Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Carmen Rizzo Gabriella Caruso Giovanna Maimone Luisa Patrolecco Marco Termine Marco Bertolino Stefania Giannarelli Alessandro Ciro Rappazzo Josef Elster Alessio Lena Maria Papale Tanita Pescatore Jasmin Rauseo Rosamaria Soldano Francesca Spataro Maurizio Azzaro Angelina Lo Giudice Hans Geir Eiken Mikkel Meyn Liljegren Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen R. Jewell Josefine Bergs Vidar Berg Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
På Golsfjellet i Buskerud ligg eit stort inngjerda beiteområde. Dagens dyretal innafor inngjerdinga ligg nær det som er tilrådd. Det er mykje beiting på grasrike areal nær bebyggelse, men mykje av den beste beitevegetasjonen er under attgroing. Med betre fordeling av beitedyra innanfor området vil ein oppnå ein jamnare utnytting av beiteressursane samtidig som kvaliteten på utmarksbeitet oppretthaldast.
Sammendrag
Rapporten beskriver mulig metode for kartlegging av reinbeiter, her definert av fire årstidsbeiter. Utgangspunktet er kartlegging av vegetasjon-/naturtyper som kobles til reinens foretrukne diett gjennom året. Kartleggingen kan utføres ved feltkartlegging, fjernmåling, modellering eller statistiske utvalgsundersøkelser. Modellen som ligger til grunn for å klassifisere et areal som viktig beiteareal er kun basert på vegetasjon-/naturtypenes forventede egnethet som fôrgrunnlag for rein. I praksis vil reinens faktiske arealbruk ha mye å si, og den kan ikke kartlegges gjennom beitekartlegging. Beitekartlegginga sin viktigste funksjon som verktøy ved vurdering av reinbeiteareal, for eksempel i konsekvensutredninger, er å gi en systematisk oversikt over arealene. Beitekartlegging kan ikke erstatte reindriftsutøvernes kunnskap om reinens arealbruk, men være et supplement når en skal vurdere hvilke konsekvenser et tiltak kan få for reindriftsnæringa. Metoden er beheftet med mange usikkerhetsmomenter og må prøves ut og vurderes gjennom uttestinger.
Forfattere
Stefano Puliti Emily R. Lines Jana Müllerová Julian Frey Zoe Schindler Adrian Straker Matthew J. Allen Lukas Winiwarter Nataliia Rehush Hristina Hristova Brent Murray Kim Calders Nicholas Coops Bernhard Höfle Liam Irwin Samuli Junttila Martin Krůček Grzegorz Krok Kamil Král Shaun R. Levick Linda Luck Azim Missarov Martin Mokroš Harry J. F. Owen Krzysztof Stereńczak Timo P. Pitkänen Nicola Puletti Ninni Saarinen Chris Hopkinson Louise Terryn Chiara Torresan Enrico Tomelleri Hannah Weiser Rasmus AstrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.