Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Daniel Flø Johan A. Stenberg Kjetil Klaveness Melby Selamawit Tekle Gobena Beatrix Alsanius Jorunn Børve Paal Krokene Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken May-Guri Sæthre Iben M. Thomsen Sandra WrightSammendrag
VKM has assessed possible health hazards associated with the use of frozen eggs of Sitotroga cerealella as feed. Background The plant protection products CHRYSObio and CHRYSOcontrol contain Chrysoperla carnea and frozen eggs of Sitotroga cerealella. The eggs are used as feed for the larvae of C. carnea, the beneficial organism in the products. VKM has previously assessed environmental and health risks associated with C. carnea. Since the eggs of S. cerealella are frozen (dead), VKM has now assessed only human health hazard associated with the eggs in the products CHRYSObio and CHRYSOcontrol. Conclusion Insect eggs, frozen or not, can carry pathogens that may be harmful to humans. Freezing can kill some of these pathogens, but some hardy pathogens can survive low temperatures. Some people are allergic to insect proteins, and freezing does not eliminate such proteins. However, VKM found no reports identifying eggs of S. cerealella neither as carriers of pathogens nor as a cause of allergies in humans. The risk assessment is approved by VKM's Panel on Plant Health.
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Kristian Prydz Volha Shapaval Tage ThorstensenSammendrag
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has assessed an application for approval of soy leghemoglobin produced from genetically modified Komagataella phaffii for food uses in the EU. In accordance with an assignment specified by the Norwegian Food Safety Authority (NFSA) and the Norwegian Environment Agency (NEA), VKM assesses whether genetically modified organisms (GMOs) intended for the European market can pose risks to human or animal health, or the environment in Norway. VKM assesses the scientific documentation regarding GMO applications seeking approval for use of GMOs as food and feed, processing, or cultivation. The EU Regulation 1829/2003/EC (Regulation) covers living GMOs that fall under the Norwegian Gene Technology Act, as well as processed food and feed from GMOs (dead material) that fall under the Norwegian Food Act. The regulation is currently not part of the EEA agreement or implemented in Norwegian law. Norway conducts its own assessments of GMO applications in preparation for the possible implementation of the Regulation. In accordance with the assignment by NFSA and NEA, VKM assesses GMO applications during scientific hearings initiated by the European Food Safety Authority (EFSA), as well as after EFSA has published its own risk assessment of a GMO, up until EU member countries vote for or against approval in the EU Commission. The assignment is divided into three stages. Soy leghemoglobin produced from genetically modified Komagataella phaffii This application is submitted to gain authorisation for the use of soy leghemoglobin (the liquid preparation is referred to as “LegH Prep”) produced from genetically modified Komagataella phaffii (yeast) as a flavouring (“meaty taste”) in meat analogue products that will be marketed in the European Union (EU). Soy leghemoglobin is intended for addition to meat analogue products that are for use in foods such as burgers, meatballs, and sausages. Komagataella phaffii-strain employed in the production of soy leghemoglobin contains genetic modifications which allow it to express this protein. Following fermentation, the cells are lysed, and the soy leghemoglobin is concentrated by physical means. The soy leghemoglobin is delivered in a liquid preparation (LegH Prep) that is standardised to contain up to 9% soy leghemoglobin on a wet weight basis and a soy leghemoglobin protein purity of at least 65%. The remainder of the protein fraction in the LegH Prep is accounted for by residual proteins from the Komagataella phaffii production strain. These residual proteins are all endogenous to Komagataella phaffii as the gene coding for the expression of soy leghemoglobin is the only gene from a different organism. VKM has assessed the documentation in application EFSA-GMO- NL-2019-162 and EFSA's scientific opinion for the use of soy leghemoglobin produced from genetically modified Komagataella phaffii. The scientific documentation provided in the application is adequate for risk assessment, and in accordance with the EFSA guidance on risk assessment of genetically modified microorganisms for use in food or feed. The VKM GMO Panel does not consider leghemoglobin from genetically modified Komagataella phaffii to imply potential specific health risks in Norway, compared to EU-countries. The EFSA opinion is adequate also for Norwegian considerations. Therefore, a full risk assessment was not performed by VKM. About the assignment: (...)
Forfattere
Åsa Maria Olofsdotter Espmark Endre Grimsbø Tor-Atle Mo Kristin Opdal Seljetun Sonal Jayesh Patel Espen Rimstad Marco Antonio Vindas Erik Georg Granquist Grete H. M. Jørgensen Janicke Nordgreen Ingrid Olesen Sokratis Ptochos Amin SayyariSammendrag
Bakgrunn: Millioner av fisk bedøves og avlives i norsk akvakultur hvert år. Fiskens velferd er beskyttet gjennom lovverket, og det er krav om at alle individer skal være bevisstløse før avlivning og holdes bevisstløse til de er bekreftet døde etter avblødning. Det er mangelfull kunnskap om i hvilken grad de forskjellige bedøving og avlivningsmetodene som brukes i Norge oppfyller regelverket for alle aktuelle fiskearter. Oppdrettsfisk har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd, og det er individuelle forskjeller i størrelse og helsestatus som det må tas hensyn til ved slakting. På grunn av dette ba Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjøre en vurdering av hvilke kriterier for dokumentasjon av metoder som vil sikre fiskevelferden under slakting, samt hvordan forskjeller mellom fiskeartene kan påvirke fiskevelferden og krav til dokumentasjonen. VKM ble også bedt om å oppsummere kunnskapen og risikofaktorer for fiskevelferden ved metoder for bedøving og avliving for oppdrettsfisk i Norge. Metoder: VKM opprettet en arbeidsgruppe med ekspertise innen fiskevelferd, slaktemetoder og risikovurdering. Litteratursøk ble utført av Folkehelseinstituttet. Det ble også utført ytterligere manuelle søk, inkludert gjennomgang av artikler sitert i den nyeste litteraturen, søk i prosjektdatabasen til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og nettsteder til offentlige organisasjoner. Artene som ble inkludert i søket var fisk som oppdrettes i Norge til konsum: laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. I tillegg ble enkelte fiskearter inkludert som ikke går til konsum, men som fortsatt kan komme til slakteriene: fisk brukt til lakselusbekjempelse (rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt) og villfisk (sei, hyse) som kan ha kommet inn i merdene under produksjonsfasen. Effektene av bedøvelse og avliving på fiskens velferd ble vurdert ved å følge en modifisert versjon av EFSAs veiledning om vurderingskriterier for søknader om nye eller endrede bedøvningsmetoder. Vurderinger: Velferden hos fisk er essensiell under bedøving og avlivning, og det er viktig å etablere kunnskap om metoder som sikrer at alle individer holdes bevisstløse til de er bekreftet døde. Elektroencefalogram (EEG) er den beste metoden til å bekrefte bevisstløshet og død. Måling av EEG på enkelt fisk er derimot ikke praktisk gjennomførbart på slakteriet i dag, og derfor må forskjellige fysikkrelaterte parametere sammen med atferds- og fysiologiske indikatorer brukes. Elektrisk bedøvelse er en metode som forårsaker midlertidig bevisstløshet. Den største risikofaktoren for redusert fiskevelferd med denne metoden er derfor at fisken gjenvinner bevisstheten før avblødning. Effekten av elektrisk bedøvelse varierer mellom artene, og det er nødvendig med dokumentasjon av effekten hos hver enkelt art. Antall fisk som kommer til tørr elektrisk bedøvelse er en viktig faktor for fiskevelferden, siden for mange fisk på en gang øker risikoen for utilstrekkelig bedøvelse og dermed unødvendig smerte og lidelse for fisken. Slagbedøvelse forårsaker umiddelbart og irreversibelt tap av bevissthet når slagene påføres korrekt og med tilstrekkelig kraft. Utføres slaget feil, for eksempel ved å treffe fisken på feil sted eller med for lite kinetisk energi, kan fisken forbli bevisst mens den blir avlivet. Dette vil forårsake lidelse for fisken. Automatiske slagbedøvere må tilpasses til fiskens størrelse og art, sistnevnte fordi hjernens plassering varierer mellom arter. Den største velferdsrisikoen ved avlivingsmetoden gjellekutting er utilstrekkelig kutting med langsom avblødning, noe som resulterer i at fisken kan gjenvinne bevisstheten før den er død. (...)
Forfattere
Arne Verstraeten Andreas Schmitz Bernd Ahrends Nicholas Clarke Wim de Vries Karin Hansen Char Hilgers Carmen Iacoban Tamara Jakovljevic Per Erik Karlsson Till Kirchner Aldo Marchetto Henning Meesenburg Gunilla Pihl Karlsson Anne-Katrin Prescher Anne Thimonier Peter WaldnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Joachim Paul Töpper Joseph Chipperfield Robert Lewis Liv Guri Velle Dagmar Dorothea Egelkraut Vigdis VandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Joachim Paul Töpper Joseph Chipperfield Robert Lewis Liv Guri Velle Dagmar Dorothea Egelkraut Vigdis VandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utmarka i Nord-Norge representerer en betydelig ressurs for husdyrbeite. Vegetasjonstypene høgstaudeeng og høgstaudeskog er spesielt produktive med stor planteproduksjon og et rikt biologisk mangfold. Disse vegetasjonstypene kan produsere mye fôr gjennom en kort sommer, men det er dårlig kjent hvor stor produksjonen og kvaliteten på fôret egentlig er.
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.
Sammendrag
Dyrking av engvekster til beite og vinterfôr til stor- og småfe er grunnpilaren i norsk husdyrhold. I Norge har timotei vært hovedart i dyrka eng siden midten av 1800-tallet, og er fortsatt den viktigste grasarten i engdyrkinga. På Østlandet blandes timotei vanligvis med engsvingel, og engrapp går ofte inn i mer varige blandinger. I tørkeutsatte områder benyttes i tillegg bladfaks. Timotei og engsvingel har liten rotmasse og er ikke spesielt tørkesterke, mens bladfaks har et dypt og effektivt rotsystem med stor evne til å ta opp vann i tørre perioder. Den har imidlertid dårligere fôrkvalitet enn timotei og engsvingel. Strandsvingel er en forholdsvis ny art i norsk engdyrking. Den har et stort og dypt rotsystem og er regnet for å være et meget tørke- og varmetolerant gras. I tillegg viser den god overvintringsevne, tilfredsstillende fôrkvalitet og et høyt avlingspotensial. Strandsvingel er i liten grad tatt i bruk i praktisk dyrking i Norge, men synes i blanding med timotei å være interessant for utprøving på tørkeutsatt jord på Østlandet både med hensyn til tørketoleranse, overvintringsevne, avlingspotensial og fôrkvalitet. I dette prosjektet er ulike frøblandinger der timotei går inn sammen med enten engsvingel, strandsvingel eller bladfaks og blandinger med flere av disse artene undersøkt. Prosjektets mål var å oppnå høyere avlingsstabilitet i timoteibaserte enger på Østlandet under varierende vekstforhold. Fire forsøksfelt ble anlagt på Sør-Østlandet og i fjell- og dalbygdene på Østlandet. To felt på tørkeutsatt jord, ett på ikke tørkeutsatt jord og ett på flomutsatt jord. Seks ulike frøblandinger med timotei i blanding med engsvingel, strandsvingel eller bladfaks i ulike kombinasjoner ble sammenlignet i forsøkene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag