Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Til dokument

Sammendrag

Abstract Background and aims Perennial grass seed systems may promote soil organic carbon (SOC) storage through continuous plant cover, reduced tillage, and straw residue retention, yet few studies have explored the effects of field management practices on SOC stocks. Methods We measured SOC stocks (0–30 and 30–100 cm depth), particulate and mineral-associated organic carbon (POM and MAOM), microbial community structure, and plant biomass across 24 tall fescue seed fields of varying stand ages (2–20 years) and straw management practices (straw retention vs removal) in Oregon, USA. Results While SOC stocks did not differ among treatments at either depth, stand age and straw retention altered plant and biomass, and SOC partitioning. Specifically, older stands exhibited higher total field-level C (SOC + plant biomass) due to greater root inputs, while straw retention increased the proportion of POM in the topsoil. Together, stand age and straw retention shifted community composition and increased microbial biomass. Total PLFAs were positively correlated with %POM and soil respiration, indicating that straw retention can drive rapid C turnover. When compared to nearby land uses, tall fescue seed fields had lower topsoil C stocks than natural grasslands but higher than arable crops, underscoring the C storage potential of these systems. Conclusions Our results indicate that stand age and straw management altered SOC dynamics primarily through changes in microbial biomass and labile SOC inputs. Maintaining older perennial stands with straw retention can support higher belowground inputs and foster a larger microbial community, potentially enhancing aspects of soil health beyond SOC accumulation.

Til dokument

Sammendrag

The ice-ice disease (IID) impacting the commercially important eucheumatoid seaweed Kappaphycus striatus is characterized by thallus bleaching (whitening), softening, and subsequent disintegration of the affected tissue. The occurrence of IID is thought to be stress-related release of dissolve organic carbon exudates that are utilized as substrate for microbial growth. The presence of pathogenic bacteria can subsequently induce IID manifestations that can jeopardize crop health. In this study, we investigated the role of pathogenic bacteria isolated from diseased green cultivar of K. striatus in inducing IID symptoms in healthy non-axenic brown cultivar of the same species under controlled laboratory conditions. Healthy branches of K. striatus were exposed to four distinct bacterial strains: three isolated from the diseased K . striatus ( Vibrio brasiliensis strain A8, V . brasiliensis strain B2 and V . chemaguriensis strain V1) and a positive control Cytobacillus solani strain-V2. Over a period of ten days, routine administration of each bacterium was conducted during the daily renewal of the filtered seawater medium. The occurrence of symptoms, i.e., typical of IID infection, was observed in samples subjected to additional bacterium but not under the control condition with natural microbiome. Our findings suggest that the presence of pathogenic bacteria, even under non-stressful laboratory conditions, can induce IID disease syndrome with various manifestations, including the development of wounds, abrasions, thallus bleaching, and fragmentation. The samples infected with the positive control C. solani strain-V2 exhibited the most severe bleaching at 80%, followed by V. brasiliensis strain-A8 at 60%, while V. brasiliensis strain-B2 and V, chemaguriensis strain-V1 both induced 50% thallus bleaching.

Til dokument

Sammendrag

Insect pollinators are important drivers of fruit quality and yield in horticultural systems. The global reduction in wild bee populations has increased the demand for managed honeybees, despite honeybees relatively low pollination efficiency. Here, we assessed how bee communities, bee behaviour, and orchard design in Norwegian apple orchards affects apple pollination success, an important determinant of apple quality. We placed pan and vane traps in 18 apple orchards, in six distinct locations, within the two main apple growing regions in Norway. We also tracked individual bees (honeybees, bumblebees, and solitary bees) throughout the apple flowering season, and recorded their flower handling time, number of flower visits, stigma contact, and movement between apple flowers. Finally, we calculated the seed set rate (ovules developed into seeds / total number of ovules) from 908 harvested apples to estimate pollination success. Our key finding is that pollination success was driven by the abundance of wild bees and overall orchard planting design. We found lower pollination success in block design orchards where a single cultivar is planted continuously over a large area, compared to orchards with an integrated design where compatible cultivars are planted within the orchard. We also found that stigma contact decreased as apple flowering progressed, and that solitary bees visited fewer flowers per foraging event but were potentially more thorough foragers. Our results highlight the importance of promoting wild bees in apple orchards while also ensuring there is compatible pollen in the orchards for optimal pollination.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.

Sammendrag

«Alle» vet at solbær er sunt, men hvorfor er de det? Og hva er lov å kommunisere om helsefordeler av bær? Dette er det mange, både produsenter og forbrukere, som lurer på. Vi har gjennomgått vitenskapelige forskningsstudier om solbær og helse, samt regelverket for markedsføring av Ribes som sunne produkter, og kan (delvis) gi svar på disse spørsmålene.

Sammendrag

I prosjektet 'JordbærSmak’ testes nye jordbærsorter med mål om å identifisere sorter som kombinerer god smak med høyt og stabilt avlingsnivå. I sesongen 2025 ble fem flergangsbærende sorter dyrket i plasttunnel ved NIBIO Tromsø og Apelsvoll. Denne artikkelen presenterer hovedresultatene fra forsøkene.

Sammendrag

Rapporten beskriver resultatene av en spørreundersøkelse som kartlegger status, utfordringer og muligheter for produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter i Trøndelag. Vi søkte å kartlegge hva som skal til for at bøndene kan være med på å utvide sitt sortiment og å øke den produksjonen de allerede har, eller hva som eventuelt hindrer dem i en slik omstilling. Spørsmålene omfattet nåværende avlingsnivå, erfaring, alder (26-72 år), kjønn (84 % menn), arbeidsforhold, arbeidskraftbehov, samarbeid, bruk av gjødsel samt andre faktorer som kan innvirke på driften. Rundt 40 % av produsentene ønsker å utvide sortimentet. Begrensninger for økt produksjon er spesielt arbeidsmengde for egen del og mangel på arbeidskraft, mens faktorer som utstyrstilgang anses som mindre begrensende. Mange er fornøyd med dagens drift og ønsker ikke endring. Usikkerhet rundt kunnskap om nye vekster og utfordringer med ugrasregulering er også barrierer. Økonomisk forutsigbarhet, særlig markedstilgang og prisavtaler kan vise seg å være kritiske elementer.

Sammendrag

Formålet med denne rapporten var å bruke matematiske modeller for å simulere utvikling i skog med alternative skogbehandlinger og sammenlikne dem med hensyn på omfang av vindskader. Vi spesifiserte fire alternativer som verdiorientert og stabilitetsorientert rotasjonsskogbruk, bledningsskogbruk og skjøtselsbelter langs kraftlinjer. Vi kjørte simuleringen på et 30 km2 område sør for Kongsvinger. Vi brukte modellene Heureka for å simulere bestandsutvikling i 5-årsperioder over 100-år, ForestGales for å beregne kritisk vindstyrke og beregnet volum vindskade ved å kombinere dette med frekvensfordeling for vindstyrke i området. Simuleringene gav en tydelig rangering av skogbehandlingsalternativene. Bledning gav 4,5 ganger mer skadevolum enn verdiorientert skogbehandling som igjen gav tre ganger mer enn stabilitetsorientert. Langs kraftlinjene ble vindskader omtrent eliminert ved å ha skjøtselsbelter med ekstra lav utgangstetthet og sluttavvirkning ved 18 m høyde. Ved å også se på volumproduksjon i sammenlikningene ble rangeringen lite endret. Bledning gav lavest volumproduksjon og verdiorientert skogbehandling gav kun 4% høyere produksjon enn en stabilitetsorientert. Vi konkluderer med at bledning fører til mer vindskader enn rotasjonsskogbruk, og at vi i rotasjonsskogbruk kan redusere skadeomfanget med lav utgangstetthet, ingen tynning og kort omløpstid. Langs kraftledninger kan vindskader nesten elimineres ved å gå enda lenger i samme retning.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra sortstesting av jordbær gjennomført i 2025 ved NIBIOs forskningsanlegg i Tromsø og Apelsvoll. Formålet med studien var å identifisere jordbærsorter som kombinerer høy avling med god smak og kvalitet, spesielt under varierende vekstforhold som i Norge. Blant de engangsbærende sortene hadde ‘Aylin’, etterfulgt av ‘Parlando’, størst avling på Apelsvoll, mens i Tromsø var ‘Parlando’, etterfulgt av ‘Sonsation’, den mest avlingsrike sorten. Generelt hadde plantene dyrket i Tromsø en høyere andel store bær sammenlignet med Apelsvoll, og det ble registrert en lavere andel utsorterte (ikke salgbare) bær. Avlingen hos de flergangsbærende sortene varierte fra 490 til 1470 g per plante. ‘Florice’ hadde størst avling, mens ‘Favori’ også hadde god avling. Smaken av jordbær ble vurdert basert på sukker- og syreinnhold. ‘Rosaria’ hadde høyest sukker/syre - forhold, mens ‘Parlando’ hadde det laveste nivået. I tillegg ble det gjennom sesongen gjennomført sensoriske evalueringer.