2020
Forfattere
Andreas TreuSammendrag
Research activities in the field of wood protection in the marine environment in Europe have been limited and do not yet satisfy the need for new approaches to the problem of biodegradation of Wood in seawater. Alternatives to creosote treatment were tested in the marine environment in Moss harbour. Most of the treated products showed high potential as a successful treatment in this use class in the short-term, such as acetylation of wood, treatment with sorbitol and citric acid and encapsulation of wood poles with a plastic envelope. Long-term studies need to determine the service life of these products.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Innføring i hvordan LCA kan bidra med å vurdere om produksjoner er mer bærekraftig. Bruk av bil over en bestemt avstand som introduksjon. Vise forskjell i klimagassutslipp fra garder for å se dagens situasjon. Vise noen forbedringsmuligheter.
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder. For å lykkes med etablering av en blomstereng og for å holde den i hevd er det viktig å etterligne best mulig de økologiske forholdene som over mange år har skapt de artsrike, kulturbetinga slåtteengene i landbruket.
Forfattere
Anni Jašková Tatyana Yu. Braslavskaya Elena Tikhonova Jaanus Paal Solvita Rūsiņa Māris Laiviņš Ilya B. Kucherov Nadezhda V. Genikova Ilona Knollová Tatiana V. Chernenkova Elena Yu. Churakova Martin Diekmann Rune Halvorsen Elena I. Kirichok Vladimir N. Korotkov Alexander M. Kryshen Daria L. Lugovaya Olga V. Morozova Petr V. Potapov Tatiana S. Prokazina Fride Høistad Schei Yury A. Semenishchenkov Nikolai E. Shevchenko Oksana V. Sidorova Nikolai S. Smirnov Olga V. Smirnova Ruslan Tsvirko Svetlana A. Turubanova Milan ChytrýSammendrag
The European Boreal Forest Vegetation Database (EBFVD, GIVD ID: EU-00-027) is a repository for vegetation-plot data from the forests of the boreal and hemiboreal zones of Europe. In this report, we describe its structure, current content and future perspectives opened up by the database. In February 2019, the database contained 13 037 vegetation-plot records from Belarus, Estonia, Finland, Latvia, Norway, Russia and Sweden that are not yet stored in the databases of the European Vegetation Archive (EVA). Consequently, this database significantly improves the availability of forest plant community data from Northern Europe. The database is managed by the Vegetation Science Group, Department of Botany and Zoology, Masaryk University, Brno (Czech Republic), in the TURBOVEG 2 program. It is registered in the Global Index of Vegetation Plot Databases (GIVD) and included in EVA. The whole database, or a subset of it, can be requested via EVA, or directly from the database custodian.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.
Sammendrag
Fra 2017 til 2019, utførte partnere i dette prosjektet en rekke forsøk i ulike produksjonssystemer (Kyr, Gris, Kalkun, Mink, og sau) for å teste påstanden at behandling av husdyrgjødsel med kommersielle bio-preperater (bestående av Effektiv Microrganismer (EM) og melasse) kan fører til konsevering av nitrogen via redusert tap av ammoniak. Forsøkene fulgte doseringsråd og fremgangsmåte anbefalte EM-produkt leverandør for behandling av ulike fjøsopsett og husdyrgjødseltyper (f.eks. blaut, talle, strø). Målinger i de ulike forsøk inkludert kjemisk analyse av gjødsel, ammoniakk (NH3) i fjøsluftet, dyrehelsevurderinger, subjektiv luktvurdering utført av bønder, og testing av effekt av behandlet husdyrgjødsel på grassavling og gjødselhåndtering. Tilbakemeldinger fra deltagerende bønder og NLR var at EM-behandlet husdyrgjødsel hadde bedre konsistens og var lettere å spre enn ubehandlet gjødsel. De opplevde også mindre sterkt lukt fra gjødsela enn de var vant til. I motsetning til det som var forventet hadde ikke bio-preperater noen effekt på verken nitrogeninnhold i gjødselen, grassavling, eller infiltrasjonstid for spredt husdyrgjødsel. Ammoniakknivået i fjøsluft var lavere i EM-behandlet kalkunfjøs enn i ubehandlet fjøs, men datavariabiliteten var for høy for å gi et sikkert svar på dette. En gjennomgang av publisert forskning på dette fagområdet bekrefter lite NH3-reduserende effekt fra tilsetning av EM preperater (alene) til blautgjødsel. Dette er fordi blautgjødsel allerede har en rik og mangfoldig bakteriesammensetning hvor tilsatte bakterier har liten evne til å etablere seg. Men flere publisert forsøk viste at lacto-fermentering og bio-forsuring av husdyrgjødsel var mulig å oppnå hvis man tilsatte en tilstrekkelig mengde av enten glucose eller stivelse til husdyrgjødsel, som deretter stimulerte melkesyre-produserende bakterier som allerede er tilstede i gjødselen, og fører til en selv-forsuring og N-konsevering av husdyrgjødsel. For videreføring av denne metoden i Norge, anbefaler vi flere vitenskapelig forsøk og praktisk testing med tilsetning av sukker/stivelse i form av restråstoff fra primærnæringene eller matindustrien (f.eks. kornavrens, melasse, usalgbar frukt og grønt, o.a.) som et tiltak for bio-forsuring av husdyrgjødsel under lagring. Hvis bonden må betale for sukker til bioforsuring kan metoden bli for dyr å gjennomføre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag