Ivar Gjerde
Seniorforsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roberto Guidetti Łukasz Kaczmarek Milena Roszkowska Terje Meier Tommy Prestø K. Ingemar Jönsson James David Mervyn Speed Elisabeth Stur Ivar Gjerde Lasse Topstad Kristian Hassel Torbjørn EkremSammendrag
Background: Tardigrades are common in most habitats, however few studies have focusedon large faunistic survey, specifically on tardigrade diversity in forests. Up to now, only 61 species have been recorded in different types of forest in Norway with an additional 25 found in limnic environments in forests. Although little is known about the ecological preferences of many species, previous studies have found that tardigrade diversity and community composition are significantly affected by ecological variables. In this study we associate georeferenced tardigrade species records with forest type, substrate type and substrate composition in order to see if tardigrade diversity and species communities can be associated with ecological characteristics of Norwegian forests. Methods: In total 390 moss, lichen and litter samples were collected from 12 forests in central and southern Norway in the summers of 2017 and 2018 and later stored in paper envelopes. For the identification modern literature and keys for specific genera and groups of species were used. For statistical analyses, moss and lichen substrate of each sample was classified according to the main species, life form, growth forms and habitat of substrate and associated with each tardigrade identification and sample metadata. Results: A total of 17 407 specimens were identified, encompassing in total 132 species (including some new species). Species richness increases with precipitation, but does not change with temperature or precipitation seasonality. The distribution of species richness between life forms and forest types showed considerable variation within and among the variables. Disregarding variables with low sample numbers, among life forms only acrocarpous moss samples appeared to deviate with respect to species richness, containing less species than substrates with other life forms. Conclusions: Tardigrades in Norwegian forest are extremely abundant, frequent and diverse. Moreover, it appears that that certain species and/or entire communities prefer specific microhabitats.
Forfattere
Rune Halvorsen Odd Arne Brenn Erik Framstad Geir Gaarder Ivar Gjerde Fride Høistad Schei Olav Skarpaas Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-ThygesonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Data på forekomster av karplanter, lav, moser og vedboende sopp innsamlet i 1997-98 ble analysert med hensyn på artsmangfold og artssammensetning i eldre naturskog og yngre kulturskog i tre ulike studieområder. Det ble funnet klare forskjeller mellom naturskog og kulturskog for lav og sopp (flere arter og annerledes artssammensetning i naturskog), men mindre slike forskjeller for karplanter og moser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten sammenlignes resultatene av to ulike MiS-registreringer gjennomført i henholdsvis 2009 og 2020 i Follsjåområdet i Notodden kommune. Resultatene viste betydelige forskjeller mellom takstene både når det gjaldt totalt areal av registrerte livsmiljøer, fordeling av areal på ulike typer livsmiljøer, og evnen til å fange opp viktige livsmiljøer for rødlistearter. Vi diskuterer årsaker til disse forskjellene, og foreslår også noen muligheter for forbedringer av registreringene.
Sammendrag
Old trees are important for biodiversity, and the process of their identification is a critical process in their conservation. However, determining the tree age by core extraction, ring counts, and eventually, cross-dating by means of dendrochronology is labor-intensive and expensive. Here we examine the alternative method of estimating determining tree age by visual characteristics for old Norway spruce and Scots pine trees. We used forest stands previously identified as “Old tree habitats” by visual criteria in Norwegian boreal forests. The efficiency of this method was tested using pairwise comparison of the age of core samples from trees within these sites, and within neighboring sites. Age regression models were constructed from morphological traits and site variables to investigate how accurately old trees can be detected. Cored trees in the Old-tree habitats were on average 41.9 years older than compared to a similar selection of trees from nearby mature forests. Several characteristics such as bark structure, stem taper and visible growth eccentricities can be used to identify old Norway spruce and Scots pine trees. Old trees were often found on less productive sites. Due to the wide range of environments included in the study, we suggest that these findings can be generalized to other parts of the boreal zone.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten undersøkes og diskuteres hvilke skogtyper innen det Europeiske Natura 2000 systemet som Norge synes å ha et særlig ansvar for. Data fra Landsskogtakseringen sammenlignes med data fra EU på areal av de ulike skogtypene. Det konkluderes med at Norge har et svært høyt ansvar for oseaniske skogtyper, et høyt ansvar for Nordiske skogtyper, og et middels til lavt ansvar for sydlige skogtyper.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av arealer registrert som MiS-livsmiljøet Rik bakkevegetasjon i tre områder på Østlandet. De overordnete målene var å undersøke om arealene tilfredstilte kravene til vegetasjonstyper som definerer livsmiljøet, og om de utvalgte arealene satt av som nøkkelbiotoper skilte seg ut fra arealer utenfor nøkkelbiotopene på samme bonitet og skogtype med hensyn på forekomster av arter innen karplanter og jordboende sopp. Prøveflater (50x50m) i tilfeldig utvalgte nøkkelbiotoper inneholdt Rik bakkevegetasjon i 92% av tilfellene, og hadde en høyere andel av kalklågurtskog og høystaudeskog enn referanseflatene. Det ble funnet et høyere antall karplanter i MiSflatene enn i referanseflatene, men ikke jordboende sopp. For sopp på rødlisten ble det funnet et stort antall rødlistearter, et noe høyere antall arter i MiS-flatene enn i referanseflatene, og at fem av seks flater med >10 rødlistete sopp var MiS-flater. Forskjeller i sammensetningen av arter på flatene var i hovedsak knyttet til geografisk beliggenhet og til vegetasjontyper. Flater i middelaldret kulturskog hadde færre karplanter, men minst like mange arter sopp (inkludert rødlistearter) som naturlig forynget skog. Resultatene viser at nøkkelbiotoper basert på MiS-registreringer fanger opp de vegetasjonstypene og arter som definerer livsmiljøet, men at bruk av skillearter innen karplanter for å lokalisere kalklågurtskog ikke alltid fungerer i tett skog med lite karplanter.
Sammendrag
Red-listed species are often used as target species in selection of sites for conservation. However, limitations to their use have been pointed out, and here we address the problem of expected high spatio-temporal dynamics of red-listed species. We used species data (vascular plants, bryophytes, macrolichens and polypore fungi) from two inventories 17 years apart to estimate temporal turnover of red-listed and non-red-listed species in two forest areas (147 and 195 ha) and of plots (0.25 ha) within each area. Furthermore, we investigated how turnover of species afected the rank order of plots regarding richness of red-listed species, using two diferent national Red List issues (1998 and 2015). In both study areas, temporal turnover was substantial, despite minor changes in the overall number of species. At plot level, temporal turnover in red-listed species was higher than in non-red-listed species, but similar to non-red-listed species of the same frequency of occurrence. Adding the efect of changing identities of species red-listed according to the two Red List issues, further increased the estimated spatio-temporal dynamics. Recorded spatio-temporal turnover also resulted in substantial changes in the rank order of plots regarding richness of red-listed species. Using rare red-listed species for site selection may therefore be accompanied by a higher loss of conservation efectiveness over time than for more common species, and particularly at fner scales. Red-listed species · Site selection · Spatio-temporal dynamics · Temporal turnover
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The pine-dominated forests of Western Norway have been found to harbour viable populations of woodpeckers, including the highly specialized White-backed Woodpecker Dendrocopos leucotos. The aim of this study was to investigate to what extent there were any changes in frequencies of woodpeckers, in particular the White-backed Woodpecker and the Grey-headed Woodpecker Picus canus, by resurveying 60 plots (each 1 km2 ) originally surveyed during 1994/1995. The resurvey was performed in 2013/2014. The White-backed Woodpecker was found to be the most common woodpecker species in both time periods. The Grey-headed Woodpecker was found to have a statistically significant decline from 27% of the 60 plots in 1994/95 to only 12% in 2013/14. The other four species all increased in frequency; although none of those increased frequencies were found to be statistically significant. We discuss possible explanations to why pine forests in Western Norway constitute a valuable habitat for the White-backed Woodpecker at the same time as it has drastically declined in other parts of Norway and Western Europe. In general, the reduced frequency of Grey-headed Woodpecker is not fully understood, although we suggest that cold winters during the years prior to the surveys in 2013/14 may be an important factor.
Sammendrag
I rapporten oppsummerer vi resultater fra en gjennomgang av rødlistete skogsarter (rødliste for arter 2015) og deres tilknytning til livsmiljøer som registreres i MiS (Miljøregistrering i Skog) og hvilke deler av landet artene er registrert (MiS-regioner). Videre ser vi på tilfanget av observasjoner av truete skogsarter innen utvalgte grupper i perioden 2005 til 2015 med utgangspunkt i Artskart, og diskuterer forutsetningene for å fange opp truete arter i nøkkelbiotoper. Det ble bare funnet mindre endringer når det gjelder artenes fordeling på livsmiljø og region når vi sammenlignet rødlistearter fra 2015-rødlisten med rødlistearter fra 1998-rødlisten. Kartfestete forekomster av truete arter har økt eksponentielt de siste 10 årene, men utgjør uansett en svært liten del av faktiske forekomster. Generelt fraråder vi å bruke kjente forekomster av rødlistearter for prioritering av nøkkelbiotoper eller for dokumentasjon av disse, men det bør likevel påpekes at for ivaretagelse av truete arter som ikke tilhører lett avgrensbare livsmiljøer, så vil en slik tilnærming være eneste mulighet.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The long-term success of sites selected for species conservation depends on the persistence of target species. Red List species or threatened species lists are frequently defined as target species, but when Red Lists are updated, their species composition may change. Here we investigate the effects of Red List updates on the long-term robustness of fine-scale site selection. We used records of red-listed species (vascular plants, bryophytes, macrolichens, and polypore fungi) recorded in 1997–1998 in 1058 sample plots (50 × 50 m) from six forest landscapes in Norway, and four consecutive issues of the Norwegian Red List for species (1998, 2006, 2010, 2015). Sites were selected based on the first issue (1998) using both a scoring (“hotspot”) approach and a complementarity approach, and the ability of selected sites to include red-listed species of later issues was measured. In four boreal forests the mean proportion of red-listed species included in selected sites were reduced by18% during the study period, whereas no such effect was found in two hemiboreal forests, where increased clustering of red-listed species in sites compensated for target species changes. Changing target species adds to earlier documented challenges caused by population dynamics, and we suggest that alternatives to using occurrences of target species in site selection should be considered, and particularly at finer spatial scales.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn Ekrem Roberto Guidetti K. Ingemar Jönsson Łukasz Kaczmarek Terje Meier Elisabeth Stur Tommy Prestø Kristian Hassel Karstein Hårsaker Lasse Topstad Ivar GjerdeSammendrag
Background: The knowledge of Norwegian tardigrades is poor and their diversity, distribution and ecology in Norwegian forests is unknown. This project aims to investigate tardigrade diversity associated with different types of substrates in forests in Norway, evaluate the impact of forestry management practices on tardigrade biodiversity for future conservation policies, and expand the DNA barcode library of Norwegian tardigrades. It will also use environmental barcoding of substrates to test the effectiveness of this method in documenting tardigrade diversity and distribution. Results: We collected three hundred bryophyte-, lichen- and leaf litter samples from various protected deciduous and coniferous forests in Norway in 2017. The vegetation in each sample was identified, mostly to species-level. Tardigrades were extracted from most bryophyte- and lichen samples, and some litter samples. Preliminary analyses show that there are differences in abundance and community composition between both forest- and substrate types. Litter samples show lower abundances than bryophyte and lichen samples, but a higher diversity than expected. Conclusions: Remaining samples still need to be processed, but our preliminary conclusion is that different substrates and forest types host different tardigrade communities. DNA-barcoding will be performed on single specimens of as many of the sampled species as possible and added to the Barcode of Life Data Systems database (BOLD). We expect that DNA metabarcoding of environmental samples from selected localities will record the same diversity as traditional extraction of specimens, but also add information on the presence of species that were undetected.
Sammendrag
In temperate forests, red wood ants (Formica aquilonia) are considered ecosystem engineers affecting ecosystem properties and functions. Possible effects of F. aquilonia ants on species communities of invertebrates and plants were studied in the pine-dominated Geitaknottane forest reserve, Norway. Species richness of carabids, lichens and epiphytes (tree-living lichens and bryophytes) was negatively affected by ant mound density. Species of all groups, except for lichens and snails, were affected either positively or negatively by ant presence. Food availability and interference competition are plausible explanations of decreased species richness and negative species associations in carabids; while collecting, foraging and changed chemical environment may explain decreased species richness in lichens and epiphytes. Thirteen out of 15 plant and invertebrate species were weakly associated with ant mound density. Associations of only two species (Carabus violaceus and Drusilla canaliculata) were negative, while Pella humeralis and Agroeca proxima were associated positively and very strongly with ant mounds. Positive associations with ants of those invertebrates may be a response to excessive abundance of food and chemical mimicry.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten undersøkes mulighetene for å kunne predikere forekomster av MiS-miljøer basert på enkle landskapsvariabler fra kart. Disse variablene er helning, bonitet, høyde over havet og avstand fra vei. Vi bruker oversikt over registrerte MiS-miljøer (bruttolister) fra skogbruksplaner fra 10 kommuner på sør-og østlandet til å utarbeide prediksjonsmodeller. Disse prediksjonsmodellene blir så testet ut i 10 andre kommuner fra samme region. Resultatene viser at det er stor variasjon mellom kommuner i hvor stor grad modellene klarer å fange opp MiS-miljøer. Videre arbeid må undersøke mulighetene for å utarbeide ulike modeller i ulike regioner med ulike typer landskap.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten undersøkes og diskuteres mulighetene for å forenkle MiS-registreringer i kyststrøk med mye krevende terreng i forbindelse med feltregistreringer. Vi benyttet registreringer av MiS i Landsskogtakseringen og hogststatestikk som grunnlag for vurderingene. Forutsetningene for forenklinger vurderes å være særlig gode på Vestlandet, men også i Trøndelag finnes muligheter for å redusere arbeidet i felt samtidig som de viktigste livsmiljøene blir registrert.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
På grunn av store begrensninger i tolkningsmulighetene i dag, anbefales det ikke å benytte tall avledet fra norsk rødliste som indikator for utviklingen av miljøtilstanden i skog.
Sammendrag
National Red Lists are widely used prioritizing tools for nature conservation. However, status and trends of species vary with scale, and accounting for a larger spatial scale may provide complementary perspectives for nature conservation.We investigate effects of upscaling and influence of wider-scale distribution patterns for composition of Red Lists. We collated nationally red-listed forest species in Norway, Sweden and Finland, and extracted “Candidates for a Fennoscandian Red List” (CFRL), defined as species red-listed where they appear in the region. For each country, we compared composition of organism groups and forest type associations of species that were national CFRL to the nationally red-listed species not CFRL. European distribution patterns were compared to investigate how broader-scale distribution is reflected in national Red Lists. Among the 4830 nationally red-listed forest species in Fennoscandia, 58% were CFRL. The fraction of species in the different forest type and species groups differed significantly between the two spatial scales for several groups, although the overall differences in composition were relatively small. Red-listed species had more confined distribution patterns, suggesting that many nationally red-listed species owe their status to being at the edge of their distribution range. An up-scaling had a large effect on which species designated to a Red List, but a relatively small impact on which organism groups or forest types that contained most red-listed species. A regional perspective generated by compilation of national Red Lists can give valuable complementary information on the status of species and effects of scale.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Even Bergseng Gry Alfredsen Janka Dibdiakova Lone Ross Ivar Gjerde Aksel Granhus Gunnhild SøgaardSammendrag
Skogen har vært, er og vil være en viktig ressurs i Norge. Skogen leverer biomasse til produksjon av en mengde forskjellige varer: bioenergi i mange former, treprodukter til bygningsindustri, papir og papp, og avanserte produkter fra bioraffineringsprosesser. I fremtiden vil trolig trebaserte produkter dekke et enda bredere produktspekter. Tilgangen på biomasse er imidlertid begrenset, selv om bevisst forvaltning kan øke tilgangen utover dagens nivå. Skogen leverer også andre økosystemtjenester, som biodiversitet og friluftsliv, og kan ikke minst spille en rolle i det grønne skiftet. Men optimal forvaltning for klima og næring kan stå i motsetning til optimal forvaltning for andre økosystemtjenester.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten gjennomgås noen sentrale temaer med relevans for vurdering av miljøregistreringene i skogbruksplanleggingen så langt. Videre skisseres en fremgangsmåte for kvalitetsbedømming av gjennomførte registreringer basert på kvalitetskrav, arealkrav og dokumentasjonskrav, og til slutt oppsummeres anbefalinger for revisjon og videreføring av MiS i en 7-punkts liste.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Ivar GjerdeSammendrag
Rapporten inneholder resyméer av seks fagforedrag som ble holdt på jubileumsarrangementet MiS 15 år på Lysaker, Oslo, 10. november 2015. Foredragene tar for seg ulike temaer som har stått sentralt i forskningsdelen av prosjektet Miljøregistrering i Skog.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
På grunn av store begrensninger i tolkningsmulighetene i dag, anbefales det ikke å benytte tall avledet fra norsk rødliste som indikator for utviklingen av miljøtilstanden i skog.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fride Høistad Schei Hans Blom Ivar Gjerde John Arvid Grytnes Einar Heegaard Magne SætersdalSammendrag
Retention of selected trees in clear-felling areas has become an important conservation measure in managed forests. Trees with large size or high age are usually preferred as retention trees. In this paper we investigated whether a single large or several small trees should be left in clear-felling areas to serve as life boats and future habitat for epiphytic species. The focal species were 25 Lobarion epiphytic lichens hosted by aspen (Populus tremula). We analyzed the relationships between: (1) proportion of trees colonized and tree size, (2) number of lichen thalli (lichen bodies) and aspen area, and (3) number of lichen species and aspen area, for 38 forest sites. Mixed effect models and rarefaction analyzes showed that large and small host trees had the same proportion of trees colonized, the same number of thalli, and the same species richness for the same area of aspen bark. This indicates that larger aspens do not have qualities, beyond size, that make them more suitable for Lobarion lichens than smaller sized aspen trees. None of the species, not even the red-listed, showed any tendencies of being dependent on larger aspens, and our results therefore did not support a strategy of retaining only large and old trees for conservation of epiphytic Lobarion lichens. Additionally, young aspens have a longer expected persistence than old aspens. However, old retention trees might be important for other species groups. We therefore recommend a conservational strategy of retaining a mixed selection of small/young and large/old aspens.
Sammendrag
Several studies have recently reported that common species are more important for species richness patterns than rare species. However, most such studies have been based on broad-scale atlas data. We studied the contribution of different species occupancy, i.e. number of plots occupied, to species richness patterns emerging from species data in 50 by 50 m plots within six 140–200 ha forests in Norway. The study included vascular plants, lichens, bryophytes, and polypore fungi. We addressed the following questions: 1) are common species more correlated with species richness than rare species? 2) How do occupancy classes combine at various levels of species richness? 3) Which occupancy class is best in identifying the overall most species-rich sites (hotspots) by sampling? The results showed that rare species were better correlated with species richness than common species when the information content was accounted for, that high species richness was associated with a higher proportion of less frequent species, and that the best occupancy class for local hotspot identification was species present in 10–30% of the plots within a forest. We argue that the observed correlations between overall richness and sub-assembly richness are primarily structured by the combination of the distributions of species richness and species occupancy. Although these distributions result from general ecological processes, they may also be strongly affected by idiosyncratic elements of the individual datasets caused by the specific environmental composition of a study area. Hence, different datasets collected in different areas may lead to different results regarding the relative importance of common versus rare species, and such effects should be expected on both broad and fine spatial scales. Despite these effects, we suggest that infrequent species will tend to be more strongly correlated to species richness at local scales than at broader scales as a result of more right-skewed species-occupancy distributions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fride Høistad Schei Hans Blom Ivar Gjerde John Arvid Grytnes Einar Heegaard Magne SætersdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Spredning er en grunnleggende egenskap hos alle levende organismer som gjør det mulig å kolonisere nye levesteder når de gamle forsvinner. Det har vært uttrykt bekymring for at skoglevende kryptogamer er begrenset av dårlig spredningsevne slik at de ikke overlever i dagens skoglandskap med korte omløpstider og store avvirkninger. De siste syv årene har vi gjennomført feltundersøkelser av sopp, lav og moser for å studere deres evne til å kolonisere nye miljøer i kulturskogen. Hovedfokus har vært på skogbruk i Skandinavia, og feltinnsatsen har vært konsentrert til Vestlandet og Østlandet. Komparative studier har vært gjort i Nord-Amerika, med feltturer til Island og Ny-Caledonia. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra fi re delprosjekter, initiert og ledet av Biomangfold- gruppen ved Norsk institutt for skog og landskap. Prosjektene har hovedsakelig vært fi nansiert gjennom Norges forskningsråd (Spredningsprosjektet, 158848/I10) med forvaltningsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet (MiS-prosjektet). [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
1. Surrogate species measures of biodiversity (SSB) are used worldwide in conservation prioritisations. We address the important question whether the ideas behind SSB are consistent with current knowledge on distribution patterns of species, as reflected in theories of community assembly. 2. We investigated whether assumptions necessary for successful functioning of SSB (nested species assemblages, cross-taxon congruence, spatio-temporal consistency) were supported by predictions from either niche or neutral community models. 3. We found a general mismatch between ideas behind SSB and ecological community theory, except that SSB based on complementarity may be consistent with niche-based theory when gradients in species composition are strong. 4. Synthesis and applications. The lack of a necessary scientific foundation may explain the disappointing results of empirical tests of SSB. We argue that site selection should be based on costs and opportunities within complementary environmental/land units, rather than expensive inventories of unfounded surrogate species.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det internasjonale biomangfoldåret er på hell. Norge har, i likhet med flere andre land, satt 2010 som frist for å ”stoppe tapet av det biologiske mangfoldet”. Som en del av dette arbeidet fikk Norge i 2009 ny Naturmangfoldlov (Lov om forvaltning av naturens mangfold). I §23 i loven heter det at ”Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert.” Dette åpner for særskilte tiltak, og skal være et virkemiddel for å ta vare på arter som har problemer med å overleve. Men hvilke av de rundt 40.000 naturlig forekommende arter av dyr, planter og sopp i Norge skal prioriteres, og hvilke kriterier skal legges til grunn for utvelgelsen av disse artene?
Sammendrag
Effekter av skogbruk på biologisk mangfold er i dag et viktig tema innen skogforskningen. Vi vet en hel del om artenes biologi, og hvilken type skog og habitater de finnes i. Dette har blant annet gitt mulighet for å registrere og ta vare på arealtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Det vi vet mindre om er hvordan bestandsskogbruket påvirker artenes populasjoner over tid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En satsing på kystskogbruket inklusive økt avvirkning de kommende tiår må foregå innenfor faglig funderte rammer som ivaretar sektoransvaret. Hensynet til biologisk mangfold setter ulike rammer og begrensninger for utnyttelsesmulighetene. De praktiske tiltakene skjer på tre fronter: Gjennom vern av skog (etter naturvernloven), gjennom avsetting av viktige områder for biologisk mangfold og de mer generelle hensyn i skogsektoren inkludert gjennom sertifisering og miljøstandarder samt lover og forskrifter. Noen miljøspørsmål som bør ha forskningsmessig fokus de kommende år er gitt korte kommentarer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arthropods were collected by fogging the canopy of Scots pine Pinus sylvestris selected from a 2 km2 boreal forest area in Sigdal, Norway with the overall purpose to examine whether there were faunal differences in the representation of arthropods among mature and old trees, and specifically for this paper, the biting midges (Ceratopogonidae). Target trees were chosen as pairs, one mature (70-110 years) and one old (250 years or older) tree from six different stands. All knock-down treatments were performed in June and July 1999, before dawn and after a dry and windless night. Knocked-down arthropods were collected in plastic funnels placed systematically on the ground. Funnels remained in place for circa one hour after treatment. Among the 61 species records new to Norway, the most frequently encountered taxon of invertebrates was Diptera, and the family of biting midges, Ceratopogonidae, comprised 30 of 61 (49%) of all new records, compared with the overall species numbers showing 40 biting midges of 193 recorded species (21%). Among the Ceratopogonidae new to Norway, two species new to science and two first records from Europe were found. Coleman rarefaction curves were constructed by running 500 iterations without replacements using EstimateS and showed that there were significantly more new records of Diptera in old trees in comparison with mature trees. A similar pattern of significance (by comparing standard deviations estimated by EstimateS) was found for Diptera when Ceratopogonidae was excluded. New species records of Ceratopogonidae were more common in old trees than in mature trees, although not significantly so. No predominance of new records in old trees was found for arthropods other than Diptera. Old trees are rare and may provide a variety of resources (e.g. resting sites, places to over-winter, hiding places, sites for oviposition, larval habitat, etc.) that are rarely found in younger trees. Thus, the high number of new species records probably result from studying a whole arthropod taxon (Diptera) in a part of a forest ecosystem (canopies) with a suite of microhabitats (old pine trees) that in combination has been poorly investigated earlier.
Sammendrag
Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ”Miljøregistrering i Skog”. Miljøregistreringene gir kartfestet informasjon om forekomst av ulike viktige livsmiljøer i produktiv skog. Bak den praktiske metodikken ligger utarbeidelsen av en generell modell for registrering av biologisk viktige områder. Denne modellen er nå publisert internasjonalt og de viktigste prinsippene er beskrevet her.
Sammendrag
Forest stands are the basic planning units of managed forest landscapes, and the structural composition of these units is important for conservation of biodiversity. We present a methodological approach for identification and mapping of important structural and environmental features of forest stands. Based on an analysis of habitats of red-listed species and a synthesis of results from research on spatial distribution of forest species, we developed a habitat inventory approach (Complementary Hotspot Inventory, CHI) that is currently used in forestry planning in Norway. The CHI maps fine-scale hotspots for 12 habitat types that are further classified according to positions along main environmental gradients (productivity and humidity). Consisting of different substrates in different environments, these habitats to a large degree support different species assemblages. By incorporating both the hotspot and the complementary approach, the CHI produces data tuned for later conservation measures. The high spatial resolution of data facilitates the use of conservation measures at different spatial scales, from single-tree retention to forest reserves. Avalidation test of habitats identified by CHI showed that the density of red-listed species was four times that of randomly selected old forests.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Results from a literature review on pinewood ecology, silviculture, genetics, aspects of history and forest resources of Scots pine (Pinus sylvestris L.) in western Norway are presented. The pinewoods cover 40 per cent of the forested land, 0.31 million ha. During the last 75 years, the area has increased by 17 per cent and the growing stock has risen from 10 to 34 million m3. The impact of man in previous times was very marked, and has had a significant influence on the present forest conditions. The pronounced climatic gradients mixed with the topographic variation - from the coastal plains via the fjord systems to the high mountains - is reflected in rather steep gradients in the pine forest vegetation. Various floristic elements can be distinguished, from oceanic via the suboceanic in the outer islands to the thermophytic, boreonemoral and boreal elements in the inner fjord districts and valleys. The introduction of spruce (Picea spp.) plantations on 10-15 per cent of former native pine forests has not negatively affected the bird fauna at the landscape scale. Although not particular species rich, the pine forests harbour species usually not found in other forest types. So far, most work in the field of silviculture and forest ecology in the pinewoods of West Norway has been in the form of case studies. Implications of the results for forestry in the region are briefly discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En strategi for økt avvirkning må utvikles innenfor faglige baserte miljørammer som ivaretar sektoransvaret for miljø som skogbruket er pålagt (jfr. St.meld. 17, 1998- 1999, Skogmeldingen, og St. meld. 21, 2004-2005, Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand). Det er i første rekke hensyn til biologisk mangfold som vil sette rammer og begrensninger på framtidig nivå på avvirkningen, kanskje i størrelsesorden 15-20 % av potensielt mulig avvirkningsnivå. Det miljøpolitiske strategiske målet for bruk og vern av biologisk mangfold er å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Pr. i dag er det ikke dokumentert at skogbruket har bidratt til å utrydde arter, men ca. 300 rødliste-arter anses å bli negativt påvirket av skogbruk. Tiltak for å ta hensyn til disse artene er innrettet på tre nivåer: vern av skog (etter Naturvernloven), avsetting av viktige områder for biologisk mangfold (BVO), og generelle hensyn av typen kantsoner, evighetstrær, og forlenget omløpstid (Levende Skog standarder). Registrering av livsmiljøer i skogbruksplanleggingen og i Landsskogtakseringen vil være et nyttig virkemiddel til å vurdere trender i miljøforholdene i framtida.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The potential as indicators of species richness were investigated for 178 species belonging to six ecologically defined species groups (epiphytic bryophytes on nutrient-rich bark, epiphytic macrolichens on nutrient rich bark, pendant lichens on conifer trees, bryophytes on siliceous rocks, bryophytes on dead conifer wood, and polypore fungi on dead conifer wood), using species data from 0.25 ha plots from three different coniferous forest areas (ca. 200 ha each). A species was defined as a potential indicator species for a species group within a study area if its distribution was statistically significantly nested within the species-plot matrix ranked according to species richness, and if the plot frequency of the species was less than 25%. Only two species were identified as potential indicators within all three areas and on average ≈80% of the potential indicator species were lost from one area to another. The results indicate that inconsistency between areas in the species’ frequency distributions and their position in nested hierarchies may strongly reduce the general predictive power of indicator species of species richness, even if significantly nested patterns are found at the community level. We suggest that indicators related to amount and quality of habitats may be an alternative to lists of indicator species of species richness.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Gjerde Magne Sætersdahl Jørund Rolstad Ken Olaf Storaunet Hans Blom Vegard Gundersen Einar HeegaardSammendrag
We investigated the relationship between site productivity and diversity of vascular plants, bryophytes, lichens, and polypore fungi in forests based on species richness data in 0.25 ha forest plots (grain size), selected from six 150-200 ha study areas (focus), and spanning over a latitudinal distance of 1350 km (extent) in Norway. We (1) searched for prevailing productivity-diversity relationships (PDRs), (2) compared PDRs among taxonomic groups and species found in different micro-habitats, and (3) investigated the effect of increasing plot (grain) size on PDRs. Using vegetation types as a surrogate for site productivity, we found a general pattern of increasing species richness with site productivity. On average total species richness doubled with a ten-fold increase in productivity. Lichens PDRs stood out as less pronounced and more variable than for other species groups investigated. PDRs of species associated with downed logs tended to level off at high-productive sites, a pattern interpreted as an effect of disturbance. Increasing the grain size >10-fold did not change the proportional difference in species richness between sites with high and low productivity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karl Thunes John Skartveit Ivar Gjerde Josef Stary Torstein Solhøy Arne Fjellberg Sverre Kobro Sueo Nakahara R. Zur Strassen Gijsbertus Vierbergen Ryszard Szadziewski Daniel V. Hagan William. L. Grogan Jr Terje Jonassen Kjetil Aakra Johannes Anonby Lita Greve Berend Aukema Kai Heller Verner Michelsen Jean-Paul Haenni Alexandr F. Emeljanov Per Douwes Kai Berggren Jutta Franzen R. Henry L. Disney Sabine Prescher Kjell Arne Johanson Boris Mamaev Sigitas Podenas Stig Andersen Stephen D. Gaimari Emilia Narchuk Geir Einar Ellefsen Søli Laszlo Papp Fred Midtgaard Arild Andersen Michael von Tschirnhaus Gerhard Bächli Kjell Magne Olsen Hans A. Olsvik Mihaly Földvari Jan Emil Raastad Lars Ove Hansen Per DjursvollSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magne Sætersdal Ivar Gjerde Hans Blom Per Gerhard Ihlen Elisabeth W. Myrseth Reidun Pommeresche John Skartveit Torstein Solhøy Olav AasSammendrag
Vascular plants were investigated as a potential surrogate group in complementary small scale site selection, such as woodland key habitats in Scandinavia. We compared the response of vascular plants to environmental gradients to that of seven other plant, fungal and animal groups within a forest reserve in western Norway using data from 59 plots of 0.25 ha. We also examined whether the spatial changes in species (beta-2 index) of vascular plants matched that of the other groups. All seven groups responded to the same gradients in nutrient richness and humidity as the vascular plants. Furthermore, changes in species composition of vascular plants were reflected in comparable degrees of change among the “target“ groups. The lower the degree of change in species composition between plots in the “target“ groups relative to that of vascular plants, the higher the percentage “target“ species encompassed in a complementary selection of sites based on vascular plants. We conclude that in practical site selection of small scale sites of conservation value, such as woodland key habitats, vascular plants may be used in combination with an inventory of important habitats for rare and/or redlisted forest species, such as dead wood, old trees, deciduous trees, and cliffs.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med rapporten er å gi en innføring i fagområdet spredningsøkologi og gi en oversikt over skoglevende arters spredningsevne. Fokus er satt på truete arter og bevaring av biologisk mangfold i skog. Det er også gitt en oversikt over problemstillinger som er aktuelle for videre forskning. Spredningsevne er en grunnleggende og livsviktig egenskap hos biologiske organismer. Spredning kan defineres som mellom-generasjonsforflytning, dvs. den forflytning som skjer av individer fra en generasjon til den neste. I skogbrukssammenheng dreier det seg om i hvilken grad arter greier å omfordele seg i terrenget når deres livsmiljø fjernes for en kortere eller lengre periode. Spredning kan deles inn i to faser: (1) den fysiske forflytningen av spredningsenheter fra opprinnelig til ny lokalitet, og (2) etableringen av spredningsenheten på den nye lokaliteten (realisert spredning). Litteraturgjennomgangen viser at arter med dårlig spredningsevne og/eller dårlig etableringsevne først og fremst synes å forekomme i følgende organismegrupper og skogsmiljøer: Frøplanter i edelløvskog og andre rike vegetasjonstyper. En rekke arter i denne gruppen sprer seg kun over korte avstander og artene bør i stor grad bevares der de er eller i tilstøtende områder. Biller knyttet til død ved og hule trær, først og fremst i rike løvskoger. Flere arter i denne gruppen sprer seg normalt over korte distanser. Viktige tiltak her vil være å gjenskape nytt substrat i nærheten av kjente forekomster. Epifyttisk lav: Det er to hovedgrupper som skiller seg ut, hengelaver (f.eks. huldrestry, mjuktjafs og trådragg) som hovedsakelig vokser på gamle bartrær, og lungenever-samfunnet som vokser på løvtrær i boreal barskog, temperert løvskog og både på bar og løv i kystområder. Enkelte arter har dårlig spredningsevne, mens andre arter har dårlig etableringsevne. Vern av kjerneområder og lukkede hogstformer er viktige tiltak for denne gruppen. Moser i fuktige miljøer: Her finnes det noe fakta, men i hovedsak er det indikasjoner, på at en del arter sprer seg dårlig. Årsaken til dårlig spredningsevne synes å være at noen arter kun sprer seg vegetativt.
Sammendrag
We fogged trees in two pine dominated forests in Norway with a synthetic pyrethroid in order to compare the canopy-dwelling fauna of arthropods between costal (Kvam) and boreal (Sigdal) sites and between old (250-330 years) and mature (60-120 years) trees at Sigdal. Almost 30,000 specimens were assigned to 510 species; only 93 species were present at both sites. Species diversity, as established by rarefaction, was similar in old and mature trees. However, the number of species new to Norway (including nine species new to science) was significantly higher in the old trees. We suggest that the scarcity of old trees, habitat heterogeneity and structural differences between old and mature trees may explain these patterns. Productivity and topographic position at the site of growth explained the between-tree variation in species occurrence for the more abundant species, which were mainly Collembola and Oribatida. Species diversity was similar at the boreal and coastal sites, but there were clear differences in species composition
Vitenskapelig – Artenes fordeling i skoglandskapet
Ivar Gjerde, Magne Sætersdal, Jørund Rolstad, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Camilla Baumann Ivar Gjerde Hans Blom Magne Sætersdal Jan-Erik Ørnelund Nilsen Beate Løken Ivar EkangerSammendrag
Håndboka består av heftene: Bakgrunn og prinsipper (Hefte 1) - Livsmiljøer i skog (Hefte 2) - Instruks for registrering 2001 (Hefte 3) - Veileder for rangering og utvelgelse 2002 (Hefte 4)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Gjerde Per Gerhard Ihlen Louise Lindblom Erlend Rolstad Karl-Birger Strann Jarle Werner BjerkeSammendrag
Kapittel i Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Hovedrapport.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Epiphytic lichens (and some non-lichenized fungi) on 34 coppices (204 stems) of Corylus avellana were investigated in a 140 ha study area in south-western Norway. A total of 65 species were recorded on a total bark area of 63 m2. Corylus in broad-leaved deciduous forest supported more species of macrolichens, and fewer species of icrolichens, than Corylus in pine forest. The macrolichen flora of the deciduous forest differed from that of the pine forest by having a rich flora of species belonging to the Lobarion alliance. Old Corylus coppices with tall stems (>8 m), large girth (>8 cm diameter at breast height) and a noticeable cover of macrolichens (>10% of bark area) supported the highest number of rare species, and overall, species of mcrolichens. More than 50% cover of icrolichens indicated richness and rarity of microlichens on Corylus
Sammendrag
The beetle fauna of 299 sporocarps of the bracket fungus Fomitopsis pinicola in a 200 ha spruce forest in southeastern Norway was investigated in relation to sporocarp, tree and forest variables. The sporocarps contained 36 species of beetles, of which six species are on the Norwegian Red List. Of 12,373 individual beetles collected, 91 % were Cis glabratus. Plots of species accumulation curves suggested that there may be more than 60 beetle species present in F. pinicola in the area, but that probably all the specialist Ciidae were found. The major factor influencing beetle diversity turned out to be the level of dead wood at and in the vicinity of the sampling site, with a higher number of species per unit volume of sporocarps in areas with high levels of dead wood. There were also significantly more red-listed species in those areas. Analysing the species occurrence with stepwise logistic regression, we show preferential habitat selection of the six most abundant species of Ciidae. Conservation of beetles associated with bracket fungi using amount of dead wood as a surrogate measurement is discussed.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I de senere årene har det blitt gjennomført registreringer av såkalte nøkkelbiotoper (Haugset m.fl. 1996), som vanligvis er mindre flekker av skog som anses for å være særlig viktig for mangfoldet av arter i skog. Metoden ble opprinnelig utviklet av feltbiologer i Nord-Sverige (Karström 1992) som igjen var inspirert av britiske undersøkelser (f.eks Peterken 1974, Rose 1976). Den bygger i stor grad på registrering av såkalte indikatorarter eller signalarter (særlig av lav og vedboende sopp), som skal indikere spesielle skogtilstander og forekomst av sjeldne og truete arter (rødlistearter). Interessen for slike registreringer har vært stor i skogbruket, ikke minst fordi næringen er inne i en prosess med miljøsertifisering, der hensyn til biologisk mangfold i utøvelsen av praktisk skogbruket står sentralt. I skogbruksmiljøene har man naturlig nok også funnet det interessant at man mener å kunne bevare en stor andel av mangfoldet gjennom å bevare en liten andel av skogen som nøkkelbiotoper (ca1% i Sverige, Skogsstyrelsen 1999 ). MiS-prosjektet har lagt ned et betydelig arbeid for å undersøke de faglige forutsetningene for bevaring av biologisk mangfold i skog, og for å videreutvikle en registreringsmetodikk for norske forhold. Arbeidet med å publisere resultatene er nå igang. I denne artikkelen skal jeg ta for meg noen grunnleggende prinsipper for hvordan MiS-registreringene er bygget opp, og hvordan de er knyttet til viktige resultater fra prosjektet.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kystgranskogen i Midt-Norge er karakterisert av en frodig og artsrik flora av epifyttiske lavarter. Blant disse lavene er det en rekke sjeldne og truede arter som i Europa enten har sitt eneste eller sitt viktigste utbredelsesområde her. Namdalsregionen utmerker seg spesielt ved at lungenever-samfunnet (Lobarion pulmonariae), som vanligvis er knyttet til lauvtrær, her også vokser rikelig på gran i eldre skogbestand. Disse lokalitetene finnes hovedsakelig i lavereliggende områder på marin leire i raviner og bekkedaler. Det er allment kjent at disse skogene har vært relativt hardt utnyttet gjennom flere hundre år, og det antas at lavartene tåler en viss grad av hogstpåvirkning. Det er imidlertid lite undersøkt hvor omfattende hogstaktiviteten har vært, og hvordan hogstene har påvirket dagens skogstruktur og tilhørende lavflora. Ved hjelp av dendrokronologi (årring-analyser) har vi i dette prosjektet datert tidligere hogstinngrep og estimert omfanget av hogstene. Vi har undersøkt sammenhengene mellom tidligere hogstinngrep, dagens skogstruktur og lavflora....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We compared diversity of birds in 35 study plots of equal size (58 ha) and productivity in western Norway, ranging from pure native pine Pinus sylvestris forests (n = 7), through different mosaics of native pine forests and spruce Picea spp. plantations (n = 21), to pure spruce plantations (n = 7). Diversity was evaluated by means of species richness, diversity indices, relative abundance curves and rarefaction. The diversity indices appeared to be less suitable for our purpose. Species richness was higher in pine forest than in spruce forest. However, a peak in species richness was found in mosaic forest. For pooled samples (408 ha), 11 bird species recorded in pine forest were not found in spruce forest, seven species were found in spruce forest but not in pine forest, and seven species were confined to the medium mosaics of pine and spruce forest (on average 56% pine and 44% spruce). We argue that, when mixing two habitat types A and B, the ratio of these habitats that maximize avian diversity depends on the ratio of species confined to habitat A and B, as well as the number of species favoured by the mixture of A and B. Existing spruce plantations (13% of the area) in native pine forests of western Norway have reduced the diversity of birds locally, but increased the diversity of birds on the landscape and regional scale.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I prosjektets første del (Faunahensynets utforming og tiltakenes omfang i et fjordlandskap) var det ønskelig å finne ut hvilke faunahensyn som kan være aktuelle i Vestlandsskogbruket, for deretter å undersøke hvilke omfang og konsekvenser disse kan ha. I et større fjordlandskap i Hordaland, er det undersøkt virkningen av noen definerte fauna- og habitathensyn på den andelen av landskapet som var disponibelt for skogbruk. Undersøkelsen ser også på forskjellige nivåer av faunahensyn. I dette tilfellet ble tilgang på produktivt skogareal redusert med 4 til 13% av faunahensyn. Ellers var 31% av skogarealet allerede utilgjengelig pga. manglende adkomst. Dagens tilgang på stående volum i hogstklassene IV og V ble redusert med 22 til 28%. Mellom 6 og 15% av restvolumet skulle avvirkes gjennom andre hogstformer enn snauhogst. Sett i mer langsiktig perspektiv, er det to forhold som har større innvirkning på eierens ressurstilgang enn faunahensyn; adkomst til skogarealet og andel av skogarealet som treslagskiftes i lavereliggende område. I prosjektets første del fant man at en mindre andel av dagens stående volum i hogstklassene IV og V skulle avvirkes på annen måte enn ved snauhogst. I prosjektets andre del (Skjermstillingshogst i oseanisk furuskog) sammenligner avvirkningsarbeidet ved snauhogst og skjermstillingshogst for både hjulgående og kabelbaserte driftssystemer. Det ble påvist forskjell i tidsforbruket ved forskjellige hogstformer. Dette skyldtes hovedsakelig ulikheter i gjennomsnittlig trevolum i uttaket, og gjaldt både ved motormanuell og maskinell hogst. Den samme tendensen ble vist for lunning med slepebane. Redusert uttaksstyrke vil også øke tidsforbruket for sideflytting av banen. Bruk av kabelsystemer til disse hogstformene krever bruk av buffertrær til å styre både ståltau og lass for å redusere skadene i det gjenstående bestandet. Enkelte av de mer nyanserte skogbehandlingene, særlig de som forutsetter lave hogststyrker, kan ha begrenset verdi for faunaen. Dette skyldes at uttak av de riktige trærne ikke var teknisk gjennomførbart under alle forhold. Flere av disse behandlingene ville heller ikke bidra til en tilfredsstillende naturlig foryngelse av arealene.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I denne undersøkelsen ble treslagsskifte fra naturskog (selvsådd furuskog og løvskog) til gran kartlagt i 20 prøveområder (3142 da hver) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsetningen var å beskrive hvordan treslagsskiftet påvirker sammensetningen av skoglandskapene på Vestlandet, og diskutere hvilke effekter dette kan ha på faunaen. I prøveområdene var 12% av det produktive naturskogsarealet treslagsskiftet, og andelen varierte mellom 0.1% og 28.5%. Hittil har derfor treslagsskiftet i liten grad ført til en oppsplitting av naturskogene. Arter knyttet til naturskog på de mest produktive marktypene opplever imidlertid en langt større grad av habitatfragmentering som følge av treslagsskifte.Av lavereliggende furuskogsområder på svært høy bonitet var 31% av arealet erstattet med gran, og i noen prøveområder var hele 50-70 % treslagsskiftet. Disse arealene bestod hovedsakelig av lågurt/småbregne-furuskog og blåbærfuruskog isprengt flekker med løvskog. Prøveområder dominert av løvskog hadde mindre treslagsskifte (4%) enn områder dominert av furuskog (14%). Flekker med løvskog i furuskogsdominerte områder var imidlertid like utsatt for treslagsskifte som furuskogen. Totalt sett var det liten forskjell mellom barskog (13%) og løvskog (11%). Ca halvparten av alle plantefelt var mindre enn 10 da.Gjennomsnittsstørrelsen for granplantefelt var 64 da, og kanter (ytteste 50m av plantefelt) mot naturskog utgjorde hele 48% av granarealet. For noen arter knyttet til naturskog vil en høy andel kanter trolig bety at effektene av treslagsskiftet vil være mindre enn tapet av naturskogshabitat skulle tilsi, fordi deler av granarealene kan innlemmes i leveområdene.De ulike artenes avhengighet av naturskog på de mest produktive marktypene, og deres respons på forskjellig landskapsmosaikk må imidlertid avklares gjennom feltstudier. Det produktive skogarealet på Vestlandet har økt med ca 55% de siste 30 årene. Nydannelsen av naturskog har vært større enn avgangen ved treslagsskifte. Økningen i skogarealet de siste tiårene er hovedsakelig et resultat av gjengroing av snauarealer i lyngheiregionen og kulturlandskap, og det er usikkert i hvilken grad slike arealer kan erstatte habitat som treslagsskiftes i mer sammenhengende, boreale skogområder på Vestlandet. Følgende satsingsområder foreslås for det videre arbeidet med faunahensyn i Vestlandsskogbruket: (1) Lokalisere og ta vare på spesielle habitattyper, (2) unngå treslagsskifte i marginale områder med god bonitet, (3) øke kvaliteten av granplantefelt som habitat, og (4) Gjennomlandskapsplanlegging tilstrebe en optimal fordeling av gran.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvitryggspettbestanden på Østlandet har i likhet med bestandene i Sverige og Finland vist en markert tilbakegang i dette århundret. En vanlig oppfatning er at tilbakegangen skyldes habitatendringer på grunn av skogsdrift. I denne undersøkelsen ble hvitryggspettens habitatvalg i hekketiden beskrevet og sammenholdt med de endringer som har skjedd i sammensetningen av skogene på Østlandet i vårt århundre, for nærmere å belyse i hvilken grad driftsendringer i landbruket kan forklare hvitryggspettens tilbakegang. Skogens sammensetning på 19 hekkelokaliteter på Østlandet fra perioden 1960-91 ble beskrevet. Hvitryggspettens næringsområder (1 km radius omkring reiret) var dominert av eldre skog på middels eller høy bonitet i overgangen mellom den boreonemorale og den boreale sone med minimum 10% (gj.sn. 44%) innslag av nordlige løvtrær, og med minimum 9% (gj.sn. 20%) innslag av stående døde trær. Osp var mest brukt som reirtre, men bjørk, gråor og selje ble også benyttet. Reirområder (50 m radius omkring reiret) i barskog bestod omtrent utelukkende av gamle, gjensatte trær på hogstflater eller av sterkt gjennomhogde, eldre bestand. En gjennomgang av landskogstakseringens tall viste at de deler av Østlandet hvor hvitryggspetten fremdeles finnes har en høyere andel gammelskog og en høyere andel løvrike skogtyper (mer enn 20% løv) enn resten av landsdelen. Tallene viste videre en nedgang i areal av eldre, løvrik skog de siste tiårene, til tross for en økning i totalt antall løvtrær. Dette skyldes at omfattende skogarealer som tidligere omtrent manglet løvtrær nå har fått et visst innslag av løv. Det har altså skjedd en omfordeling av løvtrær fra høye konsentrasjoner på mindre arealer til lavere konsentrasjoner på store arealer. Økningen i antall løvtrær har derfor ikke resultert i noen økning i tilbudet av habitat for hvitryggspetten. Avvirkning og suksesjon av eldre blandingsskog har vært større enn nydannelsen av slike skogtyper. Nedgangen i hvitryggspett-bestanden synes i hovedsak å være forårsaket av endrete habitatforhold. De viktigste årsakene er manglende nyskaping av egnete habitater i barskogsonen på grunn av skogbrannkontroll, og avvirking av lite hogstpåvirkete skogarealer gjennom en mer effektiv arealutnyttelse i skogbruket. Omleggingen fra plukkhogst til moderne flateskogbruk synes å ha hatt mindre betydning. Økt konkurranse/predasjon fra flaggspett kan ha forsterket effekten av de endrete habitatforholdene. To forvaltningsmodeller for å bedre habitatsituasjonen for hvitryggspetten på Østlandet diskuteres. En økning i tilbudet av habitat er avhengig av en dynamisk skjøtselsmodell i den boreale sonen, der det legges opp til temporært gunstige skogtilstander på vekslende arealer. Bestandsskogbruk er i så henseende velegnet til å skape arealer med en høy løvtreandel. Vern av områder med stabil løv- og blandingsskog i den boreonemorale sone kan bidra til å opprettholde et begrenset tilbud av habitat for hvitryggspetten, men vil ikke være tilstrekkelig for å skape betingelser for en levedyktig bestand.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag