NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en intervjuundersøkelse blant småskala grøntprodusenter i Troms og Finnmark, samt representanter for ulike salgskanaler. Målet var å kartlegge markedsmessige muligheter og utfordringer for småskala grøntproduksjon i landets nordligste fylke. Det er underdekning på potet og grønnsaker i Troms og Finnmark. Produsentmiljøet er lite. For å snu denne utvikling anbefales en satsning på småskalaproduksjon, i tillegg til volumproduksjon. Undersøkelsen viser fremtidstro blant småskala grøntprodusenter, og god markedsadgang. Samtidig opplever produsentene at klimatiske forhold, mangel på produsentnettverk, lange avstander og små markeder, manglende infrastruktur, begrenset innpass i dagligvare, tidspress, lav lønnsomhet og mangel på offentlig støtte skaper utfordringer for næringa. Det er grunn til å anta at særskilte produksjonsmessige (kort vekstsesong og kaldt klima) og markedsmessige (lange avstander og små produsentmiljøer og markeder) som preger landsdelen, gjør utfordringene mer krevende for produsenter i nord enn lenger sør. Rapporten anbefaler at tiltak for å styrke småskala grøntproduksjon i Troms og Finnmark inkluderer å (i) sikre produsentene gode økonomiske betingelser, (ii) tilby veiledning og kurs og (iii) legge til rette for samarbeid og produsentnettverk, spesielt innen markedsføring og salg. Forprosjektet bør følges opp med forskning som blant annet undersøker (i) avlingsvolum og hvilken rolle småskala grøntproduksjon kan spille for regional selvforsyning, (ii) kostnader forbundet med produksjon og salg, samt potensialet for omsetning, (iii) ulike former for produsentsamarbeid og (iv) hvordan nordlig klima påvirker kvaliteten av ulike plantevekster.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Vestfold og Telemark og i Agder. I tillegg til å presentere tall for tidligere fylkesinndeling er det brukt en inndeling av kommuner etter dominerende jordbruksregion. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Bakåsveien i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 3,8 daa dyrka mark, 2,3 daa skogsjord og 0,8 daa dyrkbar jord på gnr/bnr. 436/47 og 436/48 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 6. september og 11. oktober. Jordsmonnet er Siltig mellomleire av typen Stagnosol og Albeluvisol. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rødhyll og fagerfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 3 mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem kan være aktuelle mottakere for et samlet volum av matjord på ≈ 2350 m3. Arealene er et jordbruksarealer med grunnlendte partier samt et nydyrkingsareal. Jordflytting vil dermed ha jordforbedrende effekt. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. Det er i en tidligere NIBIO rapport, 8/152/2022 Matjordplan for Bakåslia, Lillestrøm kommune, vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer. Gjeldende rapport erstatter denne.
Sammendrag
I norsk skog på mineraljord er det stort sett nitrogen (N) som gir positivt utslag på trærnes vekst. Men også andre næringsstoffer kan i visse tilfeller øke veksten, blant annet i bestand på høy bonitet. Treaske inneholder både fosfor og kalium i tillegg til andre næringsstoffer, og har en kalkvirkning. Asken kan derfor være en bærekraftig gjødselressurs. I 2012 ble det anlagt et forsøk i Hobøl, Viken, hvor en rik granskog ble gjødslet med N (15 kg per daa), treaske (300 kg per daa) og en kombinasjon. Vi studerte effektene på trær, vegetasjon og jordsmonn. Humuskjemien ble undersøkt før behandling og to år etter, og jordvannkjemien under vekstsesongen i samme periode. Trærnes tilvekst ble undersøkt etter fem og ti år, og effekter på vegetasjonen etter to og ni. Ren N-gjødsling ga en viss effekt på trærnes tilvekst. Etter ti år var det ikke lenger økt årringvekst etter N-gjødsling. Derimot var effekten av å tilføre aske sammen med N god. Effekten av ren aske var liten i starten, men stigende gjennom perioden. Resultatene bekrefter at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med N. To år etter gjødsling fant vi små effekter på mangfold av karplanter, men redusert mangfold av moser og lav. Antall og dekning av urter hadde økt i alle gjødslingsbehandlingene etter ni år, mens artsmangfold av bladmoser og levermoser var ytterligere redusert. Dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose økte i alle behandlinger, og antyder at andre faktorer enn gjødslingen også bidro. Det ble ikke funnet signifikante effekter av å tilføre aske eller aske + N på karbon- eller N-innholdet i humusen. Plantetilgjengelig konsentrasjon av flere andre stoffer som aluminium, kobolt, jern, nikkel, bly og sink gikk ned etter asketilførsel. Jordvannet viste kortvarige økninger av nitrat, ammonium og ulike grunnstoffer, samt lavere pH, etter tilførsel av N. Askegjødsling ga ikke effekter på jordvannkjemien.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2022 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 401 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Innlandet, Vestfold og Telemark, og Viken. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 16 flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 8924, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Telemark, Viken (Østfold og Akershus), Hedmark og Trøndelag. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 54 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Forfattere
Dorothee Kolberg Are Johansen Roar Lågbu Finn-Arne Haugen Nora Hua Ly Kok Ingvild Lauvland HøieSammendrag
NLR Nord Norge opplever at målkonflikten mellom å opprettholde matproduksjon i hele landet og klimatiltak stiller den nordnorske bonden overfor tilsynelatende uforenelige krav. Ved hjelp av litteraturstudie og bruk av arealdata og kart undersøkes behov og muligheter for bedre lokalt tilpasset datagrunnlag til klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Litteraturstudiet viser at metodikken i kommunalt klimaregnskap og Landbrukets klimakalkulator i liten grad tar hensyn til de nordlige driftsforholdene, og at sammenlikning av eget klimaavtrykk med andres har begrensninger. Det er viktig å se klimaarbeidet i sammenheng med bærkraftig arealforvaltning i jordbruket. Uttesting i Vestvågøy kommune og på fem testbruk viser at data og kart fra jordkartlegging og vegetasjonskartlegging kan være nyttige supplement i klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Rapporten sammenstiller forslag til forbedringer og oppfølgingsprosjekter.
Sammendrag
Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.
Forfattere
Lars T. Havstad Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Tonje Vitsø Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.
Sammendrag
Rapporten beskriver feltarbeid med fotografering og registrering i seterområder ved sjøen Tesse i Lom i 2020. Arbeidet refererer til et etnologisk registreringsarbeid utført samme sted 50 år tidligere, i 1970. Seterhus og seterbruk betraktes i et 50 års tidsperspektiv, men også i nåtid ved sammenligning med andre seterområder i samme landsdel. Bilder fra 1970 er refotografert i 2020.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i 4. kvartal 2022. Miljøovervåkingen er tilknyttet etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I løpet av 2022 har arbeidene med Flateland kraftverk vært omfattende, og de har i perioder foregått tett på Hovlandsåna. Ved Myklebostad har etablering av inntaksdam medført behov for graving i, og omlegging av elva. Samtidig har det vært store variasjoner i vannføringen i elva og erosjon fra elvebredden har i perioder ført til økt partikkeltransport. I perioder med lavere vannføring har nitrogenavrenning fra anleggsarbeidene midlertidig påvirket vannkvaliteten, men den samlede tilstanden for totalnitrogen i Q4 var «svært god». Resultatene fra undersøkelsene av begroingsalger viser at tilstanden for disse er uforandret sammenlignet med 2021. Samlet sett ser det ikke ut til at anleggsarbeidene har hatt noen vedvarende negative konsekvenser for tilstanden i Hovlandsåna.