Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Til dokument Til datasett

Sammendrag

1. Due to globalisation, trade and transport, the spread of alien species is increasing dramatically. Some alien species become ecologically harmful by threatening native biota. This can lead to irreversible changes in local biodiversity and ecosystem functioning, and, ultimately, to biotic homogenisation. 2. We risk-assessed all alien plants, animals, fungi and algae, within certain delimitations, that are known to reproduce in Norway. Mainland Norway and the Arctic archipelago of Svalbard plus Jan Mayen were treated as separate assessment areas. Assessments followed the Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA) protocol, which uses a fully quantitative set of criteria. 3. A total of 1519 species were risk-assessed, of which 1183 were species reproducing in mainland Norway. Among these, 9% were assessed to have a severe impact, 7% high impact, 7% potentially high impact, and 49% low impact, whereas 29% had no known impact. In Svalbard, 16 alien species were reproducing, one of which with a severe impact. 4. The impact assessments also covered 319 so-called door-knockers, i.e. species that are likely to establish in Norway within 50 years, and 12 regionally alien species. Of the door-knockers, 8% and 10% were assessed to have a severe and high impact, respectively. 5. The impact category of most species was driven by negative interactions with native species, transformation of threatened ecosystems, or genetic contamination. The proportion of alien species with high or severe impact varied significantly across the different pathways of introduction, taxonomic groups, time of introduction, and the environments colonised, but not across continents of origin. 6. Given the large number of alien species reproducing in Norway and the preponderance of species with low impact, it is neither realistic nor necessary to eradicate all of them. Our results can guide management authorities in two ways. First, the use of quantitative assessment criteria facilitates the prioritisation of management resources across species. Second, the background information collected for each species, such as introduction pathways, area of occupancy and ecosystems affected, helps designing appropriate management measures.

Til dokument

Sammendrag

Allelopathic potential of 10 teff varieties was assessed in laboratory experimentation (conducted in NIBIO, Norway), and determined with an agar-based bioassay using ryegrass and radish as model weeds. Field experiments were conducted in Tigray, Ethiopia during 2015 and 2016 to identify the most important agronomic traits of teff contributing to its weed competitive ability. A split plot design with three blocks was used considering hand weeding as the main plot and varieties as the subplot. Randomized complete block design (RCBD) with four blocks was used in the laboratory experiment. The highest potential allelopathic activity (PAA) and specific potential allelopathic activity (SPAA) were recorded from a local landrace with an average PAA value of 11.77% and SPAA value of 1.21%/mg respectively, when ryegrass was used as the model weed. ‘Boset’ had the highest average PAA value of 16.25% and an SPAA value of 1.53%/mg, when using radish as the model weed. The lowest PAA and SPAA values were recorded from ‘DZ-Cr-387′ when using ryegrass and radish as model weeds. Days to emergence, height, tiller no./plant, biomass yield, and PAA of the crop significantly contributed to the variance of the weed biomass, cover, and density. Hence, they were the most important agronomic traits enhancing the competitive ability of teff.

Sammendrag

I rapporten undersøkes og diskuteres hvilke skogtyper innen det Europeiske Natura 2000 systemet som Norge synes å ha et særlig ansvar for. Data fra Landsskogtakseringen sammenlignes med data fra EU på areal av de ulike skogtypene. Det konkluderes med at Norge har et svært høyt ansvar for oseaniske skogtyper, et høyt ansvar for Nordiske skogtyper, og et middels til lavt ansvar for sydlige skogtyper.

Sammendrag

Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos jordbærsnutebille, veksthusspinnmidd og jordbærmidd.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av arealer registrert som MiS-livsmiljøet Rik bakkevegetasjon i tre områder på Østlandet. De overordnete målene var å undersøke om arealene tilfredstilte kravene til vegetasjonstyper som definerer livsmiljøet, og om de utvalgte arealene satt av som nøkkelbiotoper skilte seg ut fra arealer utenfor nøkkelbiotopene på samme bonitet og skogtype med hensyn på forekomster av arter innen karplanter og jordboende sopp. Prøveflater (50x50m) i tilfeldig utvalgte nøkkelbiotoper inneholdt Rik bakkevegetasjon i 92% av tilfellene, og hadde en høyere andel av kalklågurtskog og høystaudeskog enn referanseflatene. Det ble funnet et høyere antall karplanter i MiSflatene enn i referanseflatene, men ikke jordboende sopp. For sopp på rødlisten ble det funnet et stort antall rødlistearter, et noe høyere antall arter i MiS-flatene enn i referanseflatene, og at fem av seks flater med >10 rødlistete sopp var MiS-flater. Forskjeller i sammensetningen av arter på flatene var i hovedsak knyttet til geografisk beliggenhet og til vegetasjontyper. Flater i middelaldret kulturskog hadde færre karplanter, men minst like mange arter sopp (inkludert rødlistearter) som naturlig forynget skog. Resultatene viser at nøkkelbiotoper basert på MiS-registreringer fanger opp de vegetasjonstypene og arter som definerer livsmiljøet, men at bruk av skillearter innen karplanter for å lokalisere kalklågurtskog ikke alltid fungerer i tett skog med lite karplanter.