Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Abstract Background and Aims Efficient phosphorus (P) and management is essential for sustainable arable systems. Cover crops (CCs) are promising, but their performance is uncertain in high-latitudes. This three-year study evaluated CCs’ effects on P dynamics in a P-rich soil undersown in barley in Mid-Norway (63.9°N)—one of the northernmost trials of its kind. Methods A randomized complete block design included three CC treatments: ryegrass (CC1), a ryegrass–clover mix (CC2), and a four species mix including grass, legumes and herbs (CC3), and controls without CC (with/without NPK fertilizer). Soil and plant analyses included total and available P, total N, potentially mineralizable N (PMN), pH, permanganate-oxidizable carbon, root biomass, plant P concentrations, and microbial abundance via qPCR. Statistical analysis was based on Linear Mixed Models (LMMs). Results Cover crops successfully established (average biomass: 1525 kg ha⁻ 1 ), accumulated ~ 7 kg P ha⁻ 1 , and did not reduce barley yields. LMMs showed significant effects of CC treatment on root biomass, total P, and bacteria. Pairwise comparisons also revealed that fungal abundances in CC1 and CC3 were significantly higher than in the unfertilized control. Pairwise regression revealed that soil total P was strongly predicted by root biomass (β = 1.37, P < 0.001). Available P was negatively controlled by microbial pools (Bacteria: β = -9.22, P < 0.001) and residue quality (C:P ratio: β = -0.36, P < 0.001). Conclusions CCs can be used at 63°N without yield penalty. The primary P mechanism is mass-driven sequestration (root biomass) into the stable total P pool. However, P availability is temporally constrained by residue quality and microbial competition. Graphical Abstract
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Sammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Sammendrag
I denne evalueringen er ulike tiltak for å redusere miljøbelastning, spesielt klimagassutslipp ved produksjon av vårhvete i Norge vurdert. Tiltakene er vurdert gjennom litteratursøk og beregnet ved bruk av IPCC-metodikk. Vi fant at tiltak som fremmer jordhelse har størst effekt både i miljø- og klimasammenheng. Spesielt utmerker bruk av gras som fangvekst og tilbakeføring av halm seg, med beregnede utslippsreduksjoner på henholdsvis 95 og 53 kg CO₂-ekv/daa/år. Tiltak som reduserer jordpakking, jordarbeiding og drivstoffbruk gir også utslippskutt, men i mindre omfang. Ulike tiltak for variabel og stedsspesifikk delgjødsling har lavere beregnet klimaeffekt, men kan ha større potensial ved målrettet bruk mot anaerobe soner og om metoden benyttes ved gjødsling både vår og sommer. De beregnede verdiene er veiledende og avhenger av metodiske forutsetninger.