Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Sammendrag

Plantevernmidler er et viktig verktøy i dagens plantevernpraksis i jordbruket for å sikre gode avlinger. Miljørisikoen knyttet til det enkelte plantevernmiddel vurderes nøye før det godkjennes for bruk, men langvarig overvåking er nødvendig for å avdekke de faktiske miljøkonsentrasjoner og - effekter etter forskriftsmessig bruk av plantevernmidler. Sveriges nasjonale miljøovervåkingsprogram for plantevernmidler startet i 2002. Hovedmålet med programmet er å følge langtidstrender i påvirkningen av jordbrukets plantevernmiddelbruk på kvaliteten av overflate- og grunnvann, samt å bestemme miljøkonsentrasjonene av plantevernmidler i sediment, luft og nedbør. Formålet med denne evalueringen var å vurdere styrker og svakheter ved overvåkingsprogrammet, samt behov for endringer i den praktiske gjennomføringen, rapporteringsprosedyrer og målsetningen med programmet. Denne evalueringen vurderer også behovene hos de aktuelle sluttbrukergruppene for programmet som inkluderer svensk landbruks- og miljøforvaltning, rådgivningstjenesten i landbruket, bønder og bondeorganisasjoner mv.

Sammendrag

Fangvekstenes bladmasse beskytter jorda og kan redusere erosjon og tap av partikkelbundet fosfor, men i kaldt vinterklima kan fosfor i bladmassen gi opphav til tap av løst fosfat ved overflateavrenning. Resultater fra et fire-årig forsøk viste at tapene av løst fosfat var lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst i tre av forsøksårene. I et år med barfrost, derimot, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter, begge med vårkorn.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler effekt av undersådde fangvekster i korn på fosfortap. Effekten av fangvekst er undersøkt ved både høst- og vårpløying i et 4-årig forsøk i forsøksanlegget på Hellerud (Skjetten) hvor overflateavrenning kan måles og prøvetas. Tapet av totalfosfor fulgte i stor grad jordtapet, mens tapet av løst fosfat var avhengig av vinterforholdene. I tre av forsøksårene var tapene av løst fosfat lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst. I det første året derimot, hvor det var barfrost, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter. Konsentrasjonen av løst fosfat hadde dette året nær sammenheng med mengden fosfor i plantematerialet på ruta.

Til dokument

Sammendrag

Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt. For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU). Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter. Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert. Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk. En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.

Sammendrag

Fosforkvaliteten i 15 organiske gjødselprodukter ble undersøkt med hjelp av kjemiske analysemetoder, og i potte- og feltforsøk. Husdyrgjødsel viste bedre fosforeffekt enn fiskeslam og biokull. Struvitt viste også god effekt sammenlignet med mineralfosfor. Fosfor i de organiske produktene forelå hovedsakelig som ulike kalsiumfosfater, og det var godt samsvar mellom fosforkvaliteten og opptak i planter. Andelen bikarbonat (NaHCO3)-løselig fosfor i organiske gjødselprodukter kan brukes som indikator på fosforkvaliteten (lav, medium, høy) men kan ikke brukes for nøyaktig predikering.

Til dokument

Sammendrag

Conservation and management of large carnivores requires knowledge of female and male dispersal. Such information is crucial to evaluate the population’s status and thus management actions. This knowledge is challenging to obtain, often incomplete and contradictory at times. The size of the target population and the methods applied can bias the results. Also, population history and biological or environmental influences can affect dispersal on different scales within a study area. We have genotyped Eurasian lynx (180 males and 102 females, collected 2003–2017) continuously distributed in southern Finland (~23,000 km2) using 21 short tandem repeats (STR) loci and compared statistical genetic tests to infer local and sex-specific dispersal patterns within and across genetic clusters as well as geographic regions. We tested for sex-specific substructure with individual-based Bayesian assignment tests and spatial autocorrelation analyses. Differences between the sexes in genetic differentiation, relatedness, inbreeding, and diversity were analysed using population- based AMOVA, F-statistics, and assignment indices. Our results showed two different genetic clusters that were spatially structured for females but admixed for males. Similarly, spatial autocorrelation and relatedness was significantly higher in females than males. However, we found weaker sex-specific patterns for the Eurasian lynx when the data were separated in three geographical regions than when divided in the two genetic clusters. Overall, our results suggest male-biased dispersal and female philopatry for the Eurasian lynx in Southern Finland. The female genetic structuring increased from west to east within our study area. In addition, detection of male-biased dispersal was dependent on analytical methods utilized, on whether subtle underlying genetic structuring was considered or not, and the choice of population delineation. Conclusively, we suggest using multiple genetic approaches to study sex-biased dispersal in a continuously distributed species in which population delineation is difficult.