NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima. Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
Sammendrag
Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i kommunene Moss og Råde. Den omhandler jordsmonnets og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i kommunene, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene. Det er også gitt tre eksempler på hvordan ulike verdier knyttet til jordbruksområder, kan beskrives og verdsettes som kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk Øgaard Valborg Kvakkestad Kristian Bjerke Eva Brod Erin Byers Astrid Solvåg Nesse Michal Sposob Nhat Strøm-Andersen Simen Wilsher LohreSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). NIBIO har utredet egnethet, gjennomførbarhet og mulige løsninger for krav om en minimumsandel resirkulert fosfor ved salg av fosforholdig gjødsel, dvs. et omsetningskrav. Denne utredningen estimerer mengder av ulike resirkulerbare fosforkilder. Fosforoverskudd i enkelte regioner gitt ulike begrensninger på hvor mye fosfor som kan tilføres i jordbruket er estimert for nå-situasjon og 10 år fram i tid. Videre gir utredningen en oversikt over teknologiske og regulatoriske muligheter for å produsere gjødselvarer basert på resirkulert fosfor, samt en oversikt over innhold av uønskede stoffer i ulike typer fosforkilder. Vi gjennomførte 26 intervjuer med aktører i hele verdikjeden for gjødsel med spørsmål angående et omsetningskrav for resirkulert fosfor: Gjødselprodusenter, forhandlere, kjøpere, landbruksrådgivningen, offentlige myndigheter, og aktører innenfor transport og teknologi. I tillegg til vurderingen av egnethet og gjennomførbarhet av et omsetningskrav for resirkulert fosfor har vi også gjort en kortfattet vurdering av mulige andre løsninger for å stimulere erstatning av mineralfosfor med resirkulert fosfor. Se kapittel 10 for sammendrag og konklusjoner fra rapporten og oppsummeringer i slutten av de enkelte kapitlene for sammenfatning av resultater.
Forfattere
Mette Thomsen Randi Seljåsen Hans Gunnar Espelien Andrii Volovyk Emilie Sandell Kari Bysveen Tatiana Francischinelli Rittl Anne-Kristin LøesSammendrag
Jorddekke med plantehakk (PH) kan redusere ugras, tilføre næringsstoffer og redusere vannforbruket. Forsøkene her er gjort på NIBIO Apelsvoll og Landvik, på Tingvoll, og i NLR Innlandet i løk og purre med friskt gras avklipp eller rundballer. Videre er det testet toppdekke med karbonrikt materiale, halm eller flis, for om mulig å minske utvasking av nitrogen. PH hadde en positiv effekt på avling i purre, på Apelsvoll og Landvik. Det var ingen forskjell i løkavling på Apelsvoll, men på Landvik lavere avling ved bruk av bare PH i løk i kl. 65-85mm. PH ga generelt en sikker reduksjon i ugras og tiden brukt til luking. Feltet på Tingvoll lå på ompløyd eng med purre i 2021; i 2022 løk på samme feltet. Det var en tendens til økt avling i purre ved bruk av PH. Det var ikke noen forskjell mellom tre ulike materialer brukt til toppdekke. Ugrastrykket ble sterkt redusert etter et år med bruk av PH, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer. I produsentforsøket i løk ble ugraset redusert, men mindre effekt på flerårige arter. Avlingen i løk ble redusert ved tre ganger pålegg av PH, muligvis pga bladskade. Mekanisk utlegging av halm med trommel for utlegging av halm i jordbær er testet og vi fant ingen sikker forskjeller i avling. Det var en tendens til økt avling og økt N innhold i korn dyrket etter bruk av PH i feltet på Apelsvoll. I disse feltene ble det tilført to til fire ganger så mye N som i kontroll med gjødsling. Det var en tendens til høyere N-gjenvinning i purre når PH var dekket med halm. Lagringskvaliteten i løken var generelt like god etter behandling med PH som i vanlige gjødslet behandling. Jordhelsen ble bedret med PH. Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med PH og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.
Sammendrag
After the Agricultural Settlement 2021, the scheme with subsidies for climate advice was established as a three-year pilot. NIBIO and Ruralis have carried out an evaluation of this pilot, conducting 18 in-depth interviews with farmers and climate advisors, and two surveys among Norwegian farmers. The results show that support and familiarity with the scheme has increased, but that a third of the farmers do not plan to use this. Subsidies is an important reason for farmers to apply for climate advice. Farmers are satisfied with the climate advice, perceiving it contributed to comprehensive knowledge and increased motivation to implement measures. Advisors state that to reduce skepticism, it is important to communicate that climate measures may have positive impact on farm economy and management without increasing workload or investments. Advisers describe lack of capacity as a barrier to increased use of the scheme. We find that the climate advice measure is expedient, recommending the subsidy to continue, as a voluntary scheme. The advisory capacity must be increased, including advisers from a broader range of productions, and that better and more targeted information about the scheme is required.
Sammendrag
STOPPest-prosjektet (2021-2024) har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I prosjektet i 2022 var det fokus på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som tidligere ofte har ankommet til Norge med Rhododendron og andre treaktige planter, samt skadegjørere på jordbærplanter f.eks. P. fragariae (rød marg), P. cactorum (rotstokkråte), Pestalotiopsis og Neopestalotiopsis. De to sistnevnte har nylig blitt rapportert som årsak til en ny sjukdom på jordbær i Norge, og det mistenkes at de har fulgt med importerte jordbærplanter etter at det ble åpnet for import i 2016. Denne rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsene i 2022, samt informasjon om de karanteneskadegjørerne og kvalitetsskadegjørerne som ble oppdaget. Se fullstendig sammendrag side 5.
Sammendrag
Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.
Sammendrag
Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 og N2O, og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. Framskrivningene presentert her er basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon, innsendt 15. mars 2024 (Miljødirektoratet mfl. 2024). Perioden 2009–2022 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskrivning av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Utviklingen i gjenværende skog er framskrevet ved hjelp av simuleringsverktøyet SiTree og jordmodellen Yasso07. Klimaendringer under klimascenariet i RCP 4.5 er lagt til grunn. Framskrivingen er framstilt både i henhold til FNs klimakonvensjon sitt regelverk for klimagassregnskapet (alle arealbrukskategorier og kilder) og basert på EUs regelverk under LULUCF-forordningen (2018/841) (European Union 2018).