Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Til dokument

Sammendrag

Wood is expected to play an increasing role in climate change mitigation strategies, both by directly sequestering carbon in the forest, in wood products, and in soil, by replacing more carbon-intensive materials, as a reduction agent in the processing industry, and as a raw material for fuel production. Wood demand is therefore likely to increase drastically. To avoid harmful consequences for ecosystems, it is critical to reflect on how wood resources can be used more effectively. However, current production and use patterns are not resource efficient. They include substantial material losses during harvesting and processing. Additionally, a large share of wood is used in short-lived applications. While there are many forest growth models and models for wood use, there is a lack of models that link production and use of wood to inform overall resource efficiency strategies. Here, we use a system-based approach that links forest dynamics with downstream material use and stocks to evaluate alternative strategies for improving wood resource efficiency and identifying critical synergies and trade-offs. We apply a dynamic material flow analysis (MFA) to the Norwegian wood system. We track wood and carbon flows from harvest to end-of-life across uses, with increased resolution for construction-related flows. We explore forest dynamics by developing a stand-level dynamic MFA model based on growth and yield models derived from Norwegian National Forest Inventory data, differentiated by dominant species and site index. We follow the whole tree growth by tree part (stem, branches, foliage, roots), by relying on allometry coefficients. We validate results against inventory data. The framework provides a consistent representation of forest growth and harvest dynamics that can be directly linked to downstream material flows and stocks at the national scale. Intermediate processing stages are represented through an annual model of the wood value chain, including sawmills, pulp mills, and board mills. This part of the system is built using FAOSTAT and national statistics. Downstream, we link the value chain to a dynamic building stock model at wood layer, differentiated by load bearing system and building component. This differentiation is essential for evaluating the potential for reuse of building components. By linking forest and building stock dynamics, the framework allows an initial assessment of how resource-efficient the current Norwegian wood system is from a system perspective. First results indicate that substantial shares of harvested biomass are directed toward short-lived uses and limited retention in long-lived stocks. Moreover, the current system is weakly cascadic, with most of the post-consumer wood being directly sent to energy recovery. The analysis highlights the allocation of wood between energy, pulp, and construction as a critical factor for improving overall resource efficiency, alongside rotation length as a key driver of combined forest and product carbon stocks. While reuse of building components is currently marginal, the model helps identify where increased cascading and longer stock retention could contribute most to maximizing overall carbon storage across forests and harvested wood products.

Sammendrag

Resultater fra elleve år med målinger på Kjelle på Bjørkelangen (2014–2025) viser at tidspunktet for jordarbeiding har avgjørende betydning for vannmiljøet, også på arealer med liten helling. Vårpløying (overvintring i stubb) reduserer tapet av partikkelbundet fosfor og jord sammenlignet med høstpløying. Forsøk med høstsådde fangvekster viser god erosjonsbeskyttelse, men indikerer samtidig risiko for mobilisering av løst fosfor og nitrogen gjennom fryse- og tineprosesser.

Sammendrag

På oppdrag fra Norges Fotballforbund (NFF) har NIBIO undersøkt innholdet av sink i korkgranulat brukt som innfyll på kunstgressbaner. Korkprøver fra to baner i Oslo (Rustad og Bjørndal) ble sammenlignet med fabrikkny kork fra Amorim og naturlig vinkork. Analysene viste at korkgranulat fra banene inneholdt noe mer sink enn referanseprøvene, men nivåene var lave, med målte verdier fra 8,5 til 32,6 mg/kg. Alle verdiene ligger betydelig under nasjonale og internasjonale terskelverdier som benyttes ved vurdering av forurenset jord. Resultatene indikerer at korkgranulatet over tid påvirkes av omgivelsene gjennom opptak av mineraler og salter fra banen og nærliggende miljø. Høye nivåer av natrium bekrefter påvirkning fra vintervedlikehold og salting. For å undersøke om saltingsmidler kunne forklare de forhøyede sinknivåene, ble to produkter som brukes på kunstgressbaner analysert. Begge viste svært lave innhold av sink, og salting vurderes derfor ikke som kilden til de målte sinknivåene. På bakgrunn av de gjennomførte analysene vurderes sinkinnholdet i korkgranulat som uproblematisk.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med åtte ikke-kalkbehandlete og fire kalkbehandlete kjemisk felte norske avløpsslam, samt biokull fremstilt av avløpsslam. Formålet med forsøkene var 1) å undersøke fosforeffekten av kalkbehandlet avløpsslam, og 2) å videreutvikle NIBIOs kalkulator for beregning av plantetilgjengelig fosfor i organiske gjødselvarer til å inkludere en valgmulighet for kalkbehandlet avløpsslam. Kjemisk fraksjonering viste at fosfor i ikke-kalkbehandlet slam hovedsakelig var bundet til aluminium- og jern(hydr)oksider. Kalkbehandling og pyrolyse dannet kalsiumfosfatforbindelser med ulik løselighet. I et veksthusforsøk med bygg (Hordeum vulgare) ble alle slambehandlinger tilført tilsvarende 9 kg fosfor per dekar. Likevel ga seks av åtte ikke-kalkbehandlete slamprodukter ikke signifikant høyere fosforopptak enn kontrollen uten fosfor. Kalkbehandlet slam ga signifikant høyere fosforopptak enn ikke-kalkbehandlet slam, mens biokull ikke økte fosforopptaket i bygg sammenlignet med kontrollen. Opptakseffektiviteten til fosfor i bygg avtok med økende tilførsel av mineralfosfor. Dette viser at praksisen med å tilføre ≥25 kg fosfor per dekar med avløpsslam i tilførselsåret gir lite effektiv utnyttelse av slam som fosforressurs. Den avtagende responsen gjorde det ikke mulig å beregne nøyaktige mineralgjødselekvivalenter for alle behandlinger, og det var derfor heller ikke mulig å utvikle en predikeringsmodell for kalkbehandlet slam. Det foreslås mindre justeringer av den eksisterende modellen som ligger bak NIBIOs kalkulator for beregning av plantetilgjengelig fosfor i kjemisk felt avløpsslam (https://pkalkulator.nibio.no).