Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Junbin Zhao Cornelya Klutsch Hanna Marika Silvennoinen Carla Stadler David Kniha Runar Kjær Svein Wara Mikhail MastepanovSammendrag
ABSTRACT Drained cultivated peatlands are recognized as substantial global carbon emission sources, prompting the exploration of water level elevation as a mitigation strategy. However, the efficacy of raised water table level (WTL) in Arctic/subarctic regions, characterized by continuous summer daylight, low temperatures and short growing seasons, remains poorly understood. This study presents a two‐year field experiment conducted at a northernmost cultivated peatland site in Norway. We used sub‐daily CO 2 , CH 4 , and N 2 O fluxes measured by automatic chambers to assess the impact of WTL, fertilization, and biomass harvesting on greenhouse gas (GHG) budgets and carbon balance. Well‐drained plots acted as GHG sources as substantial as those in temperate regions. Maintaining a WTL between −0.5 and −0.25 m effectively reduces CO 2 emissions, without significant CH 4 and N 2 O emissions, and can even result in a net GHG sink. Elevated temperatures, however, were found to increase CO 2 emissions, potentially attenuating the benefits of water level elevation. Notably, high WTL resulted in a greater suppression of maximum photosynthetic CO 2 uptake compared to respiration, and, yet caused lower net CO 2 emissions due to a low light compensation point that lengthens the net CO 2 uptake periods. Furthermore, the long summer photoperiod in the Arctic also enhanced net CO 2 uptake and, thus, the efficacy of CO 2 mitigation. Fertilization primarily enhanced biomass production without substantially affecting CO 2 or CH 4 emissions. Conversely, biomass harvesting led to a significant carbon depletion, even at a high WTL, indicating a risk of land degradation. These results suggest that while elevated WTL can effectively mitigate GHG emissions from cultivated peatlands, careful management of WTL, fertilization, and harvesting is crucial to balance GHG reduction with sustained agricultural productivity and long‐term carbon storage. The observed compatibility of GHG reduction and sustained grass productivity highlights the potential for future paludiculture implementation in the Arctic.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Zhibo HamborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utmarksbeite er ein viktig ressurs for norsk landbruk, og 48 % av norske driftseiningar slapp dyr i utmark i 2024. Likevel er mykje av ressursen ubrukt – husdyrtalet kan tredoblast utan at beitegrunnlaget blir overskride. Ressursundersøkinga «Arealrekneskap i utmark» gjev ein samla oversikt over utmarksbeiteressursane både nasjonalt og fylkesvis.
Sammendrag
NIBIO har fått i oppdrag av Wessel Eiendom AS å utarbeide en konsekvensutredning for naturresurser i forbindelse med utbygging av boligområde i Indre Østfold kommune. Rapporten inneholder en matjordplan basert på feltundersøkelser. Konsekvensutredningen er basert på kartdata og feltundersøkelser. Rapporten er skrevet etter metode for konsekvensanalyser av Statens Vegvesen håndbok V712. Fagtema jordbruk er en ikke-prissatt konsekvens og konsekvens er vurdert etter metode for verdisetting og påvirkningsgrad. Området med jordbruk satt til å ha stor verdi, det er også vurdert at påvirkningen av tiltaket vil være sterkt forringende. Landbruksforvaltningen i Indre Østfold kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i juni og august 2025. Jordsmonnet er dominert av siltig mellomleire, men har innslag av lettleire og stiv leire. Eiendommen er fri for PCN og er ikke registrert i floghavre-registeret. Ellers ble det funnet kanadagullris, amerikamjølke og fagerfredløs i kanten av det ene skiftet. Kanadagullris må håndteres for å unngå spredning. Det er tilgjengelig til sammen ca. 13 300 m3 matjord og 37 400 m3 B-sjikt-masser til jordflytting fra de to skiftene som er undersøkt. Det er beskrevet to mulige tilflyttingsarealer, begge er befart. Areal 1: arealet er i dag skog og fjell i dagen, hvor det er planlagt utvinning av stein, det skal etableres jordbruksareal etter dette arbeidet avsluttes. Areal 2: arealet er deponi og massesorteringsverk og det skal etableres jordbruksareal etter avsluttet deponivirksomhet. Flytting av masser til areal 1 vil føre til betydelig terrengendring. Flytting av masser til areal 2 vil føre til noe terrengendring. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Forfattere
Peter ZubkovSammendrag
Nordic boreal forests deliver critical ecosystem services but are increasingly vulnerable to abiotic disturbances, particularly wind and snow damage, potentially intensified by climate change. Climate-resilient forest management requires reliable decision-support tools for proactive risk assessment and post-event damage mapping. This thesis contributes to advancing adaptive abiotic forest disturbance management by integrating high-resolution satellite imagery, numerical weather prediction, tree mechanics, and machine learning techniques. It is composed of three papers. The first paper demonstrated that very high-resolution stereo satellite imagery and photogrammetric digital surface model reconstruction effectively map windthrow, particularly in moderate-to-high-density conifer stands, even under challenging Nordic winter conditions. The second paper proposed a novel mechanistic modeling framework predicting snow-induced stem breakage at the single-tree level, leveraging numerical weather prediction-based snow accumulation data and mechanistic critical snow load computations. The model provides physically interpretable risk assessments using basic tree metrics and predicted snow loads and can be readily integrated into forest management scenario planning. The third paper applied interpretable machine learning to numerical weather prediction data to identify drivers of forest wind damage during catastrophic windstorms driven by atmospheric mountain waves in a complex terrain. The findings underline that it was atmospheric stratification, turbulence, and vertical airflow that primarily controlled forest damage during the investigated event. Forest structure played minimal role, emphasizing the importance of a landscape-scale risk management approach focused on topographic susceptibility to severe mountain wave occurrences. This work makes a small, yet important, contribution to an integrated decision-support framework strengthening forest damage risk prediction and post-event assessment capabilities under climate uncertainty. Improvement priorities include observational validation of the canopy snow accumulation model, generalizing the interpretation of mountain wave-induced damage to other landscapes, and exploring multi-sensor fusion for windthrow detection. Finally, future efforts should be aimed at scaling the framework to a national scope and integrating advanced neural network-driven models for holistic risk management in an uncertain future.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marte Leane Bleken Klemetsdal Marie Jacobsen Endre Tvinnereim Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
Nedbygging av natur og andre arealendringer er den aller viktigste årsaken til tap av naturmangfold og naturverdier, både globalt og i Norge. I dette medborgernotatet ser vi nærmere på nordmenns holdninger til naturnedbygging, naturrestaurering, og omdisponering av arealer. Avveininger mellom ulike ønsker, interesser og behov står sentralt i arealpolitikken. Vi bruker derfor eksperimenter til å undersøke hvordan holdningene til nedbygging eller restaurering av natur påvirkes av ulike faktorer. Eksempler på disse faktorene er formålet for tiltaket, hvilke aktører som står bak, hvilke naturtyper som påvirkes, eller hvilke interesser eller aktører tiltaket vil ha konsekvenser for. Dette studiet viser at folk generelt uttrykker seg positivt til å ta vare på eller restaurere natur, også når det medfører ulemper for dem selv eller samfunnet. Folk er i stor grad positive til å finne andre alternativer fremfor utbygging i skog, myr, våtmarksområder og mer generelt “naturområder”. I tillegg er folk positive til fortetting, og de er villige til å akseptere ulemper for dem selv eller samfunnet, for eksempel i form av lengre reisevei, færre parkeringsplasser, eller færre hytter.
Forfattere
Katherine Mary Dunlop André Frainer Karl Øystein Gjelland Martin Svenning Bror Mathias Bonde Antii Eloranta Rune Muladal Jenny Lovisa Alexandra Jensen Hallvard JensenSammendrag
Get ready for the 2025 pink salmon run when locals and fishing associations will trap as many pink salmon as possible