Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Til dokument

Sammendrag

Introduction and purpose: The ability of apple rootstocks to become infected by Neonectria ditissima, the cause of European canker, was studied over two years. Materials and methods: Rootstocks B9 and M9 with a size suitable for grafting (6-10 mm stem diameter, termed rootstocks), and smaller sized rootstocks (<5 mm stem diameter, termed transplants) of B9, M9, M26, MM106 and Antonovka were inoculated with N. ditissima at different times, either with contaminated map pins or with spore suspensions. In addition, the rootstocks were either defeathered (side shoots removed), topped (top shoot headed) or both, to create wounds that would normally occur during propagation, while wounds on transplants were made by removing leaves. Results and discussion: One month after inoculation, slightly sunken canker lesions had developed around the inoculation points of the map pins or wounds. No lesions developed on the non-inoculated controls. Map pin inoculation resulted in 30% to 89% infection and spore suspension sprayed on wounds from 5% to 45% infection. When the cankered areas were split open, brown lesions with necrotic tissue due to infection by N. ditissima appeared. The transplants of M9, M26 and MM106 inoculated with contaminated map pins in 2014 developed necrosis on 40% to 67% of the plants, but there were no differences in the incidence or severity among the different types. On the transplants of B9, Antonovka and M9 inoculated in 2015, there was more necrosis on B9 (42%) than on Antonovka (11%) and more sporulating lesions on B9 (29%) than on M9 (9%) or on Antonovka (4%). Conclusion: It can be concluded that rootstocks used for apple trees may become infected by N. ditissima, and wounds should thus be protected during propagation.

Til dokument

Sammendrag

We investigated whether diversification and/or structural change would improve Norwegian agriculture. Using a flexible technology approach to account for different technologies, we assessed economies of scope and scale of dairy and cropping farms, including regional differences. We fitted translog cost functions to farm-level panel data for the period 1991–2014. We found both economies of scope and scale on the farms. Dairy farms have an economic incentive to integrate dairying with cropping in all regions of Norway, and vice versa. Thus, policy makers should eschew interventions that inhibit diversification or structural change and that increase the costs of food production.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten foreslår nødvendig overvåking for å operasjonalisere «Fagsystem for god økologisk tilstand». Fastsetting av økologisk tilstand bygger på kunnskap om indikatorer som er relevante for økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet. Eksisterende overvåking og fjernmåling vil være viktige, men ikke tilstrekkelige, datakilder og må suppleres med ny overvåking. «Fagsystem for god økologisk tilstand» framhever at etablering av arealrepresentativ over-våking sammen med økosystembasert overvåking er nødvendig for å fastsette økologisk tilstand og utviklingen i denne over tid. «Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper» (AKO) er et forslag til opplegg for å frambringe nasjonal statistikk for naturtyper (etter Natur i Norge) for fastlands-Norge (Strand 2016). Her diskuteres ulike muligheter og begrensninger ved bruk av det foreslåtte AKO-programmet som plattform for innsamling av data om indikatorer for økologisk tilstand. Det fore-slås et sett med variabler som bør registreres i en pilot av AKO, fortrinnsvis i 2018. Variablene er knyttet til arter og artsmengder (planter), samt strukturvariabler (dekning og høyde av ulike vegetasjonssjikt). Totalt foreslås 38 indikatorer for økologisk tilstand basert på tilleggsregistreringer i AKO. Av disse er 26 avledet fra variabler som registreres i felt (artssammensetning, dekning og høyde av ulike sjikt, spor av smågnagere), ni indikatorer er basert på registreringer identiske med Landsskog-takseringens (LSK) registreringer og tre kan avledes fra naturtypeinformasjon som registreres som standard i AKO. Det foreslås 13 indikatorer for skog (hvorav ni LSK-registreringer), 15 indikatorer for fjell, 17 for våtmark (inkludert sju LSK-registreringer) og 20 for seminaturlig mark. I tillegg anbefales innsamling av insekter på et utvalg flater. Sammenhengen mellom indikatorene, de sju egenskapene som karakteriserer økologisk tilstand, og følsomhet for påvirkningsfaktorer, er beskrevet. Vi anbefaler at alle relevante indikatorer for skog registreres i AKO. Referanse- og grenseverdier for indikatorer som inngår i denne rapporten, utvikles i et parallelt prosjekt. Verdiene må testes i et pilotprosjekt og utvikles og forbedres over tid. Hvilket rutenett som er best egnet for arealrepresentativt utvalg av overvåkingsflater for indikatorer for økologisk tilstand, er vurdert. SSBs rutenett anbefales, i tråd med anbefalingen for AKO for øvrig, fordi det gjør det fleksibelt å endre utvalgsstørrelser etter tilgjengelige ressurser og behov. Eventuelle utvidelser av overvåkingsopplegget, f.eks. i gitte fylker eller økosystemer, er lett å gjennomføre og kostnadseffektivt sammenlignet med andre rutenett. For å få tilstrekkelig god geografisk oppløsning og presis statistikk for indikatorer for økologisk tilstand er det behov for et stort antall overvåkingsflater. Vi diskuterer dette, men understreker samtidig at det er viktig å komme i gang med arealrepresentativ overvåking, som har vært an-befalt etablert siden midten av 1990-tallet. Vi anbefaler at data fra overvåkingen skal gjøres tilgjengelig gjennom offentlige databaser, slik at datasettene skal kunne kombineres med annen overvåking og fjernmåling for en best mulig samlet vurdering av økologisk tilstand, men også for at data skal kunne benyttes i andre vitenskapelige analyser. Strengt hemmelighold av AKO-flatenes lokalisering anses som problematisk. NØKKELORD : Norge, terrestriske naturtyper, overvåking, økologisk tilstand, indikatorer, KEY WORDS : Norway, terrestrial ecosystems, monitoring, ecological state, indicators

Sammendrag

Unike nordlige klimaforhold med lange dager og lave temperaturer, kan påvirke egenskaper hos mat, fôr og beitevekster. En gjennomgang av vitenskapelige studier av slik Arktisk kvalitet viser effekter for både sensorisk kvalitet og ulike innholdsstoffer for flere produkter. Innen kålvekster påvirker klimaet utseende (brokkoli) og reduserer glukosinolatinnhold og bittersmak (brokkoli og kålrot). Gulrot og kålrot får tydeligere søtsmak på grunn av lavere innhold av bitterstoffer, selv om sukkerinnholdet er uendret. På den annen side får gulrot i nord lavere innhold av karoten og lysere farge enn i varmere klima. Resultatene for kålrot, brokkoli og gulrot tyder også på mer sprø og saftig konsistens, og friskere smak, ved lave dyrkingstemperaturer. Ville bær i nordlig klima har litt høyere innhold av enkelte antioksidanter enn i sørligere områder, men lokale forskjeller i vekstforhold (fjell, kyst) kan ha like stor betydning. Hagebær i nordlig klima kan smake søtere (jordbær) eller mindre søte (solbær) på grunn av forskjellige klimaresponser. Jordbær og bringebær får noe svekket rødfarge ved lave dyrkingstemperaturer. Klimatiske og geografiske effekter på kvalitet i potet, urter til mat og krydder, fôrvekster og kjøtt- og melkeprodukter er per idag for lite undersøkt til å gi entydige konklusjoner.....

Til dokument

Sammendrag

In recent years, rising competition for water coupled with new environmental regulations has exerted pressure on water allocations for turfgrass irrigation. In this article, we reviewed published scientific and industry evidence on the agronomic and environmental impacts of turfgrass irrigation using a robust systematic review methodology. Our focus was on the links between (i) irrigation management (amount and frequency), (ii) agronomic responses to irrigation (turf quality, growth rates and rooting) and (iii) environmental impacts (nitrogen leaching). Based on an initial screening of 653 studies and data extracted from 83 papers, our results show that in most cases, under moderate levels of deficit irrigation (50%–60% of actual evapotranspiration), turf quality can be maintained at an acceptable level but with lower water consumption compared to irrigating back to field capacity. Irrigation beyond field capacity was found to increase the risk of nutrient leaching. However, evidence also showed that the concentration and total loss of urn:x-wiley:09312250:media:jac12265:jac12265-math-0001 in leachate were influenced more by nitrogen (N) rates, soil characteristics, turfgrass species and turfgrass growth rates than by irrigation practices. Our analyses suggest that turfgrass irrigation should be scheduled to apply water at moderate levels of deficit irrigation, sufficient to maintain turfgrass quality but limited to promote a deep and extensive rooting system. The findings provide new insights and valuable evidence for both scientists and practitioners involved in turfgrass research and management.