Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
David Chludil Jaroslav Čepl Arne Steffenrem Jan Stejskal Christi Sagariya Torsten Pook Silvio Schueler Jiří Korecký Curt Almqvist Debojyoti Chakraborty Mats Berlin Milan LstibůrekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lucía D. Moreyra Alfonso Susanna Juan Antonio Calleja Jennifer R. Ackerfield Turan Arabacı Carme Blanco-Gavaldà Christian Brochmann Tuncay Dirmenci Kazumi Fujikawa Mercè Galbany-Casals Tiangang Gao Abel Gizaw Seid Iraj Mehregan Roser Vilatersana Juan Viruel Bayram Yıldız Frederik Leliaert Alexey P. Seregin Cristina RoquetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Radosav Cerović Milica Fotirić Akšić Marko Kitanović Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karen Ane Frøyland Skjennum Thomas Hartnik Gijs D. Breedveld Erlend Grenager Sørmo Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Asmita Murumkar Mahesh Tapas Jay Martin Margaret Kalcic Vinayak Shedekar Dustin Goering Andrea Thorstensen Chelsie Boles Todd Redder Remegio ConfesorSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2024. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2024 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2024: 64 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 5 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 6 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til henholdsvis 2,9 kilotonn SS og 5,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,3 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,4 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den laveste som var registrert i perioden 2014-2024, og følgelig var nivå på jord- og fosfortap også det laveste som var beregnet i samme periode.
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Denne planteskadegjøreren er i Norsk regelverk regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren ledes fra Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2024 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann i Ullensvang og Midt-Telemark kommuner. Begge disse kommunene hører til forebyggende sone i pærebrannforskriften. Prosjektet har også i 2024, prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse. Totalt ble 46 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 2 av disse, Kragerø og Porsgrunn, begge i Telemark fylke.
Forfattere
David Chludil Curt Almqvist Mats Berlin Arne Steffenrem Steven E. McKeand Jiří Korecký Jan Stejskal Jaroslav Čepl Fikret Isik Debojyoti Chakraborty Silvio Schueler Torsten Pook Christi Sagariya Milan LstibůrekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dagnew Yebeyen Burru Jayaraman Durai Melaku Anteneh Chinke Gudeta W. Sileshi Yashwant S. Rawat Belachew Gizachew Zeleke Selim Reza Fikremariam Haile Desalegne Kassa Toshe WorassaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synneva GjellandSammendrag
Grovfôrvekstane våre er nokre hardhausar, eit naudsynt karaktertrekk i våre vêrutsette område. Med meir uføreseielege sesongar, treng me stadig sortsutvikling og feltforsøk for å finna sortane og artane som også framover kan stå støtt ute på bøen i endå meir vêr og samstundes oppretthalda og auka fôrkvaliteten og avlinga.