Ken Olaf Storaunet
Seniorforsker
(+47) 902 32 668
ken.olaf.storaunet@nibio.no
Sted
Ås - Bygg H8
Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Asplund Tone Birkemoe Jostein Gohli Kjersti Holt Hanssen Rannveig Margrete Jacobsen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Line Nybakken Jørund Rolstad Per Kr. Rørstad Ignacio Sevillano Ken Olaf Storaunet Gunnhild SøgaardSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Formålet med arbeidet har vært å gi et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag om hvordan tiltak i skogforvaltningen kan innrettes for å bidra til både økt opptak og redusert utslipp av klimagasser, samt opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog. Rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap, framskrivinger og ekspertvurderinger om hvordan tiltak kan innrettes for å oppnå best mulig effekt og redusere målkonflikter. Oppdraget har vært et samarbeid mellon Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Et utvidet sammendrag med de viktigste funn og konklusjoner er gjengitt som eget kapittel.
Forfattere
Eirin Marie Bjørkvoll Anders Kolstad Ulrika Jansson Asplund Ken Olaf Storaunet Nina Elisabeth Eide Wenche Eide Katrine Eldegard Erik Framstad Matthew Grainger John-Arvid Grytnes Aud Helen Halbritter Rannveig Margrete Jacobsen Mari Jönsson lisa Fagerli Lunde Oliver Moen Snoksrud Joachim Paul Töpper Bram Van Moorter Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
Rapporten publiseres høsten 2026
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetSammendrag
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
Divisjon for skog og utmark
FramSkog: projection of forest ecosystems – area, risks and ecological indicators
The purpose of the project is primarily to develop and test a projection tool (FramSkog). This tool will include sophisticated projections of the forest area (e.g., afforestation, reforestation) combined with the development of modules in SiTree for the projection of key indicators for biodiversity, and the implementation of models in SiTree for the prediction of large-scale disturbances in forests.
Divisjon for skog og utmark
FramSkog: framskrivning av skogøkosystemet – areal, skaderisiko og økologiske indikatorer
Formålet med prosjektet er først og fremst å utvikle og teste et framskrivningsverktøy (FramSkog). Dette framskrivningsverktøyet inkluderer sofistikerte framskrivninger av utviklingen i skogareal (gjengroing, påskoging, avskoging), kombinert med utvikling av moduler i SiTree for framskriving av tilstandsvariabler sentrale for biomangfold, og implementering av modeller i SiTree for prediksjon av storskala forstyrrelser i skog.