Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Felix Seidel Heide Spiegel Alice Budai Brieuc Hardy Carlos Sierra Cathal Buckley Cesar Plaza Chiara Piccini Claudia Di Bene Claudio Mondini Daniel Rasse Daria Seitz Eugenio Diaz-Pines Felix Herzog Florent Levavasseur Florian Schneider Gianni Bellocchi Greet Ruysschaert Irene Criscuoli Jan Peter Lesschen Jens Leifeld Jonathan Holland Jorge Álvaro-Fuentes Katharina Keiblinger Katja Klumpp Lars Elsgaard Lauric Cecillon Manuel Martin Mariangela Diacono Marjetka Suhadolc Martin A. Bolinder Oyinlola Ogunpaimo Roberta Farina Silvia Vanino Simon Weldon Thomas Kätterer Valerie Viaud Axel DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maja Stade Aarønæs Matthew Grainger Gunnhild Søgaard Ulrika Jansson Heleen de Wit Christian Lindemann Ann Kristin Schartau Eva Skarbøvik Øyvind Handberg Henrik Lindhjem Lillian Hansen Sindre Langaas Amanda Elizabeth Poste Ken Olaf Storaunet Eivind Lekve BjelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Intensification of forest management is seen as one important measure to increase carbon sequestration and contribute to balance CO2 emissions and mitigate climate change. Potential measures for forest management intensification include increasing the percentage of the area that is actively reforested after felling, planting at higher densities and with genetically improved material, nitrogen fertilization, and pre-commercial thinning. Here we assessed the mitigation potential of these practices in Norwegian forests from 2018 until the end of the 21st century. As a result, when these management practices were intensified, separately and simultaneously, carbon sequestration over the 80-year simulation period was larger than under current practices. Pre-commercial thinning gave the largest additional 80-year carbon dioxide removal increment and fertilization the smallest. The largest accumulated carbon dioxide removal potential occurred when intensifying all the proposed measures in one scenario and was estimated to be around 329.9 Tg CO2 by the end of the century, corresponding to offset more than six times Norway's total GHG emissions in 2022. If the intensification of these practices is considered separately, our results suggested that pre-commercial thinning and active reforestation after felling, in that order, should be prioritized as climate change mitigation measures, followed by genetic improvement, planting density and fertilization.