Landbruksdirektoratet - ble det presentert en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere var utredet, samt en kunnskapsoppdatering for noen tidligere utredede klimatiltak. I denne rapporten presenteres ytterligere vurderinger av fire av disse tiltakene; ungskogpleie, grøfterensk, stubbebehandling mot råte og gjødsling med treaske. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), og det er departementene som har gjort utvalget av tiltak som skulle vurderes videre...

Sammendrag

Denne rapporten belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper, hovedsakelig for perioden 2002-2017, basert på data fra Landsskogtakseringen. Dette er utviklingstrekk som reflekterer hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog, og som fra 2011 ble videreført gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende statistikk for tidsrommet 1994-2012 som ble publisert i 2014.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra prognosekjøringer der vi har beregnet poensiell virkestilgang for et område avgrenset til fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, med utgangspunkt i data registrert på Landsskogtakseringens permanente prøvflater i perioden 2013-2017. Prognosene er kjørt for en periode på 100 år og omfatter gran- og furudominert skog på bonitet 11 og høyere. Prognoser er utarbeidet for seks alternativ (Alt. 1-6) der det er lagt til grunn varierende forutsetninger med hensyn til hogsttidspunkt og skogkultur: Alt. 1: Avvirkning ved nedre alderssgrense for hogstklasse V. Tilplanting med gran på 100 % av granskogarealene som avvirkes. Ikke treslagsskifte i furuskog. Alt. 2: Avvirkning 10 år før nedre aldersgrense for hogstklasse V. Tilplanting med gran på 100 % av granskogarealene som avvirkes. Ikke treslagsskifte i furuskog. Alt. 3: Avvirkning 10 år etter nedre aldersgrense for hogstklasse V. Tilplanting med gran på 100 % av granskogarealene som avvirkes. Ikke treslagsskifte i furuskog. Alt. 4: Avvirkning ved nedre alderssgrense for hogstklasse V. Tilplanting med gran på 100 % av granskogarealene som avvirkes. Treslagskifte til gran på 50 % av hogstarealet i furuskog. Alt. 5: Avvirkning ved nedre alderssgrense for hogstklasse V. Tilplanting med gran på 70 % av granskogarealene som avvirkes. Treslagskifte til gran på 50 % av hogstarealet i furuskog. Alt. 6: Avvirkning ved nedre alderssgrense for hogstklasse V. Tilplanting med gran på 50 % av granskogarealene som avvirkes. Treslagskifte til gran på 10 % av hogstarealet i furuskog...

Sammendrag

I denne rapporten presenteres framskrivninger for opptak og utslipp fra arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF) frem til 2100. Framskrivninger av opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser fra arealbrukssektoren er utført i tråd med metodikken brukt i klimagassregnskapet for Norge i 2019 (Miljødirektoratet mfl. 2019), og basert på data rapportert for 2010 – 2017 som referanseperiode. Framskrivningen for opptak og utslipp i skog er basert på tilsvarende metodikk som i referansebanen for forvaltede skogarealer (eng. Forest Reference Level, FRL), som publisert i National Forest Accounting Plan (Klima- og miljødepartementet 2019), men basert på nyeste tilgjengelige data og med implementert politikk. Framskrivningene er utført basert på rapporteringen under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen, samt EUs LULUCF-forordning.

Sammendrag

Short-day (SD) treatment is used by forest nurseries to induce growth cessation in Picea abies seedlings. SD treatment may however increase the risk of reflushing in autumn and earlier bud break the following spring. When the start of the SD treatment is early in order to control seedling height, the duration of the SD treatment should be longer in order to prevent reflushing in autumn. However, due to the amount of manual work involved in the short-day treatment, increasing the number of days is undesirable from a practical point of view. Splitting the SD treatment could be a way to achieve both early height control and at the same time avoid autumn bud break with less workload. We tested how different starting dates and durations of SD treatment influenced on morphological and phenological traits. Regardless of timing and duration of the SD treatment, height growth was reduced compared to the untreated controls. Seedlings given split SD (7+7 days interrupted with two weeks in long days) had less height growth than all other treatments. Root collar diameter growth was significantly less in control seedlings than in seedlings exposed to early (7 or 14 days) or split (7+7 days) SD treatment. There were also differences in the frequency of reflushing and bud break timing among the SD treated seedlings, dependent on duration and starting date. If the SD treatment started early, a continuous 14-day SD treatment was not sufficient to avoid high frequencies of reflushing. However, by splitting the SD treatment into two periods of 7+7 days these negative effects were largely avoided, although spring bud break occurred earlier than in the controls.

Sammendrag

The objective of this study was to assess the use of unmanned aerial vehicle (UAV) data for modelling tree density and canopy height in young boreal forests stands. The use of UAV data for such tasks can be beneficial thanks to the high resolution and reduction of the time spent in the field. This study included 29 forest stands, within which 580 clustered plots were measured in the field. An area-based approach was adopted to which random forest models were fitted using the plot data and the corresponding UAV data and then applied and validated at plot and stand level. The results were compared to those of models based on airborne laser scanning (ALS) data and those from a traditional field-assessment. The models based on UAV data showed the smallest stand-level RMSE values for mean height (0.56 m) and tree density (1175 trees ha−1 ). The RMSE of the tree density using UAV data was 50% smaller than what was obtained using ALS data (2355 trees ha−1 ). Overall, this study highlighted that the use of UAVs for the inventory of forest stands under regeneration can be beneficial both because of the high accuracy of the derived data analytics and the time saving compared to traditional field assessments.

Til dokument

Sammendrag

Root rot in Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) causes substantial economic losses to the forestry sector. In this study, we developed a probability model for decay at breast height utilizing 18,141 increment cores sampled on temporary plots of the Norwegian National Forest Inventory. The final model showed a good fit to the data and retained significant relationships between decay and a suite of tree, stand and site variables, including diameter at breast height, stand age, altitude, growing season temperature sum (threshold 5°C), and vegetation type. By comparing model predictions with recorded decay at stump height in an independent data set, we estimated a proportionality function to adjust for the inherent underestimation of total rot that will be obtained by applying a probability model derived from increment cores sampled at breast height. We conclude that the developed model is appropriate for national and regional scenario analyses in Norway, and could also be useful as a tool for operational forestry planning. This would however require further testing on independent data, to assess how well the new model predicts decay at local scales.

Sammendrag

Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles. [...] Denne rapporten er en revidert utgave av NIBIO rapport 3(142) 2017, M-921. Kapittel 4.5: Volum, og tilhørende tabeller i vedlegget, er oppdatert på grunn av endring i grunnlagsdata.

Sammendrag

For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte av variablene som omfattes av kontrollene, slik som omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. Omfanget av lukkede hogster synes har derimot hatt en nedadgående trend de senere årene.

Sammendrag

I områdene øst for Glomma sør for Elverum har fylkesmennene takket nei til tilbud om frivillig vern av flere skogområder. Begrunnelsen for dette er at områdene ikke har hatt tilstrekkelig høy kvalitet ut fra den metodikken som legges til grunn for verdisetting av skog. Det er ønskelig å undersøke om data fra Landsskogtakseringen kan brukes til å beskrive hva som er potensialet for å finne arealer i dette området som kan vernes gjennom ordningen frivillig vern av skog. I tillegg vil det med bakgrunn i beskrivelsen av skogtilstandsvariablene bli vurdert om resultatene kan bidra til bedre vurderinger av hvilke arealer som bør prioriteres for vern i denne regionen.......

Til dokument

Sammendrag

The ericaceous shrub bilberry (Vaccinium myrtillus L.) is a keystone species of the Eurasian boreal forest. The most optimal light condition for this plant is partial shading. Shade from the forest canopy depends on the stand density, a forest attribute that can be manipulated by forest managers. Most previous studies of the relationship between bilberry abundance and forest density have not explored the potentially modifying impacts of factors like stand age, tree species composition, and the solar irradiation at the site, as determined by location and topography. Using data from the Norwegian National Forest Inventory, we developed a generalized linear model applicable to estimate local bilberry cover across a wide range of environmental conditions in Norway. The explanatory terms in the final model were stand density (basal area per ha), solar irradiation, stand age, percentages of deciduous, pine, and spruce trees, summer (June-August) mean temperature and precipitation sum, mean temperature in January, site index, and soil category, in addition to the two-way interactions between stand density and the following: solar irradiation, stand age, percentage of deciduous trees, and percentage of Norway spruce (Picea abies). The final model explained ca. 21% of the total variation in bilberry cover. We conclude that a stand density of c. 30 m2 ha−1 in general will create favourable conditions for bilberry. If the forest is younger than 80 years old, or dominated by Norway spruce or deciduous trees, the optimal stand density is reduced to around 20 m2 ha−1. In a forest dominated by Scots pine (Pinus sylvestris), basal areas up to 40 m2 ha−1 would be beneficial to bilberry abundance. Our results demonstrate the importance of considering interactions between stand density and other stand and site characteristics.

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller informasjon om tilstand og utviklingstendenser for foryngelse i skog, med utgangspunkt i data fra Resultatkartleggingen, Landsskogtakseringen og Økonomisystem for Skogordningene (ØKS). Oppdraget har videre omfattet å vurdere styrker og svakheter ved dagens systemer for innhenting av tilstandsdata om foryngelsesaktiviteten i Norge, og foreslå metoder og eventuelle verktøy som vil gi bedre oversikt over foryngelsestilstanden på årlig basis...

Til dokument

Sammendrag

In the Nordic-Baltic region, there has been a growing concern about an increasing occurrence of multiple tops in young stands of Norway spruce. There is however a lack of documentation on the amount of such damages, and the causal agents involved. In two separate studies in SE Norway, we assessed the frequency of multiple tops in young sapling-sized stands, and studied the relationship between the occurrence of multiple tops and lammas growth the previous growing season on the sample trees. Study 1 included 44 planted and 10 naturally regenerated stands, while Study 2 included 68 planted stands with information on seed source. Among sample trees with multiple tops, 57% (Study 1) and 32% (Study 2) had signs of lammas growth the previous autumn, either in the form of an extended leading shoot or swollen bud. Site index as well as sample tree height were positively correlated to the occurrence of both lammas growth and multiple tops in both studies. In Study 1 we show that the probability of lammas growth was significantly higher in planted than in naturally regenerated stands. In Study 2 we show that it was higher in stands planted with seedlings grown from stand-origin seeds compared with improved seed material. Furthermore, the results of both studies show that lammas growth occurs most frequently among the dominant trees in the stand.

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over hvordan skog med fleretasjet bestandsstruktur er fordelt innen like arealkategorier i norsk skog. Vi har også sammenstilt data for å belyse om sjiktning i skog overlapper med forekomst av død ved og andre viktige livsmiljø (MiS) som skal ivaretas gjennom avsetting av nøkkelbiotoper, samt med dekning av blåbær. Utgangspunktet har i hovedsak vært Landsskogtakseringens senere registreringer i produktiv skog i hogstklasse III-V, men det er også anvendt data fra tidligere takstomdrev for å beskrive utviklingen av andel fleretasjet skog.........

Sammendrag

I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...

Sammendrag

Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles...

Til dokument

Sammendrag

Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av målet om 10% skogvern som Stortinget har vedtatt. I denne rapporten har vi evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sam-menhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Vi påpeker mangler og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern. Andel vernet skogareal i Norge er i dag 5,0% basert på data fra kartserien N50 og 4,0% basert på Landsskogtakseringens data. Det inngår ca 114 flere verneområder i beregningen basert på N50, og skogarealet er definert litt videre enn i Landsskogtakseringen. Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3%-8,3%) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh) og for «varme» vegetasjonssoner (boreonemoral, sørbo-real) (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog inneholder vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet. I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal, men det er også 140 slike skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog. Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av kjente forekomster finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene (fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog) og mellom fylkene (fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark). Det er imidlertid stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, kar-planter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kart-legging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter. Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes po-tensial for å dekke disse manglene, anbefaler vi følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover: 1. Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone. 2. Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i boreone-moral eller sørboreal sone. 3. Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet. 4. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog. Norge, verneområder, skog, naturvariasjon, naturtyper, arter, store områder, økologisk nettverk, mangelanalyse, prioritering av nytt vern KEY WORDS Norway, protected areas, forest, natural variation, nature types, species, large contiguous areas, ecological network, gap analysis, priorities for new conservation

Sammendrag

Natural regeneration of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) is a relatively common practice in Norway on medium to low site indices. However, seedling establishment is often hampered by rapid regrowth of competing vegetation in scarified patches. The aim of our study was to examine the effect of coordinating scarification towards an expected seed-fall, by studying germination and seedling establishment in scarified patches of different age (fresh, one- and two-year-old). The experiment was conducted in two stands in southeast Norway that were clear-cut in 2007. Scarification was applied to subplots in autumn 2008–2010. To simulate seed-fall, seeds were sown in fresh scarification patches in spring 2009–2011, in one-year-old patches in 2010 and 2011, and in twoyear- old patches in 2011. Both germination and seedling survival were negatively affected by the age of the scarified patches. Germination was higher, and mortality lower, at the small fern woodland site, compared with the bilberry woodland site. Sowing in fresh patches also resulted in increased height and root collar diameter of the seedlings compared with sowing in older patches. It is likely that the competing vegetation both on the site and in the scarification patches affected the growth of the seedlings. In conclusion, the age of the scarified patches affected both germination and mortality, as well as early growth of the seedlings.

Sammendrag

Removal of logging residues causes significant nutrient losses from the harvesting site. Furthermore,collection of residues into piles could lead to small-scale differences in establishment conditions for seedlings. We studied the effects of stem-only (SOH) and aboveground whole-tree harvesting (WTH) on Norway spruce (Picea abies) seedling growth and pine weevil (Hylobius abietis) damage at two sites (SE and W Norway). We also compared two planting environments within the WTH plots (WTH-0: areas with no residues, WTH-1: areas where residue piles had been placed and removed before planting). In practice, one-third of the residues were left on site after WTH. After three growing seasons there were no differences for height or diameter increment between SOH and WTH (WTH-1 and WTH-0 combined) treatments. However, relative diameter increment was largest for WTH-1 seedlings and lowest for WTH-0 seedlings. Few seedlings sustained pine weevil attacks at the W Norway site, with no differences among treatments. At the SE Norway site, the percent of seedlings damaged by pine weevils and average debarked area were significantly higher after WTH (82% and 3.3 cm2) compared to SOH (62% and 1.7 cm2). We conclude that WTH may lead to spatial differences in establishment conditions.

Til dokument

Sammendrag

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble etablert av Miljødirektoratet i 1991 og har i hele løpe-perioden vært drevet av NINA. Hovedformålet for programmet er at det skal fungere som et økologisk varslingssystem og gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra utvalgte overvåkingsområder. I denne oppsummeringsrapporten gir vi en presentasjon av hvordan de mest sentrale overvåkingspara-meterne for elg, hjort og villrein har utviklet seg i løpet av hele programperioden (1991-2016). I tillegg gir vi en generell vurdering av bestandsutviklingen på nasjonalt og regionalt nivå samt en grov oversikt over tilstand og utvikling i beitetilbud og beitetrykk på aktuelle trearter. Det vies ekstra oppmerksomhet til dataene og prosjektaktiviteten fra siste kontraktsperiode (2012-2016). Overvåkingsprogrammet har blitt gjennomført i samsvar med oppdragsgivers (Miljødi-rektoratet) spesifikasjoner. I siste kontraktsperiode ble det opprettet to nye overvåkingsområder for hjort. Disse er begge opprettet på Østlandet, der hjortebestandene er økende. I tillegg har vi etablert prøveflater for å overvåke utviklingen av lavbeitene på Hardangervidda. Dette ble gjort for å få bedre oversikt over hvordan denne ressursen varierer med villreinens bestandsstørrelse og bestandskondi-sjon. Vi gjennomførte også en undersøkelse av nøyaktigheten av dagens metodikk for alders-bestemmelse av eldre dyr basert på tannsnitt, og en undersøkelse av hvordan elg- og hjortebe-standene har utviklet seg i antall og utbredelse siden slutten av 1800-tallet. I overvåkingsområdene for elg har det i hele overvåkingsperioden vært stor variasjon i be-standstetthet og bestandskondisjon innen og mellom bestander. I Oppland, Trøndelag og Nord-Norge har bestandene økt eller vært relativt stabile i perioden, mens Vestfold/Telemark og V-Agder har hatt en generell nedgang. I Hedmark viser bestanden store svingninger og har vært tilnærmet halvert og fordoblet i perioden. I siste delperiode er trenden negativ eller stabil i alle områdene med unntak for Nordland der bestanden er økende. Bestandstettheten, målt som antall felte dyr pr. km2 i siste delperiode, er lavest i Troms, Nordland, Vestfold/Telemark og Agder (0,20-0,25 elg felt pr. km2) og høyest i Nord-Trøndelag (0,40 elg felt pr. km2). I Opp-land og Hedmark er tettheten i en mellomstilling (0,25-0,35). Til tross for stabil eller synkende bestandstetthet i de fleste områdene, er trenden i bestands-kondisjon fortsatt negativ. Størst nedgang i hele overvåkingsperioden ser vi i de to sørlige be-standene. Her har slaktevektene sunket for alle kategorier dyr siden oppstarten av overvå-kingen og det samme gjelder for rekrutteringsratene i Vest-Agder. I de siste to delperiodene er det imidlertid nedgangen i vekter og rekrutteringsrater i Hedmark og Nord-Trøndelag som har vært mest markert. I Oppland, Nordland og Troms er det også negative tendenser, men langt mindre påtagelig enn i de andre overvåkingsområdene. NØKKELORD : beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, KEY WORDS : browse abundance, browsing pressure, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe deer, ungulate management

Til dokument

Sammendrag

The goal of this study was to assess the long-term effects of partial harvesting and supplementary soil scarification on the frequency of root and butt rot in managed uneven-sized Norway spruce stands. Frequency of rot and the population structure of the rot fungi were assessed on 1353 stumps after clear-cutting 21 years after a selection harvesting experiment. The initial experiment was comprised of three harvest strength (low, intermediate and high) of single-tree selection, removing approximately 25, 45 and 65% of the stand basal area. Uncut control plots were established at the same time. Supplementary soil scarification was applied in subplots within the single-tree selection plots, using a medium-sized excavator. After clear-cutting the stumps were analyzed with respect to rot caused by Heterobasidion parviporum, Armillaria spp., Stereum sanguinolentum as well as other rot fungi. Rot caused by Armillaria spp. was most common (8.6% of the stumps), while infection by H. parviporum (2.9%) or S. sanguinolentum (3.0%) was less frequent. The group “other rot” (5.4%) comprised 21 identified taxa, each occurring in 1–15 stumps. Significantly lower rot frequencies were found for the uncut control (16.3%) and intermediate harvest strength (15.7%), compared with low harvest strength (23.6%). A rot frequency of 21.0% was found in the high harvest strength. In two of three harvest strengths, the rot frequency was higher than for the uncut control. As the observed rot frequencies did not increase consistently with increasing harvest strength, the results do not completely support the initial expectations of increased rot after single-tree selection compared with the uncut control. However, since the probability of rot in individual stumps on plots treated with single-tree selection was significantly affected by the distance to the nearest strip road (H. parviporum) as well as dependent on the size of and distance to the nearest stump of trees cut during the experimental harvest (H. parviporum, S. sanguinolentum and total rot), it is evident that the single-tree selection harvesting was partially responsible for some of the observed rot. One of the selection criteria in the initial harvest was a sanitary removal of trees of poor vitality. Varying degrees of sanitation felling may therefore have offset the effects of new infections in wounds or spread of rot fungi through adjacent stumps. Supplementary soil scarification in small gaps of the residual stand had no significant effect on the frequency of rot, suggesting that such treatment may be used to facilitate regeneration in uneven-sized spruce stands on similar sites.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse i 2016. Datagrunnlaget omfatter 1 038 foryngelsesfelt som er kontrollert i felt av kommunal skogbruksmyndighet, der det enkelte felt er trukket ut for kontroll basert på innmeldt hogstkvantum tre år tidligere (2013). Ut fra dette er det beregnet et samlet avvirkningsareal i 2013 på 449 298 dekar. Andelen av foryngelsesarealet der foryngelsesmetoden var planting var på 56,5 prosent, en nedgang fra 59,7 prosent i 2014. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse, eller såing, ble anvendt på hhv. 7,5 og 0,4 prosent av det kontrollerte arealet, som er tilnærmet samme andeler som på feltene som ble kontrollert i 2015. Arealer som var tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde i 2016 en andel av 21,9 prosent. Dette er også tilnærmet likt som året før...

Sammendrag

Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) understory seedlings, growing in partially harvested plots with different canopy cover in a boreal spruce stand, were spot fertilized (Hydro 15-4-12) 9 years after planting. The principal aimwasto test the hypothesis that nitrogen (N)availability influences growthof understory seedlings at intermediate but not at lowlevels of irradiance. In addition, we tested the combined influences of N and light availability on selected morphological and phenological traits, covering a 2-year period after treatment. Diffuse radiation (DIFR) at the seedling level was estimated from hemispherical photographs and ranged from 19 to 46 per cent of DIFR in openconditions. Fertilizer applicationwasassociatedwithamarkedincreasein foliarNconcentration.Thefertilized seedlings grew better in height and root collar diameter compared with unfertilized controls. While the absolute growth in both diameterand height increased with increasing DIFR, seedlings also responded to improved nutrient availability across the rangeof light conditions studied. Fertilizer treatment did not affect thenumberof nodal buds, but we observed a higher apical dominance ratio and advanced bud burst in fertilized seedlings. In conclusion, nutrient availability influenced growth and bud phenology of understory Norway spruce seedlings at least down to 20 per cent DIFR.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller hovedresultater fra prosjektet «Råte i granskog – utbredelse og konsekvenser for valg av omløpstid». Det er gjennom prosjektet utviklet en prediksjonsmodell for råte i enkelttrær med utgangspunkt i forklaringsvariabler som beskriver egenskaper ved det enkelte tre, samt egenskaper ved bestandet, voksestedet og temperatursummen i vekstsesongen. Datamaterialet som ble brukt til å utvikle modellen omfatter nærmere 18 000 borprøver fra Landsskogtakseringen, innsamlet i perioden 1986-2004 i fylkene på Østlandet, Sørlandet og Midt-Norge samt Nordland. Den totale råtefrekvensen i hele datamaterialet som ble anvendt for å lage modellen var på 9,5 prosent. Dette er noe høyere enn den gjennomsnittlige råtefrekvensen på 7,9 prosent som ble funnet av Huse (1983), i en undersøkelse av borprøver fra Landsskogtakseringen 1964-1976. Vi kan imidlertid ikke ut fra dette konkludere entydig at råtefrekvensen i norsk skog er økende. Dette blant annet med utgangspunkt i at det i datamaterialet fra perioden 1986-2004 ser ut til å heller være en viss fallende tendens over tid, når en sammenligner råtefrekvensen fra borprøver innsamlet i henholdsvis første og siste del av denne perioden innen samme regioner. Den utviklede modellen er anvendt på enkelttredata fra Landsskogtakseringens 10. takstomdrev (2010-2014) for å estimere omfanget av råte gitt dagens skogtilstand, og for vurderinger av prioritering av bestand for avvirkning. Modellkjøringen gir en estimert råtefrekvens i dagens hogstklasse 5 på 16,8 prosent, økende til 26,4 prosent etter korrigering for underestimering av total råte ved boring i brysthøyde. Ved å gruppere datamaterialet på bonitetsklasser og aldersklasser (omregnet relativt til hogstmodenhetsalder) framgår at boniteten isolert sett er en lite egnet indikator for valg av hogstalder i gran, når sannsynligheten for råte legges til grunn ved prioriteringen mellom bestand. Ved samme alder relativt til hogstmodenhetsalder (her: nedre aldersgrense for hogstklasse 5), får vi imidlertid som resultat en klart høyere råterisiko for skog på vegetasjonstypene lågurtskog og kalklågurtskog, sammenlignet med øvrige vegetasjonstyper. Som en del av prosjektet har vi også sammenstilt råtedatene fra landsskogflatene i Nord- Trøndelag og de deler av Sør-Trøndelag som ligger på Fosenhalvøya, og analysert råtefrekvensen opp mot konsentrasjoner av grunnstoffer som er ekstrahert fra sand og grus fra mellomstore bekker i regionen. Dataene ble samlet inn i perioden 1983-1985 i forbindelse med Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt Nord-Trøndelagsprogram (Sæter 1987). Konsentrasjoner målt i sedimentprøvene ble aggregert til vassdragsnivå og korrelert mot faktisk (observert) råtefrekvens og mot den uforklarte restvariasjonen i råtefrekvens predikert med modellen (residualanalyse). Et fellestrekk for de korrelasjonene som var signifikante på minst 10%-nivå, er at de fleste var negative (økt konsentrasjon = redusert råte). Blant disse elementene tilhører de fleste (Fe, Ti, Cu, Co og Zr) kategorien transisjonsmetaller i periodesystemet, mens Mg er et jordalkalimetall. Kun P, som er et ikke-metall, var signifikant positivt korrelert med råte.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.

Sammendrag

Skogen har vært, er og vil være en viktig ressurs i Norge. Skogen leverer biomasse til produksjon av en mengde forskjellige varer: bioenergi i mange former, treprodukter til bygningsindustri, papir og papp, og avanserte produkter fra bioraffineringsprosesser. I fremtiden vil trolig trebaserte produkter dekke et enda bredere produktspekter. Tilgangen på biomasse er imidlertid begrenset, selv om bevisst forvaltning kan øke tilgangen utover dagens nivå. Skogen leverer også andre økosystemtjenester, som biodiversitet og friluftsliv, og kan ikke minst spille en rolle i det grønne skiftet. Men optimal forvaltning for klima og næring kan stå i motsetning til optimal forvaltning for andre økosystemtjenester.

Sammendrag

Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober. Etter overlay mot registrerte skogreservater (januar 2015) ble det identifisert 313 ordinære landsskogflater og 796 tilleggsflater for perioden 2012-2016. Det er forventet at antall flater vil øke etter hvert som nye arealer eventuelt blir vernet. 57 av de ordinære flatene og 120 av tilleggsflatene hadde produktiv- eller uproduktiv skog som arealtype og inngikk i utvalget av flater som ble taksert etter Landsskogtakseringens feltinstruks i 2015. Arealtypen for de resterende tilleggsflatene som inngikk i utvalget for inneværende år ble undersøkt på flybilder. Landsskogtakseringens rutiner for å etablere prøveflater, er at de skal etableres så sant det ikke er forbundet med fare for feltpersonellet å oppsøke flata. I 2014 og 2015 var det ingen flater i skog som ikke kunne oppsøkes. I 2012 og 2013 var det henholdsvis tre og fire flater som var utilgjengelige. Fordi overvåkingsprogrammet for skog i verneområder følger Landsskogtakseringens rutiner for dataforvalting, kvalitetssikring av data og bearbeiding, vil dataene som er generert til og med feltsesongen 2015 være ferdigstilt til anvendelse i juni 2016. Rapporten gir en oversikt over overvåkingsprogrammet, dets design for etableringen av tilleggsflater i naturreservater med skog som vernetema, metodikken for innsamlingen av data og erfaringer fra feltregistreringene som er gjennomført de fire første sesongene.

Sammendrag

Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn (Miljødirektoratet 2014). I rapporten ble en rekke tiltak i skog beskrevet. Denne rapporten er en del av neste fase av dette arbeidet, som er å utdype analysen av mulige tiltak og virkemidler. Her beskriver vi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et utvalg klimatiltak i skog. Det er på ingen måte noen uttømmende oversikt over klimatiltak, men dekker et utvalg som det var ønske om å belyse nærmere. Disse er belyst nærmere med hovedvekt på karbonopptak og –lagring. Betydning for andre økosystemtjenester, som for eksempel biodiversitet og friluftsliv, er ikke belyst. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet kan kort oppsummeres slik: Fra 1990 og frem til 2012 har et bruttoareal på 1,4 mill. daa blitt avskoget (NIR 2014). Basert på data fra Landsskogtakseringen ser vi at den viktigste årsaken er nedbygging av skogareal til ulike formål (73 % av arealet), etterfulgt av omdisponering til beite (16 %). Om lag 29 % av skogen som avvirkes, hogges før hogstmodenhetsalder. Av dette arealet utgjør hogstklasse IV 25 %, mens hogstklasse III eller yngre utgjør 4 %. Skog definert som ”yngre skog” etter forslag til revidert PEFC skogstandard utgjør 9 %. Generelt benyttes relativt skånsomme metoder for markberedning i Norge i dag, og disse er vurdert til sannsynligvis å ha liten eller ingen effekt på karbonmengder i jorda over tid og over det totale areal. Tettere planting gir høyere volumproduksjon tidlig i bestandets liv. I følge resultatkontrollen i 2013 hadde 29 % av det totale foryngelsesarealet et plantetall under anbefalt nivå i bærekraftforskriften. Framskrivningene av skogbestokningen viser at en fortsettelse av dagens praksis på årlig foryngelsesareal fra 2015 og frem til 2100 akkumulert gir 83,5 millioner tonn CO2 lavere opptak enn om arealet hadde vært plantet med anbefalt tetthet. Høyere plantetetthet gir også økt mulighet for å ta ut virke gjennom tynning. Vi mener det er potensial for økt tynningsaktivitet, uten at dette vil redusere produksjon (opptak) på lenger sikt. Tynning kan øke potensialet for mer bruk av GROT (heltretynning). Ved tynning og gjødsling kan andelen sagtømmer i det hogstmodne bestandet øke, og samtidig kan tynning være ønskelig for å lage stabile bestand som kan overholdes utover normal hogstmodenhetsalder. Uttak av hogstrester (GROT) gir råstoff til bioenergi, som kan brukes til å erstatte fossile brensler. Forutsatt høstet på en bærekraftig måte, kan uttaket av GROT sannsynligvis økes uten redusert fremtidig produksjon (opptak). En lavskjerm med bjørk over granforyngelse vil, dersom den skjøttes riktig, gi en høyere total volumproduksjon på arealet over ett omløp sammenlignet med et renbestand med gran.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt etter de tre første årene i kontraktsperioden 2012–2017. I rapporten gir vi en oversikt og kvalitetsvurdering av data innsamlet i årene 2012–2014 og viser utviklingen i flere sentrale overvåkingsparameter fra de respektive overvåkingsområdene for elg, hjort og villrein. I tillegg gir vi en generell vurdering av bestandsutviklingen på nasjonalt og regionalt nivå samt en grov oversikt over tilstand og utvikling i beitetilbud og beitetrykk på aktuelle trearter. I de tre siste årene har vi stort sett fått inn data med samme omfang og kvalitet som i forrige kontraktsperiode (2007–2011), men med noe variasjon mellom områder. I tillegg er det å merke seg at vi har opprettet 2 nye overvåkingsområder for hjort. Disse er begge opprettet på Østlandet, der hjorten nylig har etablert seg og bestandene er økende. Utviklingen i den samlede tettheten av hjortevilt i Norge er nedadgående. Siden toppåret i 2010, felles det nå færre elg, hjort og rådyr, og den samme utviklingen finner vi i antallet elg, hjort og rådyr som er påkjørt og drept i trafikken. Trenden i bestandstetthet varierer likevel mye mellom bestander og arter. Generelt sett har det vært en økning i antallet villrein, og avskytningen har økt de siste tre årene. Dette skyldes mest at bestandstettheten har økt mye på Hardangervidda. Samlet ser vi likevel ingen dramatiske endringer i bestandstettheten av hjortedyr i Norge. Det meste av bestandsvariasjonen skyldes varierende jakttrykk, og i de aller fleste tilfellene er variasjonen et resultat av en ønsket utvikling. I Norge er ikke elg, hjort eller villrein særlig utsatt for predasjon, og følgelig er det bare unntaksvis at rovdyr har en stor effekt på bestandsdynamikken. Tilsvarende ser vi ikke tegn til tetthetsavhengige responser i overlevelse (utenom jakt) og kalveproduksjon av en slik styrke at disse alene kan føre til bestandsnedgang. Dette betyr likevel ikke at bestandene er upåvirket av tetthetsavhengige effekter. Særlig i hjortebestandene har vi de siste 20 årene sett en kraftig reduksjon i slaktevekter og fruktbarhetsrater i takt med økende bestandstetthet. Dette er mest sannsynlig en respons på økt konkurranse om maten med påfølgende redusert vekst. Tilsvarende ser vi i villreinområdene indikasjoner på at kalveproduksjonen varierer med varierende bestandstetthet, men stor variasjon mellom år gjør det vanskelig å konkludere entydig. I flere av elgområdene har bestandskondisjonen sunket mye de siste 25 årene, selv i områder der bestandene samtidig er redusert. Et presserende spørsmål er derfor om kondisjonsnedgangen på 1990-tallet utelukkende er forårsaket av de høye bestandstetthetene eller om også andre faktorer helt eller delvis ligger til grunn for den manglende positive responsen i bestandskondisjon. For å bedre kunne avklare slike spørsmål har vi igangsatt en mer regulær overvåking av beitegrunnlaget i skogen. Dette gjennomføres som et samarbeid med Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap, som i 2 takster (9. takst: 2005–2009, og 10. takst: 2010– 2014), har gjennomført taksering av beitetrykk og beitetilbud i den skogdekte delen av landet. Datamaterialet som er innsamlet så langt synes å være av rimelig høy kvalitet og vi forventer å benytte dette langt mer aktivt i årene som kommer. Spesielt ønsker vi å undersøke hvordan beitetilbud og beitetrykk varierer mellom områder, og i hvilken grad beitetilbud og bestandstetthet i kombinasjon kan forklare den store variasjonen vi ser i elgens bestandskondisjon i Norge. Beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt,hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, Browse abundance, Browsing pressure, Moose, Norway, Population monitoring, Red deer, Reindeer, Roe deer, Ungulate management

Sammendrag

I denne rapporten gis en beskrivelse av dagens praksis og status med hensyn på gjennomføring av foryngelseshogster og etterfølgende tiltak for å etablere foryngelse i norsk granskog. Datamaterialet er i hovedsak basert på den årlige Resultatkontrollen for skogbruk/miljø, supplert med data fra Landsskogtakseringen innen utvalgte tema. Resultatene er gjengitt for fem ulike regioner som omfatter: Region 1: Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark Region 2: Oppland og Buskerud Region 3. Vestfold, Telemark og Aust-Agder Region 4: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Region 5: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland) Oppsummert viser resultatene at det er et potensial for å øke skogens produksjon ved å redusere andelen forsømte foryngelsesfelt og gjennom tiltak for tettere foryngelser på plantet areal. I og med at andelen foryngelsesfelt med utilfredsstillende tetthet øker med økende bonitet, er konsekvensene sett i et produksjonsperspektiv større enn arealandelen tilsier. Økt fokus på tettere foryngelser synes derfor å være nærliggende om en ønsker å øke mulighetene for økt virkeuttak og et større karbonlager i skogen på mellomlang og lang sikt. Markberedning vil i så måte kunne være et aktuelt tiltak på vesentlig større arealer enn tilfelle er i dag, spesielt på Østlandet. Resultatene viser også at en betydelig andel av avvirkningen gjennomføres før normal hogstmodenhetsalder, med et potensielt tilveksttap og redusert karbonlagring på arealene som konsekvens. Bedre kunnskap om grunnlaget for skogeiernes beslutninger om å hogge, knyttet til for eksempel driftsøkonomi, forventet prisutvikling, skogtilstand og risiko ved å overholde skogen til hogstmodenhetsalder, vil kunne avdekke bakenforliggende årsaker til tidlig avvirkning.

Sammendrag

Direktoratet for naturforvaltning (DN) (Miljødirektoratet f.o.m. 1.juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev...

Sammendrag

For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte miljøhensynsindikatorer, slik som gjensetting av livsløpstrær og omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. For andre parametere, slik som bruk av lukkede hogster, er det vanskelig å peke på tydelige endringer.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2013, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse er basert på 1 040 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2013 på 60,0 %, en økning i forhold til nivået de siste årene. Andelen som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har gått tilsvarende ned og omfattet i 2013 21,8 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 6,7 % av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,3 prosent...

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over skogressursene som grunnlag for vurdering av avvirkningsmulighetene, med hensyntaken til miljø og driftskostnader, i de neste 30 år. I rapporten gis en oversikt over dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høyde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Brutto volum i dagens hogstklasse V utgjør vel 400 millioner kubikkmeter med bark. Vi har med bakgrunn i tilgjengelige data og et sett med forutsetninger estimert at miljøhensyn inkludert vern utgjør en reduksjon av tilgjengelig volum på 14 prosent. Kvantumet som vokser inn i hogstklasse V vil øke gjennom hele 30-årsperioden 2014-2043, fra litt under ni millioner kubikkmeter per år i første tiårsperiode til 13,7 millioner kubikkmeter per år i den tredje perioden (etter fradrag for miljøhensyn). Det er her tatt utgangspunkt i en framskriving av volumet til hogstmodenhetsalder. Dette volumet inkluderer imidlertid topp, bult, småtrær som ikke er nyttbare, og trær som ikke holder tømmerkvalitet (ofte kalt topp og avfall). Vi har med bakgrunn i data fra de permanente flatene i Landsskogtakseringen estimert reduksjonen ved omregning fra stående volum («skogskubikk») til volum som kan omsettes («tømmerkubikk») til 15 prosent. En vesentlig del av skogressursene er lokalisert i områder langt fra vei og/eller i bratt terreng, og gir ikke grunnlag for lønnsom skogsdrift gitt dagens driftskostnader, virkepriser og infrastruktur (skogsveier). Dette gjelder i størst grad den skogen som allerede er hogstmoden, mens den arealmessige fordelingen i forhold til driftsveilengde og terrengbratthet er gunstigere for skog som vokser inn i hogstklasse V de kommende tiår. Gitt at det relative forholdet mellom driftskostnader og virkepriser ikke endres vesentlig, vil vi få en en økt andel areal med positiv driftsnetto, noe som sannsynliggjør økt virketilgang i årene framover. Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom den eksisterende hogstmodne skogen og skogen som blir hogstmoden de neste 30 år. En vesentlig forskjell er treslagsfordelingen, der gran utgjør 56 prosent av tilgangen av ny hogstmoden skog de neste 30 år, mens granandelen er kun 41 prosent i dagens hogstmodne skog. En økning av granandelen kan forventes i alle landets regioner og er en logisk følge av de historiske endringer i skogskjøtsel med økt planting av gran. En annen viktig observasjon er at over halvparten av tilgangen av hogstmoden skog de neste 30 år vil komme på det sentrale Østlandet, noe som vil styrke denne regionens rolle som det viktigste området for skogproduksjon. Etter fradrag for miljøhensyn og svinn, og ved kun å inkludere arealer med en estimert driftskostnad på maksimalt 250 kroner per kubikkmeter, synes det fullt forsvarlig ut fra ressursgrunnlaget å øke årlig hogstkvantum til om lag 15 millioner kubikkmeter («tømmerkubikk»). Dette under forutsetning av at tynningsuttaket framover holder seg minst på samme nivå som i dag. For å komme fram til et anslag på hva som er tilgjengelig for industriell bruk må det gjøres et ytterligere fradrag for virke som ikke kommer for salg (hjemmeforbruk, ved).

Sammendrag

Denne rapporten belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper i perioden 1994-2012, hovedsakelig basert på data fra Landsskogtakseringen. Dette er utviklingstrekk som reflekterer hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog, og som fra 2011 ble videreført gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Utviklingstrekk for forekomst av død ved er dokumentert i en annen rapport og omtales ikke her. Arealet som dokumenteres i denne rapporten er i de fleste sammenstillingene produktiv skog som ikke er vernet etter Naturmangfoldloven, det vil si de arealene der norsk skogbruk forvaltes etter Skogbruksloven. For de fleste egenskapene vises utviklingstrekk for forskjellige landsdeler, vegetasjonssoner, vegetasjonstyper, bonitetsklasser og hogstklasser. Arealet av gammel skog er jevnt økende på landsbasis gjennom hele perioden for to aldersklasser (120-159 år, 160 år eller eldre). Den samme tendensen gjelder for de fleste undergrupper, men enkelte undergrupper har en stabil andel gammel skog gjennom tidsperioden. Parallelt med denne utviklingen har det vært en kraftig vekst i stående volum. Dette gjelder alle treslag og diameterklasser; størst relativ vekst har funnet sted for diameterklassen «over 40 cm».

Sammendrag

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som verneteama (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. [...]

Til dokument

Sammendrag

Forests will play a crucial role in the transformation from an economy based on fossil fuels to one relying on renewable resources. Hence, besides being a source of raw material for the forest industry, in the future, forests are expected to increasingly contribute to the production of energy as well as providing a wide range of environmental and social services. Thus, the objective of the present study is to assess the short-term and long-term potential for increasing sustainable wood supply in the EFINORD countries. Present practices and prospects for intensive forest management have been assessed using information from a questionnaire complemented by compilation and evaluating of national forest inventory (NFI) data and other forest sector relevant information. The study indicates a striking variation in the intensity of utilisation of the wood resources within the EFINORD region. For the region as a whole, there seems to be a substantial unused (biophysical) potential. However, recent NFI data from some countries indicate that annual felling rates can be underestimated. If felling rates are higher than currently recognised then, given the increased demand for wood-based energy, there appears to be a need to discuss strategies for large-scale implementation of more intensive forestry practices to ensure that the availability of wood resources in the future can meet an increasing demand in the EFINORD countries.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2012, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 990 foryngelsesfelt. Arealmessig er det små endringer med hensyn på valgt foryngelsesmetode sammenlignet med kontrollen i 2011. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2012 på 53,5 %, mens naturlig foryngelse utgjorde 27,1 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,6 % av det kontrollerte arealet. Det ble ikke registrert sådde arealer blant de utvalgte feltene i 2012. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 11,8 % av det kontrollerte foryngelsesarealet. Kontrollen i 2012 synes dermed å bekrefte en positiv tendens fra de seneste årene, ved at arealene som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt noe mindre. Resultatene viser imidlertid fremdeles et betydelig behov for oppfølgingstiltak, som omfattet 44 % av arealene. Det er først og fremst behov for suppleringsplanting og ugress-/vegetasjonskontroll som oppgis av kontrollørene. I årets rapport har vi foretatt en gjennomgang av sentrale miljøhensynsparametere i foryngelseskontrollen, for å belyse utviklingstrekk over tid. Resultatene tyder på en positiv utvikling for noen parametere, bl.a. omfang av miljøregistreringer før hogst og overholdelse av livsløpstrær på foryngelsesfeltene. For andre parametere er det vanskelig å peke på tydelige endringer. Dette gjelder for eksempel omfanget av bruk av lukkede hogster der registreringene ikke viser noen økning i den perioden registreringene dekker. [...]

Til dokument

Sammendrag

Skogarealet i Rogaland er dekket av 46 % lauvtredominert skog, hvorav 30 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 16 %, mens 35 % er furudominert skog og 3 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen granskog er mindre i Rogaland enn landsgjennomsnittet, mens andelen bjørkeskog er høy. På landsbasis utgjør granarealet 36 %, furuarealet 29 %, og lauvskogarealet 33 %. Hogstklassefordelingen i Rogaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 8 % er ung skog i hogstklasse 2. De andre hogstklassene har en mere normal fordeling. Figuren viser også en større prosentvis andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) jo eldre skogen er.

Til dokument

Sammendrag

Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.

Sammendrag

Bakgrunnen for denne rapporten er dels indikasjoner på mer vind- og tørkeskader i eldre granskog i oslo og akershus, og dels de ekstra utfordringene slike skader gir for skogbehandlingen i oslomarka med de restriksjoner som ligger i markaforskriften. Data for avgang på landsskogtakseringens flater i disse fylkene viste at avgangen i eldre granskog de siste 15 år ikke var uvanlig høy, og den synes ikke å ha vært økende de senere årene. Vi undersøkte også forekomst av døde grantrær i forhold til avstand til bestandskant både på landsskogtakseringens flater og ved registrering på flybilder. Flybildeundersøkelsen er i denne omgang kun gjort i fire utvalgte områder i nordmarka. De to datasettene gav ikke helt konsistente resultater, noe som kan skyldes både metodiske forskjeller og naturlige faktorer som geologi. Samlet sett viste resultatene likevel at forekomsten av vindfall og tørrgran økte nær kant. Ved avstander under 10 m fra kant var det omkring 3 ganger så høy forekomst av dette som lengre unna. Dette indikerer at gjenstående gammel skog mellom snauflater ikke bør være smalere enn 40 m, men dette vil avhenge sterkt av denne skogens stabilitet mot vind, tørke og barkbiller. Mengden kant, og dermed risikoen for vindfall og tørkeskader, øker sterkt dersom man reduserer flatestørrelsen ned mot 1 daa eller mindre.

Sammendrag

Aktuelle skogskjøtseltiltak er vurdert med hensyn på effekten på karbonlagring og karbonopptak i Akershus. Analysene er basert på areal- og skogdata fra Landsskogtakseringen, og prognoser som framskriver skogtilstanden med hensyn på volum, tilvekst og biomasse i en hundreårsperiode ut fra definerte forutsetninger om skogbehandling. Vurderte tiltak er økt plantetetthet, endret avvirkningsnivå og økt omløpstid, tynning, uttak av hogstavfall til energiformål, og gjødsling. I tillegg er andre aktuelle tiltak kort omtalt. Det har i hele perioden 1920-1999 vært en økning i stående volum i Akershus, med totalt stående volum i Akershus på 31,9 mill. m3, og årlig tilvekst på nærmere 1,3 mill. m3 i siste fylkestakst (1999). Omregnet til CO2-ekvivalenter utgjør den levende trebiomassen i skog 54,5 mill. tonn, mens årlig brutto tilvekst er på nærmere 1,9 mill. tonn CO2. Hovedeffektene av ulike skjøtselstiltak er sammenstilt i tabellen under. Disse viser at det gjennom økt fokus på en klimarettet skogskjøtsel vil være mulig å øke CO2-bindingen i skogen i vesentlig grad. Gjennom høsting av hogstavfall og økt tynning og gjødsling er det rom for å ta ut et større energipotensiale fra skogen enn det som utnyttes i dag. Tiltak som øker skogproduksjonen vil på sikt kunne gi grunnlag for substitusjonseffekter utover dette, men slike effekter har vi ikke vurdert spesifikt her....

Sammendrag

Fra en fryktet undergang for snart 100 år siden er mengden skog i Norge i dag større enn noensinne. God kunnskap om skogen bidrar til beslutninger som sikrer at miljøogopplevelsesverdier ikke forringes,og at ressursene fortsatt kan utnyttes på en bærekraftig måte også i de neste 100 år.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater som er framkommet gjennom den årlige resultatkontrollen for skogbruk og miljø i de syv kommunene i Glåmdalsregionen. Kontrollen utføres av kommunal skogbruksmyndigehet og ble første gang gjennomført i 1994. Rapporten er basert på data fra til sammen 1 200 kontrollfelt som er oppsøkt i perioden 1994-2011....

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2011, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 1 018 foryngelsesfelt. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden var planting var i 2011 på 52,9 %. Arealer som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse utgjorde 7,7 %, mens såing utgjorde 0,5 % av totalarealet. Areal tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde 27,6 %. Andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse var på 11,4 %. Denne andelen har vært noe lavere de to siste årene sammenlignet med nivået sett over tid. Foryngelsesplikten ble vurdert som oppfylt på 86,9 % av arealet der foryngelsesmetoden er planting, og på 69,2 % av arealet som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Det er imidlertid vurdert å være et behov for oppfølgende tiltak i om lag halvparten av disse arealene, og på en drøy tredjedel av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse. På arealer som ikke er tilrettelagt for foryngelse oppgis at over fire femtedeler av arealet har behov for oppfølgende tiltak. Det er kontrollert 158 skogsbilveganlegg i 2011. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2011. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente og avsluttede takstprosjekter. Takstene omfatter et areal på 4,2 millioner dekar fordelt på 3 959 eiendommer, med en gjennomsnittskostnad på 10,4 kroner per dekar. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiSregistreringer et areal på 100 677 dekar.

Sammendrag

Fra en fryktet undergang for snart 100 år siden er mengden skog i Norge i dag større enn noen sinne.

Til dokument

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap utgir nå sjette utgave av ”Statistikk over skogforhold og –ressurser i Norge”. Landsskogtakseringen har et landsdekkende nett av permanente fl ater som registreres over en femårsperiode. Den 9. landsskogtaksering ble avsluttet i 2009, og den 10. landsskogtaksering startet opp i 2010. Denne rapporten baserer seg på resultater fra den 9. landsskogtakseringen....

Til dokument

Sammendrag

Skogarealet i Sogn og Fjordane omfatter 53 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 14 %, mens 31 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Sogn og Fjordane viser at 43 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 13 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en relativt høy andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8).

Til dokument

Sammendrag

Skogarealet i Troms omfatter 88 % lauvtredominert skog, der 77 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 4 %, mens 6 % er furudominert skog. Ca 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy....

Sammendrag

In this report, the oral and poster contributions of the scientific conference “Forest Management and Silviculture in the North – Balancing Future Needs” have been compiled. The conference was arranged 6-8 September 2011 in Stjørdal, Norway, gathering more than 50 delegates from seven countries. The conference was hosted by the Norwegian Forest and Landscape Institute and was initiated jointly by IUFRO WP 1.01.01 Boreal forest silviculture and management and the SNS network group Sustainable forest management in northern Fennoscandia (NORFOR).

Sammendrag

Four Norway spruce stands treated with single tree selection were studied 11 years after the cuttings. In each of the stands we performed four strengths of cuttings in 0.2 ha plots, with removals ranging from zero to 70 % of the basal area. We investigated accumulated and annual growth, changes in stand structure, tree age and tree damage. 10-20 % of the living trees were still damaged 11 years after the cutting. The diameter distribution displayed a reverse J-curve in all plots both before and after the cuttings. Eleven years later, the curve is only slightly changed. Annual ring widths from 300 increment cores were analysed. Most trees started to increase the growth two or three years after the cutting. This improved growth accelerated the following six or seven years with 20-80 % increase. Both small and large trees reacted, including severely suppressed trees. The initial crown volume and crown vitality after cutting is essential for the increased growth since several years are necessary to build up a larger and better crown. A reduced volume per hectare provided an increased growth for each of the remaining trees and indicates less competition for nutrients and light after cutting. The observed growth during the 11-year post-harvest period was about 10 % less than the estimated yield capacity for even-aged stands.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2010, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Foryngelseskontrollen er fra og med 2010 noe endret i forhold til tidligere praksis, ved at den nå gjennomføres på felter som ble avvirket tre år tidligere, mens kontrollobjektene tidligere ble valgt ut blant hogster gjennomført to år før kontrollåret. Dette medfører at det i både årets og fjorårets kontroll er valgt ut felter som ble avvirket i løpet av 2007. Resultatene fra årets foryngelseskontroll er basert på 941 kontrollerte foryngelsesfelt.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over den produktive skogen langs kysten, med fokus på ressursgrunnlaget, tilgjengelighet for utnyttelse og hogstaktiviteten de senere årene. Videre presenteres prognoser for framtidig virketilgang (balansekvantum og langsiktig produksjonsnivå) med ulike forutsetninger om økonomisk drivverdig areal. Egne prognoser er også kjørt for å estimere effekten av miljørestriksjoner, varierende skogkulturinnsats og økt treslagsskifte på tilgjengelig kvantum. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng....

Sammendrag

Med grunnlag i Landsskogtakseringens prøveflater beskriver denne rapport skogtilstanden på vernet areal samt vurder mulighetene for økt overvåking av vernet areal gjennom Landsskogtakseringen. I henhold til Landsskogtakseringens utvalgskartlegging er 2,3% av den produktive skogen vernet, mens andelen er 5,5% for den uproduktive skogen. Dette betyr at 3,1% (343 000 ha) av det totale skogarealet er vernet. Størsteparten av den vernete produktive skogen er i naturreservater (134 000 ha), mens nasjonalparkene utgjør en relativt liten del av det vernete produktive skogarealet (55 000 ha). Den mest vanlige skogtypen i vernområdene er bjørkedominert skog, det vil si arealer hvor over 70% av det stående volum er bjørk (120 000 ha). Et nesten like stort areal er furudominert (106 000 ha), mens grandominert skog utgjør et noe mindre areal (60 000 ha). Fordelingen av den vernete skogen på produktivitetsklasser viser at høyproduktiv og middels produktiv skog er underrepresentert, mens lavproduktiv og uproduktiv skog er overrepresentert. […]

Til dokument

Sammendrag

Skogarealet i Nordland er dekket av 62 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 29 %, mens 8 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy.

Sammendrag

Le gel printanier peut etre dommageable pour les semis de Picea abies (L.) Karst. nouvellement plantes si leur rythme de croissance n'est pas suffisamment adapte aux conditions climatiques de la station forestiere. Les objectifs de cette etude consistaient a determiner de quelle facon le debourrement et la resistance au gel printanier sont influences par un traitement de jours courts (JC) appliques a differents moments et avec differents regimes de temperature durant la periode de formation des bourgeons. A la suite d'un entreposage hivernal, la resistance au gel a ete evaluee apres une, trois et cinq semaines dans des conditions de forcage. Le traitement JC a avance le debourrement comparativement aux semis temoins. Par comparaison, le moment du traitement et les differentes temperatures ont eu peu d'effet sur le debourrement. Le traitement JC a augmente la resistance au gel des aiguilles d'un an pendant la periode de desendurcissement. Applique tot, le traitement JC a augmente la resistance au gel des aiguilles d'un an et le diametre au collet comparativement a une application plus tardive. Il est important que la periode de noirceur atteigne une duree critique lorsque le traitement JC prend fin pour eviter une deuxieme eclosion des bourgeons. Des temperatures basses a la suite du traitement JC ont augmente la resistance au gel des aiguilles et diminue celle de la tige. Les effets contraires de la temperature sur differents tissus vegetaux demontrent l'importance d'examiner differents tissus apres des essais de gel-degel. Spring frost may result in detrimental damage in newly planted Picea abies (L.) Karst. seedlings if their growth rhythm is not sufficiently adapted to the climatic conditions on the forest site. The aims of this study were to evaluate how bud break and spring frost hardiness were influenced by short-day (SD) treatments with different timing and different temperature regimes during bud formation. Following winter storage, frost hardiness was tested after 1, 3 and 5 weeks in forcing conditions. The SD treatment advanced bud break compared with the control seedlings. In comparison, the effects of timing and the different temperatures on bud break were small. The SD treatment improved frost hardiness in first-year needles during dehardening. The early SD treatment resulted in improved frost hardiness in first-year needles and greater root collar diameter compared with later SD treatment. To avoid a second bud flush, it is important that a critical night length is attained when the SD treatment terminates. Low temperatures following the SD treatment resulted in increased hardiness of the needles and decreased hardiness of the stems. The contrasting effect of temperature in different plant tissues demonstrates the importance of examining different tissues following freezing tests.

Sammendrag

Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, og treet utvikler høstskudd. Dette pågår utover sensommeren og tidlig høst, og resulterer i en forsinket vekstavslutning og innvintring. Det nye skuddet tåler lite frost så lenge det er i aktiv vekst, og risikoen for frostskader på høsten øker derfor. Forsinket innvintring kan også resultere i dårligere vinterherdighet, og øke risikoen for frostskader gjennom vinteren.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra en taksering av naturlig foryngelse i 99 bestand på bonitet G14 i Romedal og Stange allmenninger. Arealene ble markberedt i perioden 2001–2006, og var avvirket ved flatehogst der målet var naturlig foryngelse av gran basert på frø fra bestandskant. Takseringen ble gjennomført i juni – oktober 2008. Arealene fordelte seg med 29 bestand i bærlyngskog, 52 bestand i blåbærskog, og 18 bestand i småbregneskog. Granplanter som hadde spirt våren 2007 (toårig gran) utgjorde det største bidraget til foryngelsen i de fleste bestandene....

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2009, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på kontroll av 967 foryngelsesfelt som er avvirket i løpet av 2007. Andelen av arealet der foryngelsesmetoden er planting var i 2009 på 55,6 %, og har økt vesentlig siden kontrollåret 2008 da andelen var 40,1%. Andelen som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse har endret seg relativt lite siden 2008, mens det er registrert nedgang i andelen av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse, og andelen der det ikke er gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse. Til sammen 72,0 % av foryngelsesarealet har en tetthet i foryngelsene i henhold til anbefalingene eller høyere der foryngelsesmetoden er planting. Innen arealene som forynges ved en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse er andelen 67,6 %, mens 43,9 % av arealet som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har et planteantall på nivå med anbefalingene eller høyere på kontrolltidspunktet. Der det ikke var tilrettelagt for foryngelse hadde det meste av arealet (71,3 %) et planteantall per dekar under bærekraftforskriftens minstekrav. Resultatene viser videre at om lag fire femtedeler av foryngelseshogstene (% av areal) gjennomføres før skogen når hogstklasse V. Omfanget av tidlig hogst var vesentlig høyere i granskog (21,9%) enn i furuskog (10,4%), og økte med økende bonitet uansett treslagsammensetning i det forrige bestandet. Det er kontrollert 296 skogsbilveganlegg i 2009 som gir en kontrollprosent på 36 %. Antallet kontrollerte anlegg er omtrent det samme som i 2008. Resultatkontrollen viser at det i selve godkjenningsprosessen blir gjort få endringer av vegplanene. Dette indikerer at planene er godt gjennomarbeidet før de kommer til formell behandling. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også tilfellet i 2009. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfatter 20 godkjente takstprosjekter totalt. Takstene representerer 1,87 millioner dekar fordelt på 3 158 eiendommer med en gjennomsnittskostnad på 11,3 kroner per dekar. Dette er en økning på om lag fire kroner per dekar i forhold til 2008. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiS-registreringer et areal på 35 391 dekar.

Sammendrag

In trees adapted to cold climates, conditions during autumn and winter may influence the subsequent timing of bud burst and hence tree survival during early spring frosts. We tested the effects of two temperatures during, dormancy induction Mid mild spells (MS) during chilling, on the timing of bud burst in three Picea abies (L.) Karst. provenances (58-66 degrees N). One-year-old seedlings were induced to become dormant at temperatures of 12 or 21 degrees C applied during 9 weeks of short days (12-h photoperiod). The seedlings were then moved to cold storage and given either continuous chilling at 0.7 degrees C (control), or chilling interrupted by one 14-day MS it either 8 or 12 degrees C. Interruptions with MS were staggered throughout the 175-day chilling period, resulting in 10 MS differing in date of onset. Subsets of seedlings were moved to forcing conditions (12-h photoperiod, 12 degrees C) throughout the chilling period, to assess dormancy status different timings of the MS treatment. Finally, after 175 days of chilling, timing of bud burst was assessed in a 24-h photoperiod at 12 degrees C (control and MS-treated seedlings). The MS treatment did not significantly affect days to bud burst when given early (after 7-35 chilling days). When MS was given after 49 chilling days or later, the seedlings burst bud earlier than the controls, and the difference increased with increasing length of the chilling period given before the MS. The 12 degrees C MS treatment was more effective than the 8 degrees C MS treatment, and the difference remained constant after the seedlings had received 66 or more chilling days before the MS treatment was applied. In all provenances, a constant temperature of 21 degrees C during dormancy induction resulted in more dormant seedlings (delayed bud burst) than a constant temperature of 12 degrees C, but this did not delay the response to the MS treatment.

Til dokument

Sammendrag

Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder og med sterk vind. En slik utvikling kan bety at vindfelling av frøtrær blir et økende problem ved naturlig foryngelse av furu. Denne problemstillingen var utgangspunktet for en fersk masteroppgave der det konkluderes med at gjensetting av frøtrærne i grupper kan være et aktuelt alternativ i vindutsatte furubestand.

Til dokument

Sammendrag

Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at grana ”husker” klimaforholdene under frødannelsen, og tilpasser seg disse senere i livet. Våre forsøk tyder på at grana også har ”korttidshukommelse”, og justerer knoppbryting om våren etter temperaturen høsten året før.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten er sammenstilt resultater for tilvekst, produksjon og skader i fem storruteforsøk på Østlandet med ulike norske og mellomeuropeiske provenienser av vanlig gran (Picea abies (L.) Karst.). Feltene er fulgt fra tidlig på 1960-tallet og frem til i dag. Fire av feltene ligger i Ringsaker kommune, Hedmark, mens ett er lokalisert ved Maridalsvannet i Oslo. Feltene er anlagt på høg bonitet og er blitt revidert om lag hvert sjette år. Hovedvekten er lagt på resultatene fra siste revisjon, ved 40–45 års alder, ca. 15 år før forventet foryngelseshogst. De østerrikske alpeproveniensene (Mur10 og Lun10) viste den største volumproduksjon, mens ytelsen for det tyske materialet fra Harz (Har5 og Har7) gjennomgående har ligget mellom de østerrikske proveniensene og de norske fra Sør- og Østlandet. Minst vekst og produksjon viser materialet fra Trøndelag. Med unntak for to av feltene i Ringsaker er det imidlertid relativt små eller ingen signifikante forskjeller mellom de mellomeuropeiske proveniensene og de mest vekstkraftige norske materialene....

Til dokument

Sammendrag

Manipulation of the canopy cover and site preparation are the most important silvicultural measures to enhance the conditions for natural regeneration of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). During the early regeneration phase however, seedling mortality may be high, so it is important to study how different combinations of stand-level treatments and site preparation methods affect seedling establishment. We studied emergence, 1st winter and 2nd summer mortality for naturally regenerated spruce seedlings in a field experiment that combined four harvest treatments (shelterwoods of high (SH), medium (SM) and low (SL) residual basal area, and a 50 x 50 m clear-cut (CC)) and two site preparation methods (patch scarification and inverting). The CC had significantly fewer seedlings the 1st fall than the SL and SH (p = 0.0377), and in all harvest treatments, fewer seedlings emerged in inverted than in patch scarified spots (p = 0.0351). Mortality was also lower with patch scarification than inverting (1st winter: p = 0.0565, 2nd summer: p = 0.0377), but was not affected by harvest treatment (1st winter: p = 0.9211, 2nd summer: p = 0.1896). On average, mortality from 1st to 2nd fall reached 38% and 27% after inverting and patch scarification, respectively. First winter mortality accounted for approximately two thirds of the accumulated mortality, regardless of the harvest treatment and site preparation method.

Sammendrag

Med bakgrunn i et ønske om å redusere foryngelseskostnadene og et varslet forbud mot bruk av kjemiske preparater mot snutebiller, har det blitt gjennomført mye forskning i Sverige på alternative metoder for å kunne lykkes med planting av gran (Nordlander et al. 2006). Miniplanter (Lindström et al. 2004) har i denne sammenheng blitt fremholdt som et interessant alternativ. Slike planter dyrkes frem fra frø til levering i løpet av 8-10 uker, når de er blitt noen få centimeter høye. Den korte produksjonstiden gir lavere produksjonskostnad per plante og økt fleksibilitet ved at planteproduksjonen lettere kan tilpasses etterspørselen. Utprøving av plantetypen under ulike skogforhold er imidlertid nødvendig før den eventuelt tas i praktisk bruk. Hvordan plantene greier seg mot snutebiller og konkurranse fra vegetasjonen på hogstflater, og mot oppfrost når det markberedes, er sentrale spørsmål som må avklares.

Til dokument

Sammendrag

We studied first winter frost-heaving damage to one-year-old Picea abies (L.) Karst. seedlings planted in gaps made by group fellings (large circular gaps, ca. 500 m(2)) and single-tree selection cuttings (small irregularly shaped gaps, ca. 175 m 2), as well as in uncut forest. One-month-old seedlings were planted on manually exposed LF, Ae, and B horizons that emulated various intensities and depths of scarification. The three experimental sites were located in multistoried Pinus sylvestris L. or P. abies forests on sandy loam or silt loam in southeastern Norway. Altogether, 5% of seedlings sustained frost heaving damage on the LF horizon, compared with 20% on the Ae horizon and 45% on the B horizon. On average, 31% of the seedlings in large gaps incurred frost-heaving damage compared with 20% in small gaps and 19% in uncut forest. Exposed roots and poorly anchored or uplifted seedlings were recurring classes of damage, especially on the B horizon and in large gaps. The above- versus below-ground biomass ratio of seedlings was higher on the B than on the Ae horizon in uncut forest and large gaps, inferring broken roots. Therefore, to reduce the risk of frost-heaving damage, shallow soil preparation and smaller gap sizes should be used.

Sammendrag

På vegetasjonstypen blåbærskog vil spireforholdene ofte være ugunstige på grunn av et relativt kraftig råhumuslag. I dette forsøket inntraff et svært godt frøår for gran året etter hogsten, men på tross av dette er foryngelsen ved siste revisjon fremdeles utilfredsstillende når det ikke ble markberedt. Andelen sirkelflater uten granforyngelse var svært høy både på kontrollruta og på bledningsrutene med svak og middels uttak. Tilslaget av naturforyngelse på rutene med høyt hogstuttak og småflatehogst var noe bedre, med henholdsvis 43 og 33 % nullruter. Det er likevel klart at markberedning har vært en forutsetning for å oppnå en tilfredsstillende gjenvekst også her.

Sammendrag

According to previous studies, short day (SD) treatment may increase frost hardiness in Picea abies (L.) Karst. seedlings during shoot elongation the next year. The purpose of this study was to examine how timing of the SD treatment affects spring frost hardiness. The following four treatments were applied in the first growth period: natural photoperiod (Nat), or SD treatment (8/16 h, day/night) either from 14-28 July (SD1), 28 July-11 August (SD2), or 11 20 August (SD3). After 125 days in the cold store (October-January), the seedlings were transferred to forcing conditions (20-25oC, 24 h photoperiod) followed by freezing tests at 3, -5, -7 and 9oC when most seedlings had reached bud break stage 7 (Krutzsch index). Seedling height measurements and analyses of carbohydrate status, nitrogen concentration and dry weight of needles after cold storage were done to examine the treatments` impact on seedling quality. SD treatment reduced visual freezing injury to current- and first-year shoots. Mortality occurred at –7 and –9oC and was significantly higher in treatments Nat and SD1 (43% in both) than in the SD2 (23%) and SD3 (15%) treatments. Seedlings from the late SD treatments also showed better height growth and developed more shoots from dormant buds after freezing to –3 and –5oC. Collectively, these findings demonstrate the importance of proper timing of the SD treatment in relation to the seedlings’ natural growth rhythm.

Sammendrag

Kortdagsbehandling i planteskolene sikrer god innvintring og er derfor anbefalt før tidlig høstplanting av gran. Forsøk viser at kortdagsbehandling utført på riktig tidspunkt også forbedrer plantenes frosttoleranse i vekstfasen etter utplanting.

Sammendrag

In this study, forest treated with different strengths of selective cutting (2570 % of volume removed) was remeasured after twelve years in 2005. At each of the sixteen 0.2 ha plots, including four repeats of each treatment, all trees larger than dbh 2.5 cm were calipered. We investigated growth, changes in stand structure, tree age, tree damage and crown condition.The diameter distribution displayed a reverse J-curve at all plots both before and after the cuttings. Twelve years later the curve is only slightly changed. Increment cores from 300 trees were taken to analyse annual growth reactions in different diameter classes. Most trees reacted with increased growth from the second or third year after the cutting.This improved growth accelerated the following six or seven years with 20-80% increase. Both small and large trees reacted, including severely suppressed trees. The initial crown volume and crown vitality after cutting is essential for the increased growth since several years are necessary to build up a larger and better crown. The relationship between increased growth and reduced volume per hectare indicates less competition between trees regarding nutrients and light after the cutting.

Til dokument

Sammendrag

Problemstillingen som behandles i rapporten er valg av strategi for ungskogpleie i naturlige foryngelser av gran hvor konkurransen fra løvtreoppslag varierer fra middels til ekstremt høyt. Utgangspunktet er resultater fra feltene Skallevoll i Vestfold, samt Brekkeskog og Eldor i Ås, som ble etablert mellom 1985 og 1994. Dessuten er publiserte og i begrenset grad også upubliserte resultater fra tilsvarende andre felt, diskutert. På middels bonitet er det ofte mulig å vente med ungskogpleien til grana har nådd to meters høyde og da helrydde feltet. Dersom vedproduksjon er ønskelig, kan det eventuelt settes glissen skjerm med 600 til 800 stammer/ha som avvirkes etter 10-15 år. På høy bonitet som ofte har tette løvoppslag, er en tidlig regulering av løvoppslaget nødvendig for at ungskogpleien skal bli effektiv. Løvoppslaget bør reguleres til 4000-5000 stammer/ha før grana har nådd en høyde på 0,5 meter. Etter 4-5 år kan det være nødvendig å tynne i skjermen som kan avvikles når grana har nådd en middelhøyde på to meter. Dersom forholdene ligger til rette for vedproduksjon eller om det er muligheter for produksjon av sagtømmer, er alternativet at skjermen glisnes ut til mellom 800 og 1000 stammer/ha. Beslutningen om avvirkning av denne ligger da ca. 10 år fram i tiden. Dersom den da avvirkes, vil den negative effekten på granas vekst være merkbar om skjermtrærne er hengebjørk, anslagsvis 30-40 % nedgang i høydevekst, og sannsynligvis betydelig mindre om de er dunbjørk. Kvaliteten på skjermtrærne må være meget bra om det skal satses videre på produksjon av sagtømmer.

Sammendrag

Mortality, injury and height growth of planted Picea abies (L.) Karst. were examined in a six-year period in eight stands in southeast Norway. There were four residual stand densities (shelterwoods of high, medium and low density, 25 x 25 m patch cut) combined with three scarification treatments (unscarified, patch scarification, inverting) in a split-plot design. Mortality was generally low during the experimental period, and did not differ significantly between the residual density treatments (mean=11.1%). Both survival and plant height after 6 years were improved by inverting, while patch scarification was intermediate but not significantly different from the unscarified alternative. The patch-cutting resulted in the tallest plants, while only minor differences in height growth were found between the shelterwood treatments. The frequency of injured plants after six years was not significantly affected by the treatments (mean=10.6%). The improved plant establishment with inverting in this study is in agreement with previous studies on clear-cuts.

Sammendrag

Det ble lagt ut ni forsøksfelter i sjiktet granskog på Østlandet, i 400-600 meters høyde. Åtte av feltene lå på vegetasjonstypen blåbærgranskog. Effekten av hogstmetode (flate, gruppehogst, og skjermstillinger av forskjellig tetthet) og markberedningsmetode (flekkmarkberedning, inversmarkberedning og ingen markberedning) på etablering og vekst av naturlig foryngelse samt kulturplanter ble undersøkt. Begge markberedningsmetodene ga i hovedsak et godt resultat når det gjalt naturlig foryngelse. Det ble noen flere planter med flekk- enn med inversmarkberedning. Et godt frøår rett etter markberedningen bidro til den gode etableringen. Uten markberedning var planteetableringen imidlertid dårlig. Det var noe færre planter på hogstflata enn i de andre hogstbehandlingene. Plantenes vekst ble bedre med økende hogstintensitet. Etter seks vekstsesonger var kulturplantene 30-40 cm høyere enn naturforyngelsen.

Til dokument

Sammendrag

Establishment, survival and height growth of sown and naturally regenerated Picea abies (L.) Karst. seedlings were examined in a 6 yr period in eight stands on bilberry woodland in south- east Norway. Five harvesting treatments (shelterwoods of high, medium and low density, 253/25 m patch-cut, 503/50 m clear-cut) and three scarification alternatives (unscarified, patch scarification, inverting) were combined in a split-plot design. Establishment, survival and plant height after 6 yrs were positively affected by scarification. Significant differences between patch scarification and inverting were not observed, although mortality tended to be lower, and seedlings slightly taller, after patch scarification. Establishment after natural seedfall was least successful on the clear-cut, but more or less equal at the other stand treatments. Height growth increased with decreasing overstorey retention, while there was a tendency towards lower survival on the clear-cuts and patch-cuts. Natural regeneration in the unscarified plots was unsuccessful after 6 yrs, while the different combinations of harvesting and scarification treatments usually gave sufficient regeneration.

Sammendrag

Foliage nutrient concentrations of overstorey and understorey Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.), and height growth and needle weights of understorey saplings, were studied in a seven-year period after harvest. The following treatments were applied on each of three sites five years prior to needle sampling: control with no cutting, partial cutting with 50-60 % removal of basal area, and patch cut (25 x 25 m - 0.063 ha clear-cut). Saplings on control plots had higher concentrations of K and Cu in current-year needles (C) than overstorey trees. Increased harvest intensity led to a reduction of K in C- needles and Mg in (C+1)-needles of saplings, and of B in both saplings (C, C+1) and overstorey trees (C+1). Sapling needle weights generally increased with harvest intensity, whereas no effect of foliage N status on needle weights could be detected. The growth response of saplings was explained by the interaction between foliage N status, quantified as average N concentration in C- and (C+1)-needles, and harvest intensity. The results illustrate that sufficient N supply is a key factor for the ability of advance regeneration to utilize the improved light condition associated with overstorey removal.

Sammendrag

The risk of logging damage to residual trees (height >3.0 m) and advance regeneration saplings (height 0.5–3.0 m) was evaluated after mechanized (single-grip harvesters + forwarders) and motor-manual (chain saw + skidding) selection harvesting in studies I and II. Harvesting took place during the winter season. Mechanized harvesting caused the highest injury rates, and the difference was highest at high cutting intensity in densely stocked stands. Another important difference between the two operating methods was the spatial distribution of the injury risk relative to striproads. The most important injuries on the larger (>3.0 m) trees were stem- and root wounds, and loss of branches. Wounds tended to be larger, and crown injuries more serious, after mechanized harvesting, but differences were not statistically significant. The most frequent injuries on saplings were crown injuries (loss of branches, stem breakage) and stem lean. In motor-manually harvested stands saplings without pre-harvest deformities in the form of top- or leader defects were more prone to damage than saplings with such defects. A similar difference was not found in stands subjected to mechanized harvesting. This result was attributed to the different work patterns during felling and processing with the two operating methods, in combination with the spatial distribution of saplings of different quality relative to larger trees and stand openings. In study III sapling mortality, and recovery from logging damage in a five-year period after selection harvesting, was investigated. Mortality on the different plots (n=11) was highly variable. For saplings without previous logging damage mortality was related to pre-harvest vigour, and increased with increasing cutting intensity in the immediate surrounding of the sapling. Unspecified site factors also contributed to explain the probability of mortality. Saplings that had been pushed over during harvesting often survived and recovered, while injuries to the crown led to poor survival. Crown injuries were most common on plots subjected to mechanized harvesting, while stem lean was correspondingly important on motor-manually harvested plots. Whether this pattern was attributed to differences in temperature at the time of harvesting (winter), or operating method, is uncertain. In study IV advance regeneration responses in terms of height growth, needle dry weights, and foliar nutrient concentrations were compared after three different release treatments: untouched control, selection harvesting with 50-60 % removal of basal area (BA50-60), and patch cut (25x25 m - 0.063 ha clear-cut). The foliar analyses were carried out five years after treatment, and included dominant and co-dominant (overstorey) trees on control and BA50-60 plots. Height growth and needle dry weights of saplings generally increased with increasing overstorey removal. The growth response was explained by an interaction of foliar nitrogen concentration in current (C) and one-year-old (C+1) needles, and degree of overstorey removal. The foliar analyses did, however, not confirm improved N status after cutting. Increasing overstorey removal led to a reduction of K (C), Mg (C+1) and B (C, C+1) in saplings. A parallel decline of B (C+1) occurred in the overstorey trees (BA50-60). Saplings on control plots had higher concentrations of K and Cu in C-needles, relative to overstorey trees. The influence of neighbour tree basal area on sapling height growth and presence of natural defects (top- and leader damage) was examined in study V. The three stands selected for the study had not been subjected to cutting for several decades, and basal areas ranged from 25–33 m2 ha-1. The relationship between growth and four basal area variables was evaluated: basal area (m2 ha-1) of taller (>3.0 m) neighbour trees within 2.82, 3.99 and 5.64 m radius from the sapling (25, 50 and 100 m2 circular plots), and basal area (m2) of trees within 5.64 m radius weighted according to distance from the sapling. A reduction of growth attributed to increasing basal area of neighbour trees was only observed for the tallest saplings (2.1-3.0 m). Between 33 and 42 % of the saplings had leader- or top defects, and damage frequencies increased with declining distance to the nearest taller neighbour tree.

Sammendrag

Injuries and mortality to advance growth (saplings) after selection harvesting was studied in 17 multi-storied Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) stands. Harvest removals ranged from 33 to 67 % of initial basal area. Four of the stands were harvested motor-manually (chain saw + skidding with farm tractors; M-FT). The remaining stands were harvested with single-grip harvesters and forwarders (H-FW). In each stand, injury rates were evaluated on a 24x48 m plot, located between the centrelines of two parallel striproads that were spaced 24 m apart. All logging teams had at least five years of experience in clear-cutting and thinning operations. The trees to be removed, and striproad centrelines, were marked prior to harvest. Mortality varied between 5 and 51 %, whereas total injury (injured + dead saplings) varied between 17 and 76 %. Mortality- and injury levels were generally highest on H-FW plots. Crown reduction and leaning stems were the most frequent types of injury, regardless of operating method. Injury rates increased with sapling height with the H-FW method, whereas the opposite was found on M-FT plots. Saplings without pre-harvest damage in the form of top- or leader defects had a higher probability of being injured than saplings with such damage in stands harvested with the M-FT method. A similar difference was not found on H-FW plots. A logistic regression model show that the spatial risk for injury depends on the interaction between forest condition factors and operational characteristics. Forest condition factors influencing the risk of injury are sapling height and the location of saplings relative to larger residual trees and striproads. Corresponding operational characteristics are operating method and harvest intensity.

Sammendrag

Rapporten inneholder en gjennomgang av tilvekst, volumendringer og av gang i skog i Norge siden midten av 1800-tallet, og omfatter også en generell drøfting av effekten av ulike sko gskjøtseltiltak med tanke på binding av karbon i skog. Endrede driftsformer i skogbruket, tresl agskifte og oppsparing av skog har ført til at stående volum og tilve kst før avvirkninger omtrent doblet fra 1925 til 1990. Resultatet har vært en betydelig økning i netto tilvekst. Prognoser for framtidig u tvikling i en hundreårsperiode viser at nettoopptaket vil øke til ca. 16 mill. tonn CO2 i 2020. Etter 2020 forventes en stabilisering av n ivået. Prognosen forutsetter en konstant avvirkning tilsvarende dagen s nivå. Beregningene er usikre, spesiel t med tanke på en eventuell ø kning av forråtnelse av trær på rot. The report describes the historic development of the Norwegian forest s since the mid-1900 century and the general effect of different silv icultural measures. The results show thatgrowth increments have doubl ed in the period from 1925 to 1990 whereas harvesting, in spite of si gnificant variations from year to year, has been constant on the aver age. This increment is primarily due to a change in forest management practice. The net CO2 sink is projected to increase to about 16 mill . tonnes in 2020 after which it is projected to stabilise. The calcul ations assume a constant harvest level and immediate reforestation of harvested areas. Due to uncertainty about future harvest level and n atural mortality the results are uncertain, particularly for the year s after 2020.