Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Potet- og grønnsaksområder representerer en viktig kilde til forurensning grunnet høyt gjødslingsnivå, høyt næringsstoffinnhold i jorda og stor erosjonsrisiko i mange produksjoner. De viktigste tiltakene som kan begrense fosfortap foregår på dyrkingsarealene, men denne presentasjonen basert på en ny NIBIO rapport legger vekt på rensetiltak i nedkant av produksjonsareal for å hindre tap av fosfor til vannmiljø. Rensetiltak nedstrøms produksjonsarealene som kan gi en god effekt for å hindre tap av fosfor til vannmiljø omfatter følgende: 1) Sedimentasjons- og fangdammer optimalisert for felling av fosfor inkludert koagulering og sedimentasjon av fine og fosforrike jordpartikler, 2) Optimaliserte kantsoner langs vannstreng og innsjø, tilrettelagt både for sedimentasjon, infiltrasjon og fosforbinding, og 3) Rensefilter som kan binde fosfor. Det er gitt forslag til rensetiltak for de to innsjøene Hålandsvatnet og Akersvannet basert på rapportens anbefalinger.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Landbruksdirektoratet og besvarer del 3 i prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Delprosjektet omhandler eksisterende og nye teknologier som kan øke kvaliteten og mengden resirkulert nitrogengjødsel. Overordnet skiller vi mellom 1) organiske gjødselprodukter med lav prosesseringsgrad, inkludert direkte bruk, biogassbehandling, mekanisk separering, kompostering samt tørking, anrikning og pelletering, og 2) mineralgjødsel fremstilt av organiske råvarer, hvor teknologier som felling, stripping/skrubbing, membranteknologi, adsorbering, (bio-)elektrodialyse og biomassedyrking inngår. Fordelene ved høy prosessering er ofte de samme som ulempene ved lav prosessering, og motsatt. Det finnes ingen enkel teknologisk løsning som passer alle situasjoner og aktører, og i praksis vil teknologivalg i stor grad være styrt av råvaretilgangen.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler barrierer og muligheter for bruk av resirkulert nitrogen som gjødsel og er skrevet på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den er en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant kornbønder for å få mer informasjon om barrierer og muligheter for økt bruk av resirkulerte produkter hos gårdbrukere. Resultatene bekrefter at prisen på resirkulert gjødsel og usikker gjødseleffekt er viktige barrierer. Nytt i forhold til tidligere norske studier er at bekymring for innhold av uønskete stoffer og mangel på kunnskap om resirkulert gjødsel også fremstår som vesentlige barrierer. Driftsulemper så ut til å ha mindre betydning enn i tidligere studier, men antas å få større betydning når andre barrierer, som oppleves som mer grunnleggende, er løst. Fosforoverskudd og begrensningene i gjødselbrukforskriften utgjør også en betydelig barriere for økt bruk av resirkulerte gjødselprodukter. Sentrale tiltak og virkemidler for økt bruk av resirkulert gjødsel er vurdert i rapporten.
Sammendrag
Østensjøvann er naturreservat og et viktig våtmarksområde for fugl og vegetasjon. Innsjøen er kalkrik, turbid, har et areal på 0,325 km² og et middeldyp på 3,9 meter. Innsjøen preges av stor næringstilførsel, hovedsakelig fra landbruket, hvor 71 % av dyrket mark har middels erosjonsrisiko. Innsjøen har moderat økologisk tilstand i klassifisering etter vannforskriften, men svært dårlig næringsstatus for fosfor og nitrogen. Totalfosfor må reduseres betydelig for å nå miljømålet på 21 μg/l, fra dagens 64 μg/l. Tiltak som gjenopptak av beite foreslås for å gjenopprette mosaikkvegetasjon. Strandengene er preget av dominans av næringskrevende arter som takrør og nitrofile planter, delvis grunnet gjengroing og oversvømmelser. Restaurering kan styrke biomangfoldet, som er i tråd med verneformålet. Nord- og sørvestlige strandenger er identifisert som aktuelle områder for beitetiltak. Planer inkluderer sviing av strølag og beite med storfe i perioder med lav vannstand. Beitedyr i strandengområdene bidrar med en liten andel fosfor, beregnet til 6,94 kg per år. Samtidig anbefales overvåking for å evaluere vegetasjonsutvikling og vannkvalitet. Restaurering kan bidra til økt variasjon og bedre habitater, men krever tilpasning av beitetidspunkt og varighet. Gjentatt overvåking og tilpasning av beite- og vegetasjonshåndtering er nødvendig for å sikre en vellykket restaurering og forbedret vannkvalitet.
Sammendrag
Sweet cherries are grown in areas with suitable local climatic conditions up to 60°N in Norway. All orchards have high density planting systems and are rain covered from the bloom to the end of the harvest. All orchards are fertigated and the production is aimed to supply the domestic market with high quality fruit from early July and to the end of August. At NIBIO Ullensvang a large number of sweet cherry cultivars and advanced selections from worldwide breeding programs have been evaluated continuously since 1959. However, despite of relatively extensive list of recommended cultivars, cv. 'Lapins' has become dominant with 60% of the total sweet cherry volume in Norway, and causes high pressure in the market when too much fruit are delivered at the same time. The most effective way to extend the cherry market season is an introduction and cultivation of new early or late ripening sweet cherry cultivars. During the last years, approximately fifty cultivars and advanced selections have been evaluated. Along with earlier recommended cultivars ‘Folfer’, ‘Van’, ‘Lapins’, ‘Regina’ and ‘Sweetheart’, the following cultivars can be recommended for extended testing commercially: a) for early season: ‘Adelka’ (for local market), ‘Sweet Aryana’ and ‘Bellise’ (primary for local market), b) for mid-season: ‘Edit’, ‘Brooks’ (limited testing) and ‘Grace Star’, c) for late season: ’SPC 342’, ‘LaLa Star’, ‘Royal Edie’, ‘Tamara’ and ‘Royal Helen’.
Sammendrag
Det trengs mer kunnskap om hvordan nitrogeneffektiviteten i jordbruket kan økes gjennom resirkulering av organiske avfallsressurser på en måte som minimerer negative miljøkonsekvenser. Som en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering» gir denne rapporten en oversikt over nitrogenkilder og -strømmer i norsk jordbruk. Nitrogenmengder i husdyrgjødsel, mineralgjødsel og gjødselkilder som matavfall, avløpsslam, fiskeslam og fiskeensilasje er estimert regionalt. Tilgjengelige mengder av organiske avfallsressurser utgjør ca. 7000 tonn nitrogen per år. Til sammenligning håndteres ca. 100 000 tonn nitrogen i husdyrgjødsel og vel 90 000 tonn nitrogen i mineralgjødsel i jordbruket. Fylkesvise nitrogentap til vann fra jordbruksarealer er beregnet med AGRITIL-N-modellen. Nitrogentap til luft fra gjødsling og gjødselhåndtering er estimert nasjonalt basert på data fra klimagassregnskapet.
Forfattere
Abel Gizaw Seid Dimitar Dimitrov Catherine Aloyce Masao Felly Mugizi Tusiime Tigist Woldimu Ahmed Abdikadir Abdi, Desalegn Chala Galina Gusarova virginia Mirré Mulugeta Kebede Rosalia Pineiro Mary Namaganda Pilar Catalan Manuel Pimentel Pierre Taberlet Hans Peter Linder Magnus Popp Gerald Eilu Pantaleo Munishi Geoffrey Mwachala Sileshi Nemomissa Christian BrochmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Litter decomposition is coupled to carbon (C) sequestration through C release to the atmosphere, C transformation and nutrient release to the soil. We investigated if clear-cutting has long-term effects on this vital ecological process and consequently on C dynamics in boreal forests using twelve pairs of previously clear-cut and near-natural forests. Three litterbag experiments were conducted using (I) standardised spruce and bilberry litter, (II) melanised and non-melanised fungal necromass and (III) rooibos and green tea. We found weak and inconsistent effects of harvesting history, that did not depend on litter quality or mesofauna exclusion. Litter quality was more important in explaining net mass remaining for fungal necromass than for aboveground plant litter. Mesofauna exclusion had only marginal effects on initial litter decomposition. Results obtained with the highly standardised Tea Bag Index were not readily comparable to those of the plant litter or fungal necromass and we therefore question its use in this regional context. Further, we show that net mass or C remaining in the litterbags do not correlate consistently with in situ soil respiration. This finding is discussed in relation to previous measurements of soil C fluxes from the same system. In conclusion, we suggest that potential disturbances to the physical environment or the capacity of the decomposer community to facilitate litter decomposition are no longer clearly evident when clear-cut stands approach maturity.
Forfattere
Elisabet Nadeau Qasim Mashood Romuald Cazes Håvard Steinshamn Matilda Johansson Anna HessleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Juan Manuel Gorospe Eliska Zaveska Desalegn Chala Abel Gizaw Seid Felly Mugizi Tusiime Lovisa Gustafsson Lubomir Pialek Filip Kolář Christian Brochmann Roswitha SchmicklSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag