Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

Maarud fabrikker på Disenå ønsket å finne en god løsning på hvordan man kunne sirkulere ulike nærings avfall strømmer fra fabrikken. Komposteringsløsning ble valgt siden avfallet, som ikke er av animalsk opprinnelse, egner seg godt for kompostering og vil kunne bli til næringsrik kompost. Det biologiske avfallet som består av slam fra avløpsrenseanlegget, stivelse og ødelagt potet fra fabrikken er rent og en viktig ressurs å sirkulere. NIBIO har vært behjelpelig med å sikre en god og trygg prosess for kompostering av avfallet. Rapporten beskriver en risikovurdering av prosessen for å forhindre at mulig planteskadegjørere overlever kompostering og at en streng strategi for hygienisering er lagt til rette for drift av anlegget. Rapporten beskriver også oppbygningen av et komposteringsanlegg med fysisk inndeling i ren og ulike urene soner. God soneinndeling er en forutsetning for å sikre at ikke mulig smitte overføres til ferdig kompost. Rapporten beskriver en rekke laboratoriestudier hvor ulikt avfall er utprøvd i forskjellige blandingsforhold for å sikre temperatur over 55-70 °C over tilstrekkelig tid. Erfaringene fra laboratoriestudiene har deretter blitt utprøvd på store ranker som vendes slik at all masse eksponeres for høye temperaturer. Alle ranker overvåkes kontinuerlig med 4 trådløse temperaturfølere som sender data tilbake til kontrollrommet hvor informasjon kan logges på monitor og overføres til en database på PC. Operatørene følger daglig opp på prosessen slik at 100% av ranken holder seg over 55-70 °C både før og etter vendinger i 28 dager. Etter 2 års utprøving er det utviklet ulike resepter tilpasset sommer og vinter forhold. Slam mengden i resepten har blitt optimalisert slik at næringsinnholdet målt som Total N ligger på ca. 20 g/kg TS og Total P 6-7 g/kg TS. Over tid er det laget en empirisk modell for å vise hvor lang tid de ulike ranker skal ligge under aktiv fase, ettermodningsfase og til moden siktet kompost på ren grønn sone. Beregninger i modellen viser at prosessen trenger 33 uker fra avfallet blandes til komposten er ferdig modnet. Totalt ble det produsert 600 m3 kompost i prosjektet fra høsten 2020 til sommeren 2021 fordelt på 4 ulike batcher. Varedeklarasjoner for disse er laget og alle kompostbatcher har høy næringsverdi, kvalitets klasse 0 for innhold av tungmetaller og de inneholder ingen fremmedlegemer. Ingen cyster av PCN og patogene mikroorganismer er blitt påvist i noen av kompostrankene.

Sammendrag

Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......

Sammendrag

Harvest Weed Seed Control (HWSC) systems are used to collect and/or kill weed seeds retained on the weed plants at crop harvest. The effect of HWSC methods depends on the weeds seed retention at harvest. Therefore, delay in crop harvest reduces the efficiency of HWSC. In 2018, we studied the seed production and shedding pattern of Alopecurus myosuroides in a semi-field experiment in Taastrup, Denmark, to find the seed shedding time range of this species. In 2017 and 2018, we also followed the seed shedding pattern of A. myosuroides in a wheat field. Seeds of A. myosuroides were planted in pots in a greenhouse with a constant temperature of 5°C. In December 2017, the seedlings were transplanted in a box (120 × 80 cm2) located outdoor. In spring 2018, the number of plants was reduced to 14 providing a space of 685 cm2 for each plant. We surrounded each plant with a porous net to collect the seeds. The nets were checked once a week to record the beginning of the seed shedding period. Hereafter, seeds were collected weekly using a portable vacuum cleaner. Plants in the box started seed shedding in the second week of June and seed shedding continued for 12 weeks (end of August). In the wheat field, A. myosuroides plants surrounded by a net started to shed seeds in the third week of June and continued until wheat harvest on 31 July in 2017 and in the second week of July and continued until wheat harvest on 15 August in 2018. We found a significant difference between the weekly number of shed seeds in all three experiments (P

Sammendrag

Fecal contamination of water constitutes a serious health risk to humans and environmental ecosystems. This is mainly due to the fact that fecal material carries a variety of enteropathogens, which can enter and circulate in water bodies through fecal pollution. In this respect, the prompt identification of the polluting source(s) is pivotal to guiding appropriate target-specific remediation actions. Notably, microbial source tracking (MST) is widely applied to determine the host origin(s) contributing to fecal water pollution through the identification of zoogenic and/or anthropogenic sources of fecal environmental DNA (eDNA). A wide array of host-associated molecular markers have been developed and exploited for polluting source attribution in various aquatic ecosystems. This review is intended to provide the most up-to-date overview of genetic marker-based MST studies carried out in different water types, such as freshwaters (including surface and groundwaters) and seawaters (from coasts, beaches, lagoons, and estuaries), as well as drinking water systems. Focusing on the latest scientific progress/achievements, this work aims to gain updated knowledge on the applicability and robustness of using MST for water quality surveillance. Moreover, it also provides a future perspective on advancing MST applications for environmental research.

Til dokument

Sammendrag

The aim of this study was to compare total phenolic content (TPC), radical-scavenging activity (RSA), total anthocyanin content (TAC), sugar and polyphenolic profiles of two apple cultivars (‘Discovery’ and ‘Red Aroma Orelind’) from organic and integrated production systems in climatic conditions of Western Norway. Sixteen sugars and four sugar alcohols and 19 polyphenols were found in the peel, but less polyphenols were detected in the pulp. The peel of both apples and in both production systems had significantly higher TPC and RSA than the pulp. The peel from integrated apples had higher TPC than the peel from organic apples, while organic apples had higher TAC than the integrated. Sucrose and glucose levels were higher in organic apples; fructose was cultivar dependent while minor sugars were higher in integrated fruits. The most abundant polyphenolic compound in the peel of the tested cultivars was quercetin 3-O-galactoside, while chlorogenic acid was most abundant in the pulp. Regarding polyphenols, phloretin, phloridzin, protocatechuic acid, baicalein and naringenin were higher in organic apple, while quercetin 3-O-galactoside, kaempferol 3-O-glucoside, chlorogenic acid and syringic acid was higher in integrated fruits. In conclusion, organic ‘Discovery’ and integrated ‘Red Aroma Orelind’ had higher bioavailability of health related compounds from the peel and the pulp.

Til dokument

Sammendrag

River meandering and anabranching have become major problems in many large rivers that carry significant amounts of sediment worldwide. The morphodynamics of these rivers are complex due to the temporal variation of flows. However, the availability of remote sensing data and geographic information systems (GISs) provides the opportunity to analyze the morphological changes in river systems both quantitatively and qualitatively. The present study investigated the temporal changes in the river morphology of the Deduru Oya (river) in Sri Lanka, which is a meandering river. The study covered a period of 32 years (1989 to 2021), using Landsat satellite data and the QGIS platform. Cloud-free Landsat 5 and Landsat 8 satellite images were extracted and processed to extract the river mask. The centerline of the river was generated using the extracted river mask, with the support of semi-automated digitizing software (WebPlotDigitizer). Freely available QGIS was used to investigate the temporal variation of river migration. The results of the study demonstrated that, over the past three decades, both the bend curvatures and the river migration rates of the meandering bends have generally increased with time. In addition, it was found that a higher number of meandering bends could be observed in the lower (most downstream) and the middle parts of the selected river segment. The current analysis indicates that the Deduru Oya has undergone considerable changes in its curvature and migration rates.