NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Anastasija Isidorova Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Franziska Fischer Stein Turtumøygard Frank Miller Marianne Bechmann Anja Celine WingerSammendrag
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.
Sammendrag
Landbruknæringens koordinatfestede jordanalyser er en stor datakilde som bør kunne brukes i det nasjonale jordkartleggingsprogrammet. Denne rapporten undersøker overenstemmelsen mellom næringens jordanalyser og allerede kartlagt areal, og hvordan analysene kan benyttes til å ta raskere, sikrere og mer standardiserte avgjørelser i jordkartleggingen.
Sammendrag
Rapporten er en oppfølging av prosjektet «Klimatiltak for å redusere klimagassutslipp fra drenert organisk jord» (Oppdragsavtale 23087533 i Miljødirektoratet) der det var en opsjon for å beregne kostnader for de foreslåtte tiltakene. I denne rapporten er det beregnet bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader ved tre tiltak på oppdyrket myr, restaurering av myr, omgraving av myr og tilkjøring av mineraljord på myr. Det er også sett på barrierer og virkemidler for de tre tiltakene. Se utvidet sammendrag.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Anastasija Isidorova Yvonne Rognan Johnny Peter Håll Petra Thea Mutinova Oda FosseSammendrag
Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har Norge forpliktet seg til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i norske vassdrag. Fangdammer er stadig mer aktuelt, fordi økt og mer intens nedbør kan gi større avrenning fra jordbruksareal til vann. Det er undersøkt 11 fangdammer. Størrelsen på fangdammene varierte fra 0,4 til 2,5 daa, mens nedbørfeltene varierte fra 225 til 4500 daa. Fangdammers renseeffekt på partikler og næringsstoff ble målt ved ulike metoder. Resultatene viser at fangdammene holder tilbake sedimenter og næringsstoffer, men at vedlikehold av fangdammene har stor betydning for renseeffekten. Se utvidet sammendrag på side 6 i rapporten.
Sammendrag
Scenarieanalysen vurderer hvordan sentrale utviklingstrekk i internasjonal samfunnsutvikling, geopolitikk, klima-/miljøendringer, teknologiutvikling, industriutvikling og lokal bruksstruktur-/bondeutvikling vil kunne påvirke norsk mathveteproduksjon. Målet er å konkretisere og vurdere alternative framtidsscenarier i lys av disse utviklingstrekkene mot en økt, miljøtilpasset og mer robust norsk mathveteproduksjon i Norge. 6 scenarier er utviklet og analysert: • Etterspørselsdrevet vekst • Vertikal samhandling • Ekstra grønt (skifte) • Kanalisering i kanaliseringen • Lett vedlikehold • Kamp om budsjettmidler Et hovedfunn er at de dominerende drivkreftene med betydelig sannsynlighet vil drive norsk mathveteproduksjon mot stagnasjonsrisiko dersom ikke verdikjeden (industri- og markedsaktørene) og politikken sammen tar aktivt grep for en annen utvikling. Samtidig viser scenarioarbeidet et tverrpolitisk mulighetsrom for en styrket norsk mathveteproduksjon i årene mot 2040. Dette mulighetsrommet skapes på tvers av det politiske spektret og er knyttet til geopolitisk usikkerhet (matsikkerhet/selvforsyning), grønn omstilling, folkehelse/nye kostholdsråd. En kombinasjon av det politisk drevne scenariet «Kanalisering i kanaliseringen» og de to markedsdrevne scenariene «Etterspørselsdrevet vekst» og «Vertikal samhandling» fremstår som det mest realistiske og beste alternativet for å få en økt, miljøtilpasset og robust norsk mathveteproduksjon.
Forfattere
Siv Karin Paulsen Rye Anna Landrø Hjelt Heidi Knutsen Aleksander Bern Iveta Malasevska Hjalti NielsenSammendrag
Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. I dette prosjektet er det gjennomført oppdaterte beregninger av verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert industry for de tre fylkene I Nord-Norge. Samlet verdiskaping (bruttoprodukt) fra landbruksbasert primærnæring utgjør 2 mrd. kr for Nordland, 756,3 mill. kr for Troms og 289,7 mill. kr for Finnmark. I alt utgjør bruttoproduktet fra landbruksbasert primærnæring og landbruksbasert industri 2,3 mrd. kr for Nordland, 1,3 mrd. kr for Troms og 413,7 mill. kr for Finnmark.
Forfattere
Trine Eggen Ove Bergersen Hege Bergheim Marius Bless Joshua Cabell Maria Dietrich Monica Fongen Randi Berland Frøseth Sissel Hansen Ingvard Kvande Rikard Pedersen Linn Solli Anne Falk ØgaardSammendrag
I dette prosjektet har vi undersøkt mulige tiltak som kan redusere utvikling av klimagasser i forbindelse med kompostering av biorest, og restgass-potensiale i biorest fra ulike biogassanleg. Prosjektet har vist at det kan benyttes ulike tilnærminger for å hindre utslipp av klimagasser fra kompostering av biorest. God avvanning som gir en porøst og luftig biorest, vil bidra til komposteringsforhold som i liten grad forventes å slippe ut klimagasser. Det kan samtidig konkluderes med at det beste er at biogassprosessen har driftsforhold som gjør at mest mulig av råvarene blir omsatt, og dermed har lavt restgass-potensiale og mulighet for å produsere klimagassprosesser under kompostering.
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. I vedtaket er det forutsatt at individmerket skal komme som et tillegg til det tradisjonelle eiermerket med snitt i ørene. Det er også forutsatt at lovendringen ikke skal tre i kraft før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Det legges opp til at type merke, utforming og hva slags informasjon merkene skal inneholde reguleres gjennom forskrift basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag. NIBIO har gjennomført et pilotprosjekt for å teste RealTimeID som en løsning for individmerking av tamrein– et system for elektronisk individmerking av dyr. NIBIO har vurdert funksjonalitet, brukervennlighet, driftssikkerhet og dyrevelferd. Videre har NIBIO vurdert økonomiske forhold knyttet til innføring av systemet, nødvendig tilpasning av infrastruktur og de forskjellige brukernes (reineier, distrikt/siida, slakteri og forvaltning) nytte av systemet, samt mulighetene for kobling til et sentralt register for individmerker.
Sammendrag
Bergmynte er det norske navnet for viltvoksende oregano (Origanum vulgare). Genetisk likner norsk bergmynte mest på planter samlet inn i Vest-Balkan-statene, som Albania og Kroatia. Det er en høyt skattet matplante og kjent fra gammelt av i norsk matkultur. Bergmynte har en gunstig virkning på fordøyelses- og luftveissystemet, og har en meget sterk antioksidativ - og antiseptisk virkning. Den inneholder essensielle oljer med varierende fenol-innhold, samt flavonoider, aromatiske karboksylsyrer, bitterstoffer, garvestoffer og harpiks. I Europeiske land er innholdet av essensielle oljer funnet å variere mellom 0,03% og 4,7%. I 2004 er det samlet inn bergmynte fra ulike lokaliteter og etablert i en klonsamling ved NIBIO. Innhold av essensielle oljer i klonene varierer fra 0,025 ml/100 g til 0,68 ml/100g. De mest fremtredende komponentene er beta-caryophyllene og sabinene, som ligger henholdsvis mellom 3,3 – 29,4 % og 0,9 – 27,1%. Innholdet av antioksidanter og fenoler varierer en del mellom de ulike klonene, også påvirket av ekstraksjonsmiddel. Hvilket kan være nyttig informasjon når det gjelder å få ekstrakter med høyst innhold av disse stoffene. Økt nitrogen gjødsling ga ikke noen endring i avling i de to klonene testet her. Innhold av antioksidanter og fenoler var heller ikke påvirket av de ulike nivåer av nitrogen. Avlingen i gjødslingsforsøket lå på mellom 318 kg og 445 kg tørrvekt per daa og er på nivå med de rapportert fra Finland. Av de undersøkte sortene, Album, Hirtum, Hort og Vill, ga Hort den høyeste avlingen. Innhold i antioksidanter varierte noe og blant annet innhold av Rosmarin syre var høyt i Hirtum.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nils Bjugstad Therese With Berge Krzysztof Kusnierek Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg Roger Holten Anette Sundbye Lene Sigsgaard Håvard Eikemo Kirsten Tørresen Valborg KvakkestadSammendrag
Droner til bruk i plantevern i jord- og hagebruk er relativt nytt og i dette forprosjektet ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av droner i norsk plantevern. Vi gjorde dette ved å: 1) Systematisere kunnskap om avdrift fra plantevernmidler fra sprøytedroner, 2) Gjennomføre et pilotstudie på en metode for å måle avdrift og avsetning av plantevernmidler utenfor målområdet fra sprøyte droner, 3) Skaffe kunnskap om eksponering av dronepilot for plantevernmidler, 4) Skaffe kunnskap om miljøeksponering inkludert rester av plantevernmidler i drone-sprøytede plantekulturer, 5) Skaffe kunnskap om bruk av droner i presis påføring av plantevernmidler, lavrisikostoffer og biologiske kontrollorganismer, 6) Øke vår kunnskap om forskrifter og standarder som kan påvirke bruken av droner i integrert plantevern i Norge. Basert på kunnskap gjort tilgjengelig i dette forprosjektet, foreslår vi videre studier som er nødvendig å utføre for å kunne bruke droner i integrert plantevern på en smart måte. Vårt håp er at resultatene fra dette forprosjektet vil gjøre det mulig å ta beslutninger om hvordan droner bør brukes i plantevern i Norge for å være i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Direktiv 2009/128/EF). Det er spesielt målgrupper som bønder, landbruksrådgivningstjenester, agroindustri, forskere, nasjonale statlige organer som Mattilsynet og lovgivere som kan tenkes å ha nytte av å lese denne rapporten.