Hopp til hovedinnholdet

NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Datamodellen WISPE ble ferdigutviklet i 2013 for å kunne undersøke avrenning og utlekking av plantevernmidler i miljøet under norske forhold. Formålet med dette prosjektet har bl.a. vært å oppdatere WISPE-modellen og gjøre den enda mer brukervennlig. Modellverktøyet WISPE er videreutviklet blant annet i henhold til oppdateringer anbefalt for EU-modeller av det såkalte FOCUSRepair- prosjektet. Mulighet for å kunne estimere effekten av vegetasjonssoner med ulik bredde er også lagt inn. Modellen er endret slik at det er blitt enklere å videreutvikle verktøyet og legge til nye data uten bruk av programmeringseksperter samt at det er enkelt å kjøre modellen med forskjellige klimafiler for å se på effekten av klimaendringer. Det er utviklet en brukermanual som skal gjøre det lettere å bruke modellen, både for forvaltning, industri og innen forskningen. Waterborne Environmental har stått for programmering og all teknisk utvikling i dette prosjektet. NIBIO har bidratt med data og kunnskap om norske forhold samt testing og innspill underveis. Waterborne har innhentet innspill fra plantevernmiddelindustrien samt utviklere i Europa som jobber med EUmodellene. Resultatene fra prosjektet er formidlet på ulike internasjonale konferanser og i et eget møte med Mattilsynet og en representant fra industrien (Bayer CropScience). Hovedleveransen fra prosjektet er det oppdaterte modellverktøyet og brukermanualen. Informasjon om modellen, brukermanualen og selve modellen gjøres tilgjengelig på NIBIOs nettsider i løpet av våren 2023.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer et forslag til økosystemkart for Norge på oversiktsnivå, basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50) og Fjordkatalogen. Klassifikasjonssystemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi.

Sammendrag

Vipe (Vanellus vanellus) har de siste tiårene hatt en sterk nedgang i bestanden. Statsforvalteren i Rogaland innførte tiltaket ‘vipestriper’ i Time kommune i 2019 og for hele fylket i 2020, som del av RMP. Målsetningen for dette prosjektet har vært å evaluere bruk og effekt av vipestriper, og finne ut hvorvidt stripene oppleves som et vellykket tiltak for å ta vare på vipa i jordbrukslandskapet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse og arrangert et folkemøte med gårdbrukere som har etablert vipestriper eller som har vist interesse for disse. Resultatene er basert på svarene til de 40 deltakerne som gjennomførte spørreundersøkelsen, samt samtaler under folkemøtet og tilbakemeldinger via e-post. Vi konkluderer med at vipestriper generelt har en positiv effekt, som varierer noe avhengig av omkringliggende arealer. Vi anbefaler at tiltaket videreføres med følgende hensyn: Vipestriper bør anlegges særlig der fuglene hekker jevnlig, og i nærheten av våte arealer. Vipestriper bør ikke anlegges nærmere enn 50 m fra høye busker og heller ikke på høstsådd areal. Turgåere bør kanaliseres vekk fra vipestriper og andre områder med mye vipe i hekkesesongen.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten greier ut om kartgrunnlag som informerer om jordbruksforhold, sammen med kart og statistikk over hvilke deler av landet som dekkes av de ulike kartkildene. Datamaterialet som beskrives viser potensial for dyrking, jordstykkestørrelse og -form, terreng og høydeinformasjon, meteorologiske data, informasjon om kjøredistanser fra driftssentre og administrativ inndeling på ulike nivå.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra dataanalyse over store og ekstreme avrenningsepisoder fra fire felt i JOVA-programmet; Mørdre, Skuterud,Time og Vasshaglona overvåkingsfelt. De representerer ulike jordbruksproduksjoner i ulike regioner. Det er analysert for nedbør, avrenning, tap av partikler, total nitrogen og fosfor. Dokumentasjonen av slike store hendelser kan brukes som del av kunnskapsgrunnlag for vurdering av behov for tiltak. Behov for tiltak er diskutert på webinar med ulike brukergrupper. Se utvidet sammendrag.

Sammendrag

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.

Sammendrag

Foreliggende rapport er en utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av Hergot energipark, Narvik kommune. Både planområdet og influensområdet nærmest energiparken har «svært stor verdi», mens influensområdet som ligger lengre unna har «stor verdi» for Gielas reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Gielas reinbeitedistrikt er svært stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. Påvirkningen fra energiparken fører til at planområdet og influensområdet blir fra ubetydelig til sterkt forringet avhengig av avstand til energiparken. Dette gir konsekvensgrad fra «-» noe miljøskade til «---/----» alvorlig til mest alvorlige miljøskade på arealenes funksjon for reindrifta. For å sikre framtidig drift i Gielas reinbeitedistrikt på dagens nivå, foreslås avbøtende tiltak.

Sammendrag

This report shows results from an experiment where it was investigated whether a powder of freeze-dried microalgae (Phaeodactylum tricornutum) had a biostimulating effect on the growth and content of nutrients and antioxidants in basil (Ocimum basilicum). The effect of the microalgae powder was tested as a supplement to either mineral fertilizer or a commercial organic fertilizer. We found no significant effect on the yield of applied microalgae powder, but there was a tendency for a higher yield with added microalgae powder for the treatment with organic fertiliser. This may be due to additional nitrogen supply with the microalgae powder. With mineral fertiliser, there was the opposite tendency, highest yield without microalgae powder. The only statistically significant effect of the microalgae powder was an increase in the concentration of boron for the treatment with organic fertiliser. This was probably an effect of a significant additional supply of boron with the microalgae biomass. There was a tendency for an increased concentration of copper with the addition of microalgae powder with both mineral and organic fertiliser, although the additional copper supply with the microalgae powder was small. With organic fertiliser, there was also a tendency towards increased phosphorus and potassium concentrations with the addition of microalgae powder. This could be a biostimulating effect as the additional phosphorus and potassium supply with the microalgae powder was small, but as mentioned, the effect was not statistically significant. We found no significant differences between the treatments for total antioxidant content.

Sammendrag

Fra Miljødirektoratet har NIBIO fått i oppdrag å foreta nye beregninger med bakgrunn i metoden utviklet i tidligere NIBIO-rapport «Tidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite» (Stornes, 2017). Rapporten kommer med forslag til oppdaterte erstatningssatser for både tidlig nedsanking og innmarksbeite hele sommeren.