Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

An overview of the European Heathland Network, its history, purpose and role in connecting research, management and policy across Europe. The presentation also highlighted past workshops, current management challenges and priorities for strengthening the network in the future.

Sammendrag

Prosjektet Gene2Bread skal utvikle kunnskap som kan bidra til å øke selvforsyningsgraden av mathvete i Norge. Stabil og tilfredsstillende kvalitet av norsk hvete er avgjørende for industrien for å bruke mer norsk mathvete. Glutenproteiner er en av de viktigste komponentene som påvirker bakekvaliteten. Et foregående prosjekt antydet at sopparten Microdochium nivale kan skille ut proteaser. Hvete som er angrepet av denne soppen kan derfor ha redusert glutenkvalitet. Arbeidspakke 3 i Gene2Bread-prosjektet skal kartlegge resistens mot M. nivale og videre eventuelle forskjeller i toleranse mot proteaser i ulike mathvetesorter. Det er gjennomført veksthusforsøk hvor fire mathvetesorter smittes med M. nivale i vinter-vår 2024/25 og 2026/27.

Sammendrag

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2025. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2025 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2025: 53 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 6 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 17 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2025 ble beregnet til henholdsvis 3,2 kilotonn SS og 5,5 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den tredje laveste som var registrert i perioden 2014-2025, og nivå på jord- og fosfortap var det nest laveste som var beregnet i samme periode.