Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Prosjektet «Mer Norsk Løk» (NFR 2522642) kartla dyrkings- og lagringspraksis hos 12 norske løkprodusenter fra 2022 til 2025 for å forbedre kvaliteten og øke forbruket av norsk løk. Kartleggingen inkluderte agronomiske tiltak, værdata, avlingsmålinger, lager klimadata og kvalitetsanalyse av lagringsprøver, med fokus på skallkvalitet, lagringsstabilitet og råte, i tillegg inngikk en stor patogenkartlegging basert på 300+ prøver og millioner av sekvensdata. Vekstsesongen varierte i lengde og tørre forhold under bakketørking viste seg å være avgjørende for kvalitet. Snitt avling var 6 846 kg/daa, med størst andel løk i fraksjonen 65–85 mm, og lagringspraksis viste store forskjeller i tid og temperaturkontroll. Målte klimadata (temperatur og relativ luftfuktighet) på de 12 lagre viste noe varierende temperaturforhold på de ulike lagrene med tørketemperatur fra 14 til 20 °C og relativ luftfuktighet på 52-85 samt temperaturer i hoved lagringsperioden på 0 til ca. 3 °C og relativ luftfuktighet på 80-90%. Kvalitetsvurdering viste vekttap på 3,1–8,9 %, lite råte generelt, men enkelte lagre hadde over 30 % råte i 2023–2024, en sesong som var preget av mye nedbør og smitte med løkbladskimmel. Patogenanalysene identifiserte Botrytis, Fusarium, Serratia, Pseudomonas og Peronospora som mest fremtredende. Mikrofloraen var påvirket av vær, dyrker og tidspunkt. Groing innvendig økte etter pakking og var mest utbredt i Østfold og Vestfold, knyttet til høyere temperaturer i vekstsesongen.
Forfattere
Kristina Bringedal Gedde Georgios Triantafyllidis Alessio Miatto Lone Ross Lizhen Huang Daniel Beat MuellerSammendrag
Abstract The building sector accounts for a significant share of global material stocks and embodied greenhouse gas emissions. Material intensity (MI), defined as construction materials per unit floor area, is a key metric for understanding resource use and environmental performance. Existing approaches estimate MI for specific building types and cohorts but rarely explore additional factors that influence the structural element requirements. This study refines traditional methods by incorporating building geometry, number of floors, geographical context, construction methods, and regulatory changes, using Norwegian residential buildings as a case study. We focus on stud use in exterior walls to understand how their MI (kg/m 2 ) varies across buildings. Our correlation analysis reveals that construction year (ρ = 0.69) and energy efficiency standards (ρ = 0.51) are associated with higher MI of studs while building length shows a notable negative correlation (ρ = –0.38). Timber stud MI increases with footprint complexity and number of floors but decreases as building length and floor area grow. Snow load further contributes to increased stud MI. Studs' MI also varies across periods, reflecting changes in regulations and construction practices. These findings enhance our understanding of material use drivers in timber structures and provide a foundation for developing more nuanced building stock models to improve resource efficiency assessments and support targeted climate mitigation strategies.
Sammendrag
Abstract Incidence of the spruce gall adelgid ( Adelges abietis ; “spruce gall aphid” sensu common usage) was assessed as presence/absence in Norway spruce trials in Norway. The trial series comprised a long-term provenance test, a short-term provenance test (36 provenances), three diallel populations (10×10, 10×10, 9×9), a 10×10 factorial cross (100 families), and a clonal test (40 clones). Substantial genetic variation in gall incidence was observed among provenances, among families, and among clones within families. Provenances transferred from low- to mid-elevation Central Europe exhibited higher gall incidence than Nordic and Baltic origins, whereas high-elevation Central European material showed lower incidence. Family-level variation was detected in both natural-population diallels and breeding-population factorial material; a strong agreement was observed between family and derived clone performance (family–clone r ≈ 0.91). Variance-component analyses indicated predominantly additive genetic control, with additional non-additive effects in some crosses. Corresponding narrow-sense heritability estimates were low to moderate (≈ 0.06–0.22). Site effects were evident, with higher expression associated with greater vigor on fertile soils in some trials. Overall, the results indicate that selection for reduced galling is feasible and that provenance choice and site fertility should be considered in deployment and climate-adaptation strategies.
Kronikk – Drømmer, mål og muligheter for norske melkebønder - altaposten.no
Hilde Margrethe Helgesen
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
DEBATT: – Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv, skriver Hilde M. Helgesen.
Kronikk – Norske bønder | Drømmer, mål og muligheter for norske melkebønder
Hilde Margrethe Helgesen
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.
Kronikk – «Melkebondens historie er ikke unik. Den er et varsel» - dolen.no
Hilde Margrethe Helgesen
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag