Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag fra Bergen kommune undersøkt muligheter, ønsker og utfordringer for økt arealbruk i Bergen kommune. Det er et potensiale i å opprettholde og øke bruken av arealene, da det er god investerings- og utviklingsvilje blant produsentene, og flere av disse ønsker å utvide arealene. Økonomi og generasjonsskifter er utstrakte utfordringer for videre drift, samt byråkratiske og regulatoriske utfordringer for produsentene. Undersøkelser av areal antatt ute av drift viser at en stor del av dette arealet drives uten at det blir søkt om produksjonstilskudd eller beitepusses, og er dermed relativt enklere å ta inn igjen i drift.

Sammendrag

Agricultural land abandonment is increasingly affecting rural and low-intensity farming regions across Europe, raising concerns about its impact on biodiversity. While some species may benefit from reduced human disturbance, many species in semi-natural ecosystem types depend on traditional agricultural management to maintain their ecological integrity. This study examines whether abandoned agricultural land in Norway contains semi-natural ecosystems that may hold important remnant populations of red-listed plant species and where continued cessation of farming may further threaten these biodiverse ecosystems. Using spatial data on abandoned farmland, semi-natural ecosystem types and species observations, we identify areas of conservation interest and assess the extent to which these areas support endangered species. In addition, we conducted a time-series analysis of vegetation change using NDVI data (2017–2024) to evaluate whether abandonment led to detectable ecological succession. We also analyzed the spatial distribution of abandonment and its correlation with proximity to active farms to understand regional patterns of abandonment. Our results show that only a small percentage (3.7 %) of the abandoned agricultural land considered in this study overlaps with known semi-natural ecosystem types, yet these areas support a significant number of red-listed plant species. The NDVI analysis revealed generally weak but positive greening trends, suggesting early successional changes that are not yet statistically significant across most habitat types. Our method thus suggests a potential approach to allocate limited management resources to key locations. At present, the amount of semi-natural ecosystems is probably underestimated, however, because of limited and time-consuming mapping activity. These findings emphasize the need for more extensive mapping and targeted conservation efforts and highlight the risks posed by abandonment in biodiversity rich semi-natural ecosystem types.

Sammendrag

Forsøkene viste at jevn og moderat tilgang på mineralnitrogen er viktigste tiltak for å sikre god ferdigplenkvalitet med minst mulig fjerning av mineralmateriale ved skjæring. Ved tilførsel av 2 t ts/daa av slamkompost eller matavfallsbiorest er det mulig å oppnå like god eller litt bedre ferdigplen med litt mindre innhold av mineralmateriale sammenlignet med gjødsling med fullgjødsel alene, men jordforbedringsmidler kan ikke erstatte behovet for mineralnitrogen.

Sammendrag

Det kommer stadig plast i jord: Hvor kommer den fra og hva kan vi gjøre for å begrense problemet?

Sammendrag

Dairy farming significantly contributes to global greenhouse gas (GHG) emissions, particularly methane (CH4). This study evaluates the performance of Norwegian dairy farms and the socio-economic factors influencing emissions over 30 years (1991-2020). We assessed dairy farm performance by evaluating both efficiency and environmental impact, with a particular focus on reducing methane emissions. This is crucial for achieving sustainable and resource-efficient farming within a circular economy framework. Methane emissions were calculated using the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Tier 2 methodology, incorporating country-specific data on dairy cattle diet and production. Utilizing a comprehensive panel dataset of 692 dairy farms, we employed a parametric model to analyze the intricate input-output relationships within dairy production. Our findings reveal an average eco-efficiency score of 0.95, suggesting a promising potential for a 5% reduction in resource use and CH4 emissions without compromising production levels. Socio-economic factors, such as land tenure, farm experience, and government subsidies, were found to exert a positive influence on both farm performance and GHG emissions. Conversely, higher debt-to-asset ratios were associated with lower performance. Our research underscores the necessity for policies that support improvements at the farm level, such as facilitating knowledge transfer among farmers and increasing access to subsidies for environmentally friendly technologies. Future research should delve into other environmental impacts, including nitrogen emissions and biodiversity, to establish a more comprehensive framework for sustainable agricultural practices. By identifying opportunities for reducing GHG emissions while maintaining productivity, this study offers valuable insights for policymakers and industry stakeholders seeking to enhance the sustainability of the dairy sector in Norway and beyond.

Sammendrag

Sammen med et ekspertpanel gir Torkild Jemterud deg svar på alt du ikke visste du ville vite: Hvorfor redde jorda når sola vil sluke oss? Har livet oppstått flere ganger? Hvordan påvirker insektdøden oss helt konkret? Hvordan lager spekkhoggere hatter av laks? I dagens panel paleontolog Lene Liebe Delsett, jordforsker Erik Joner og geolog Ingrid Anell

Til dokument

Sammendrag

Formålet var å komme fram til anbefalte skogbehandlinger for et tematisk område, dvs lavlandet (< 500 moh) på Østlandet, gjennom en prosess med diskusjon i en gruppe interessenter. Vi har i prosjektet begrenset studieområdet til Fritzøe Skoger med tanke på at anbefalingene skulle kunne anvendes på hele den nevnte landsdelen.

Til dokument

Sammendrag

Første versjon av tre nasjonale kartlag over naturskog, og metodikken for disse kartlagene er dokumentert i denne rapporten. Prosjektet har også vurdert hvordan NiN3.0-variablene fra skogdynamikkprosjektet kan utledes ved hjelp av heldekkende kart som allerede eksisterer eller som kan utvikles innen rimelig tid. Tilgjengelige datasett, som fjernmålingsdata, SR16 og feltdata fra Landsskogtakseringen ble brukt sammen med maskinlæringsmodeller for å lage følgende tre landsdekkende rasterkartlag: 1) Et binært naturskogkart som viser skog med predikert alder >84 år, 2) et kart med predikert sannsynlighet for naturskog, og 3) et kart som viser predikert grad av naturskogsnærhet. En evaluering av det binære naturskogkartet mot feltflatene i Landsskogtakseringen hadde en samlet nøyaktighet på 76 %. Validering av modellen for naturskogsannsynlighet viste en samlet nøyaktighet på 78 % Validering av modell for naturskogsnærhet ga samlet nøyaktighet på 54 %. Validering av modeller for prediksjon av naturskogsannsynlighet og naturskogsnærhet viser begge at disse gir best prediksjoner i grandominert skog. Prosjektet ble gjennomført med knappe tidsrammer, og de produserte kartene må betraktes som førsteversjoner. En anbefaling fra prosjektet var at metodikken og kartene bør utvikles videre, og en videreføring er allerede i gang. Rapportens referanse: Hauglin, M.,